Få barn med schizofren mann?

[Gjest BearMama]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye alvorlig psykisk lidelse , inkludert schizofreni, i nær familie, og har en nevropsykologisk lidelse selv, med sekundære diagnoser. Jeg har opplevd masse traumatisk som følge av det, inkludert survivers guilt, vold, mobbing, rus, you name it. Jeg vet hva jeg snakker om. 

Jeg kunne godt tatt en runde til. Det er som er så vanskelig for folk som pakker seg inn i offeementalitet å forstå, eller innrømme. At livet tross alt er greit. Jeg er glad jeg er til så jeg får satt noen spor og gjort litt faenskap jeg også.

Anonymkode: 7d076...c5d

Og det er du villig å påføre ungen din? 

[Gjest Jegskulleønskeat]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mye alvorlig psykisk lidelse , inkludert schizofreni, i nær familie, og har en nevropsykologisk lidelse selv, med sekundære diagnoser. Jeg har opplevd masse traumatisk som følge av det, inkludert survivers guilt, vold, mobbing, rus, you name it. Jeg vet hva jeg snakker om. 

Jeg kunne godt tatt en runde til. Det er som er så vanskelig for folk som pakker seg inn i offeementalitet å forstå, eller innrømme. At livet tross alt er greit. Jeg er glad jeg er til så jeg får satt noen spor og gjort litt faenskap jeg også.

Anonymkode: 7d076...c5d

Du har opplevd alvorlige traumer og kunne tatt en runde til? 

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, Jegskulleønskeat skrev:

Du har opplevd alvorlige traumer og kunne tatt en runde til? 

Og la et barn gjennomgå det samme tydeligvis.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, BearMama skrev:

Og det er du villig å påføre ungen din? 

Tror du ikke jeg har gjort meg verdidulle erfaringer og bygget opp ressurser nettopp på grunn av et motstandsrikt liv? Hva er dette med folks innbilning om at vanskeligere opplevelser bare gjør de g svakere? «Ødelagt liv» og alt det tullet der? Hvor kommer det fra?

Anonymkode: 7d076...c5d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Du har opplevd alvorlige traumer og kunne tatt en runde til? 

Ja. Jeg kunne tatt to. Med ekstra ost. Jeg er, nettopp på grunn av motgangen jeg har klart meg gjennom, rustet til det meste. 

Anonymkode: 7d076...c5d

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg kunne tatt to. Med ekstra ost. Jeg er, nettopp på grunn av motgangen jeg har klart meg gjennom, rustet til det meste. 

Anonymkode: 7d076...c5d

Vel, jeg går i behandling for alvorlige relasjonstraumer. Jeg kunne ikke tatt en runde til. Jeg har nok med det jeg går gjennom nå. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Vel, jeg går i behandling for alvorlige relasjonstraumer. Jeg kunne ikke tatt en runde til. Jeg har nok med det jeg går gjennom nå. 

Det respekterer jeg, men vær så snill og respekter meg også

Anonymkode: 7d076...c5d

[Gjest BearMama]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du ikke jeg har gjort meg verdidulle erfaringer og bygget opp ressurser nettopp på grunn av et motstandsrikt liv? Hva er dette med folks innbilning om at vanskeligere opplevelser bare gjør de g svakere? «Ødelagt liv» og alt det tullet der? Hvor kommer det fra?

Anonymkode: 7d076...c5d

Du har ikke tilfeldigvis dissosiativ lidelse lidelse også? Du er veldig defensiv og virker som om du har tatt følelsemessige avstand fra fortiden din. Ganske vanlig for barn som har gjennomgått store traumer. 

Og det at du du har gjennomgått et helvete i livet gjør deg ikke sterkere. Litt klokere og livserfaring ja. Men eneste som gjør deg sterkere er å løfte vekter. Og nei, det det trenger ikke å ha ødelagt livet ditt. Men sånn som du fremstår så er du ødelagt følelsesmessig, noe som er helt forståelig. 

