Vokser jeg nå?

[Yuumi]

Jeg hadde en kjæreste, han var dødsfin og jeg var helt utrolig forelsket i han. Men jeg var mye redd med han, ikke redd for han men redd for at jeg var for spesiell for han. For rar. Så jeg var ikke meg selv med han, ikke hele tiden hvertfall. Prøvde å være normal, kanskje? Det endte som det måtte, som alle forhold som baserer seg på samme ting som mitt. Usikkerhet. 

Nå er det litt over en måned siden det ble slutt, og jeg er godt på vei til å være helt over han, tror jeg. Mesteparten av tiden hvertfall! 
Jeg ble 30 for noen dager siden. Jepp, the big 3 0. Det føles egentlig helt ut som 29, men når jeg tenker meg om er vel 29 oaf. (old as fuck, holder meg oppdatert på 'abbreviations', kan tilogmed lage egne. Se 'oaf')  Så det er vel kanskje ikke så rart at jeg ikke merker noe særlig forskjell. 

Altså, jeg stod og tenkte at jeg ofte står og tenker på at jeg burde skrive ned tanker og følelser mer for å kanskje enklere lære meg selv å kjenne. Jeg har prøvd å skrive dagbok, jeg skrev en dag, det var vel kanskje 17 mai, men jeg fikk sykt vondt i håndleddet. (Digresjon: Det var faktisk den smerten i håndleddet som fikk meg til å lære meg å holde pennen på en annen måte, så jeg nå faktisk ikke får vondt når jeg skriver med penn og papir.) Og i tillegg er det ingen som gidder å lese dagboka mi. Jeg gidder ikke lese den engang. 

Men på kvinneguiden, her leser vi om alt og ingenting, så da prøver jeg meg her. Kanskje jeg får skrevet mer en ett innlegg i dagboka, det hadde absolutt vært progresjon. Jeg tror kanskje to innlegg er rekord jeg har i noen form for dagbokholding, med unntak av dagboken fra 1 klasse. Der skrev jeg ofte, men til gjengjeld var det korte innlegg med mye skrivefeil typ 'idag fik jei en pen av papa' Jeg har jo åpenbart utviklet meg. 
Jeg skriver og skriver, men får egentlig ikke frem noe av det jeg vil. Men kanskje det er sånn det fungerer. I det minste kan jeg si at det jeg har skrevet idag har vært nogenlunde sammenhengende. Eller sitter du der som ett spørsmålstegn og tenker WTF? (What the fuck, det er dessverre ikke jeg som fant den opp. Men kanskje OAF kan slå gjennom?)

Dette blir vel en dagbok mest om meg, og litt om andre. Jeg er jo ikke meg uten andre. Det er mye lettere å elske meg selv når jeg er alene enn når jeg er med andre. Det høres cheesy af (as fuck. Hva dere ikke lærer av meg!) Men det er en del av det jeg vil, jeg vil elske meg selv, jeg vil være den jeg er foran hvem som helst. Jeg gjør nemlig ikke det, og jeg har lett for å plutselig bli en annen eller si noe jeg ikke nødvendigvis mener for å passe inn. Veldig satt på spissen da, husk på at jeg er menneske og er like full av motsetninger som resten av dere. Foreksempel når det gjelder å stå opp for andre, da er jeg først på banen. Hvis jeg må stå opp for meg selv er banen heldig om noen møter opp. 

 

Ting som har forandret seg til det positive etter at det ble slutt med eksen:

-Jeg går mye tur
-Blitt bevisst kostholdet
-Holdt det ryddig i hele 'leiligheten' 
-Lest og hørt på hvertfall fem bøker (Sitt ned og hold kjeft, knight of the seven kingdoms, størst av alt, Doppler, Naiv. Super, Høyt henger de)
-Mer bevisst på egne tanker om meg selv.

Jeg er glad jeg møtte han. Han fikk meg til å ville forandre livet mitt, jeg ville bli den beste versjonen av meg selv jeg kunne. Og en slik motivasjon, for meg, den er sjelden. Jeg kunne ha gjort mye, men jeg har ikke giddet, har liksom aldri klart å tvinge meg selv helt ut av komfortsonen, og komfortsonen blir betydelig mindre med årene. Så når jeg nå har rundet 30, så kan jeg informere om at jeg hvis jeg hadde laget en slik 'skal ha gjort før 30' liste, så hadde jeg ikke krysset ut noe, med mindre en av punktene hadde vært 'holde surpriseparty for en venninne på hennes 30års dag' eller 'spilt 2000 timer med dataspill'.

