Attpåklatt - for og imot?

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatten, og er ikke noe jeg vil anbefale, mine søsken er 6 og 8 år eldre. Aldersforskjellen var for stor til at vi hadde noe til felles, og de var jo mer eller mindre flyttet innen jeg var tenåring, så jeg fikk aldri søsken i mine viktige utviklingsår fra tenåring og fremover, men ble enebarn, og har aldri fått noe forhold til mine søsken. Nå er vi godt voksne og har ikke noe forhold, ses bare ved bursdager og jul.

Anonymkode: 52c0c...6dc

[AnonymBruker]

Jeg er 10 år eldre enn min bror, og vi har en søster som er 7 år eldre enn broren min, 3 år yngre enn meg. Jeg synes det var skikkelig stas med broren min, men hadde ikke sånn veldig nært forhold med han da han var liten (jeg flytta også tidllg). Da var jeg mye nærmere søstera mi. Men nå som voksne, så har vi et skikkelig nært og fint forhold, og han betyr masse for meg i mitt liv. Ser bare positivt på dette hvis dere begge ønsker er barn. 

Anonymkode: b091f...176

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke et must med egne barn -  det tolker jeg som at han ikke syns det er spesielt viktig. Jeg tenker man må ønske det først før man vurderer å få, hvis det bare er du og ikke han som ønsker, så hadde jeg ikke giddet. Men i utgangspunktet tenker jeg det må være en fin ting å få et barn med den du har tenkt å dele resten av livet med? 

Anonymkode: d2e7b...4ff

Grunnen til at jeg skrev at det ikke er et must for han, er for å ikke få spørsmål om at jeg tar fra han muligheten for å få barn eller hva med om han ønsker å få barn senere og det er for sent for deg..? Jeg vet hvordan KG brukere kan spinne opp sin egen virkelighet. Det er ikke obligatorisk for vårt forhold og vår fremtid av vi får et felles barn. Han føler at han allerede har to barn han også i sine to bonusbarn. Vi er like for og imot det å få barn, og det er ikke slik at den ene ønsker det noe mere enn den andre. Jeg spør her inne for å høre erfaringer fra andre som har attpåklatter hvor aldersforskjellen er så stor eller større. Å høre erfaringer fra andre som er eller har vært i samme situasjon er veldig nyttig og ønskelig. 

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

Jeg kan bare svare som storesøster for en attpå-klatt. Jeg er 18 år eldre enn min lillesøster, men jeg er så glad for at hun er til! Jeg er så glad i henne og vi finner på masse sammen selv om jeg ikke bor hjemme lenger, vi har et veldig godt forhold!

Anonymkode: 397c8...77f

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Xcase33 skrev:

Kommer an på hvilken type "attpåklatt" dere vil få. Det er jo genetisk betinget sånn sett. Hvis dine unger har hatt et stort behov for sin søster\bror i oppveksten og han nye mannen din var avhengig det samme i sin oppvekst...ja da er det stor sannsynlighet for at barnet dere får vil ha det bedre med jevngamle søsken enn vokse opp helt alene. 

Er det mer motsatt så kan det være at det passer barnet bedre å bare vokse opp "alene". Hva man foretrekker kommer jo an på hvem man blir født som person. Mange barn evner f.eks ikke å leke alene...det er bare sånn de er. Da tyder det på at du\dere som foreldre i større grad må fylle det tomrommet etter en bror\søster. Mens andre klarer helt fint å stimulere og utforske verden på egen hånd. 

Men vil du ikke selv så blir det vel uansett feil? om det ikke er noe man brenner for så blir det rart å påta seg et lifetime commitment som enda et barn?  

Ønsket er der for begge, men vi tenker på det praktiske og det egoistiske ved å sette et nytt barn til verden når man begynner å få såpass store barn. Man blir jo satt tilbake en hel del når det kommer en ny liten en i familien og jeg kjenner jeg blir litt forbauset over alle som sier at man ikke kan tenke på søsken om vi har lyst på et felles barn. Selvsagt må man tenke på de også. Det blir jo en helt ny hverdag for de også oppi det hele, og en veldig stor omveltning for de. Derfor jeg spør etter erfaringer på det området. 

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Gaea skrev:

Vil du ha barn så vil du ha barn, vil du ikke så vil du ikke. Ikke ta et slikt valg basert på hvordan det blir med søsken, om de får et nært forhold eller ei vil man aldri kunne forutse.

Jeg er selv attpåklatt og synes det var supert - oppvekst omtrent som alenebarn (litt bortskjemt!), nærere forhold til søstrene mine etter jeg var over tenårene. Moren min synes det var lettere med to store barn + meg, enn tiden før med to små barn i tett alder.