Det at du selv ikke ser at om en har en psykisk lidelse som kan utsette et lite barn for stor lidelse viser at du har mistet mye av empatien din, noe som også er normalt for barn som har gjennomgått store traumer. Du har bygget opp en mur og prøver å fremstå som du kjempesterk og ikke har latt fortiden påvirke deg, men det er ikke mulig. 

Haddde du virkelig bearbeidet alt så hadde du innsett at din barndom ikke var god og at du aldri burde ha opplevd tingene du opplevde. Du skulle hatt stabile foreldre som elsket deg og ga deg trygghet. Og for alt i verden ville du ønske deg det for andre barn og iallefall ikke risikert ditt eget barn.

Endret 12. juli 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BearMama skrev:

Du har ikke tilfeldigvis dissosiativ lidelse lidelse også? Du er veldig defensiv og virker som om du har tatt følelsemessige avstand fra fortiden din. Ganske vanlig for barn som har gjennomgått store traumer. 

Og det at du du har gjennomgått et helvete i livet gjør deg ikke sterkere. Litt klokere og livserfaring ja. Men eneste som gjør deg sterkere er å løfte vekter. Og nek, det det trenger ikke å ha ødelagt livet ditt. Men sånn som du fremstår så er du ødelagt følelsesmessig, noe som er helt forståelig. 

Det at du selv ikke ser at om en har en psykisk lidelse som kan utsette et lite barn stor lidelse videre at du har mistet mye av empatien din, noe som også er normalt for barn som har gjennomgått store traumer. Du har bygget opp en mur og prøver å fremstå som du kjempesterk og ikke har latt fortiden påvirke deg, men det er ikke mulig. 

Haddde du virkelig bearbeidet alt så hadde du innsett at din barndom ikke var god og at du aldri burde ha opplevd tingene du opplevde. Du skulle hatt stabile foreldre som elsket deg og ga deg trygghet. Og for alt i verden vil du ønske deg for ander barn og iallefall ikke risikert ditt eget barn.

Å herregud, nei, det er ingen demoner i meg, jeg er bare en sterk person. Jeg har bestandig hatt intelligensen og motet med meg. Jeg har til tider vært overbevist om at jeg måtte bearbeide noe, fordi det ofte er ellers oppegående mennesker som sier sånt, men jeg har klart meg bra og lever et godt liv. Du må selvfølgelig tro hva du vil. Det hadde bare vet trist hvis du var en venn av meg eller en kjæreste...

Anonymkode: 7d076...c5d

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å herregud, nei, det er ingen demoner i meg, jeg er bare en sterk person. Jeg har bestandig hatt intelligensen og motet med meg. Jeg har til tider vært overbevist om at jeg måtte bearbeide noe, fordi det ofte er ellers oppegående mennesker som sier sånt, men jeg har klart meg bra og lever et godt liv. Du må selvfølgelig tro hva du vil. Det hadde bare vet trist hvis du var en venn av meg eller en kjæreste...

Anonymkode: 7d076...c5d

Demoner? 

Det er en ganske omfattende diagnose.

Med deg tenker jeg: Dissosiativ lidelse, fellesbetegnelse på psykiske lidelser som er kjennetegnet ved delvis eller fullstendig tap av den normale integrasjonen mellom erindringer fra fortiden, bevissthet om identitet.

Det er en klar forbindelse i tid mellom utvikling av symptomene på lidelsen og belastende livshendelser og problemer, eller forstyrrede mellommenneskelige forhold. Personer med dissosiative lidelser vil ofte benekte slike konflikter og vanskeligheter.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

Demoner? 

Det er en ganske omfattende diagnose.

Med deg tenker jeg: Dissosiativ lidelse, fellesbetegnelse på psykiske lidelser som er kjennetegnet ved delvis eller fullstendig tap av den normale integrasjonen mellom erindringer fra fortiden, bevissthet om identitet.

