Samboer som ikke tar bekymring til bv alvorlig

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer, vi har ikke barn sammen. Men han har et barn han har omsorgen for. Det siste året har han fått et stort alkoholproblem hvor han er full hver eneste dag, han har tidligere før vi møttes vært avhengig av rus. Han er nå er ordentlig alkoholiker, og jeg har krevd en forandring ellers går jeg og skal sørge for at sønnen ikke blir værende der. Han har nå søkt behandling, og har dermed fått en bekymringsmelding inn via lege. Han tar dette knusende med ro, det han ikke skjønner er at hadde det ikke vært for meg så hadde han mistet sønnen på dagen. Han skal i møte med bv imorgen, og ble ringt opp isted fra en venn som lurte på om han ville være med på hyttetur fra idag til imorgen med kameratene og da såklart drikke. Synes også dette er ekstremt dårlige venner, da de vet han er alkoliker. Han bare dro uten at jeg kunne si noe på det mente han, for jeg har fri imorgen. Så han dro. Jeg minnet han på at han skal i bv møte klokken 11.30 imorgen, og han mener at han skal liksom rekke tilbake å være edru, klar og oppegående til det. Det har jeg ingen tro på, jeg tror han tror på det selv nå, men tonen vil være en helt annen imorgen tidlig. De legger seg sikkert ikke en gang før morgenkvisten. Hva skjer hvis han ikke dukker opp til møte med bv? Skal evt jeg gå på møte for å vise at gutten har meg som omsorgsperson? Jeg tar godt vare på han og er glad i gutten. Gutten er en eneste grunnen til at jeg ikke har pakket sakene mine tidligere, jeg føler ansvar for han. 

 

Anonymkode: 3a36b...588

[AnonymBruker]

Hvor er moren til gutten?

Jeg hadde gått til bv og fortalt hvordan alt var. Gutten har det ikke bra sammen med en far som driter i han. 

Anonymkode: 3670d...97e

[AnonymBruker]

Ja, hvor er moren til denne gutten? Er hun også på kjøret?

Anonymkode: e54bb...a3d

[Belima]

Nei, du skal ikke gå på møtet i morgen. Du er ikke innkaldt og har ingen ting med saken å gjøre. Gutten kan ikke ha en sånn pappa å forholde seg til. Du burde strengt tatt heller ikke ha noe med denne mannen å gjøre, spesielt hvis du er ung og vil ha familie. Denne gutten har vel en mamma som han også bor oss. Hvis mammaen er en ordentlig dame, så bør hun alene ha ansvaret for ungen. Når jeg leste innlegget så håpet jeg det var en trolletråd.

[gullhjerte]

Har gutten en oppegående mor? 

Jeg synes du skal gå på møtet, og fortelle det akkurat som det er. Denne pappaen er syk, og må ha hjelp. Han er ingen god omsorgsperson for barnet, han setter alkoholen foran barnet - det viser handlingene hans helt tydelig. Det kan gi store konsekvenser for resten av livet til dette barnet.

Mulige utfall er vel at du kan stille som en trygg omsorgsperson, mot at far mottar behandling. Muligens blir barnet plassert i beredsskapshjem, fordi omsorgspersonen ikke er i stand til å ta vare på ham. Jeg har ingen erfaring med de ulike tiltakene, men det er viktig at gutten får hjelp.

[AnonymBruker]

Men ts,en gutt skal ikke omgås en alkoholiker!! Sørg for at gutten blir godt ivaretatt uten sin fars nærvær, og hva aer du i en alkoholisert mann..hvor er moren..

Anonymkode: 60192...a52

[Puffin]

Jeg hadde gått på møtet og fortalt alt. For gutten sin del.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men ts,en gutt skal ikke omgås en alkoholiker!! Sørg for at gutten blir godt ivaretatt uten sin fars nærvær, og hva aer du i en alkoholisert mann..hvor er moren..