Jeg er 30 år, har ingen utdannelse, ikke noe fast jobb, singel og leier en sokkel-leilighet. Det føltes skummelt rart å skrive det. Det virker så trist, men det føles ikke så trist. Kanskje fordi jeg har planer. Den motivasjonen jeg fikk når han kom inn i livet mitt, den er ikke borte. Det er derfor jeg skriver her, det er derfor det er så ryddig rundt meg. Jeg har ingen utdannelse, ingen fast jobb, ikke en kjæreste og jeg eier ikke noe hus .enda 

Det jeg tror og håper er at ved å få bachelor ferdig er at det skal være en grunnstein i meg, jeg er ei som klarer seg sjøl. 

Takk for idag!

[Yuumi]

Så var jeg her igjen! HeyGuys

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive om, stod opp for noen timer siden. Var kvalm imorges, og igår og ioverigår. Det er en sånn kvalme som kommer plutselig, og forsvinner igjen like plutselig. En periode ønsket jeg at jeg var gravid. Litt patetisk egentlig. Vi er jo ikke sammen og han bor veeldig langt unna. Men i mitt hode var det likevel ett lite ønske om å få hans barn. Jeg er ikke gravid altså, har hatt mensen to ganger. Men denne kvalmen.. Vurderer å bestille legetime. Er vel egentlig mye rart jeg skulle snakket med legen om. Jeg må ta ut p-stav, si at jeg er mye kvalm og litt svimmel av og til. 
Jeg har ikke bestilt legetime, og kommer sikkert ikke til å gjøre det heller. Akkurat som alt det andre jeg burde gjøre men ikke gjør. Si ifra til den andre arbeidsgiveren når jeg har fri, så jeg kan få vakter der foreksempel. 
Jeg er en sånn person, som ikke gjør ting jeg burde gjøre. Ofte. Det trenger ikke være ting som er tunge å gjøre, kan være noe som blir gjort på 1-2-3 om man bare gidder, jeg gidder ofte ikke. Det er en del av problemet mitt, denne latskapen. Jeg kan ikke si at den hindrer meg, fordi latskapen er en del av meg, men fordi jeg er lat er det mye jeg ikke gjør.
Jeg har blitt litt bedre da! Gidder litt mer, men ikke nok! 

 

[Yuumi]

SÅ PINLIG AT NOEN HAR LEST HVA JEG HAR SKREVET. Hehe neida. Nå er det jo en stund siden siste oppdatering, og jeg har litt å fortelle om 

#1Tredve dager med 100 squats hver dag. Jeg bestemte meg for å teste dette, også gi dere beskjed om hvordan det gikk. Jeg tok tilogmed ett før bilde. Ikke noe etterbilde da, fordi jeg fullførte aldri 30 dager. Men det er tanken som teller, amiright?

#2Det er tanken som teller. Hva slags ordspråk er dette egentlig? Det er jo faktisk ikke tanken som teller, det at man tenker noe teller ikke for noenting. 'Jeg så du ble angrepet og knivstukket til døde. Jeg tenkte på å bryte inn.' Det er handling som teller. Så hvorfor sier ordspråket tanken? 

#3Bøker. Jeg har lest en hel shit-ton med bøker siden bruddet. Eller ærlig talt så har jeg vel strengt tatt ikke lest så mye som jeg har hørt. Lydbøker er helt fantastisk. Kan høre på bok hvor som helst, når som helst. På bussen, på jobb, hjemme, når jeg går tur. Det har vært forskjellige bøker, men mest kan jeg vel si det har vært personlig utvikling og fantasi som har stått på absolutte topplista. Wheel of time serien begynte jeg på, kom meg til fjerde boka og da merket jeg at jeg stoppet opp så mye for å irritere meg over de forskjellige karakterene, og måtte slutte å lese!  Veldig bra skrevet, men elendige karakterer. FeelsSuperFuckingBadMan han fucka opp alt med de kvinnene. Kjenner jeg bli frustrert bare av å tenke på det. Vet jeg ikke er alene da, jeg googlet nemlig wheel of time annoying og fikk en rekke matches. Så det kjennes bra ut! 🙊
For tiden holder jeg på med meditation made easy og eat that frog. 

#Meditasjon. Jeg gjør det. På en måte. Men jeg har gjort det hele tiden på en måte. Men etter at jeg begynte å meditere og å oppdatere meg på måter og meditere på og hvordan så har jeg fokusert på å bli mer bevisst på tankene mine, en slags metabevissthet om jeg kan kalle det det. Det er mye jeg tenker som jeg aldri tenker videre på i et metaperspektiv, og når jeg merker at jeg tenker på det blir jeg nesten litt satt ut. Jeg tenker mye på det motsatte kjønn, og ofte er det eksen. Jeg er ikke noe særlig opprørt over bruddet lenger, og ville ikke tatt han tilbake slik han var. Men han dominererer tankene mine likevel, han og andre mannfolk. 
Jeg tenker mye over hvor dårlig selvtillitt jeg har, som når jeg tenker på det i et metaperspektiv er rart, fordi jeg har egentlig ganske mye selvtillit. 
Jeg skal merke meg mer av hva jeg tenker mye på, og lage en mental liste. Dersom noen leser dette, kanskje du skal gjøre det samme. Tenk på hva du tenker på. Hva handler det om? Er det et gjentakende emne som kommer tilbake ofte? Er det bra at du tenker det eller er det negativt? 