Vi er en familie og avgjørelser som tas må veies for og imot hvordan dette påvirker hele familien og det å få et nytt barn, er noe som definitivt vil påvirke eldre søsken og det vil være utrolig egoistisk av oss å ikke ta hvordan det vil bli for eldre søsken inn i en slik avgjørelse. 

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Ulrikke skrev:

Dette må vel komme dersom han ønsker, kjenner jeg.... Altså må han ta en grundig runde med seg selv og kjenne etter om dette er noe han kommer til å angre på dersom han IKKE får et eget barn....

Regner ikke med at det er noe must for deg sånn sett, men at du kan bli med på det om han ønsker. Da tar dere det derfra!

Her er det 10 år mellom eldste og yngste (men med søsken imellom også), og nå som yngste er 12 er jo eldstemann flyttet ut. Jeg hadde IKKE orket en baby til fra yngste var 7-8 år, jeg har bare kjent på hvor godt det er at hun er stor! Samtidig har hun venninner som har fått småsøsken da de var rundt 10, og disse små er jo maskoter for alle vennene (men jeg vet jo ikke detaljer om hvordan det funker i det daglige da).

Jeg var den barnløse her, mannen min hadde barn fra før. Jeg var tydelig på at jeg ville bli mamma, så da ble det sånn. Det var ikke for hans del vi fikk barn, for å si det sånn (men han har vært med på det hele veien, men det hadde ikke blitt noe av om ikke det var et must for meg!) Tenker at samboeren din må ta et valg, ikke sånne vage "er ikke så viktig"-utsagn....

Grunnen til at jeg skrev at det ikke var et stort must for samboeren min, er fordi det å få barn er ikke obligatorisk for vår fremtid sammen, og han føler at han allerede er pappa i den rollen som en bonuspappa til de to vi har fra før. Det er mest det praktiske rundt det å få en attpåklatt jeg gjerne vil høre erfaringer om  

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er attpåklatten, og er ikke noe jeg vil anbefale, mine søsken er 6 og 8 år eldre. Aldersforskjellen var for stor til at vi hadde noe til felles, og de var jo mer eller mindre flyttet innen jeg var tenåring, så jeg fikk aldri søsken i mine viktige utviklingsår fra tenåring og fremover, men ble enebarn, og har aldri fått noe forhold til mine søsken. Nå er vi godt voksne og har ikke noe forhold, ses bare ved bursdager og jul.

Anonymkode: 52c0c...6dc

Tusen takk for svar. Det er jo slike ting du har erfart som gjør at vi begge blir litt ambivalent i forhold til det å starte på nytt nå. Det samme gjelder det en annen skrev litt lenger oppe at attpåklatten vil da få mye eldre foreldre og besteforeldre. 

Anonymkode: 991c4...b29

[Gjest Gaea]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en familie og avgjørelser som tas må veies for og imot hvordan dette påvirker hele familien og det å få et nytt barn, er noe som definitivt vil påvirke eldre søsken og det vil være utrolig egoistisk av oss å ikke ta hvordan det vil bli for eldre søsken inn i en slik avgjørelse. 

Anonymkode: 991c4...b29

Du misset vel poenget.

Du kan ikke forutse om det hovedsaklig vil være en fordel eller en ulempe for barna dine med et yngre søsken. Om man får et godt forhold eller ei avhenger (selvsagt, i mitt hode) ikke bare av aldersforskjell, men alt mulig annet - barnas personlighet og kjemi med hverandre, at foreldrene ikke forskjellsbehandler, etc, etc.

Heldigvis har de fleste søsken et greit eller godt forhold. Men det finnes selvsagt mange unntak. Som igjen, neppe har mye med alder å gjøre (selv om søskenforholdet mellom stor og liten, og omtrent jevngamle vil være litt forskjellig, i hvert fall før alle er voksne - men det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre for det).

[AnonymBruker]

Det er fordeler og ulemper med alt i livet. Man kan aldri garantere for hvor godt søsken forhold barna får. Selv kommer jeg fra en familie hvor vi var 4 søsken var nærme i alder. Vi har lite kontakt idag. Så alder har ikke alltid så mye å si. Jeg tror nok ikke attpåklattene syntes det er fælt at de er til selv om situasjonen ikke var perfekt. Selv fikk vi 2 attpåklatter 😊 Det gikk over all forventning 😊

Anonymkode: d44f8...c20

[AnonymBruker]

En ting er jo at de kommer til å være et godt stykke fra hverandre i alder som gir utfordringer for relasjonen, det andre er jo at de vil være halvsøsken og bare være med hverandre 50 % av tiden.

Anonymkode: ae967...593

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gaea skrev:

Du misset vel poenget.

Du kan ikke forutse om det hovedsaklig vil være en fordel eller en ulempe for barna dine med et yngre søsken. Om man får et godt forhold eller ei avhenger (selvsagt, i mitt hode) ikke bare av aldersforskjell, men alt mulig annet - barnas personlighet og kjemi med hverandre, at foreldrene ikke forskjellsbehandler, etc, etc.