Anonymkode: 60192...a52

Beklager ts,ser at du tenkte d samme,jeg leste for fort.. 

Anonymkode: 60192...a52

[Carrot]

Jo jeg syns du skal gå om han ikke dukker opp, jeg syns du skal bli med om han går - barnets omsorg er avhengig av begge to og slik det er nå er det du som er den som har hovedomsorgen for barnet. Det er like greit å ha åpne kort overfor barnevernet for å få riktig hjelp til barnet.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du prøver å dekke for han. Husk at barnevernet er der for guttens del. De bør vurdere situasjonen slik den vanligvis er, ikke de enkelttilfellene der du drar han etter nakkeskinnet slik at han virker OK i ett øyeblikk. Da gjør du situasjonen bare verre for denne gutten. 

Anonymkode: 38ca8...9fa

[AnonymBruker]

Moren hans er ikke i stand til å ta vare på han heller. Han har vært uheldig med foreldrene. Det er far som har hovedomsorgen for han. Jeg hater at jeg er dratt i dette, samboer hadde ikke disse problemene når vi møttes og jeg så det virkelig ikke komme da han har vært rusfri i mange år. Han var en god far og en flott man når vi møttes. Nå har jeg blitt omsorgsperson for både han og gutten hans. 

Jeg vil absolutt ikke ha dette livet, jeg er ulykkelig. Det er for gutten sin skyld jeg har blitt til nå. Han har det godt med meg, og jeg kunne så ønske han var min så jeg bare kunne tatt han med meg langt bort. Far er ikke slem med han, men han tar ikke ansvar, og gutten lever blandt øl. Jeg skulle så gjerne ønsket dette er var en trolletråd, men det er det dessverre ikke. 

Selv er jeg en oppegående, god og pliktoppfyllende person. Og jeg kan ikke fatte at jeg skulle havne oppi noe som dette her. Jeg har hatt et ørlite håp om at behandlingen skal være det som får samboeren jeg en gang hadde tilbake. Men når han ikke en gang klarer å skjønne at han ikke skal gå ut dagen før bv møte og ikke forstår at imorgen er dagen for å være oppegående- da mister jeg alt av håp. 

Jeg er så lei meg, jeg er voksen og kan gå, men får vondt i hjertet mitt av gutten. Han har blitt glad i meg, og jeg vet tapet av meg vil gjøre han vondt. 

Ts

Anonymkode: 3a36b...588

[AnonymBruker]

Har du kontaktet mor nå? Hun må ha ungen

Anonymkode: 01107...19c

[Gjest Mass]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Moren hans er ikke i stand til å ta vare på han heller. Han har vært uheldig med foreldrene. Det er far som har hovedomsorgen for han. Jeg hater at jeg er dratt i dette, samboer hadde ikke disse problemene når vi møttes og jeg så det virkelig ikke komme da han har vært rusfri i mange år. Han var en god far og en flott man når vi møttes. Nå har jeg blitt omsorgsperson for både han og gutten hans. 

Jeg vil absolutt ikke ha dette livet, jeg er ulykkelig. Det er for gutten sin skyld jeg har blitt til nå. Han har det godt med meg, og jeg kunne så ønske han var min så jeg bare kunne tatt han med meg langt bort. Far er ikke slem med han, men han tar ikke ansvar, og gutten lever blandt øl. Jeg skulle så gjerne ønsket dette er var en trolletråd, men det er det dessverre ikke. 

Selv er jeg en oppegående, god og pliktoppfyllende person. Og jeg kan ikke fatte at jeg skulle havne oppi noe som dette her. Jeg har hatt et ørlite håp om at behandlingen skal være det som får samboeren jeg en gang hadde tilbake. Men når han ikke en gang klarer å skjønne at han ikke skal gå ut dagen før bv møte og ikke forstår at imorgen er dagen for å være oppegående- da mister jeg alt av håp. 

Jeg er så lei meg, jeg er voksen og kan gå, men får vondt i hjertet mitt av gutten. Han har blitt glad i meg, og jeg vet tapet av meg vil gjøre han vondt. 

