AnonymBruker Skrevet 27. juni 2018 #61 Skrevet 27. juni 2018 41 minutter siden, catalula skrev: Du virker jo ikke særlig høyt utdannet når du slenger ut påstander som dette. Synes det er utrolig ugreit å hive ut sånne kommentarer. Fortell meg. Hva har du oppnådd som er så utrolig nyttig for samfunnet vårt? Jeg? Jeg er en hardarbeidende ALENEMOR, på en måte ansatt i NAV. Tar vare på barna mine heeelt selv, fedrene er helt udugelige og bidrar ingenting. 😉 Anonymkode: 03b76...1aa
Million Skrevet 27. juni 2018 #62 Skrevet 27. juni 2018 Jeg skilte meg for to år siden, og har en sønn på 18. Jeg har regnet meg som alenemor disse to årene, ettersom det er jeg som har barnet alene nesten hele tiden. Far har samvær to helger i måneden. En uke eller noe sånt i sommerferien i tillegg, og kanskje et par dager i høstferien hvis far tar seg fri fra jobben. I alle de hundrevis av hverdagene og annenhver helg som er i løpet av et år, er det altså jeg som har barnet alene. Som lager middag til han hver dag, vasker klærne hans, prater med han og ler med han, oppdrar han. Det er oss to, stort sett. En gang i blant inviterer jeg barnefaren på middag hjemme hos oss en vanlig hverdag, sånn at far og sønn skal få sett hverandre litt ekstra et par timer. Jeg får barnebidrag. Så jeg er alenemor, men ikke aleneforsørger. Barnefar og jeg er blitt enige om at han skal fortsette å betale barnebidrag så lenge det behøves, inntil "barnet" får seg egen inntekt og kan begynne og betale for seg hjemme. Det er jo ikke rettferdig at JEG plutselig skal være alene om å betale for barnet bare fordi han fyller 18, og far da plutselig skal slippe.Det er jo fremdeles like mye hans barn som mitt barn. Heldigvis var han enig i dette.
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2018 #63 Skrevet 27. juni 2018 På 25.6.2018 den 8.14, AnonymBruker skrev: For min del er det relevant i forhold til jobb. Jeg er 100 % alene og kan aldri jobbe overtid. Sjefen forstår ikke hvorfor, når «Anne» som er 50/50 «alenemor» ofte jobber overtid. Forventningene til hva en alenemor skal klare, blir helt urealistiske så lenge 50/50 foreldre går rundt og kaller seg aleneforeldre. Anonymkode: 6edf2...323 Men dette er jo en sjef som mangler forståelse og det er ikke «Anne» sin feil. Nå er jeg godt gift med mine barns far, men tenker at man er aleneforelder så lenge man har barna alene på hverdager jevnt over. Har man ny samboer/ektefelle som ikke er barnas forelder er man ikke aleneforelder lenger. Jeg tenker at det handler om at man er en person som har ansvaret for barnet når det er hos deg og i hvilken grad dette hindrer deg i å gjøre ting som de fleste som er to voksne kan gjøre. Som å jobbe overtid, dra på trening om kvelden, at en leverer i barnehagen og en annen leverer. Å kunne ta en dusj med låst dør når ungene er små eller kunne ligge i senga med en bok en halvtime etter middag. Eller det å finne gode løsninger når lillesøster har turnoppvisning samtidig som det er foreldremøte i klassen til storebror. Klart det finnes foreldre som bor sammen der ene har mye aleneansvar og det finnes også aleneforeldre som samarbeider godt og også har godt familienettverk rundt seg. Men jeg tenker at man kan anerkjenne at det nok er en del mindre frihet som følger med det å være alene med unger. Anonymkode: 3acad...97d 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #65 Skrevet 28. juni 2018 På 24.6.2018 den 8.41, matrobot skrev: Med «alenemor» tenker jeg på en mor som