Gå til innhold

Savn av ekskjæreste


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei.

For en tid tilbake gjorde eksen det slutt på en helt forferdelig måte. Vi bodde sammen, og begge var begynt i ny jobb. Fremtidsplanene var lagt. Så reiser han på jobb. Noen dager etter sender han melding, gjør det slutt og ber meg om være ute av huset innen en dato. Uten å ville forklare seg. Det lille som ble sagt hang ikke på greip.

Kun en gang har jeg hatt så bunnløs sorg som nå. Jeg prøver å gjøre alt for å ikke tenke på han. Allikevel savner jeg han så mye at jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker. Jeg vil bare at han skal komme hjem til meg. Gi meg en forklaring og si at han angrer på hele rotet han stelte i stand. Jeg gråter hver dag og hver kveld før jeg sovner. Savnet etter han er helt bunnløst. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Alle sa at etter noen måneder kom det til å bli bedre. Nei, det har ikke blitt bedre. Savnet blir bare større og større ...

Kvinne 

Anonymkode: f40b3...00c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor lenge siden er dette?

Anonymkode: cb2f4...9bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å date litt nå. Prøver liksom å få livet til å gå videre.

Føles håpløst det også 😔😢 Kommer bare enda mer tårer 😢

Ts

Anonymkode: f40b3...00c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der du er nå, og det tar tid, lang tid dessverre . Husker jeg satt i fjor og gruet meg til ferie, fordi alt føltes meningsløst uten han. Først nå etter 2 år har det løsnet, og i år gleder jeg meg til ferie!! Jeg er blitt vant til å være alene og nyter det. Jeg finner på ting med venner og kollegaer og jeg har funnet ut at jeg trenger ingen mann for å være lykkelig. Like håpløst som du beskriver nå,  har jeg også følt det, men det går altså over til slutt :)

Og du er jo for god til å være sammen med noen som sårer det sånn, er du ikke? Tror du vet svaret når du tenker deg om. Det finnes noen bedre der ute som virkelig vil ha deg. I mellomtiden må du bare fokusere på deg selv og øve på å bli lykkelig alene.:hug: Lykke til. Hilsen Dame 38.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, jeg skjønner deg så godt! ❤️

Vi hadde vært sammen i syv år. Hadde hus sammen. Alt var så fint. Jeg var lykligere enn noen gang! Så sier han en kveld at det er over. Helt uten forvarsel. Han ber meg være ut av huset i løpet av helgen. Jeg var totalt ødelagt! Ringte mamma og pappa og fikk dem til å hjelpe meg å pakke. Flyttet inn hos dem. Ble så deprimert at jeg ble sykemeldt og innlagt på psykriatisk.

Det er nå tre måneder siden jeg ble utskrevet. Jeg klarer ikke å se fremover. Jeg håper hver dag på at han skal si at han angrer og vil ha meg tilbake. Jeg elsker han så høyt!

Kan dessverre ikke gi deg noen råd... Jeg takler jo ikke dette selv. Jeg bor enda hos mamma og pappa og har enda ikke kommet meg tilbake i jobb.

Men du skal vite at du er ikke alene. Vet at det ikke er så mye trøst i det, men det er kanskje noe. Håper du finner glede snart :) Enten i at han ombestemmer seg eller i at du kan trives uten han.

Anonymkode: 90038...ac8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei,

vi er flere som har måttet svelge bitre piller med ekser som ikke gi forvarsler, men bare slår opp og ikke kan forklare hvorfor. Jeg opplevde at eksen slo opp mens vi holdt på å skulle få barn....Nå ett år etterpå er det jo helt latterlig hvor vimsete eksen min var, men der og da følte jeg meg bare vraket der jeg satt og blødde ut barnedrømmene mine, hadde sorg over mensen hver måned fordi jeg ikke var blitt mor (hadde nettopp tatt ut spiralen). 

