Hva er en alenemor?

[AnonymBruker]

Hvorfor må man betegne seg sim aleneforelder da? Holder det ikke å si at man er mamma/pappa?!?

Anonymkode: 5dc67...8fe

[viren]

For meg er en alenemor en mor som ikke bor sammen med barnas far eller en annen voksen som fungerer som stefar. Om hun har barna 50% eller 100% hos seg er revnende likegyldig. 

[AnonymBruker]

Jeg regner meg som alenemor fordi far er helt ute. Han driter i post og e-post fra bhg, jeg må ringe flere ganger om alt, han driter i alt som skjer i barnets liv. Jeg sørger for alt. Han og barnet har det bra sammen og barnet er veldig fornøyd med oss begge to. At det finnes flere ubrukelige fedre enn mødre er jeg ikke i tvil om, men vi bør beholde de.

Anonymkode: 5d218...28c

[solmåneogstjerner]

58 minutter siden, Zienna skrev:

Gjør det?  Jeg kjenner faktisk mange fedre som gjerne ville hatt 50/50, men hvor mødrene nekter..

Jeg kjenner også dem. Samtidig så er det mange som ikke stiller opp på mer enn de absolutt må (og enkelte som ikke gjør det engang). 

Fedre kommer i alle varianter, samme med mødre... 

[AnonymBruker]

For min del er det relevant i forhold til jobb. Jeg er 100 % alene og kan aldri jobbe overtid. 

Sjefen forstår ikke hvorfor, når «Anne» som er 50/50 «alenemor» ofte jobber overtid. 

Forventningene til hva en alenemor skal klare, blir helt urealistiske så lenge 50/50 foreldre går rundt og kaller seg aleneforeldre. 

Anonymkode: 6edf2...323

[AnonymBruker]

23 timer siden, solmåneogstjerner skrev:

Man er alenemor dersom man har barna størstedelen av tiden, da tenker jeg alle hverdager. Om barnet er hos far annenhver helg og han betaler bidrag, men ikke bidrar med stort ellers, så vil jeg si at man er alenemor   

Enig. Men 50/50 synes jeg ikke er alenemor. (Eller alenefar.)

Anonymkode: d74c1...8ec

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meb er det liksom prestisje og noe å hige etter å kslle seg alenemor??

Anonymkode: 5dc67...8fe

Ja ofte. De føler seg så viktige da, er liksom sterke og selvstendige kvinner. Samtidig får de mulighet til å rakke ned på disse «udugelige» fedrene og slik løfte seg selv enda mer opp.

Dette gjelder forsåvidt for det meste lavt utdannede kvinner, gjerne sånne som lever på NAV og skattebetaleres penger. De har oppnådd svært lite i livet sitt og det å være alenemor og ta vare på (et) barn blir fremstilt som en stor bragd og viktig. Skulle trodd de faktisk var ledere for en stor bedrift og hadde eneomsorg for 4 barn i tillegg.

Anonymkode: 03b76...1aa

[Puny]

Har alltid tenkt alenemor som en mor som ikke bor med noen andre voksne. Om far har barnet 0 eller 80% så er hun jo alene med barna når hun har dem. 

[AnonymBruker]

Man er alenemor eller -far i det øyeblikk man har barnet alene, enten det er for helgen eller bestandig 🙂 

Anonymkode: 316ec...bca

[AnonymBruker]

I mine barns oppvekst var jeg alenemor annenhver uke. Jeg var alene om praktiske oppgaver som husarbeid, matlaging, aktivisering av barna, henting og levering osv.  Enslig forsørger har jeg aldri kalt meg siden far og jeg bidro like mye.

Anonymkode: 123e8...7ec

[Gjest catalula]

Her har det vært så mye frem og tilbake og hurramegrundt og stress med barnefar at jeg vet ikke hva jeg skal kalle meg. Med en tusenlapp i bidrag, når han skylder meg mange tusen, så anser jeg meg som eneforsørger. Når jeg må informere han om alt som har med barnet å gjøre, fordi han ikke gidder å sjekke ting selv, når han ikke skjønner at han skal ta sin del av ferien når barnehagen er stengt, og heller ikke skjønner at han har ansvar for barnet sitt dersom jeg blir alvorlig syk (har skjedd), på tross av at han faktisk har, på papiret, omsorg for barnet. Så føler jeg meg som en aleneforelder. Jeg må si det, det er fint at datteren min har kontakt med faren sin nå, men faen så mye enklere jeg syntes det var da jeg var 100% alene. Da måtte jeg I hvert fall ikke forholde meg til en som bare kjører sitt eget løp... Og om noen ønsker å kritisere at jeg "lar han holde på sånn". Jo takk.. Jeg har tatt runder med barnevern (flere grunner) og familievernkontor, og det hjelper jo ikke... Så.. Det jeg vil frem til er at alle har hver sin komplekse situasjon, og jeg tror at en aleneforelder er noe man føler seg som. 

[AnonymBruker]

I mitt hode er man alenemor om man forsørger og ivaretar barna helt alene og far er 100 % ute av bildet. Ser mange med 50/50 ordning osv misbruker betegnelsen alenemor. For å være alenemor må man være ALENE med barna. 

Anonymkode: e9ca3...216

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja ofte. De føler seg så viktige da, er liksom sterke og selvstendige kvinner. Samtidig får de mulighet til å rakke ned på disse «udugelige» fedrene og slik løfte seg selv enda mer opp.