forsørger barna alene - altså, 100%. Men mulig noen definerer det annerledes. Med 50/50 er man kanskje heller en singel mor / far. Enig. Jeg kjenner flere par som har erfart brudd og de har avtalt 50/50. De bor i gangavstand til hverandre og de har hver sin solide økonomi. De samarbeider så mye at jeg tenker på de som «par» (men de er ikke kjærester eller bor sammen). De er single og fokuserer på seg som familie som nå har to boliger. «Alenefar» eller «alenemor» blir de som har ansvaret for barna 100% og de samarbeider ikke med den andre forelderen. Anonymkode: c0b53...634
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #66 Skrevet 28. juni 2018 7 timer siden, Million skrev: Jeg skilte meg for to år siden, og har en sønn på 18. Jeg har regnet meg som alenemor disse to årene, ettersom det er jeg som har barnet alene nesten hele tiden. Far har samvær to helger i måneden. En uke eller noe sånt i sommerferien i tillegg, og kanskje et par dager i høstferien hvis far tar seg fri fra jobben. I alle de hundrevis av hverdagene og annenhver helg som er i løpet av et år, er det altså jeg som har barnet alene. Som lager middag til han hver dag, vasker klærne hans, prater med han og ler med han, oppdrar han. Det er oss to, stort sett. En gang i blant inviterer jeg barnefaren på middag hjemme hos oss en vanlig hverdag, sånn at far og sønn skal få sett hverandre litt ekstra et par timer. Jeg får barnebidrag. Så jeg er alenemor, men ikke aleneforsørger. Barnefar og jeg er blitt enige om at han skal fortsette å betale barnebidrag så lenge det behøves, inntil "barnet" får seg egen inntekt og kan begynne og betale for seg hjemme. Det er jo ikke rettferdig at JEG plutselig skal være alene om å betale for barnet bare fordi han fyller 18, og far da plutselig skal slippe.Det er jo fremdeles like mye hans barn som mitt barn. Heldigvis var han enig i dette. Barnet? Han er 18 år! Vasker du klærne til en på 18 år? Og hvorfor lager du middagen hver dag? På tide å slutte å være selvutnevnte martyr og begynne å forberede sønnen din på voksenlivet? Litt i seneste laget da, men bedre nå enn aldri. Anonymkode: 8e7bd...d3f 3
Gjest catalula Skrevet 28. juni 2018 #67 Skrevet 28. juni 2018 (endret) 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg? Jeg er en hardarbeidende ALENEMOR, på en måte ansatt i NAV. Tar vare på barna mine heeelt selv, fedrene er helt udugelige og bidrar ingenting. 😉 Anonymkode: 03b76...1aa Og hva slags utdannelse har du? Og hva får deg til å føle at du kan snakke sånn som du gjør om andre kvinner? Det er så utrolig typisk hvordan personer som er del av en sårbar gruppe I samfunnet, finner det nødvendig å slenge dritt om andre. Så trist for deg, tenker jeg da. For det må jo ha skjedd noe, som får deg til å tro at de små skattekronene DU legger igjen i felleskassa er med på å betale for mødre i en vanskelig situasjon. Og du som jobber i NAV burde vite dette, for de fleste med sosialfaglig utdanning vet at vi som ikke skatter de største kronene (spesielt oss med barn). Ikke engang dekker vår egen andel av godene vi for tilbake. Tror du at skattepengene dine dekker full plass i barnehagen? Eller er prisen du betaler kun en egenandel? Fastlegen? Skolen? Veien du går på? Bussen eller t-banen du tar? Altså.. Du har tydeligvis et behov for å vise frem hvor hardtarbeidende du er uten å ta ei eneste krone fra systemet, men du gjør jo faktisk det. Du nyter av godene til velferdsstaten akkurat som alle andre. For jeg regner med at du har barna i barnehage og/eller skole? Om du jobber i NAV og har et sånt syn på mennesker som du legger frem her, så blir jeg ærlig talt litt bekymret. Og jeg har store problemer med å tro på at du engang har bestått videregående med så nedlatende holdninger. Det virker som om du tror at du er bedre enn andre, og det burde du virkelig legge fra deg. Lite sjarmerende. Endret 28. juni 2018 av catalula
