Ta kontakt med datter?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså er datteren du snakker om 17 eller 26? Du skriver noe rotete.

Helt ærlig så har du fucka opp forholdet til datteren din. Sikkert ubevisst, slik jeg tolker deg ut i fra skrivingen din. Du har ikke den evnen til å virkelig forstå hvorfor ting er blitt som det er blitt. Det er et hav av faktorer som gjør oss mennesker til den vi er år etter år. Vi endrer oss, både ut i fra nye opplevelser og tidligere opplevelser som flasher i hodet.

Du har derfor selvfølgelig ikke all skyld at datteren din er som hun er i dag. Men du gjorde en stor feil ved å være i et forhold med en mann som skadet barnet ditt på denne måten. I de fleste tilfeller hvor et voksent menneske slår/skader/forgriper seg på et barn er det så å si alltid varseltegn man ignorerte men som man ser i ettertid man burde sett. Uansett, når du først fikk vite om hendelsen skulle du kastet faren hennes på døra og tatt deg av datteren din ekstra godt i ettertid. Du skulle tatt ansvar og gitt hun den oppfølgingen hun hadde hatt behov for. 

At hun den dag i dag har et slikt forhold til både deg og faren sin den dag i dag er det mange grunner til. Hvis jeg var deg ville jeg satt meg ned med hun en dag og snakket ut om ting. Alt det vonde og gode. Fortell hun at å snakke med en psykolog hadde gjort hun godt, for da får hun snakket ordentlig ut om følelsene sine og det vil absolutt hjelpe hun.

Anonymkode: 55e8f...27d

Hun er 26 år nå. Flyttet til faren som 16 åring, ble der noen få mnd, hvor hun så flyttet på hybel som 17 åring. 

Da faren slo henne, en gang, hadde jeg og faren vært fra hverandre i mange år. Jeg var på ferie ei uke da det skjedde. Jeg snakket med henne i ettertid og jeg snakket til faren om dette. 

Anonymkode: a6787...720

[Wit]

La henne være i fred. Det virker ikke som din fremgangsmåte for å få kontakt har noen positiv virkning på henne.

Og det er ikke din skyld at faren slo henne. Selv om du var bortreist. Så frem du ikke VISSTE at han var voldelig før du overlot datteren deres kun til han da. Den skylden bør han ta på seg selv.

Hvorfor beskylder hun deg for å være bortreist når det skjedde? Hadde det vært ting tidligere hun prøvde å snakke med deg om som du ikke tok ta i?

Her er det vanskelig for oss å vite den egentlige grunnen, men jeg tror dere trenger hjelp for å kunne nærme hverandre igjen.

[AnonymBruker]

NEI NEI NEI.. du må prøve å få til en ordentlig samtale med henne. Det er jo helt klart at jenta har det vondt.. hvorfor jeg vet det? Fordi jeg er den jenta selv med min mor og min mor tar ikke kontakt og prøver ikke engang å forstå min smerte. 

Anonymkode: 79eac...4f8

[AnonymBruker]

1 time siden, Wit skrev:

La henne være i fred. Det virker ikke som din fremgangsmåte for å få kontakt har noen positiv virkning på henne.

Og det er ikke din skyld at faren slo henne. Selv om du var bortreist. Så frem du ikke VISSTE at han var voldelig før du overlot datteren deres kun til han da. Den skylden bør han ta på seg selv.

Hvorfor beskylder hun deg for å være bortreist når det skjedde? Hadde det vært ting tidligere hun prøvde å snakke med deg om som du ikke tok ta i?

Her er det vanskelig for oss å vite den egentlige grunnen, men jeg tror dere trenger hjelp for å kunne nærme hverandre igjen.

Det er vel der mine bjørnetjenester kommer inn. Jeg har gjort andre feil også, men en feil jeg har gjort hele veien, er jo å beskytte jentene. Slik at som å ikke snakke høyt om utroskapen til faren. Ikke krangle med faren. Der kom bruddet som et sjokk.

Og for å være en motpol til faren som hadde nye damer på besøk hver gang jentene var hos ham, var der aldri noen menn på besøk hos meg, eller jeg snakket aldri om dating. Så på et vis var hun vant til hele min oppmerksomhet. 

Det er jo også derfor hun reagerte på den snøballkrigen. For plutselig var han kameraten min en trussel for henne på en måte, samt at hun var gammel nok til å forstå at jeg kanskje trengte sånn voksenkontakt også.  Jeg var ikke bare mamma.

