Attpåklatt - for og imot?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 8 og 10 år sammen med eksmannen min. Min nåværende samboer har bodd sammen med meg og barna de siste fire årene. Han har ingen barn fra før, og det er ikke et stort must for han med egne barn. Praten om et felles barn kommer nå og da, og jeg har tidligere vært veldig for et felles barn, men merker nå at siden mine to barn begynner å bli så store, skal vi virkelig gå ned den veien igjen? Starte med småbarn, barnehage, trassalder på nytt? Og er aldersforskjellen for stor til at de vil få glede av hverandre? Hva slags erfaringer har dere? 

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

Bare positive 👍

Anonymkode: f38a6...88b

[AnonymBruker]

Jeg er selv attpåklatt og det er ikke gøy. jeg ble enebarn tidlig da de to eldste flyttet ut. jeg fikk heller aldri noe ordentlig søskenforhold med de to eldste da de alltid var på et annet sted i livet enn meg. når jeg var ungdom så var de godt gift med barn. når de var ungdom og var russ var jeg veldig liten. nå er jeg ung voksen og de er godt voksne. jeg er i starten av studier, mens de har snart voksne barn. vi lekte aldri sammen som barn, det var alltid de som lekte MED meg og ikke sammen med meg. de to er veldig tette i alder og veldig nære, de opplevde banrdommen sammen. jeg opplevde barndommen med ungdommer som bodde på romma sine, var med venner, fester osv. 

Anonymkode: 2a7b5...625

[AnonymBruker]

Jeg var 10 år når lillesøsteren min kom, vi hadde selvsagt null til felles og jeg var lite interessert i henne. Nå er vi begge voksne og har stor glede av hverandre.

Selv hadde jeg ikke orket å gått gjennom småbarnsperioden på nytt nå som mine barn er store, men det er meg. Det er et personlig valg som man må avgjøre helt selv.

Anonymkode: a70ab...ffb

[Frostrose]

Jeg var 8 år da jeg fikk en lillesøster. Vi lekte sammen da vi var små. Jeg var "den kule" som etterhvert kunne ta henne med til badeland, sirkus og shopping uten foreldre. Da hun ble tenåring tok vi noen shoppingturer til Bergen, Oslo og London. Vi har fortsatt et veldig godt forhold, selv om jeg er gift og mor, mens hun er student og aleine. Jeg vil definitivt anbefale en attpåklatt basert på egne erfaringer iallefall. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv attpåklatt og det er ikke gøy. jeg ble enebarn tidlig da de to eldste flyttet ut. jeg fikk heller aldri noe ordentlig søskenforhold med de to eldste da de alltid var på et annet sted i livet enn meg. når jeg var ungdom så var de godt gift med barn. når de var ungdom og var russ var jeg veldig liten. nå er jeg ung voksen og de er godt voksne. jeg er i starten av studier, mens de har snart voksne barn. vi lekte aldri sammen som barn, det var alltid de som lekte MED meg og ikke sammen med meg. de to er veldig tette i alder og veldig nære, de opplevde banrdommen sammen. jeg opplevde barndommen med ungdommer som bodde på romma sine, var med venner, fester osv. 

Anonymkode: 2a7b5...625

Ja, dette er noe av det jeg tenker mye på. At aldersforskjellen rett og slett er blitt for stor. Til tider er ønsket om en liten en til veldig stor, men samtidig er det jo en egoistisk tankegang med tanke på den lilles oppvekst. Om jeg hadde blitt gravid nå, hadde ungene vært 11 og 9 før babyen kommer. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 10 år når lillesøsteren min kom, vi hadde selvsagt null til felles og jeg var lite interessert i henne. Nå er vi begge voksne og har stor glede av hverandre.

Selv hadde jeg ikke orket å gått gjennom småbarnsperioden på nytt nå som mine barn er store, men det er meg. Det er et personlig valg som man må avgjøre helt selv.

Anonymkode: a70ab...ffb

Hvor gammel var dere da dere fikk et nært forhold eller et søskenforhold i det hele tatt..? 

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

Ville vært mer skeptisk til å få barn med en halv-lunken mann enn frykten for at søsknene ikke får glede av hverandre. Selv om forholdet blir anderledes mellom søsken med stor alderforskjell, enn med dem nærmere i alder, kan man ha et veldig godt forhold. Har selv bare positivt å si om mitt mye yngre søsken. 

Anonymkode: d034d...62a

[Aleriy]

Det er 11 år mellom meg og minstesøsteren min, og hun var det største lyspunktet i tenårene mine og hun har alltid en støttespiller i meg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Frostrose skrev:

Jeg var 8 år da jeg fikk en lillesøster. Vi lekte sammen da vi var små. Jeg var "den kule" som etterhvert kunne ta henne med til badeland, sirkus og shopping uten foreldre. Da hun ble tenåring tok vi noen shoppingturer til Bergen, Oslo og London. Vi har fortsatt et veldig godt forhold, selv om jeg er gift og mor, mens hun er student og aleine. Jeg vil definitivt anbefale en attpåklatt basert på egne erfaringer iallefall. 

Ååå, så gøy! Det er jo et slikt forhold man ønsker at barna skal utvikle når det er så stor aldersforskjell. Merker det er mye for og imot hos meg for å sette i gang med attpåklatt kjøret 😅

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville vært mer skeptisk til å få barn med en halv-lunken mann enn frykten for at søsknene ikke får glede av hverandre. Selv om forholdet blir anderledes mellom søsken med stor alderforskjell, enn med dem nærmere i alder, kan man ha et veldig godt forhold. Har selv bare positivt å si om mitt mye yngre søsken. 

Anonymkode: d034d...62a

Hvem har sagt at mannen er halvlunken i forhold til egne barn? Det jeg skrev at det er ikke et must for han å få egne barn - det er noe helt annet enn å være halvlunken. 

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Aleriy skrev:

Det er 11 år mellom meg og minstesøsteren min, og hun var det største lyspunktet i tenårene mine og hun har alltid en støttespiller i meg. 

Godt å høre at dere har et nært forhold  

Anonymkode: 991c4...b29

[AnonymBruker]

Søsteren min er 50 og jeg er 28. Da jeg var liten var hun mer som en tante for meg, enn som en søster. Hun passet meg, tok meg med på aktiviteter, kjørte meg på fotballtrening osv. Nå i voksen alder er vi veldig gode venner og tilbringer mye tid sammen. 

Attpåklatter bringer familien nærmere. Så det anbefales- om du har tid, ork og lyst.

Anonymkode: 8f1fb...06f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv attpåklatt og det er ikke gøy. jeg ble enebarn tidlig da de to eldste flyttet ut. jeg fikk heller aldri noe ordentlig søskenforhold med de to eldste da de alltid var på et annet sted i livet enn meg. når jeg var ungdom så var de godt gift med barn. når de var ungdom og var russ var jeg veldig liten. nå er jeg ung voksen og de er godt voksne. jeg er i starten av studier, mens de har snart voksne barn. vi lekte aldri sammen som barn, det var alltid de som lekte MED meg og ikke sammen med meg. de to er veldig tette i alder og veldig nære, de opplevde banrdommen sammen. jeg opplevde barndommen med ungdommer som bodde på romma sine, var med venner, fester osv. 

Anonymkode: 2a7b5...625

Jeg er vokst opp som annen generasjon attpåklatt. Familien er alle mye eldre enn meg. Å vokse opp som yngstemann var egentlig litt stas, jeg så opp til eldre søsken og de hjalp meg og tok meg med på ting. De var liksom såpass mye eldre at vi ikke hadde søskenkrangler. Men det negative er at jeg har mye eldre foreldre enn andre og mistet besteforeldre tidlig. 

Anonymkode: aa775...fb5

[AnonymBruker]

Jeg var 13 år da jeg fikk en lillesøster, og hun er nå blitt tenåring. Vi har vel aldri hatt noe særlig søskenforhold, jeg flyttet ut da hun var liten, og har vært opptatt med studier, å bo hjemmefra, og nå jobb. Jeg antar det kanskje blir bedre når hun runder 20, men det vil jo aldri bli som med meg og den andre søsteren min som har 1 år mellom oss. 

Anonymkode: 75dff...da1

[Gjest Gaea]

Vil du ha barn så vil du ha barn, vil du ikke så vil du ikke. Ikke ta et slikt valg basert på hvordan det blir med søsken, om de får et nært forhold eller ei vil man aldri kunne forutse.