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #68 Skrevet 28. juni 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Barnet? Han er 18 år! Vasker du klærne til en på 18 år? Og hvorfor lager du middagen hver dag? På tide å slutte å være selvutnevnte martyr og begynne å forberede sønnen din på voksenlivet? Litt i seneste laget da, men bedre nå enn aldri. Anonymkode: 8e7bd...d3f Takk! Lurte selv på dette. En på 16-18 år bør klare det aller meste selv og selvfølgelig følges opp, men klare selv. Han skal sikkert snart leve selvstendig og stakkars dama hans som lå vaske klær og rydde etter han. Dette er måten å skape late mannfolk på. Anonymkode: 83936...ff8 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #69 Skrevet 28. juni 2018 5 timer siden, catalula skrev: Og hva slags utdannelse har du? Og hva får deg til å føle at du kan snakke sånn som du gjør om andre kvinner? Det er så utrolig typisk hvordan personer som er del av en sårbar gruppe I samfunnet, finner det nødvendig å slenge dritt om andre. Så trist for deg, tenker jeg da. For det må jo ha skjedd noe, som får deg til å tro at de små skattekronene DU legger igjen i felleskassa er med på å betale for mødre i en vanskelig situasjon. Og du som jobber i NAV burde vite dette, for de fleste med sosialfaglig utdanning vet at vi som ikke skatter de største kronene (spesielt oss med barn). Ikke engang dekker vår egen andel av godene vi for tilbake. Tror du at skattepengene dine dekker full plass i barnehagen? Eller er prisen du betaler kun en egenandel? Fastlegen? Skolen? Veien du går på? Bussen eller t-banen du tar? Altså.. Du har tydeligvis et behov for å vise frem hvor hardtarbeidende du er uten å ta ei eneste krone fra systemet, men du gjør jo faktisk det. Du nyter av godene til velferdsstaten akkurat som alle andre. For jeg regner med at du har barna i barnehage og/eller skole? Om du jobber i NAV og har et sånt syn på mennesker som du legger frem her, så blir jeg ærlig talt litt bekymret. Og jeg har store problemer med å tro på at du engang har bestått videregående med så nedlatende holdninger. Det virker som om du tror at du er bedre enn andre, og det burde du virkelig legge fra deg. Lite sjarmerende. Shit pomfritt du må virkelig føle deg truffet av mitt første innlegg🤓 For en reaksjon!😏 Istedet for å føle ditten og datten, kanskje du skal gjøre noe med livet ditt og ikke skylde på at du ikke kan bidra til staten fordi du har barn. Anonymkode: 03b76...1aa
Gjest catalula Skrevet 28. juni 2018 #70 Skrevet 28. juni 2018 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Shit pomfritt du må virkelig føle deg truffet av mitt første innlegg🤓 For en reaksjon!😏 Istedet for å føle ditten og datten, kanskje du skal gjøre noe med livet ditt og ikke skylde på at du ikke kan bidra til staten fordi du har barn. Anonymkode: 03b76...1aa Tuller du? Du klarte ikke å svare engang 😂 det du sier berører ikke meg engang. For du slenger ting ut usanne påstander. Du vet ingenting om meg, så det går helt fint, og det har jeg heller ikke noe behov for å bevise ovenfor deg.