Det er en klar forbindelse i tid mellom utvikling av symptomene på lidelsen og belastende livshendelser og problemer, eller forstyrrede mellommenneskelige forhold. Personer med dissosiative lidelser vil ofte benekte slike konflikter og vanskeligheter.

Hvis du skal sette diagnoser på meg er denne samtalen over.

Anonymkode: 7d076...c5d

[Gjest Jegskulleønskeat]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å herregud, nei, det er ingen demoner i meg, jeg er bare en sterk person. Jeg har bestandig hatt intelligensen og motet med meg. Jeg har til tider vært overbevist om at jeg måtte bearbeide noe, fordi det ofte er ellers oppegående mennesker som sier sånt, men jeg har klart meg bra og lever et godt liv. Du må selvfølgelig tro hva du vil. Det hadde bare vet trist hvis du var en venn av meg eller en kjæreste...

Anonymkode: 7d076...c5d

Jeg er veldig glad for å høre at du har det bra nå og at du har fått et godt liv. Hvordan klarte du dette uten hjelp? Hvor lang tid tok dette?

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du skal sette diagnoser på meg er denne samtalen over.

Anonymkode: 7d076...c5d

Har ikke satt noe diagnose. Men måten du skriver på så lurte jeg på om du hadde det.

Vi er alle medfødt med det. Det er hjernen som sorterer ut minner som ikke er relevant. Og traumatiske eller tøffe ting som en ikke orker å tenke på. I noen tilfeller går det bra, i andre tilfeller så kommer det og biter deg i rumpen senere. 

 

Hvis vi opplever ekstreme hendelser som truer vår eksistens, kan hjernen vår splitte opp disse sanseinntrykkene for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig slik at vi blir i stand til å takle angsten som følger med. Fenomenet kalles dissosiasjon, og i sin sykelige form dissosiativ identitetsforstyrrelse eller multippel personlighetsforstyrrelse. Hukommelsestap, angst, flash backs, mareritt og humørsvingninger er de vanligste symptomene. 

- Alle har vi en medfødt evne til dissosiasjon, noe vi bruker som et psykisk forsvar ved ekstreme hendelser som oppleves livstruende, sier Tone Sem Langfeldt, privatpraktiserende spesialpsykolog i Stavanger.  Slike påkjenninger, særlig om de har pågått over tid, kan være så voldsomme at det mentale apparatet ikke har kapasitet til å ta inn over seg de faktiske hendelsene - og integrere disse med tidligere erfaringer og oppfatninger.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg er veldig glad for å høre at du har det bra nå og at du har fått et godt liv. Hvordan klarte du dette uten hjelp? Hvor lang tid tok dette?

Jeg klarte det ikke uten hjelp. Jeg har en annerledes oppvekst, som deg, og sliter med ting, som deg, og det vil være en realitet til jeg dør. Opp- og nedturer. Når jeg går inn i intime forhold og får nye venner, vil det være en del av det som er meg som de må bli kjent med. Og det har alltid skremt meg, forstår du? Tanken om at de skal synes synd på meg eller fårø alle disse rare tankene om at jeg er gal eller lider, har gjort meg ensom hele livet. Det var her jeg trengte bevisstgjøring, i samarbeid med psykolog, på at det ikke trengte å være sånn. Noen få forstår at jeg har det bra til tross for utfordringene, men skremmende mange tror jeg har ting å bearbeide, så jeg er veldig forsiktig med hvem jeg blir nær venn med. Selve traumeproblematikken handler om at jeg gjør rare ting i relasjoner, ikke noe farlig, men har litt annerledes reaksjoner på ting kanskje, en del usikkerhet, men det handler litt om å tenke: Hva så? Det er meg og det er greit. Jeg er ikke noe undermenneske

Anonymkode: 7d076...c5d

[elisa1819]

Kommentar til "BearMama": Har du tenkt på at psykiatriske diagnoser ikke er "sanne", men en bestemt kulturs fortilkning av bestemte følelser i en bestemt tid? Altså at norsk psykiatri ikke representanter en sannhet, men en tidsbestemt fortolkning av subjektive opplevelser? Hvis man skal følge resonnementet ditt, bør f.eks. ikke folk med krigstraumer få barn, de traumene representerer trolig mer heavy problematikk enn norske relasjonstraumer...