#Frosker. Jeg har ikke spist noen frosker enda, men jeg vil begynne med det. Skulle egentlig spise en frosk idag når jeg stod opp, men endte opp med å sitte her å skrive ett megalangt innlegg som ingen kommer til å bry seg om. Ah, prokrastinering. Min gode gamle venn ❤️ 

Jeg kommer ikke med noe mer å ta opp for øyeblikket, så det får holde med unyttig informasjon for denne gang. 

Alle sammen ha en flott søndag. Blir jeg å vaske eller spille ow?
2 be continued

[Yuumi]

#Ingefær. Jeg elsker ingefær det er SÅ godt. Ingefærgodteri nam, ingefærte NAM, ingefær på sushi. Hørte jeg noen si food orgasm? Har aldri likt ingefær før, tror jeg har hatt et ambivalent minus forhold til det, unngått det men ikke heeelt visst hva det var. Ikke som eddik. Eddik har jeg kun klart å like i eddik og salt potetgull. Men ingefær er visst også kjempesunt, så det er bare bra om det blir brukt av undertegnede. Jeg bestilte også økologisk gurkemeiepulver, det er visst også veldig bra, men vanskelig for kroppen og ta opp. Ingefær/Gurkemeie/pepper te here I come. 

#Frosken er påbegynt. Blir nok mest sannsynlig ferdig før jobb! Jippi! High five for viljestyrken.
Er ett ordtak som går noe som dette. 'Hvis det første du gjør når du våkner er å spise en frosk, kan du gå gjennom dagen å vite at du mest sannsynlig har gjort dagens verste gjøremål.'

[Yuumi]

Så gårsdagens frosk, vasking og rydding viste seg å bli en mye større frosk enn spiselig på en dag. I ryddingens hete bestemte jeg meg for å bli kvitt det jeg kunne bli kvitt med. Jeg begynte med bukser, la alle buksene jeg fant i en haug på gulvet og begynte å sortere. Jeg prøvde hver bukse og så meg i speilet, fin, fin, stygg, fin, bruker aldri, for liten, for stram, fin. Jeg har allerede fylt en søppelsekk.  Etter å ha gått gjennom bukser, gensere og topper så har jeg en sofa full av stabler med klær som jeg har bestemt meg for å beholde. Til sammen har jeg gitt bort fire fulle søppelsekker med klær allerede, så det at jeg fortsatt har så mye klær igjen er litt overraskende, og kanskje litt alarmerende? Har aldri noe å ha på meg når jeg skal ut så hvor kommer alle disse klærne fra? 

Det er litt bittersøtt å kvitte seg med klær, spesielt klær du er glad i, men som aldri blir brukt. Jeg hadde flere av disse plaggene, en av de har jeg faktisk ikke brukt siden jeg kjøpte den for tre år siden, en poncho fra marimekko. Den er veldig unik, og jeg liker den. Men det var aldri noe anledning til å bruke den. I tillegg var den kjøpt brukt, og en burde hatt en manual for å vite hvordan man skal ta den på seg ordentlig. Uansett, en liten digresjon. Jeg har beholdt disse plaggene gjennom lange tider fordi jeg liker hvordan de ser ut, men jeg finner aldri rette anledningen til å bruke dem. Så nå er selv de klærne gått i søppelposen. 
Men det er ikke bare trist, det er også en deilig følelse og jeg gleder meg til å ha ett skap som er organisert, ryddig og romslig. Kanskje jeg plutselig finner litt mer å ha på meg, når jeg har mindre å velge mellom?

Imorgen skal jeg ta toalettsaker, jeg har så mye tull. HårsprayER, moussER, tørrshampooER, tannkremER osv. Ja, dere ser poenget. Kicker? Jeg bruker ALDRI noe av det. Så imorgen skal flere poser fylles. Jeg har så mye sminke at jeg kan fylle to store toalettvesker, i hverdagen bruker jeg nesten aldri sminke. Så jeg skal kaste en hel del sminke også. Det blir spennende.

Om noen uker så flytter jeg hele veien fra østlandet til nordlandet for å studere ferdig. Jeg tar fly, og må pakke smart! Trenger ikke ta med en poncho fra marimekko som bare tar plass i skapet og samler støv. Eller tre forskjellige joggebukser, det holder vel strengt tatt med en.