AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 #21 Skrevet 2. juli 2018 Jeg vokste opp på 70-tallet, da var det vanlig med ris, lugging og kniping, fikk også lusinger av læreren om vi ikke svarte rett på lærerens spørsmål. Anonymkode: a8b5f...a68
tirben Skrevet 2. juli 2018 #22 Skrevet 2. juli 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes det er å ta hardt i, slo du selv dine barn når du forsøker å alminneliggjøre voldsbruk når du sier at det Ts opplevde var vanlig på 60-70 tallet? Virker mer som du snakker om 1800-tallet når du viser til bjørkeris. Vokste selv opp tidlig på 70-tallet - i en stor by, stor skole, store barnekull så hadde mange å sammenlinne med - og vi visste om enkelte barn som fikk en ørefik eller ris (med flat hånd utenpå buksen), men det var ikke standard. Vi visste også om noen som ble bsnket blå, men de visste politiet om også. Men daglig vold med alle de metodene Ts opplevde, var IKKE normalen. Ts, ta dette med fastlegen og FP henvisning til psykolog. Jeg tror absolutt du kan lide av PSTD, men uansett «diagnose» tenker jeg at du bør gå å terapi for å få bearbeidet dette og gjenvinne evnen til å få tillit til andre. Anonymkode: 993a6...0b3 Enig! Vokste opp på 60-70 tallet, og INGEN av mine venner ble fysisk avstraffet. Vi fikk kjeft ja, og hadde stor respekt for foreldrene våre men vi ble aldri slått. 1
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 #23 Skrevet 2. juli 2018 42 minutter siden, tirben skrev: Enig! Vokste opp på 60-70 tallet, og INGEN av mine venner ble fysisk avstraffet. Vi fikk kjeft ja, og hadde stor respekt for foreldrene våre men vi ble aldri slått. Hvordan kan du vite at ingen av dine venner ble fysisk avstraffet? Jeg ble fysisk avstraffet ved ulydighet,men jeg fortalte ikke vennene mine om det, og har heller ikke fortalt det som voksen, det var bare sånn det var, litt " juling" ved ulydighet. Den eneste volden som var synlig for alle, var når læreren gav elever lusinger ved feil svar. Anonymkode: a8b5f...a68
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 #24 Skrevet 2. juli 2018 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan kan du vite at ingen av dine venner ble fysisk avstraffet? Jeg ble fysisk avstraffet ved ulydighet,men jeg fortalte ikke vennene mine om det, og har heller ikke fortalt det som voksen, det var bare sånn det var, litt " juling" ved ulydighet. Den eneste volden som var synlig for alle, var når læreren gav elever lusinger ved feil svar. Anonymkode: a8b5f...a68 Jeg kan bare huske knipsing på fingrene og den og annen smekk på rumpa, men det var ikke noe jeg snakket med venner om i det hele tatt. Ikke fordi det var skambelagt eller noe, det bare kom aldri opp som jeg kan huske. Anonymkode: 19b45...612
AnonymBruker Skrevet 2. juli 2018 #25 Skrevet 2. juli 2018 2 hours ago, AnonymBruker said: Forsøker å alminneliggjøre blir jo helt feil. Det VAR faktisk slik at i begynnelsen av 1980-tallet foregikk det fysiske avstraffelser i 51 prosent av norske hjem, det er ikke alminneliggjøring, det er fakta. Anonymkode: a8b5f...a68 Ikke bruk statistikk når du ikke vet hvordan bruke den. Fysisk avstraffelse har et stort spenn, noe du totalt ignorerer. Hvor mange av disse 51% opplevde daglig vold? Med redskaper? Disse 51% inkluderer de som fikk en lusing i året også. Ts er på andre enden av skalaen. Du burde boret litt i statistikken før du alminneliggjør Ts’ oppvekst helt uten grunn. Du burde skamme deg som på fullstendig inkompetent grunnlag prøver å fortelle Ts at det hun/han opplevde var normalt. Anonymkode: 993a6...0b3
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #26 Skrevet 3. juli 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Ikke bruk statistikk når du ikke vet hvordan bruke den. Fysisk avstraffelse har et stort spenn, noe du totalt ignorerer. Hvor mange av disse 51% opplevde daglig vold? Med redskaper? Disse 51% inkluderer de som fikk en lusing i året også. Ts er på andre enden av skalaen. Du burde boret litt i statistikken før du alminneliggjør Ts’ oppvekst helt uten grunn. Du burde skamme deg som på fullstendig inkompetent grunnlag prøver å fortelle Ts at det hun/han opplevde var normalt. Anonymkode: 993a6...0b3 Jeg har gått inn i en debatt som omhandler fysisk avstraffelse generelt..i Norge. Her er en artikkel som omhandler det du snakker om. https://www.aftenposten.no/norge/i/VRzKl/--All-vold-er-skadelig_-men-det-er-forskjell-pa-vold Anonymkode: a8b5f...a68