Ts

Anonymkode: 3a36b...588

For en forferdelig situasjon å stå i. Skjønner godt at det er tøft for deg.

Jeg håper nesten at far ikke dukker opp, men at du gjør det og forteller ståa. Håper også at du hadde fått omsorgen (fosterhjem) for gutten med krav om å gå fra faren. 

[solmåneogstjerner]

Jeg synes du skal si ifra. Deretter skal du gå fra denne fyren. Du kan evt fortelle dem at du kan være fostermor/besøkshjem/et eller annet som gjør at barnet kan ha kontakt med deg slik at dere opprettholder kontakten (vet ikke helt hvor sterk tilknytning dere har da). 

Har barnet besteforeldre eller andre som kan ha ham?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du kontaktet mor nå? Hun må ha ungen

Anonymkode: 01107...19c

Ser du har fortalt om mor nå. Da melder du selb bekymring for barnet til bv

Anonymkode: 01107...19c

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en samboer, vi har ikke barn sammen. Men han har et barn han har omsorgen for. Det siste året har han fått et stort alkoholproblem hvor han er full hver eneste dag, han har tidligere før vi møttes vært avhengig av rus. Han er nå er ordentlig alkoholiker, og jeg har krevd en forandring ellers går jeg og skal sørge for at sønnen ikke blir værende der. Han har nå søkt behandling, og har dermed fått en bekymringsmelding inn via lege. Han tar dette knusende med ro, det han ikke skjønner er at hadde det ikke vært for meg så hadde han mistet sønnen på dagen. Han skal i møte med bv imorgen, og ble ringt opp isted fra en venn som lurte på om han ville være med på hyttetur fra idag til imorgen med kameratene og da såklart drikke. Synes også dette er ekstremt dårlige venner, da de vet han er alkoliker. Han bare dro uten at jeg kunne si noe på det mente han, for jeg har fri imorgen. Så han dro. Jeg minnet han på at han skal i bv møte klokken 11.30 imorgen, og han mener at han skal liksom rekke tilbake å være edru, klar og oppegående til det. Det har jeg ingen tro på, jeg tror han tror på det selv nå, men tonen vil være en helt annen imorgen tidlig. De legger seg sikkert ikke en gang før morgenkvisten. Hva skjer hvis han ikke dukker opp til møte med bv? Skal evt jeg gå på møte for å vise at gutten har meg som omsorgsperson? Jeg tar godt vare på han og er glad i gutten. Gutten er en eneste grunnen til at jeg ikke har pakket sakene mine tidligere, jeg føler ansvar for han. 

 

Anonymkode: 3a36b...588

Si at du har stor interesse av å ta deg av gutten videre.

Anonymkode: c2a51...133

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moren hans er ikke i stand til å ta vare på han heller. Han har vært uheldig med foreldrene. Det er far som har hovedomsorgen for han. Jeg hater at jeg er dratt i dette, samboer hadde ikke disse problemene når vi møttes og jeg så det virkelig ikke komme da han har vært rusfri i mange år. Han var en god far og en flott man når vi møttes. Nå har jeg blitt omsorgsperson for både han og gutten hans. 

Jeg vil absolutt ikke ha dette livet, jeg er ulykkelig. Det er for gutten sin skyld jeg har blitt til nå. Han har det godt med meg, og jeg kunne så ønske han var min så jeg bare kunne tatt han med meg langt bort. Far er ikke slem med han, men han tar ikke ansvar, og gutten lever blandt øl. Jeg skulle så gjerne ønsket dette er var en trolletråd, men det er det dessverre ikke. 

Selv er jeg en oppegående, god og pliktoppfyllende person. Og jeg kan ikke fatte at jeg skulle havne oppi noe som dette her. Jeg har hatt et ørlite håp om at behandlingen skal være det som får samboeren jeg en gang hadde tilbake. Men når han ikke en gang klarer å skjønne at han ikke skal gå ut dagen før bv møte og ikke forstår at imorgen er dagen for å være oppegående- da mister jeg alt av håp. 