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #71 Skrevet 28. juni 2018 16 timer siden, Million skrev: Jeg skilte meg for to år siden, og har en sønn på 18. Jeg har regnet meg som alenemor disse to årene, ettersom det er jeg som har barnet alene nesten hele tiden. Far har samvær to helger i måneden. En uke eller noe sånt i sommerferien i tillegg, og kanskje et par dager i høstferien hvis far tar seg fri fra jobben. I alle de hundrevis av hverdagene og annenhver helg som er i løpet av et år, er det altså jeg som har barnet alene. Som lager middag til han hver dag, vasker klærne hans, prater med han og ler med han, oppdrar han. Det er oss to, stort sett. En gang i blant inviterer jeg barnefaren på middag hjemme hos oss en vanlig hverdag, sånn at far og sønn skal få sett hverandre litt ekstra et par timer. Jeg får barnebidrag. Så jeg er alenemor, men ikke aleneforsørger. Barnefar og jeg er blitt enige om at han skal fortsette å betale barnebidrag så lenge det behøves, inntil "barnet" får seg egen inntekt og kan begynne og betale for seg hjemme. Det er jo ikke rettferdig at JEG plutselig skal være alene om å betale for barnet bare fordi han fyller 18, og far da plutselig skal slippe.Det er jo fremdeles like mye hans barn som mitt barn. Heldigvis var han enig i dette. Etter tre års vgs kan barnbidraget opphøre. Så plutselig kan det stoppe om far finner ut det. Anonymkode: af1ca...076
Million Skrevet 28. juni 2018 #72 Skrevet 28. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Etter tre års vgs kan barnbidraget opphøre. Så plutselig kan det stoppe om far finner ut det. Anonymkode: af1ca...076 Det er jeg klar over. Men vi har en avtale om at han skal betale så lenge gutten selv ikke har inntekt og kan betale for seg.
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #73 Skrevet 28. juni 2018 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg? Jeg er en hardarbeidende ALENEMOR, på en måte ansatt i NAV. Tar vare på barna mine heeelt selv, fedrene er helt udugelige og bidrar ingenting. 😉 Anonymkode: 03b76...1aa Utrykket er forferdelig misvisende for alle de fedre som stiller opp for barna sine. NAV bruker "mor som er alene om omsorgen ". Hva pokker får ikke barn som har samvær med far omsorg ? Det er vel på tide å vurdere språket på nytt. At det er laget av manshatere er tydelig Men hvorfor har du så dårlig vurderingsevne som får barn flere menn? I tillegg flere menn som ikke har samvær. Det vitner om en mor som ikke helt ser seg selv. På tide å stikke hodet i sanden? Kanskje det ikke er de andre som det er feil med? Anonymkode: af1ca...076
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #74 Skrevet 28. juni 2018 Kaller meg ikke alenemor, men selv om jeg har samboer som er flink og hjelpe osv så føler jeg meg psykisk som alenemor. Jeg tar alle kamper og følger opp. Bekymringer og har i utgangspunktet det meste av arbeid for når alt kommer til slt så ligger ansvaret på meg og ikke en far som tilbringer 20 timer våken tilstand med barnet annen hver helg. Min samboer kan ikke ta min plass når jeg ikke orker å forholde meg til diagnoser og møter. Han kan hjelpe og støtte, men vi står ikke sammen som vi hadde gjort om barnet var vårt. Anonymkode: f7cfa...5c9
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #75 Skrevet 28. juni 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Utrykket er forferdelig misvisende for alle de fedre som stiller opp for barna sine. NAV bruker "mor som er alene om omsorgen ". Hva pokker får ikke barn som har samvær med far omsorg ? Det er vel på tide å vurdere språket på nytt. At det er laget av manshatere er tydelig Men hvorfor har du så dårlig vurderingsevne som får barn flere menn? I tillegg flere menn som ikke har samvær. Det vitner om en mor som ikke helt ser seg selv. På tide å stikke hodet i sanden? Kanskje det ikke er de andre som det er feil med? Anonymkode: af1ca...076 Dette er et parodisvar jeg skrev til en som tilsynelatende ble fornærmet klagde på et annet innegg jeg hadde. Ikke representativt for meg. Ellers er jeg enig i det du skriver. Anonymkode: 03b76...1aa
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #76 Skrevet 28. juni 2018 For meg er en alenemor ei som ikke er sammen med bf. Anonymkode: 06556...71e 1
anniewal Skrevet 29. juni 2018 #77 Skrevet 29. juni 2018 For meg er det noen som faktisk er alene med omsorgen og ansvaret for barnet. Jeg har barnet mitt boende hos meg 50-60% av tiden. Har en grei tone med faren, vi spiser middag sammen alle tre av og til. Vi deler på utgiftene til barnet, og stiller opp for hverandre ved behov. Jeg tenker ikke på meg selv som alenemor. Men altså, hatten av til alle alenemødre og -fedre der ute. Det må være knalltøft!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå