Hva kan du si om din mor

[Gjest happyending]

Meg og moren min er VELDIG forskjellige.. Hun og pappa var ungdomskjærester, og de gjorde det slutt 3 uker etter at jeg var blitt unnfanget.. Jeg har dog alltid hatt kontakt med pappa..

Mamma er veldig godt likt av alle, men hun er ganske ung og livredd for å bli gammel (hun var helt hysterisk når hun ble 40). Hun er veldig sosial, veldig opptatt av fasade og blir veldig lett sur (og da er hun sur lenge).. Men hun er også veldig morsom og omtenksom og søt.. Det er utrolig søtt når hun svinser rundt hjemme og synger "i love to love", som er den eneste strofen fra sangen hun kan.. Hun er absolutt intet husmoremne, men jeg er veldig glad i henne likevel og hun stiller alltid opp for meg hvis jeg trenger hjelp til noe.. Hun er ikke så flink til å vise følelser, men man vet likevel at hun er veldig glad i meg og søstrene mine..

Men siden vi er så forskjellige så har vi hatt et veldig turbulent forhold da jeg var i puberteten.. Jeg og stesøsteren min laget mye problemer for henne og stefaren min, og det resulterte i at søsteren min flyttet til en annen by og begynte med dop og jeg flyttet til min far.. Noe som igjen førte til at jeg og flyttet til en annen by da jeg var 17 år, dog uten å begynne med dop..

Men nå, når jeg har bodd alene i snart fire år, så har jeg bedre forhold til alle foreldrene mine enn jeg noen gang har hatt..

Stemoren min er helt fantastisk, hun stiller alltid opp og er der alltid for meg hvis jeg trenger noen å prate med.. Faren min er og dårlig på følelser, men det lille han viser føles utrolig fint.. Han viser følelser ved å typisk skru opp hyller i leiligheten min, han blir lei seg hvis jeg klarer det selv liksom, hehe.. Stefaren min har jeg et ok forhold til, vi har liksom bare ikke så mye å snakke om, og forholdet til mamma er veldig bra det og...

Og så har jeg verdens beste mormor

[:-) anna]

Moren min er verdens snilleste, og lager verdens beste mat, og er veldig omtenksom og omsorgsfull. Hun er også en intelligent dame, selv om hun lett nedvurderer seg selv. (synes jeg)

Jeg er voksen nok til å se at hun ikke er et orakel eller en feilfri engel, men derimot et menneske med både svakheter og feil.

Og dermed har vi et veldig godt forhold.

[Anglofil]

Mamman min er flink hun, tar seg av huset og all ting. Hun har ett høyt temperament, slik som meg, men hun blir like blid igjen med en gang. Hun går under kallenavnet "Madam Hussain". Hun er omtenktsom og selskapelig, sosial og sterkt engasjert i det hun begir seg utpå, innen jobb, politisk, i hjemme og med familien. Hun lager verdens beste kjøttkaker, og er en gourmet kokk! Mamma har jobbet seg opp til god jobb, og er svært omsorgsfull. Mamma hater morgener, men det gjør jeg og, så vi passer perfekt sammen om morgenen. Derfor liker jeg best å sitte på med henne til skolen.

Pappa er kontrasten til mamma. Han er alltid blid om morgenen, det verste jeg og mamma vet. Pappa er nok også litt mer sjenert enn mamma, men pappa har rå humor som jeg og pappa deler, som mamma ikke skjønner. Jeg er pappas lille jente, og i følge mamma klarer jeg å snurre pappa rundt fingeren som bare det, i motsetning til mamma . Hvis pappa først blir sint, så blir han virkelig sint, men hater å krangle. Papper er flink til å lage enkelte retter, han er like kresen som meg i matveien. Pappa lager gode vafler! Jeg arvet dessverre pappas nese, og alt annet også. Å få høre at jeg er en skikkelig "pappa-jente" av gullsmeden har ikke alltid vært like kult. Men vi likner, ingen tvil hvor jeg kommer fra...

Mamma og pappa har vært gift i 24 år den 16. mai, og virker å ha det bra sammen. Jeg beunderer dem, de går bra sammen, og har feil og mangler der den andre ikke har det. De oppfyller hverandre. Hvis jeg noen gang blir gift, så håper jeg det blir på den måten de har det.

Mvh Yvonne

[momo]

Jeg har ikke noe godt forhold til mine foreldre.

Det kommer jeg heller aldri til og få.

Det har skjedd alt for mye grusomt til at jeg noensinne kan glemme og tilgi, og selv mener de at de aldri har gjort noe galt.

Så jeg har det best uten de i livet mitt. Eneste som er litt rart nå er att jeg har fått vite att min far har blitt dement, en lidelse jeg ser på som helt grusom og det verste man kan få, og selv om jeg har ønsket at han skulle dø mange ganger, ønsker jeg ikke dette for han. Veldig vanskelig og med alle motstridende følelser, en del av meg synes synd på han og en del mener att endelig har han fått sin straff. Tenkte også masse på om jeg skulle ta kontakt med han og treffe han noen ganger mens han fortsatt husker noe, men ser ikke helt vitsen med det egentlig.

Mine foreldre skulle aldri ha fått meg, og det sier de selv og.

[Edie]

Jeg har vært superheldig med mine foreldre, og er de beste jeg noen gang kunne bedt om!

Mamma er mamma'n min... Alltid omtenksom, hjelper alltid til når det er noe, er der alltid for meg.

Pappa - har alltid vært en pappajente jeg da. Det er pappa jeg er mest fortrolig med, men har et supert forhold til både mamma og pappa. De har nå snart vært gift i 35 år, og er også derfor et godt forbilde til sambo og meg som gifter oss til sommeren! Har lært gode familieverdier hjemme

[Brunhilde]

Jeg har et ok forhold til foreldrene mine og de er helt supre med barnebarna!

[Gjest Anonymous]

Har et greit forhold til mine foreldre. Kan prate med min mor om mye, men velger tema med omhu for at hun ikke skal miste nattesøvnen og ikke ringe meg 100 ganger om dagen. Hun er en mester på å bekymre seg.

Som mormor er hun fantastisk og jeg vet at hun lever og ånder for barnebarna.

Min far har alltid "hatt rett". Så han prater jeg sjelden mye med. Blir veldig overfladisk. Han er flink til å avfeie andres meninger og følelser og kan oppfattes som vanskelig. Dette blir verre med årene. Men han har et godt hjerte og stiller alltid opp.

De giftet seg ung og har alltid satt pris på hverandre og gjort ting sammen. Skikkelige familieverdier.

Selv om jeg ikke føler meg så følelsesmessig knyttet til de så er det bra at mine barn har et tett og godt forhold til de.

[Gjest Nancy Drew]

Har et greit forhold til mine foreldre. Kan prate med min mor om mye, men velger tema med omhu for at hun ikke skal miste nattesøvnen og ikke ringe meg 100 ganger om dagen. Hun er en mester på å bekymre seg.

Som mormor er hun fantastisk og jeg vet at hun lever og ånder for barnebarna.

Min far har alltid "hatt rett". Så han prater jeg sjelden mye med. Blir veldig overfladisk. Han er flink til å avfeie andres meninger og følelser og kan oppfattes som vanskelig. Dette blir verre med årene. Men han har et godt hjerte og stiller alltid opp.

:o Dette er jo mine foreldre

[Gjest Aurélie]

Mamma og pappa er to mennesker som jeg elsker over alt på jord - samtidig som vi har hatt en god del fighter opp igjennom årene, hvor jeg fremdeles, i en alder av 24, klandrer de for å ha gjort ditt og datt galt ift. barneoppdragelse. Men når sant skal sies tror jeg at jeg har hatt det alt for godt, dog, mye vil ha mer

De egenskapene jeg beundrer mest hos foreldrene mine, og som de i stor grad deler, er integritet, empati, klokhet, kunstneriske evner, kjærlighet for dyr og natur, målbevissthet (de har realisert drømmende sine ift. utdanning, eller livsprosjekt om du vil, gått inn for ting de tror på og gitt 120%) og også det faktum at jeg aldri har hørt de si et ondt ord om noen, vel, så godt som iallefall!

[gleder meg!]

Mamma er helt håpløs!

Pappa er verdensbeste far, og vi har veldig bra forhold til han.... Mamma har jeg derimot ikke så mye til overs for :evil:

[Gjest StoreSky]

Min biologiske far var en drukkenbolt og barnemishandler -kjente han gudskjelov IKKE! (rettslig skilt da jeg var drøye året)

Min mor var fornuftig nok til å bli skilt fra min far. Men hun er ganske spesiell, liker vel egentlig ikke at hun er blitt bestemor, ønsker ikke så mye kontak med barna og barnebarnet. Tror hun har en seriøs krise ang. alder. Men hun har opplevd mye rart også, hennes foreldre er/var ikke alltid tipptopp, og mange venner av henne har dødd av kreft de siste årene..

Min ste-far er glad i å diskutere så lenge han har rett!! Og ingen motsier han.Han er dårlig til å takle motstand fra andre, selv bagateller eller små barn. tåler han i små doser og i godt humør, men han kan erte på seg en gråstein!! Men trass i dette er han myyye mer omsorgsfull mot barna og barnebarnet enn min mor!

Håper jeg lærer av mine foreldres feil og blir en bedre mor på de dårlige punktene, men bærer med meg videre det gode!

[Gjest Anonymous]

ikke stort

[Prinsesse-vil-ikke]

Selvsagt er jeg veldig glad i begge mine foreldre. Men etterhvert som årene går, og egne tanker og meninger har tatt bo i meg ser jeg at ikke mamma og pappa er perfekte (som jeg kanskje trodde tidligere...)

Mamma nermer seg 50 og latterlig overfladisk og opptatt av det ytre. :o Jeg får helt krampe av det.

Pappa fyller 50 i år og er litt verdensmester i alt og kan det meste. :o Han kommer alltid med velmenende og gode råd, men ofte blir det altfor mye av det gode. Jeg får krampe av det også.

Jeg er veldig heldig som har så unge og spreke foreldre (jeg er 27), men til tider blir det litt vel mye av det gode...