Jeg tror...at det er litt forskjell på folk. Noen klarer å legge ting litt til side, fokusere på praktiske ting som jobbsøk osv, mens andre føler at det forsvinner litt og at forholdet forsvinner med det. Det er ihvertfall sånn jeg tolker det nå. Jeg merker stor forskjell på eksen min som var litt sånn, og nåværende kjæreste som har mye mer "mage" for praktiske ting. Jeg har funnet ut at jeg ikke kan ha en kjæreste som ikke tåler at livet krever. Så det er jo sånn jeg nedvurderer ham, nå, at han ikke er bra nok for meg (og mine framtidige barn) fordi han fikk panikk ved tanken på å bli far. 

Min erfaring er at det blir verre før det blir bedre. I starten tror man ikke helt på det som har skjedd, tror det må være en misforståelse, håper at han ombestemmer seg og kommer tilbake, eller i det minste forklarer etc. Så, når man forstår at det er virkelig er slutt og at ingen forklaring kommer, da blir sorgen dypere og mer fortvilet, fordi man skal ta inn over seg at noe man trodde på er over og at det mennesket en levde så nært med, ikke var helt den man trodde. 

Vet du, du trenger ikke stresse med at "livet går videre". Gi deg selv tid og rom til å sørge, og be vennene dine ta en chill pill og la deg få være i fred. Det har jo ikke gått 2 år akkurat, du har en fersk sorg og et sjokk som må bearbeides. 

Det hjalp meg å tenke: "Jeg er en bra person. Jeg elsket mannen min og gjorde alt jeg kunne for ham, oss og våre planer. Det var han som holdt ting skjult for meg, og klarte det fordi han kjenner meg og skjønte hvordan han kan lure meg. Man er jo tillitsfull og vil tro det beste om sin kjære med mindre det er mye bevis for det motsatte. Jeg har elsket. Jeg er stolt over alt jeg har følt. Det er derfor det gjør vondt nå, fordi ting betydde og fortsatt betyr noe for meg. Det går over, men akkurat nå er det veldig vondt og det er ok. Det må være sånn akkurat nå."

Dessverre kan ingen ta bort smerten ved å bli forlatt, ikke verdsatt, kanskje vraket, å være aleine. Dessverre kan ingen ta bort forvirringa ved et brått brudd. Dessverre kan ingen her svare deg på hvorfor han gikk. Folk kan være nær deg, men de kan ikke løse problemet. Og ikke du heller, helt enda. Du må bare puste gjennom det og vite at andre har gått samme veien før, og kommet seg ut av tunellen og ut i lyset. Det du opplever nå er helt normalt, selv om det er forferdelig. Det er bare kroppen som må forbi smerten. 

Anonymkode: 6e112...652

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene dere ❤ Ser det er flere som har opplevd lignende. Uheldigvis 😖

Har det veldig tungt om dagene 😢 Gråter hver kveld og orker ikke å gå ut å treffe mennesker ... 

Noe av det verste er jobb ... Alle snakker om ferie, hvilke planer de har med partner og barn osv. Har blitt til at jeg spiser ved pulten min for jeg orker ikke å høre på det. Jeg blir så utrolig lei meg og gråter i bilen på vei hjem 😢 

Har venner som enda mener det bare er til å gå videre ... De kan ikke skjønne hvorfor jeg er så lei meg over en person som kunne gjøre dette ... Sannheten er at jeg er helt knust, men jeg snakker ikke med venner om dette lenger ... De forventer at jeg skal være over dette nå. 

Ts

Anonymkode: f40b3...00c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue

Kanskje du ikke er helt klar for dataingeniør enda,liker du naturen,trim,nye hobbyer.. 💙

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue
Akkurat nå, Konditorfrue skrev:

Kanskje du ikke er helt klar for dataingeniør enda,liker du naturen,trim,nye hobbyer.. 💙

Obs skulle stå ikke helt klar for dating.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Konditorfrue skrev:

Obs skulle stå ikke helt klar for dating.. 

Takk for svar. 

Det er mulig du har helt rett. Sliter bare litt med å finne en interesse evt. Jeg synes det er tungt å være ute blant mennesker. Så ærlig må jeg være. Blir til at jeg er hjemme heller. 