Heldigvis har de fleste søsken et greit eller godt forhold. Men det finnes selvsagt mange unntak. Som igjen, neppe har mye med alder å gjøre (selv om søskenforholdet mellom stor og liten, og omtrent jevngamle vil være litt forskjellig, i hvert fall før alle er voksne - men det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre for det).

Enig i denne, kjemi og personlighet er det som avgjør hvordan siøskenforholdet blir, ikke alder. Selv er jeg mye nærmere mitt 12 år yngre søsken, enn det søskenet som er født 1,5 år etter meg. 

Anonymkode: d2e7b...4ff

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville vært mer skeptisk til å få barn med en halv-lunken mann enn frykten for at søsknene ikke får glede av hverandre. Selv om forholdet blir anderledes mellom søsken med stor alderforskjell, enn med dem nærmere i alder, kan man ha et veldig godt forhold. Har selv bare positivt å si om mitt mye yngre søsken. 

Anonymkode: d034d...62a

Enig. Det er 15 år mellom mannen min og hans yngste søsken, og de har et veldig godt forhold selv om han flyttet ut hun var tre år. 

Her er det seks og åtte år mellom nummer de to eldste og minstemann. Det har gått veldig bra å få lillebror. De elsker ham virkelig og det er koselig å se. ❤️ men det er klart at vi voksne må begynne på nytt, det merker vi godt. All friheten vi hadde begynt å få tilbake er nå borte igjen. Til høsten begynner minstemann i bhg, og jeg føler meg mentalt helt ferdig med bhg. 😂 

Anonymkode: 9dbb4...900

[Minlillelykke]

Kan kun snakke som mamms. Tror non ikke jeg hadde orket ny runde med nattevåk, amming, bleier, barnehage, trass osv. Tenk så frie dere er nå i forhold til med baby. Selv gleder jeg meg veldig til den tiden

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Eldste er 15 år og de to minste er 1 og 3 år. De forguder hverandre så jeg angrer ikke. Men her var kriteriet at vi skulle ha to i lik alder siden jeg vet hvor ensom eldste har vært opp gjennom årene. Ville ikke ha to sett med enebarn. 

Anonymkode: 87ef7...065

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt og godt planlagt ifølge foreldrene mine. Har helsøsken som er 8-16 år eldre enn meg. Jeg er veldig glad for at jeg ble til   Hatt en fin oppvekst selv om jeg var «enebarn» en del år. Fikk bedre kontakt med søsknene mine da jeg bikket 20. Vi fikk alle barn på omtrent samme tid, så møtes jevnlig   

Anonymkode: 61bc5...99b

[AnonymBruker]

Man angrer ikke på de barna man får, men på de man ikke får.

Vår attpåklatt kom da de andre var 11 og 14. Klatten har et nært forhold til den ene av de store søsknene, mens den andre ikke er så interessert antakelig på grunn av hektiskt ung-voksen-liv.

Som forelder koste jeg meg helt gruelig i småbarnstiden med sistemann. En periode i småskolealder følte jeg meg kanskje litt låst som evig småbarnsforelder men det gikk over, og vipps er de mer selvstendige de også. På minussiden fikk jeg ikke engasjert seg så mye i tenåringslivet til de store som jeg kanskje hadde tenkt, det ble vanskelig med babyen alltid hengende rundt. De har ikke klaget da.

Anonymkode: bf7ca...ad9

[AnonymBruker]

Jeg er vel en slags attpåklatt. Det er 8 år mellom meg og min eldre bror. I oppveksten var vi ikke særlig close, da vi alltid var på forskjellig sted i livet og med ulike interesser. Nå som vi begge er voksne merker jeg ingenting til aldersforskjellen. Vi har et godt og nært forhold.

Anonymkode: b33ee...f1d

[AnonymBruker]

Har en «nesten attpåklatt» som kom fem og åtte år etter de eldste. Det var bare koselig. Nå er «nesten attpåklatten» åtte år og jeg kunne ikke tenkt meg å starte fra scratch igjen. Hvis du ønsker det, kjør på, hvis det knyter seg i magen ved tanken på det, la være.

Anonymkode: d0828...3f0

[skruf]

Jeg var 15 da jeg fikk ei søster. 

Søsteren min og meg har et utrolig nært forhold. Da hun var lita så var hun mye på besøk til meg etter at jeg flyttet ut, stor stas å få ta bussen alene og være ei helg til storesøster  Nå når hun er voksen og har fått barn selv så merkes nesten ikke aldersforskjellen, vi har et tett og godt søsterforhold. 

Har selv to døtre med 6 års mellomrom, de var ikke så nære da de var små, men nå når yngste er 14 og eldste 20 så har aldersforskjellen jevnet seg mere ut og de har fått et bedre fellesskap