Jeg er så lei meg, jeg er voksen og kan gå, men får vondt i hjertet mitt av gutten. Han har blitt glad i meg, og jeg vet tapet av meg vil gjøre han vondt. 

Ts

Anonymkode: 3a36b...588

Jeg synes du skal dra på møtet i morgen og legge alle kort på bordet for barnevernet. Da vil du også få vite mer om hvordan situasjonen vil håndteres videre og hva slags muligheter du har i dette hvis det skulle gå den ene eller andre veien. Ikke minst hvordan du selv kan få en støtte i dette. 

Har gutten noe annen familie som det er tak i? 

Anonymkode: 38ca8...9fa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Moren hans er ikke i stand til å ta vare på han heller. Han har vært uheldig med foreldrene. Det er far som har hovedomsorgen for han. Jeg hater at jeg er dratt i dette, samboer hadde ikke disse problemene når vi møttes og jeg så det virkelig ikke komme da han har vært rusfri i mange år. Han var en god far og en flott man når vi møttes. Nå har jeg blitt omsorgsperson for både han og gutten hans. 

Jeg vil absolutt ikke ha dette livet, jeg er ulykkelig. Det er for gutten sin skyld jeg har blitt til nå. Han har det godt med meg, og jeg kunne så ønske han var min så jeg bare kunne tatt han med meg langt bort. Far er ikke slem med han, men han tar ikke ansvar, og gutten lever blandt øl. Jeg skulle så gjerne ønsket dette er var en trolletråd, men det er det dessverre ikke. 

Selv er jeg en oppegående, god og pliktoppfyllende person. Og jeg kan ikke fatte at jeg skulle havne oppi noe som dette her. Jeg har hatt et ørlite håp om at behandlingen skal være det som får samboeren jeg en gang hadde tilbake. Men når han ikke en gang klarer å skjønne at han ikke skal gå ut dagen før bv møte og ikke forstår at imorgen er dagen for å være oppegående- da mister jeg alt av håp. 

Jeg er så lei meg, jeg er voksen og kan gå, men får vondt i hjertet mitt av gutten. Han har blitt glad i meg, og jeg vet tapet av meg vil gjøre han vondt. 

Ts

Anonymkode: 3a36b...588

Jeg syns du skal dra på møtet å fortelle det akkurat som du gjør her. Undersøk muligheten for å være fosterforelder fo gutten.

Anonymkode: 5eab7...6f0

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å dra selv imorgen og fortelle det som det er. Og jeg har virkelig lyst til å gi gutten et godt hjem med meg hvis det er mulig. 

Samboers foreldre bor ikke i Norge og har svært lite med gutten å gjøre utenom litt ferie her og der. Men han har en søster som er veldig oppegående, og som jeg er god dialog med. Eneste problemet der er at hun har en jobb hvor hun er borte flere uker av gangen, og har selv ingen samboer. 

Jeg kommer fra en ressurssterk familie og har mye å tilby denne gutten om han kunne fått være med meg. Jeg ønsker ihvertfall å legge det frem for bv, så bestemmer jo de hva som skjer videre. 

Jeg er også redd for hva samboer vil finne på å gjøre hvis jeg går å forteller alt. Han har aldri lagt en hånd noen gang på meg, men jeg er redd hva som kan skje likevel. Mennesker kan finne på mye rart i sinne og frustrasjon. 

Jeg vil takke for at så mange svarer meg, det setter jeg veldig stor pris på. 

Ts

Anonymkode: 3a36b...588

[Guidet Kvinne]

Det er jo et alternativ til her, nå i første omgang: La ham drite seg ut. La ham møte full eller bakfull, forsove seg eller glemme det. Så får han se hvordan bv reagerer på det. 

 

Deretter kan du selv kontakte bv og legge frem saken.