Pappa døde i natt

[AnonymBruker]

Pappa døde i natt etter lang tids sykdom. Hele den nærmeste familien var samlet og han døde fredfullt uten smerter hjemme med alle samlet rundt seg. Veldig fint å få vært med på det tenker jeg nå i etterkant. 

Det gikk rasende fort den siste uka. Fra familiemiddag for 1 uke siden til død i natt. Men ser var egentlig bra at det gikk fort for da slapp han å lide mer. Han har vært syk siden 2005 så det var ventet, men man er jo aldri helt forberedt likevel. Trodde reaksjonen min skulle bli mye sterkere. Jeg har grått en del men er mer trist og tom inni meg. Det har vel kanskje ikke helt sunket inn enda. 

Jeg har to små barn og vil prøve å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig. Sønnen min har to fotballkamper denne uka og sommeravslutning men får litt dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt tenker på å bli med. Jeg bør jo sitte inne og gråte! 

Noen andre som har erfaringer å dele? Spesielt i forhold til hvordan dere sørget og hvor fort dere kom tilbake til hverdagen. 

Anonymkode: aea3f...4c8

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pappa døde i natt etter lang tids sykdom. Hele den nærmeste familien var samlet og han døde fredfullt uten smerter hjemme med alle samlet rundt seg. Veldig fint å få vært med på det tenker jeg nå i etterkant. 

Det gikk rasende fort den siste uka. Fra familiemiddag for 1 uke siden til død i natt. Men ser var egentlig bra at det gikk fort for da slapp han å lide mer. Han har vært syk siden 2005 så det var ventet, men man er jo aldri helt forberedt likevel. Trodde reaksjonen min skulle bli mye sterkere. Jeg har grått en del men er mer trist og tom inni meg. Det har vel kanskje ikke helt sunket inn enda. 

Jeg har to små barn og vil prøve å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig. Sønnen min har to fotballkamper denne uka og sommeravslutning men får litt dårlig samvittighet for at jeg i det hele tatt tenker på å bli med. Jeg bør jo sitte inne og gråte! 

Noen andre som har erfaringer å dele? Spesielt i forhold til hvordan dere sørget og hvor fort dere kom tilbake til hverdagen. 

Anonymkode: aea3f...4c8

Kondolerer.

Faren din ville helt sikkert at du skulle vært på fotballkamper og avslutninger, gråt når du føler for det og gjør det du har lyst til. Selv om man mister noen, betyr ikke det at livet må bli satt på vent. Det går an å sørge uten å sitte hjemme og gråte, ingen har fasit på hvordan man sørger og hvor lenge. Gjør det som føles riktig for deg og dine. 

[AnonymBruker]

Kjære deg, kondolerer så mye Alle sørger forskjellig. Du må ikke ha dårlig samvittighet for at du må følge med hverdagen videre. Livet må gå videre, sånn er det bare. Høres ut som dere fikk en fin avskjed og at du har fått bearbeidet litt underveis når du skjønte at det gikk mot slutten. Det er nok ekstra godt og ha barn og følge opp nå, det kan ofte hjelpe litt i sorg og ha noe å holde seg opptatt med. Ønsker deg alt godt 

Anonymkode: 19cbe...c9e

[chi]

Kjære deg! Kondolerer så mye!

Jeg mistet min pappa til sykdom i 2012, rett før påsken, slik at jeg pga helligdager hadde et naturlig opphold fra jobben. Jeg følte meg trist, men dette var ikke et tragisk dødsfall, og vi snakka endel oss i mellom i familien at det var godt han slapp å lide mer. Vi merka på en måte han var mett av dage.

Jeg var tilbake til hverdagen ganske raskt etter begravelsen, og det var godt for meg. Tilbake til jobb, og fikk tankene over på  både trivelige ting og bruke kroppen. Innimellom gråt jeg, særlig på kvelden og på datoen for bursdagen hans. 

 

Min erfaring med sorg er at å gjøre ting som får meg til å føle meg glad, letter sorgen. Tristheten kom i bølger, og det er i mine øyne en fin ting å gjøre hverdagslige ting også midt oppi dette. 

 

Klem til deg!

[Ulrikke]

Pappa'n din hadde garantert ønsket at du skulle gå videre og leve livet! Det siste jeg ønsker for mine kjære når jeg dør er at de skal føle at de må sitte og sørge over meg. Nei, livet går videre for dem som ikke er døde, og er det noe jeg unner mine kjære er det å gjøre nettopp det!

Folk sørger forskjellig. Noen takler ikke se folk, for andre gjør det godt å være i den "vante tralten" og kunne sørge på egenhånd når man er hjemme. 

Gjør akkurat det du vil og det du orker! Det finnes ingen fasit eller riktig og galt her!

Kondolerer med pappa'n din!

[AnonymBruker]

Kondolerer 💙du skal ikke ha dårlig samvittighet kjære ts.jwg mistet min mor i kreft etter langt og tøft sykeleie. Jeg følte en lettelse og sorg samtidig. De vil vi skal leve som normalt videre.ta sorgen som den er,en dag om gangen. Så fint at din far fikk en avslutning uten smerter,hent styrke i det.jeg hentet styrke i at nå fikk min mor fred.vi vet aldri på forhånd hvordan sorgen blir,og vi har sørget mye i sykdomsperioden.ta godt vare på deg selv og ha god samvittighet og husk gode minner. Du er i mine tanker. 

Anonymkode: ff11b...333

[Rumle]

Kondolerer ❤

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye. 

Ikke bry deg om hva andre måtte tenke. Du har din måte å sørge på. Ingenting er rett eller galt når det kommer til sorg. 

Anonymkode: 415a5...8c6

[wintergirl]

Alle sørger på sin måte. Kondolerer så mye ❤💐

[JesusErStammen]

Jesus sier at alle personer er skapt forskjellige, og derfor ulike måter å reagere på i ulike situasjoner. Reager slik du føler for det, det er ingen fasit...

[-lykke-]

Kondolerer ❤

[BerntHulken]

Kondolerer så mye ❤️

[Gjest Mass]

Kondolerer så mye ❤️

Ja, det går veldig fort når det først skjer. 

Det er ingen fasit på hvordan man skal sørge eller håndtere tapet av noen kjære. Selv var jeg sammen med nærmeste familie hver dag i uken fra død til begravelse, og det var så fint å være sammen med de som sørget over samme person. Det var så mye latter og tårer at det ble en så fin tid midt i 'elendigheten'. Men vi var jo også forberedt, så vi unngikk jo det store sjokket.

Kanskje du bare må ta hver dag som den kommer? Dersom det føles greit for deg å gå på fotballkamp så er det jo ingen grunn til å la være, tenker jeg. Så lenge man ikke fortrenger sorgen..

Jeg har liksom en sånn tro på at når vi dør så er vi fri. Og vi ser hele livet i sammenheng på et helt annet nivå enn vi kan i dag. Så ut i fra det perspektivet så følte jo jeg at min far (som var den døde i min familie) var på et helt annet nivå at en fotballkamp ville blitt en pitteliten maur i den store sammenhengen.

Endret 11. juni 2018 av Mass

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

Klem til deg ❤️ føler med deg og hvis du har lyst å snakke om det anytime er jeg mye tilgjengelig, bare send meg en melding. Mamma døde i april og jeg var «nødt» å dra på skolen og jobbe masse med det. Alt føltes uvirkelig og det gjør det enda.. jeg husker ikke så klart hvordan dagene var da, men sorgen kom ikke brått som jeg trodde den ville. Jeg gren på kveldene men jeg klarte å ha gode øyeblikk. Hadde dårlig samvittighet for det og følte jeg sørget «feil». Nå har jeg min verste periode, snart tre måneder etter.. jeg har for mye fritid..men fordi det er ferie tillater jeg meg å bare kjenne på det, skrive om det, tenke på det, pynte graven osv. Istedenfor å skyve det unna så håper jeg dette kan hjelpe prosessen. Men det må kjennes rett, brødrene mine orker for eksempel ikke.