Ts 

Anonymkode: f40b3...00c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kjempestor klem til deg! Fikk helt vondt i meg av å høre historien din. :(

Skrik hver dag og hver natt om du vil! Skrik til du ikke har tårer igjen. Det er lov å ha det vondt. Du høres ut som en sterk person og jeg er sikker på at du kommer deg igjennom dette. Det er ingenting galt med deg. Utifra det jeg leser ser jeg en kvinne med et stort hjerte som elsker dypt. Det skal du bare omfavne, for ikke alle er slik. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Konditorfrue
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. 

Det er mulig du har helt rett. Sliter bare litt med å finne en interesse evt. Jeg synes det er tungt å være ute blant mennesker. Så ærlig må jeg være. Blir til at jeg er hjemme heller. 

Ts 

Anonymkode: f40b3...00c

Varm klem 💗 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 13.6.2018 den 16.25, AnonymBruker skrev:

Hei.

For en tid tilbake gjorde eksen det slutt på en helt forferdelig måte. Vi bodde sammen, og begge var begynt i ny jobb. Fremtidsplanene var lagt. Så reiser han på jobb. Noen dager etter sender han melding, gjør det slutt og ber meg om være ute av huset innen en dato. Uten å ville forklare seg. Det lille som ble sagt hang ikke på greip.

Kun en gang har jeg hatt så bunnløs sorg som nå. Jeg prøver å gjøre alt for å ikke tenke på han. Allikevel savner jeg han så mye at jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker. Jeg vil bare at han skal komme hjem til meg. Gi meg en forklaring og si at han angrer på hele rotet han stelte i stand. Jeg gråter hver dag og hver kveld før jeg sovner. Savnet etter han er helt bunnløst. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Alle sa at etter noen måneder kom det til å bli bedre. Nei, det har ikke blitt bedre. Savnet blir bare større og større ...

Kvinne 

Anonymkode: f40b3...00c

Jeg hadde det slik i over 2 år. Men så ga det seg. Var helt forferdelig. Nå er jeg lykkelig over å ha blitt kvitt han! :) .

Jeg har per i dag problemer å forstå at jeg kunne være så lei meg over den fyren. Mulig du kommer til å se det på samme måte om en stund.

Pleie deg selv, trene, og du må få kjenne på følelsene... akseptere dem, men en dag så ser du det kanskje slik som meg.

Jeg er ganske lykkelig over å ha blitt kvitt fyren!. :)  Han var ikke så bra som jeg trodde. En dag våkner du opp å ser det samme. Per i dag så er jeg ikke stolt over å ha hatt han i livet mitt. Jeg forteller ikke om han til noen, og kommer til å ignorere han fullstendig om jeg treffer på han. En mann som forlater deg er som oftest ingenting å savne. Husk det!. 

Endret av Marina234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En person som behandler noen så dårlig som det der, skal du bare være glad du er blitt kvitt. Sånne folk tenker bare på seg selv og hadde hatt null skrupler med å svikte deg i situasjoner der du virkelig trenger dem også: hvis du var syk/gravid osv. 

Anonymkode: d0ae8...ad0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En person som behandler noen så dårlig som det der, skal du bare være glad du er blitt kvitt. Sånne folk tenker bare på seg selv og hadde hatt null skrupler med å svikte deg i situasjoner der du virkelig trenger dem også: hvis du var syk/gravid osv. 

Anonymkode: d0ae8...ad0

Enig med dette. En person som behandler en dårlig skal man smile over å ha blitt kvitt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

huff dette eg egentlig grunnen til at jeg ikke tør å gå inn i noe forhold... Holdt nettopp på med en ( første gang jeg turde å holde på med en gutt), men han ville ikke mer. Jeg ble lei meg at det ( og vi var ikke sammen en gang), og tenker at jeg aldri hadde taklet en ekte kjærlighetssorg! Men så vil jeg jo ha mann og barn...og jeg hadde det jo gøy når jeg var med han. Det verste er at jeg ser en framtid mellom meg og han...men jeg tror nok det bare et fordi jeg håper det skal bli oss to. Jeg er 26 år og stresser egentlig med at jeg må finne en å dele livet med å få barn med...men vet ikke om jeg tør...

Hvorfor er kjærlighet så vanskelig? Og hvorfor er det sånn at vi ( iallfall jeg) alltid liker de som jeg ikkje kan få. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...