Jeg er selv attpåklatt og synes det var supert - oppvekst omtrent som alenebarn (litt bortskjemt!), nærere forhold til søstrene mine etter jeg var over tenårene. Moren min synes det var lettere med to store barn + meg, enn tiden før med to små barn i tett alder.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har sagt at mannen er halvlunken i forhold til egne barn? Det jeg skrev at det er ikke et must for han å få egne barn - det er noe helt annet enn å være halvlunken. 

Anonymkode: 991c4...b29

Ikke et must med egne barn -  det tolker jeg som at han ikke syns det er spesielt viktig. Jeg tenker man må ønske det først før man vurderer å få, hvis det bare er du og ikke han som ønsker, så hadde jeg ikke giddet. Men i utgangspunktet tenker jeg det må være en fin ting å få et barn med den du har tenkt å dele resten av livet med? 

Anonymkode: d2e7b...4ff

[Xcase33]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har to barn på 8 og 10 år sammen med eksmannen min. Min nåværende samboer har bodd sammen med meg og barna de siste fire årene. Han har ingen barn fra før, og det er ikke et stort must for han med egne barn. Praten om et felles barn kommer nå og da, og jeg har tidligere vært veldig for et felles barn, men merker nå at siden mine to barn begynner å bli så store, skal vi virkelig gå ned den veien igjen? Starte med småbarn, barnehage, trassalder på nytt? Og er aldersforskjellen for stor til at de vil få glede av hverandre? Hva slags erfaringer har dere? 

Anonymkode: 991c4...b29

Kommer an på hvilken type "attpåklatt" dere vil få. Det er jo genetisk betinget sånn sett. Hvis dine unger har hatt et stort behov for sin søster\bror i oppveksten og han nye mannen din var avhengig det samme i sin oppvekst...ja da er det stor sannsynlighet for at barnet dere får vil ha det bedre med jevngamle søsken enn vokse opp helt alene. 

Er det mer motsatt så kan det være at det passer barnet bedre å bare vokse opp "alene". Hva man foretrekker kommer jo an på hvem man blir født som person. Mange barn evner f.eks ikke å leke alene...det er bare sånn de er. Da tyder det på at du\dere som foreldre i større grad må fylle det tomrommet etter en bror\søster. Mens andre klarer helt fint å stimulere og utforske verden på egen hånd. 

Men vil du ikke selv så blir det vel uansett feil? om det ikke er noe man brenner for så blir det rart å påta seg et lifetime commitment som enda et barn?  

[AnonymBruker]

Jeg er 10 år eldre enn min søster, og vi har et veldig nært og godt forhold. Jeg tror ikke nødvendigvis aldersforskjellen har noe å si her, det er personligheten til barna som spiller inn. For meg var det helt naturlig, og egentlig veldig stas, å tilbringe tid med lillesøster. Det var veldig stas med en baby i huset, husker jeg. 

Anonymkode: 8a792...ceb

[AnonymBruker]

Vi syntes det var så hyggelig med småbarn igjen, at vi fikk enda en etter attpåklatten   Bare hyggelige erfaringer med ny runde, for alle. Som en sa over her, så bringer det hele familien nærmere hverandre.

Anonymkode: a05e6...6ec

[Ulrikke]

Dette må vel komme dersom han ønsker, kjenner jeg.... Altså må han ta en grundig runde med seg selv og kjenne etter om dette er noe han kommer til å angre på dersom han IKKE får et eget barn....

Regner ikke med at det er noe must for deg sånn sett, men at du kan bli med på det om han ønsker. Da tar dere det derfra!

Her er det 10 år mellom eldste og yngste (men med søsken imellom også), og nå som yngste er 12 er jo eldstemann flyttet ut. Jeg hadde IKKE orket en baby til fra yngste var 7-8 år, jeg har bare kjent på hvor godt det er at hun er stor! Samtidig har hun venninner som har fått småsøsken da de var rundt 10, og disse små er jo maskoter for alle vennene (men jeg vet jo ikke detaljer om hvordan det funker i det daglige da).

Jeg var den barnløse her, mannen min hadde barn fra før. Jeg var tydelig på at jeg ville bli mamma, så da ble det sånn. Det var ikke for hans del vi fikk barn, for å si det sånn (men han har vært med på det hele veien, men det hadde ikke blitt noe av om ikke det var et must for meg!) Tenker at samboeren din må ta et valg, ikke sånne vage "er ikke så viktig"-utsagn....