Jeg tror ikke på eksponeringsterapi lenger.

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som er skeptisk til eksponeringsterapi i angstbehandling og tror at det ofte kan forverre situasjonen og bare gi enda mer angst?

Anonymkode: baae3...c0e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det flere enn meg som er skeptisk til eksponeringsterapi i angstbehandling og tror at det ofte kan forverre situasjonen og bare gi enda mer angst?

Anonymkode: baae3...c0e

For meg har eksponeringsterapi hjulpet. Jo flere gagner jeg klarte og stå i situasjonene jo mildere ble symptomene. Jeg fant ut hver gang at jeg mestret og være i en ubehagelig situasjon, jeg kom meg igjennom det og tenkte på det neste gang, at det gikk jo helt fint..

Anonymkode: e6d6a...b3c

[AnonymBruker]

Nei, da legger du ikke godviljen til. Fordi eksponering er det som funker.

Det gir mer angst, om du gjør det på egenhånd uten kunnskap om angst og angst behandling. Eksponering med en god og trygg psykolog i ryggen så er det akkurat det som trengs for å bli frisk. 
Mange blir frisk av å lære om angst. Fordi hovedproblemet med angst, er jo den tanken om at det skjer uten grunn, at angst er så ukontrollerbart og uforutsigbart og ikke minst, helt uten grunn. Symptomene er så skumle at man unngår mye i livet, for å unngå angsten. Kunnskap er absolutt makt når det kommer til angst. For å bruke kunnskapen du har fått, så trenger du positive erfaringer. Stå i angsten og se at du dør ikke, folk stirrer ikke, folk gir egentlig blanke faen i deg. Gode erfaring gjør at angsten mister all kontroll den har over deg, og vips så blir du frisk. 

De som ikke blir frisk, er de som går rett på "Jeg kan ikke, jeg klarer det ikke", eller de som får et trassanfall som en 3 åring fordi de vil egentlig ikke bli frisk. Du må ville bli frisk, for å bli frisk. Det er en liten promille av angstpasienter som ikke kan bli frisk, selv etter mange år med terapi og medisiner. De aller fleste vil bli frisk, om de faktisk ønsker det og gir behandling et forsøk. 

Anonymkode: e58e2...5bf

[Tøytigern]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, da legger du ikke godviljen til. Fordi eksponering er det som funker.

Det gir mer angst, om du gjør det på egenhånd uten kunnskap om angst og angst behandling. Eksponering med en god og trygg psykolog i ryggen så er det akkurat det som trengs for å bli frisk. 
Mange blir frisk av å lære om angst. Fordi hovedproblemet med angst, er jo den tanken om at det skjer uten grunn, at angst er så ukontrollerbart og uforutsigbart og ikke minst, helt uten grunn. Symptomene er så skumle at man unngår mye i livet, for å unngå angsten. Kunnskap er absolutt makt når det kommer til angst. For å bruke kunnskapen du har fått, så trenger du positive erfaringer. Stå i angsten og se at du dør ikke, folk stirrer ikke, folk gir egentlig blanke faen i deg. Gode erfaring gjør at angsten mister all kontroll den har over deg, og vips så blir du frisk. 

De som ikke blir frisk, er de som går rett på "Jeg kan ikke, jeg klarer det ikke", eller de som får et trassanfall som en 3 åring fordi de vil egentlig ikke bli frisk. Du må ville bli frisk, for å bli frisk. Det er en liten promille av angstpasienter som ikke kan bli frisk, selv etter mange år med terapi og medisiner. De aller fleste vil bli frisk, om de faktisk ønsker det og gir behandling et forsøk. 

Anonymkode: e58e2...5bf

Du blir ikke vips frisk og det er ikke alle som kan hjelpes av eksponeringsterapi.

[AnonymBruker]

Kan eksponeres 10000 ganger uten at det blir helt bra. Kan jo bli bedre, at man kan takle det, men toppers skal det mye til for at de blir. 

Anonymkode: c2bc8...c18

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, da legger du ikke godviljen til. Fordi eksponering er det som funker.

Det gir mer angst, om du gjør det på egenhånd uten kunnskap om angst og angst behandling. Eksponering med en god og trygg psykolog i ryggen så er det akkurat det som trengs for å bli frisk. 
Mange blir frisk av å lære om angst. Fordi hovedproblemet med angst, er jo den tanken om at det skjer uten grunn, at angst er så ukontrollerbart og uforutsigbart og ikke minst, helt uten grunn. Symptomene er så skumle at man unngår mye i livet, for å unngå angsten. Kunnskap er absolutt makt når det kommer til angst. For å bruke kunnskapen du har fått, så trenger du positive erfaringer. Stå i angsten og se at du dør ikke, folk stirrer ikke, folk gir egentlig blanke faen i deg. Gode erfaring gjør at angsten mister all kontroll den har over deg, og vips så blir du frisk. 