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, elisa1819 skrev:

Kommentar til "BearMama": Har du tenkt på at psykiatriske diagnoser ikke er "sanne", men en bestemt kulturs fortilkning av bestemte følelser i en bestemt tid? Altså at norsk psykiatri ikke representanter en sannhet, men en tidsbestemt fortolkning av subjektive opplevelser? Hvis man skal følge resonnementet ditt, bør f.eks. ikke folk med krigstraumer få barn, de traumene representerer trolig mer heavy problematikk enn norske relasjonstraumer...

Du mener schizofreni ikke er en psykisk arvelig lidelse?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, elisa1819 skrev:

Kommentar til "BearMama": Har du tenkt på at psykiatriske diagnoser ikke er "sanne", men en bestemt kulturs fortilkning av bestemte følelser i en bestemt tid? Altså at norsk psykiatri ikke representanter en sannhet, men en tidsbestemt fortolkning av subjektive opplevelser? Hvis man skal følge resonnementet ditt, bør f.eks. ikke folk med krigstraumer få barn, de traumene representerer trolig mer heavy problematikk enn norske relasjonstraumer...

Jeg tror kanskje det er en frykt for endret bevissthet som ligger til grunn her, altså frykten for å miste kontroll, miste sitt ego, projisert over på andre, for eksempel schizofrene. Det er ikke alle som har en engstelig reaksjon på endret bevissthet, spesielt ikke hvis man er vant til endringene.

Anonymkode: 7d076...c5d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, elisa1819 skrev:

Kommentar til "BearMama": Har du tenkt på at psykiatriske diagnoser ikke er "sanne", men en bestemt kulturs fortilkning av bestemte følelser i en bestemt tid? Altså at norsk psykiatri ikke representanter en sannhet, men en tidsbestemt fortolkning av subjektive opplevelser? Hvis man skal følge resonnementet ditt, bør f.eks. ikke folk med krigstraumer få barn, de traumene representerer trolig mer heavy problematikk enn norske relasjonstraumer...

Når psykisk sykdom blir kultur...  #prayforhumanity

Anonymkode: 4b4c3...870

[Gjest Jegskulleønskeat]

5 minutter siden, elisa1819 skrev:

Kommentar til "BearMama": Har du tenkt på at psykiatriske diagnoser ikke er "sanne", men en bestemt kulturs fortilkning av bestemte følelser i en bestemt tid? Altså at norsk psykiatri ikke representanter en sannhet, men en tidsbestemt fortolkning av subjektive opplevelser? Hvis man skal følge resonnementet ditt, bør f.eks. ikke folk med krigstraumer få barn, de traumene representerer trolig mer heavy problematikk enn norske relasjonstraumer...

Traumer og smerter kan ikke sammenlignes. Ikke måles. Ikke bli satt i en bås. De påvirker mennesker ulikt. Noen blir misbrukt hele barndommen, og har et velfungerende liv med full jobb, andre opplever noe mye mindre dramatisk og blir uføre pga PTSD. Det er forskjell på folk. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Traumer og smerter kan ikke sammenlignes. Ikke måles. Ikke bli satt i en bås. De påvirker mennesker ulikt. Noen blir misbrukt hele barndommen, og har et velfungerende liv med full jobb, andre opplever noe mye mindre dramatisk og blir uføre pga PTSD. Det er forskjell på folk. 

Det er noe veldig skummelt med at et «velfungerende» (veldig industri-kapitalistisk) liv med «full jobb» skal være målestokken for vellykkethet. Bør ikke målestokken for vellykkethet være hvordan man selv føler seg?

Anonymkode: 7d076...c5d