Så når jeg reiser på ferie, og hun opplever at faren henter henne altfor tidlig fra en klasseevent hjemme hos klassens kontaktlærer, reagere hun med flauhet og sinne mot faren og hun fikk en ørefik. Faren er en egoist med lite empati for andre, men voldelig har han aldri vært tidligere, eller etter den hendelsen.

Slik jeg har forstått det på henne, så har det vært lettere å takle farens handlinger, for han er bare egoist, som har lite forståelse for andre. Og slik er han bare. Men jeg har sviktet ved å ikke være der da det skjedde. Hun hadde ingen å rømme til der og da. Hun var redd, flau og sint. Og jeg var bortreist. Bestemora ville hun ikke ha hjelp av. 

Da min nåværende mann kom inn i bildet og hun skjønte at det var litt alvorlig, flyttet hun som sagt til faren. Jeg og min nåværende mann møtte svært sjelden, så han tok ikke stor plass i livet mitt, men stor nok til at hun ville bort. 

Jeg ser jeg skulle vært flinkere til å ta kontakt med et støtteapparat, men når vi snakket om slike ting, så ville hun absolutt ikke det. 

Så nå lister jeg meg fremdeles på tå. Unngår enkelte samtaleemner. Vet ikke om jeg skal presse, eller la henne bestemme løpet. Jeg er her like svak som jeg var når jentene var i tenårene.

 

Anonymkode: a6787...720

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

NEI NEI NEI.. du må prøve å få til en ordentlig samtale med henne. Det er jo helt klart at jenta har det vondt.. hvorfor jeg vet det? Fordi jeg er den jenta selv med min mor og min mor tar ikke kontakt og prøver ikke engang å forstå min smerte. 

Anonymkode: 79eac...4f8

Jeg har prøvd å få til samtalen. Det er også derfor jeg nevner for eksempel den episoden med snøballkrig. Hadde ikke den gått slik inn på henne, ville det vært et minne jeg aldri ville tenkt på i det hele tatt.

At hun har det vondt, vet jeg. Hvor vondt hun har det nå i forhold til tidligere, vet jeg ikke. Det er mange ting jeg gjerne skulle gjort om igjen og gjort på andre måter, men det går dessverre ikke. 

Forrige gang jeg hun svarte da jeg ringte henne, så kom hun inn på farmora si. Hvor unaturlig det er at farmora hennes prater så mye om meg. Hvorfor hun hele tiden spør om hvordan jeg og hennes nye lillesøster har det. At andre også reagerer på at det er meg farmora skryter av. Tonen var litt anklagende og jeg spør om jeg skal snakke med farmora om dette? Nå har jeg jo nesten ingen kontakt med farmora, siden vi bor i to forskjellige kommuner.

 

Anonymkode: a6787...720

[AnonymBruker]

Hva med å konstentrere deg om mannen din. Din første-prioritet. Han du setter så høyt at du er villig til å ofre dine barns velferd for. Bruk tiden din på han og la den stakkars jenta være i fred. At hun led gjennom hele barndommen er en ting, at hun også skal lide i voksenlivet er bare grusomt å tenke på.

Anonymkode: 7b87e...acb

[AnonymBruker]

Hvorfor skal det være din feil, hva far har påført datteren din? Det er ikke din feil, at han gjorde slik som han gjorde. 

Mor og datter forhold kan ofte bli veldig kompliserte, har du i de senere årene prøvd å få pratet ordentlig med hun? Hva som ligger bak dette "isolasjons"- greiene hennes, hvis jeg kan kalle det det. 

Syntes ikke du skal slutte å ta kontakt, men kanskje si til hun at du ikke helt ser hensikten med å faktisk ta kontakt, når hun ikke viser interesse eller glede over deg. Kanskje hun får noe å tenke over, mye mulig dette er ei ung dame som bærer nag eller er bitter over ting som er mye større enn seg selv, (ergo: hun forstår bare sin egen sannhet). Du kan ikke tvinge hun til å prate om ting, men du kan prøve å gi hun et ultimatum av et slag. Det er jo forferdelig synd at hun ikke "bryr"  seg om noen av dere, dette ligger helt klart hos hun og bare hun alene, så dette er noe dere må fikse opp i.

Anonymkode: 00d8c...45a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å konstentrere deg om mannen din. Din første-prioritet. Han du setter så høyt at du er villig til å ofre dine barns velferd for. Bruk tiden din på han og la den stakkars jenta være i fred. At hun led gjennom hele barndommen er en ting, at hun også skal lide i voksenlivet er bare grusomt å tenke på.

Anonymkode: 7b87e...acb

Hva mener du med at hun led gjennom hele barndommen?

Anonymkode: a6787...720