De som ikke blir frisk, er de som går rett på "Jeg kan ikke, jeg klarer det ikke", eller de som får et trassanfall som en 3 åring fordi de vil egentlig ikke bli frisk. Du må ville bli frisk, for å bli frisk. Det er en liten promille av angstpasienter som ikke kan bli frisk, selv etter mange år med terapi og medisiner. De aller fleste vil bli frisk, om de faktisk ønsker det og gir behandling et forsøk. 

Anonymkode: e58e2...5bf

Sa en person som ikke har tatt et eneste fag innen psykologi

Anonymkode: f8980...9f5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sa en person som ikke har tatt et eneste fag innen psykologi

Anonymkode: f8980...9f5

Hva vet du om det? 

Anonymkode: d4a00...35f

[Perle123]

Jeg har forsøkt eksponeringsterapi i mange år. Har blitt presset til å stå i vanskelige situasjoner. Dette har bare gjort det mye mye! verre for meg. Det ble tilslutt konkludert med at jeg ikke skal gjennom mer av denne typen behandlingsform.  Har tått PTSD av en del av det jeg ble utsatt for. Så nei, eksponeringsterapi virker ikke på alle.

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi er det eneste som funker 👍🏻

Anonymkode: 7a6fe...86d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Perle123 skrev:

Jeg har forsøkt eksponeringsterapi i mange år. Har blitt presset til å stå i vanskelige situasjoner. Dette har bare gjort det mye mye! verre for meg. Det ble tilslutt konkludert med at jeg ikke skal gjennom mer av denne typen behandlingsform.  Har tått PTSD av en del av det jeg ble utsatt for. Så nei, eksponeringsterapi virker ikke på alle.

misforsto jeg når jeg forstår deg som at du har fått PTSD av selve eksponeringserapien, eller av barndommen/angsten? det høres ekstremt merkelig ut??

Anonymkode: 014c3...401

[AnonymBruker]

Eksponering kan føre til èn av to ting - at frykten blir forverret eller at den minskes. Èn faktor som kan bestemme hvilken vei det går er hvor gradvis man går frem. Kaster man en person uti en situasjon vedkommende ikke mestrer, så kan jo det gjøre frykten verre. Men går man frem så gradvis at vedkommende klarer å stå i det, så er sjansen større for at det går bra.

Anonymkode: d392a...6f4

[Gjest Margo]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksponeringsterapi er det eneste som funker 👍🏻

Anonymkode: 7a6fe...86d

..for deg.

[Gjest Mass]

Jeg tror på eksponeringsterapi, men alt til sin tid. Det blir som med trappetrinn, et trinn opp om gangen. 

Jeg tror ikke eksponering vil hjelpe dersom man blir eksponert før man er stand til å takle det. 

Vanligvis blir man jo naturlig eksponert for mye gjennom ulike livsfaser, og erfaring for erfaring - og man får det stegvis. For mange blir det heftig likevel, men vi får det likevel når vi er klar for det.

Ved traumer eller andre sterke psykiske påkjenninger tidlig i livet skjer det jo noe med utviklingen. Det stagnerer gjerne mer. Men jeg tror på at man må pushe seg litt, om ikke altfor mye, så hvertfall litt om man holder på med eksponeringsterapi. 

Jeg skal ikke uttale meg så mye mer for det er så individuelt mye av dette her, men eksponering for meg har vært en god hjelp. Men hadde jeg blitt eksponert for samtlige hendelser tidligere i livet så ville det direkte skadet meg og gitt meg varige mén. Siden jeg fikk alt stegvis på en naturlig måte gjennom livsfasene og erfaring for erfaring, så gikk det veldig bra.

[AnonymBruker]

Jeg har veldig dårlige erfaringer med det, og er veldig skeptisk til de som absolutt skal presse det gjennom fordi "du VIL føle deg bedre". Selv om effekten blir den stikk motsatte. 

Anonymkode: 77afd...07e

[AnonymBruker]

Enkelte ting har bare ikke blitt bedre, men da er det bare og la vær og gjøre det. For jeg kommer aldri til og stå foran menneskemengder og ha noen presentasjon. Og det har ingenting med at man er dårligere og gjøre... for jeg har en venninne med sterk angst, og hun har ingen problemer med og holde presentasjoner. Jeg hadde det mye på skolen, og det gikk jo bedre. men jeg hatet det. Alle er ikke skapt for alt. Bil har jeg ikke angst for å kjøre, som mange andre har. 