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #27 Skrevet 3. juli 2018 Hvorvidt dette påvirker psyken er avhengig av flere ting. Kulturen, tiåret osv. Barn de siste 15-20 årene, kanskje til og med 30 år ville nok tatt psykisk skade av oppdragervold, Eldre enn det og fra andre kulturer er muligens bedre rustet til å klare det da det var vanlig da. Jeg er i 40årene, født på 70 tallet, fra en annen kultur, og jeg tok IKKE skade av det. Ble aldri slått her, selv om jeg flyttet hit som barn. Husker kun to ganger jeg ble slått. Jeg tror at jeg kun husker de to da dette var en urettferdig slåing. Selv dagens voksne, foreldregenerasjonen, snakker om den tiden som er nødvendig minne fra barndommen, som noe positivt og morsomt. Eks. To kamerater som snakker om: husker du den gangen vi gjorde (en eller annen rampestrek) og da fikk vi bank av fattern...er det normalen der man er, så påvirker det mindre. Født og oppvokst i Norge, så har mine egne barn aldri opplevd vold fra oss, og de hadde vel blitt sjokkskadet om det skjedde. NB. Jeg snakker kun om oppdragervold, og ikke ren barnemishandling. Anonymkode: e1ec9...b8e
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #28 Skrevet 3. juli 2018 Jeg er født tidlig 70 tall og i min familie fikk alle oss søsken kjenne på psykisk og fysisk vold på ulike vis. Far hadde bjørkeris, kunne sparke, følge springende etter, ha truende adferd med høy stemme og brukte trusler, negativ snakk osv hver gang han var misfornøyd med noe. Og det var ikke sjeldent. Selv mor fikk kjenne på fysisk truende adferd og årevis med nedrakking og mistenkeliggjøring. Mor var heller ikke uskyldig med sin måte å ignorere oss barna, snakke ned på deg og komme med innpakkede trusler. Alt samtidig som begge var blide og høflige utad mot andre. Jeg har selv fått se far angripe mine søsken med fysisk og psykisk vold, måtte være den voksne som tok ansvar og roet ned far. Mor var psykisk utagerende med plutselige ord og stikk, noe som var værre å beskytte seg mot. Jeg trodde lenge at jeg ikke var påvirket og skadet av dette, men det er jeg. Jeg takler ikke høye brølende stemmer, og jeg unngår alt og alle som kan utvise truende adferd på noe vis. Jeg husker omtrent ingenting fra mine 5 første år. Fra mine 12 første år er det mest negative minner. De gode øyeblikkene er glemt. Jeg kan ikke ha mennesker rundt meg som kommer med manipulerende stikk og adferd. De gir meg samme mindreverdighetsfølelse som min mor innprentet i meg allerede som barn. Hvor lite verdt jeg var. At jeg har klart meg hittil, er kun takket være meg selv. Anonymkode: 13ea6...725
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #29 Skrevet 3. juli 2018 Også født på 80 tallet, vet at både jeg og fler av mine venner fikk klaps på henda, dradd i ører osv. Tror ingen av hos har fått varige skader av det, vi har snakket om det i voksen alder. Anonymkode: e5921...e42
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #30 Skrevet 3. juli 2018 Jeg ble også slått som barn. Men kun på rumpa. Ble slått med alt fra håndflate til belte eller bjørkekvist i skogen som jeg måtte hente selv. Det var kun min far som slo og han slo for egen nytelse. Han var mye sint og lot det få utover meg og min bror. Det kunne være en filleting som hadde skjedd og han slo for det minste som kunne skje. Han har slått så lenge jeg kan huske så tror det kan ha skjedd fra jeg var 3-4 år. Når jeg nærmet meg tenårene nektet jeg å dra ned buksa for han så han kunne piske meg bak og da opphørte heldigvis dette. Jeg truet med barnevernet om han ikke sluttet. Da lo han bare hånlig av meg å så at de brydde seg ikke om meg. Uansett ingen oppdaget dette da alle merkene var på rumpa mi. Enkelte dager var jeg i så store smerter at jeg nesten ikke greide å sitte på stolen på skolen. På en måte har jeg klart å tilgi de selv om de aldri har bedt om tilgivelse. De mener selv at de handlet riktig. Jeg mener de bommet grovt. Jeg er nok litt bitter og tenker at når de blir eldre og pleietrengende så får de ingen hjelp av meg. Jeg har lite kontakt med mine foreldre idag. Ikke bare på grunn av det men av flere grunner. Den dagen de dør tror jeg kanskje at jeg vil føle meg fri. Jeg vet ikke. Skulle vel gått i terapi men ble aldri til det. Lever et normalt liv idag med samboer,to barn og full jobb. Anonymkode: 8ec23...4ae
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå