Typen vil vente med barn

[AnonymBruker]

Jeg er så frustrert. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 og ett halvt år nå. Han har ett barn fra før, Jeg har ikke. Jeg blir 34 år i november og har lyst på barn nå. Jeg vet at vi ikke har vært sammen så lenge men jeg er kjempestressa i forhold til alderen min. Han vil vente 3 år fordi han skal studere. Jeg skjønner ikke logikken hans på noe fordi når han sier at han vil ha 100% fokus på studiene tenker jeg, men du har jo ett barn fra før! (Han er en fantaaaaastisk og dedikert far). Men om jeg skal vente i 3 år er jeg 36/37 år når vi setter i gang og hva om vi bruker ett par år på å prøve? Jeg har ikke snakket med han om at jeg er stressa over tiden, bare at jeg har lyst på barn. Jeg sa helt i starten da vi begynte å prate om dette at det gikk greit for meg å vente i 3 år men nå føler jeg at det ikke er det. Og jeg vet at det er mange her som vil anbefale meg å dumpe han og finne en annen. Men det er ikke aktuelt! 

Noen tanker, ideer, erfaringer?

Anonymkode: 65da6...9d9

[Dysnomia]

Jeg tenker at det beste hadde vært å prøve å få han til å snakke med deg om dette over et glass vin eller en fin middag, det kan også bare være at dere slapper litt av sammen og åpner dere helt. Han kan kanskje være usikker på om han klarer å være en god far eller kanskje han er redd for at det skal ende som det andre forholdet der han ikke lengre er sammen med barnemor. Det kan ligge andre årsaker som han kanskje er redd for at du ikke skal forstå.

Men for din del burde du finne ut om han virkelig vil ha barn eller om han faktisk utsetter det fordi han ikke vil ha det, det er viktig for deg å finne ut fordi du vil jo veldig gjerne stifte familie/få barn , og av å til er det slik at noen vil ha barn og andre synes det kanskje ikke er så greit. For din del så prøv å få snakket med han slik at du vet hva du kan forvente og gjøre videre i forholdet og livet ditt. 

Du kan kanskje fortelle han om dine usikkerheter rundt det du føler når han sier at han vil "utsette" det å få barn med deg.

[Biloba]

Da bør du ta opp den biologiske klokken som argument, for det er svært relevant.

Hvis han ikke er klar til å få barn i et så nytt forhold der han også har ansvar for stabiliter for sitt første barn , er det forståelig. Å ta risikoer i forhold til at det kan bli for sent for deg å få barn fordi han vil dedikere 3 år til bare studier, hadde falt i mindre god jord hos meg.

Du kan få gjort en fertilitetskontroll på privat fertilitetsklinikk for å få en tilbakemelding på hvordan du ligger an med eggreserver mm i forhold til alder og en pekepinn på om du har det travelt eller mindre travelt. En annen ting er om du vil holde mulighetene åpne for å rekke 2 barn med litt mellomrom mellom.

[AnonymBruker]

Ikke få barn i det hele tatt med en fyr som bare ser seg selv. Det kommer aldri til å bli bra for hverken deg eller barnet. 

Anonymkode: 2f38d...552

[Cyndaquil]

Still deg selv spørsmålet: er du villig til å risikere å aldri kunne få barn, ved å vente til han gir klarsignal ? Enkelte får barn lett som 37, men enklere er allerede steril eller har store vansker. Mens mannen din om du venter på kan få barn til han er 90-år. Han har jo ingenting å stresse for. Og det går utover deg. Ikke finn deg i det!

[Gjest BearMama]

Dere har knapt vært sammen litt over 1 år. Det er veldig tidlig å tenke på barn. Skjønner han veldig godt.

Skjønner og at klokken din tikker, men det vil den jo gjøre uansett om du blir med han eller om du må jakte på ny mann.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke få barn i det hele tatt med en fyr som bare ser seg selv. Det kommer aldri til å bli bra for hverken deg eller barnet. 

Anonymkode: 2f38d...552

bedre å få barn med en som egentlig ikke vil liksom 🙄

Anonymkode: 226a1...b43

[AnonymBruker]

Støtter typen din her.

Anonymkode: 526ed...542

[AnonymBruker]

Jeg skjønner mannen din, med barn fra før er det alt for tidlig å vurdere barn med en man har vært sammen med i bare 1,5 år. 3 år hadde vært absolutt minimum, helst mer for å være sikker på at man kjenner personen godt nok.

Bor dere sammen, hvor lenge har det vært i så fall?

Jeg skjønner også at dette er vanskelig for deg, men han må sette seg og sitt barn først. Og du må sette deg først. Så om du vil gå pga dette kan ingen klandre deg heller, dere har bare forskjellige ting dere må prioritere i livet.

Anonymkode: d144d...9d7

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så frustrert. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 og ett halvt år nå. Han har ett barn fra før, Jeg har ikke. Jeg blir 34 år i november og har lyst på barn nå. Jeg vet at vi ikke har vært sammen så lenge men jeg er kjempestressa i forhold til alderen min. Han vil vente 3 år fordi han skal studere. Jeg skjønner ikke logikken hans på noe fordi når han sier at han vil ha 100% fokus på studiene tenker jeg, men du har jo ett barn fra før! (Han er en fantaaaaastisk og dedikert far). Men om jeg skal vente i 3 år er jeg 36/37 år når vi setter i gang og hva om vi bruker ett par år på å prøve? Jeg har ikke snakket med han om at jeg er stressa over tiden, bare at jeg har lyst på barn. Jeg sa helt i starten da vi begynte å prate om dette at det gikk greit for meg å vente i 3 år men nå føler jeg at det ikke er det. Og jeg vet at det er mange her som vil anbefale meg å dumpe han og finne en annen. Men det er ikke aktuelt! 

Noen tanker, ideer, erfaringer?

Anonymkode: 65da6...9d9

Jeg hadde allefall sluttet med hormonell prevensjon fordi bare det å få tilbake vanlig syklus kan ta rundt et års tid. Så hadde jeg fortalt han hvor viktig barn er for deg og at du ikke vil vente pga biologisk klokke. Om du så sier at det er uaktuelt å gjøre det slutt med han så er det jo ikke så mye du får gjort hvis han velger å bruke kondom hver gang. Men velger han å droppe det og i tillegg vet at du har sluttet ja da blir det jo barn. Mange menn har blitt fedre ufrivillig men vel vitende om hvordan barn blir til. Og jeg kjenner ingen fedre som angrer på barna de har fått. 

Anonymkode: 7c5cb...63f

[AnonymBruker]

Du må ta et valg, hvis ønsket ditt om å få barn er sterkt så bør du ikke risikere å miste 3 år på å prøve, når den tid kommer så er det kanskje forsent for deg å få barn. Hvis du tar sjansen på dette forholdet så er også sjansen for at du ikke får barn til stedet.

Anonymkode: 2215b...d70

[AnonymBruker]

Aldri gi opp barneønske for en mann. Jeg gjorde det....først ville han vente og vente, så ville han ikke ha barn. Når jeg var 44 så dumpet han meg og fikk tre barn på rappen med en annen. Vi vqr sammen i 17 år... Jeg prøvde i Danmark uten hell å nå er det for sent. Ikke vær like dum som meg.

Anonymkode: c0014...44c

[Diamant20]

Si at nå dropper du prevensjonen fra feks. 1. august og etter det er det han som må være ansvarlig for prevensjon, da rekker du jo også syklusen normal igjen

[AnonymBruker]

Hvis du er kjempestresset kan dét og ha innvirkning på om du får barn eller ikke. Ellers så «anbefales» det å være sammen i minst to år før man får barn. Skjønner med alder, men du er vitterlig ikke i «faresonen» ennå. 🙄

Anonymkode: e2e46...838

[AnonymBruker]

Høres ut som partneren din, og du tenker på forskjellige ting. Han vil studere, og du vil ha barn. Det dummeste du gjør er å holde et sterkt ønske om barn skjult. Du sier ja til at han skal studere. Når disse tre årene har gått så har du ingen garantier for at han ønsker barn selv om de tre årene har gått, og du har ingen garantier for at du kan få barn.

Er ønske om barn sterkt hos deg MÅ du si dette til kjæresten din. Slik at dere sammen kan finne ut av det. Det er ekstremt krevende å få ansvar for et barn, og det viktigste er at dere begge vil. Det at han har barn fra før kan gjøre at hans ønske ikke er like sterkt som ditt. Og da er det viktig at dere snakker åpent om det. Hvis det kommer frem at han ikke vil ha barn så får du mulighet til å gå ut av forholdet, og finne noen som ønsker det samme som deg.

Mitt beste tips er å finne ut hva du vil, og tenke på at livet ikke gir noen garantier. Det å vente på en mann som har god tid, og du står stressa på sidelinja kan gå utover livskvaliteten din. 

Anonymkode: 01daf...4b1

[AnonymBruker]

Jeg var veldig åpen mot min kjæreste at jeg ønsket meg barn. Han ville vente.  Utfordringen hans handlet jo noe om at jeg ikke kan gå på p-preparater og han ikke klarte å komme uten! 😂

Ellers tror jeg faktisk at jeg kunne vært så sleip at jeg valgte å la være å snakke om det en stund, kasta pilla i do og så gjort det jeg kunne for å bli preggo. Ihvertfall hvis jeg opplevde mannen som stabil og forholdet det samme. Men jeg har skjønt det det er få som meg, og jeg er glad jeg slapp å gjøre noe sånn altså. Men hadde nok ikke hatt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 92f03...0bc

[AnonymBruker]

Mange egoistiske svar her. Barn er et felles prosjekt, og begge må være både involvert og motivert. Er han ikke det, så er han ikke det. Du hverken kan eller bør tvinge ham. Du valgte deg en mann som ville studere videre, og du sa i utgangspunktet at du var komfortabel med å vente. Så er noen forledet, så er det ham.

Jeg ville tatt en fertilitetssjekk for å se hvor mye hast dette er. Det er ikke nødvendigvis det.

Ellers ville jeg skiftet fokus; barn er et produkt av en familie som reproduserer seg. Vil du ha en familie så er første bit ektemannen. Du kan gå videre om denne mannen ikke er rett for deg. Han er ikke bare en sædprodusent; elsker du ham eller ikke? Dersom et liv med ham uten barn ikke er verdt å leve, så vil jeg ikke kalle det kjærlighet. Partnerskapet skal komme først.

Anonymkode: b37b6...a0d

[irrelevant]

Synes han høres fornuftig ut.

[Gent82]

Bestill insemineringstime på sjukehuset. Hvordan skal du ellers få barn tenker jeg?

[AnonymBruker]

På 26.6.2018 den 21.34, BearMama skrev:

Dere har knapt vært sammen litt over 1 år. Det er veldig tidlig å tenke på barn. Skjønner han veldig godt.

Skjønner og at klokken din tikker, men det vil den jo gjøre uansett om du blir med han eller om du må jakte på ny mann.

Det er ikke så tidlig i den alderen. Når man begynner å date en barnløs kvinne over 30 er man fullstendig klar over at barneønsket naturlig kommer tidligere i forholdet. Hadde de vært 20, hadde det vært veldig tidlig. 

Jeg støtter første taler, og hadde tatt en ordentlig prat over en god middag. Lagt frem bekymringene, forklart at du var enig i planen tidligere, men at du har det så bra med han og prioriteringene har skiftet seg. Du er nå redd for at det ikke kommer til å gå i det hele tatt. Folk forandrer seg gjennom månedsvis i forhold. Det er aldri et perfekt tidspunkt å få barn, men drøyer dere for lenge så kan det hende det ikke går i det hele tatt. 

Anonymkode: cdfbb...4bc