Anonymkode: e4e0d...92d

[Gjest Margo]

Jeg tror man går inn i eksponeringsterapi med ulike forventninger og ulik bagasje. At eksponeringsterapi fungerer for mange er dokumentert fakta. Jeg tror man skal ha kommet et stykke på vei før denne metoden tas i bruk - pasienten må ha kunnskap om angst, hvorfor angst oppstår, hvilke fysiske og psykiske funksjoner i kroppen som blir trigget under et angstanfall. Pasienten må ha kommet til det punktet at han/hun kjenner sin egen angst, og kjenner en viss trygghet ifht symptomene som kommer. Å sende en pasient som tror han/hun er på dødens rand når hjertet begynner å pumpe, inn i eksponeringsterapi fungerer ikke. Rett og slett. 

Det sagt, jeg tror mange angstpasienter har HELT feil behandlere, som aldri pusher eller setter krav til pasienten sin. Å gi en angstpasient mestringsfølelse er det viktigste verktøyet pasienten kan få, og det er hovedpoenget med eksponeringsterapi. 

Ts, jeg tror ikke du er klar for eksponeringsterapi, og jeg skjønner ikke at behandleren din ikke ser dette. Samtidig får vi kun din versjon her i tråden.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera skrev:

Jeg tror man går inn i eksponeringsterapi med ulike forventninger og ulik bagasje. At eksponeringsterapi fungerer for mange er dokumentert fakta. Jeg tror man skal ha kommet et stykke på vei før denne metoden tas i bruk - pasienten må ha kunnskap om angst, hvorfor angst oppstår, hvilke fysiske og psykiske funksjoner i kroppen som blir trigget under et angstanfall. Pasienten må ha kommet til det punktet at han/hun kjenner sin egen angst, og kjenner en viss trygghet ifht symptomene som kommer. Å sende en pasient som tror han/hun er på dødens rand når hjertet begynner å pumpe, inn i eksponeringsterapi fungerer ikke. Rett og slett. 

Det sagt, jeg tror mange angstpasienter har HELT feil behandlere, som aldri pusher eller setter krav til pasienten sin. Å gi en angstpasient mestringsfølelse er det viktigste verktøyet pasienten kan få, og det er hovedpoenget med eksponeringsterapi. 

Ts, jeg tror ikke du er klar for eksponeringsterapi, og jeg skjønner ikke at behandleren din ikke ser dette. Samtidig får vi kun din versjon her i tråden.

Eeææhh.. snakk om å tolke mye ut av lite..

står jo faktisk ikke engang at TS er den som skal utsettes for eksponeringsterapi, kan være TS er pårørende, for alt vi vet. 

..forutinntatt much..? 

 

Anonymkode: f8c61...b0b

[AnonymBruker]

Hva er alternativet? Å resignere, la angsten bli en kronisk greie, bli ufør og isolere seg? Selvfølgelig fungerer eksponeringsterapi om man tørr å gjennomføre det. Jeg har selv blitt frisk fra invalidiserede angst gjennom eksponeringsterapi, men jeg måtte våge å "go all in", og ha tro på at det ville funke. Det handler ikke om å "presse seg gjennom det" som noen her nevner. Da har du feil utgangspunkt. Terapien handler om å gi slipp på den irrasjonelle forsvarsmekanismene som en angstlidelse er. 

Behandlingen er en belastning, ubehagelig, uten tvil, og det er ikke alltid lett å se når symptomene på angsten svekkes. Man må faktisk virkelig, virkelig tørre og ville å stå i det.

 

Anonymkode: 7574f...74c

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksponering kan føre til èn av to ting - at frykten blir forverret eller at den minskes. Èn faktor som kan bestemme hvilken vei det går er hvor gradvis man går frem. Kaster man en person uti en situasjon vedkommende ikke mestrer, så kan jo det gjøre frykten verre. Men går man frem så gradvis at vedkommende klarer å stå i det, så er sjansen større for at det går bra.

Anonymkode: d392a...6f4

Helt enig 👍 og så er man jo så ulike vi mennesker også,hvor tøff vi er i utgangspunktet, forstå meg rett 💙

Anonymkode: 05627...bac

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Helt enig 👍 og så er man jo så ulike vi mennesker også,hvor tøff vi er i utgangspunktet, forstå meg rett 💙

Anonymkode: 05627...bac

Og hvilken selvtillit man har.. 

Anonymkode: 05627...bac