Dette gjelder forsåvidt for det meste lavt utdannede kvinner, gjerne sånne som lever på NAV og skattebetaleres penger. De har oppnådd svært lite i livet sitt og det å være alenemor og ta vare på (et) barn blir fremstilt som en stor bragd og viktig. Skulle trodd de faktisk var ledere for en stor bedrift og hadde eneomsorg for 4 barn i tillegg.

Anonymkode: 03b76...1aa

Kjeften på deg! De fordommene dine har ikke rot i virkeligheten.

Anonymkode: e45a1...11f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For min del er det relevant i forhold til jobb. Jeg er 100 % alene og kan aldri jobbe overtid. 

Sjefen forstår ikke hvorfor, når «Anne» som er 50/50 «alenemor» ofte jobber overtid. 

Forventningene til hva en alenemor skal klare, blir helt urealistiske så lenge 50/50 foreldre går rundt og kaller seg aleneforeldre. 

Anonymkode: 6edf2...323

I den konkrete situasjonen kan man jo si nettopp det, at andre som deler på ansvaret har lettere for å jobbe overtid enn du som må rekke barnehagen hver dag hele året. Men jeg skjønner hva du mener. Det er ingen prestisjesak å være alenemor, men det stikker litt når noen snakker om at det er sååå enkelt å organisere hverdagen, her rekker man både overtid og trening og hobbyer uten problem, skjønner ikke hva du er så sliten for... Og så viser det seg at de har annenhver uke barnefri mens du sist hadde en sovemorgen i 2013.

Det er, rett og slett, ikke sammenlignbart.

Anonymkode: e74fc...8ee

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjeften på deg! De fordommene dine har ikke rot i virkeligheten.

Anonymkode: e45a1...11f

Det er ikke fordommer, men fakta. Tydeligvis at noen føler seg truffet.

Anonymkode: 03b76...1aa

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man betegne seg sim aleneforelder da? Holder det ikke å si at man er mamma/pappa?!?

Anonymkode: 5dc67...8fe

Folk skal ha sympati.

"Se på Kari, hun klarer å være alenemor til 2 barn og jobbe 100%. Hun er så flink"

Anonymkode: c8897...c5e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk skal ha sympati.

"Se på Kari, hun klarer å være alenemor til 2 barn og jobbe 100%. Hun er så flink"

Anonymkode: c8897...c5e

Det handler ikke om sympati, men forståelse. Forståelse av at jeg ikke kan jobbe overtid, delta på dugnad i borettslag eller barnehage, bli med på yoga på tirsdager eller på en impulsiv pils. 

Det er ikke fordi jeg er lat eller ikke gidder. Jeg har lyst - men jeg kan faktisk ikke. 

Anonymkode: 6edf2...323

[AnonymBruker]

På 24.6.2018 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Jeg motar et bidrag på hele 800 kr i mnd.  Og han har barn hos han 2 ganger i mnd  viss han skal ha ferie med de tar tar jan bort de 800. Jeg står for alt av utgifter ved klær mat og sosiale ting. Jeg som dukker opp på foreldre møte samtaler og avslutting . Han aldri dukket opp. Barn syk. Jeg må ta fri Jeg kan ikke diskuterer noe om barn med han må ta alt selv.  Er ikke jeg alene mor da. Siden jeg får 800 kr i mnd? Skjønner ikke helt tanken din.  Penger er ikke alt i det å være alene med barn. Ansvaret du har er så mye mer.

Anonymkode: f03fc...d73

Dere er fremdeles to..Jeg vil tippe at om dere hadde levd sammen ville dere ytt akkurat likt som dere gjør nå... 

Anonymkode: 41bf1...a9f

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere er fremdeles to..Jeg vil tippe at om dere hadde levd sammen ville dere ytt akkurat likt som dere gjør nå... 

Anonymkode: 41bf1...a9f

Nei vi er ikke to . Jeg har ikke sett han på et halv år. Og når vi var gift så var han så mye borte at jeg kunne like godt kaldt meg alenemamma.  Han vet ikke en gang hva skolen til barnet vårt heter  og vet heller ikke at den andre har dysleksi.  .  Ungene går til han ved samvær . Han orker ikke kjøre å hente de. Og de skal være der et vist tidspungt. I år skal jeg ha barna hele ferien . Han var opptatt med å reise.  Så de ser han ikke på 8 uker. Jeg har ikke mulighet å reise alene ikke vil jeg heller . Det er nok at en foreldre svikter.  Mener du forsatt at vi er to. ? Forklar gjerne hva du mener med at vi er to.

Anonymkode: f03fc...d73

[Gjest catalula]

På 25.6.2018 den 9.15, AnonymBruker skrev:

Ja ofte. De føler seg så viktige da, er liksom sterke og selvstendige kvinner. Samtidig får de mulighet til å rakke ned på disse «udugelige» fedrene og slik løfte seg selv enda mer opp.

Dette gjelder forsåvidt for det meste lavt utdannede kvinner, gjerne sånne som lever på NAV og skattebetaleres penger. De har oppnådd svært lite i livet sitt og det å være alenemor og ta vare på (et) barn blir fremstilt som en stor bragd og viktig. Skulle trodd de faktisk var ledere for en stor bedrift og hadde eneomsorg for 4 barn i tillegg.

Anonymkode: 03b76...1aa

Du virker jo ikke særlig høyt utdannet når du slenger ut påstander som dette. Synes det er utrolig ugreit å hive ut sånne kommentarer. Fortell meg. Hva har du oppnådd som er så utrolig nyttig for samfunnet vårt?