Ste-bestemor i barnedåp

[Einar Tambarskjelv]

Sikkert en klassisk situasjon, men likevel - er veldig usikker: For tre-fire år siden traff jeg en kjekk dame som jeg har slått med sammen med. Jeg hadde da vært skilt/separert i ca tre år, men hadde et greit forhold til eksen, og møttes jevnlig. Ingen av oss hadde imidlertid hatt andre forhold, og kanskje vi - ubevisst - hadde en tanke om å finne tilbake til hverandre. 
Da jeg faktisk traff en annen, følte eksen - som på det tidspunktet hadde andre problemer i tillegg - seg tilsidesatt, avsatt og utkastet. Lav selvtillit og tildels psykiske problemer spiller nok inn, men hun fikk nærmest sammenbrudd i en konfirmasjon vi alle var til stede i, fordi hun følte seg så underlegen og utenfor. Hun ville egentlig prøve å få det til, men forlot konfirmasjonen etterhvert. Det er tre år siden. Siden har vi ikke hatt "felles" møter med min nye partner. Eksen har heller ikke fått seg ny mann.

Nå har jeg fått mitt første barnebarn, og dåp nærmer seg. Eksen har varslet at hun ikke tror hun orker å møte min nye partner, og har spurt om denne kanskje kunne takke pent nei til invitasjonen. Eventuelt vil hun selv vurdere om hun klarer å møte opp, som "den som ble valgt bort"...

Jeg synes dette er utrolig vanskelig. Min nye partner er en utrolig snill og hensynsfull dame, og hun har selv lurt på om hun burde holde seg unna. Men jeg vet det vil knuse hjertet hennes, både fordi hun er så glad i barnet, og glad i meg, og selvsagt vil føle seg utenfor og alene. 

Samtidig vil jeg unngå at en potensiell "skandale" utarter seg.

Noen som har erfaringer og/eller råd? Burde vi prøve en forsiktig tilnærming? Eller kvinne-til-kvinne samtale? Eventuelt holde ste-bestemor utenfor?

 

Endret 8. juni 2018 av Einar Tambarskjelv

[Muskath]

Hvorfor vil det knuse hjertet hennes å holde seg unna en enkelt gang? Det handler jo bare om en barnedåp, noen timer av livet. Jeg synes det må være den beste løsningen at stebestemor blir hjemme. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår det er vanskelig. Men her hadde jeg latt stebestemor være hjemme. Mest fordi dette er barnebarnet til ex-en din og ikke din ny partner.
Når det er så vanskelig for ex å gjennomføre en barnedåp hun absolutt bør være med i, hadde jeg hvis jeg var stebestemor holdt meg hjemme. 

Anonymkode: 012ae...810

[AnonymBruker]

Ekskona di får ta seg sammen, og komme seg videre i livet. 

Anonymkode: 9af63...8cd

[Daria]

Jeg synes det står respekt av at eksen innrømmer at hun synes dette er vanskelig og ber om at den nye melder avbud, heller enn å komme med krav og trusler. Dette er hennes første barnebarn også - å måtte utebli fra dåpen er verre for henne enn det vil være for din partner. Spørsmålet er vel også hva som er viktigst for deres barn - den nybakte forelder - i denne forbindelse? Jeg er veldig glad i min fars partner og hun er en fantastisk stebestemor for barnebarna hans, men hadde jeg måttet velge er selvfølgelig min egen mor viktigst.

Samtidig kan dere ikke fortsette å ha det sånn - "gi" henne denne dåpen som en engangsforeteelse på betingelse av at dere jobber med å komme til en løsning for framtidige familieanledninger.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Muskath skrev:

Hvorfor vil det knuse hjertet hennes å holde seg unna en enkelt gang? Det handler jo bare om en barnedåp, noen timer av livet. Jeg synes det må være den beste løsningen at stebestemor blir hjemme. 

 

 

Enig med deg her. Jeg synes det må være å overreagere å bli knust over noe slikt. Dette er faktisk barnebarnet til ts og ex-kona. Og de er de gjestene som er viktigst i akkurat dette selskapet. Jeg hadde forstått det hvis jeg var stebestemor, og hadde ikke sett på det som en stor sak.

Men det virker nesten som om det er litt for mye stebestemor her, ut i fra det ts sier. Man skal være litt forsiktig med å ta for stor plass hvis man er en stebestemor eller stemor. All ære til de som gjør en god jobb, men er det veldig vanskelig så er det, de som må backe ut.

Anonymkode: 012ae...810

[Gjest Dævendøtte]

13 minutter siden, Einar Tambarskjelv skrev:

Sikkert en klassisk situasjon, men likevel - er veldig usikker: For tre-fire år siden traff jeg en kjekk dame som jeg har slått med sammen med. Jeg hadde da vært skilt/separert i ca tre år, men hadde et greit forhold til eksen, og møttes jevnlig. Ingen av oss hadde imidlertid hatt andre forhold, og kanskje vi - ubevisst - hadde en tanke om å finne tilbake til hverandre. 
Da jeg faktisk traff en annen, følte eksen - som på det tidspunktet hadde andre problemer i tillegg - seg tilsidesatt, avsatt og utkastet. Lav selvtillit og tildels psykiske problemer spiller nok inn, men hun fikk nærmest sammenbrudd i en konfirmasjon vi alle var til stede i, fordi hun følte seg så underlegen og utenfor. Hun ville egentlig prøve å få det til, men forlot konfirmasjonen etterhvert. Det er tre år siden. Siden har vi ikke hatt "felles" møter med min nye partner. Eksen har heller ikke fått seg ny mann.

Nå har jeg fått mitt første barnebarn, og dåp nærmer seg. Eksen har varslet at hun ikke tror hun orker å møte min nye partner, og har spurt om denne kanskje kunne takke pent nei til invitasjonen. Eventuelt vil hun selv vurdere om hun klarer å møte opp, som "den som ble valgt bort"...

Jeg synes dette er utrolig vanskelig. Min nye partner er en utrolig snill og hensynsfull dame, og hun har selv lurt på om hun burde holde seg unna. Men jeg vet det vil knuse hjertet hennes, både fordi hun er så glad i barnet, og glad i meg, og selvsagt vil føle seg utenfor og alene. 

Samtidig vil jeg unngå at en potensiell "skandale" utarter seg.

Noen som har erfaringer og/eller råd? Burde vi prøve en forsiktig tilnærming? Eller kvinne-til-kvinne samtale? Eventuelt holde ste-bestemor utenfor?

 

Selv synes jeg det er synd at stebestemor må holdes utenfor, spesielt siden hun er en del av familien nå. Er typisk at de som var først ute, liksom har førsteretten, er ikke helt sånn det funker, men dessverre sånn det er. 

Men, som stebestemor, hadde jeg lagt følelsene til side, og vært den mest voksne parten og holdt meg hjemme. Og heller vært en god person for alle de andre dagene i året. 

[moroklompen]

Ærlig talt! Eksen din får holde seg hjemme om følelsene hennes ett mer viktig enn å delta i barnebarnets dåp! Det er årevis siden dere gjorde det slutt og du bør absolutt ikke legge til rette for at denne oppførselen fortsetter. Hun prøver nok bare å være martyr og det ender nok opp med at hun kommer selv om din nye partner er der. Hva sier sønnen/datteren din om moren sin oppførsel? 

[Einar Tambarskjelv]

Takk for alle svar så langt!

Det "riktige" i en sånn situasjon er vel at den sist ankomne (voksne) i en familie trer tilbake hvis det er behov for det. 

Ste-bestemor er heller ikke en som krever noe eller tar stor plass. Det virker som jeg har en tendens til å dra på meg veldig følsomme damer 🙂 For min del ser jeg problemet fra begges side.

Som en foreslår over, burde vi (forlengst) begynne å jobbe med å bygge relasjoner. Men alltid vanskelig å begynne, fordi den første terskelen er så høy. Kanskje kan dåpen være starten på noe. Skulle ønske det fantes en mirakelkur for å komme over disse følelsesmessige sperrene 😛 

[AnonymBruker]

Hvordan skal dette gå i alle bursdager til barnebarnet? Gi eksen denne ene dagen. Snakk med din datter/sønn.

Og så bør eksen komme seg til en terapeut.

Anonymkode: 51c91...1f8

[AnonymBruker]

Det x driver med her er hersketeknikk. Selv om hun ikke lenger kan få deg ts, så vil hun fortsatt bestemme over deg og dirigere deg. Hun bruker drama for å få sin vilje gjennom. 

Er selv stemor, og hadde selvsagt blitt hjemme under sånne omstendigheter, men jeg mener at x må ta seg sammen og gå videre i livet. 

Anonymkode: d8de8...abb

[Ulrikke]

Jeg synes eksen din bør ta seg sammen, helt klart. I og med at dere har blitt besteforeldre er dere ikke HELT unge lenger, og det er tydeligvis noen år siden bruddet...

Når det er sagt: hadde det vært sånn i vår situasjon, at min manns eks hadde følt det sånn, hadde jeg holdt meg hjemme fra dåpen. Jeg hadde snakket med mine stebarn om hvorfor, ikke lagt skylden på deres mor, men forklart at jeg respekterte følelsene hennes og at jeg håpet jeg kunne få komme og gi dåpsbarnet en liten oppmerksomhet senere på dagen/dagen etter.

Er det noen mulighet for at forelder til barnebarnet kan snakke med sin mor? Forklare at dette bare er starten, at det blir bursdager osv, at dere ikke kommer til å feire flere dager og at det til slutt er hun som taper om hun overhodet ikke er i stand til å oppholde seg i samme hus som din nye? Ofte kan det hjelpe om "barnet" er den strenge, vet jeg....

Dersom dette ikke lar seg løse innen barnedåpen ville jeg altså holdt meg hjemme (jeg er stemor, men har vært det siden barna var små, så settingen blir annerledes). Jeg hadde ikke ønsket det, men jeg hadde ikke trumfet gjennom min tilstedeværelse.

[AnonymBruker]

Vi hadde en situasjon da vi skulle døpe eldste der mine foreldre ikke var på talefot og ikke hadde vært det på flere år. Faren min hadde ny partner, min mor hadde ikke (minner meg på flere måter om din eks). Det var på det nivået at søsteren min måtte ha to konfirmasjonsselskap. Jeg sa klart i fra om at det ble en dåp, der alle var inviterte og de som ikke klarte å forholde seg til det fikk bli hjemme. Begge foreldrene mine slukte sikkert en haug med kameler, og jeg skal ikke påstå at forholdet har blitt hjertelig mellom dem, men nå er de sammen i alle familiesammenkomster. Jeg måtte bare sette foten ned, for jeg orket virkelig ikke det dramaet med to godt voksne mennesker.

Anonymkode: 36c68...436

[Kattugla]

Jeg mener at det er på tide at din ekskone går videre og aksepterer at du har en ny kone i ditt liv. Jeg har full forståelse for at det er ikke nødvendigvis lett, men jeg mener at det er viktig å ta tak i dette og ikke bare la det skure og gå, for når hun etter 6-7 år fortsatt er der hvor hun ikke klarer å sette andre (i dette tilfellet dåpsbarnet) foran sine egne sårede følelser og forventer at din samboer skal holde seg i bakgrunnen, så er det et klart tegn på at dette kan fort bli til "tradisjon" hvor din kone er aldri velkommen i familieselskaper  "for da kan bestemor ikke komme". Og det ønsker du vel ikke? 

[Gjest Solstråletårer]

Din x kone må skjerpe seg.  Og din datter må si det til hu. Det er herske teknik  og en dyrking av martyr rollen her.  Hun kommer til å holde på sånn resten av livet. Har sett mange eksemper  . En ødela bryllupet til datter med akkuratt samme holding som din x. Og det er ikke hun eller deg eller din kone som er viktig her. Det er nemlig ditt barn og barnebarn. Snakk meg ungen din å hør hva hun ønsker.

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at det er på tide for din eks å komme seg videre! Hun burde klare å være i et selskap sammen med deg og din nye dame for barna og barnebarnets skyld! Jeg er selv skilsmissebarn og hadde min mor eller far sagt at dem ikke ville at ny partner skulle komme så hadde jeg blitt såret over at dem ikke kunne klart å tatt seg sammen 1 dag. Det kommer sikkert mange folk som din eks heller kan snakke med. 

Anonymkode: 1ed95...049

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kattugla skrev:

Jeg mener at det er på tide at din ekskone går videre og aksepterer at du har en ny kone i ditt liv. Jeg har full forståelse for at det er ikke nødvendigvis lett, men jeg mener at det er viktig å ta tak i dette og ikke bare la det skure og gå, for når hun etter 6-7 år fortsatt er der hvor hun ikke klarer å sette andre (i dette tilfellet dåpsbarnet) foran sine egne sårede følelser og forventer at din samboer skal holde seg i bakgrunnen, så er det et klart tegn på at dette kan fort bli til "tradisjon" hvor din kone er aldri velkommen i familieselskaper  "for da kan bestemor ikke komme". Og det ønsker du vel ikke? 

Helt enig i alt dette! 

Dette er jo ikke et nytt brudd, men det har gått mange år siden det ble slutt med ekskona. TS har nå en ny kone, og hun må få lov til å være en del av familien hun også. Si at hun holder seg borte denne gangen - hva med neste gang? Og gangen etter? Skal hun aldri få være en del av familien fordi TS tilfeldigvis har en ekskone? Jeg har forståelse for at dette er vanskelig for ekskonen, men hun må rett og slett komme seg over det. Dette er jo livet, på en måte. Noen ganger må man forholde seg til ting som er vondt.

Hvis ekskonen skal bruke «da orker ikke jeg å komme» som argument, så er det trist - men da er det hennes valg. Andre kan ikke ta ansvaret for det. 

Kjenner selv to med voksne barn som valgte å gå fra hverandre. Det var en stund def man måtte ha to barnebursdager og slik, fordi bestemor og bestefar nektet å komme hvis den andre var der. Til slutt satte heldigvis familien ned foten. Alle ble invitert, og hvis noen hadde et problem med det - så fikk de holde seg hjemme... Og da kom alle...! Så jeg tror, i hvertfall noen ganger, er dette like mye en tom trussel for å få viljen sin...

 

Anonymkode: 158b1...537

[Kattugla]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig i alt dette! 

Dette er jo ikke et nytt brudd, men det har gått mange år siden det ble slutt med ekskona. TS har nå en ny kone, og hun må få lov til å være en del av familien hun også. Si at hun holder seg borte denne gangen - hva med neste gang? Og gangen etter? Skal hun aldri få være en del av familien fordi TS tilfeldigvis har en ekskone? Jeg har forståelse for at dette er vanskelig for ekskonen, men hun må rett og slett komme seg over det. Dette er jo livet, på en måte. Noen ganger må man forholde seg til ting som er vondt.

Hvis ekskonen skal bruke «da orker ikke jeg å komme» som argument, så er det trist - men da er det hennes valg. Andre kan ikke ta ansvaret for det. 

Kjenner selv to med voksne barn som valgte å gå fra hverandre. Det var en stund def man måtte ha to barnebursdager og slik, fordi bestemor og bestefar nektet å komme hvis den andre var der. Til slutt satte heldigvis familien ned foten. Alle ble invitert, og hvis noen hadde et problem med det - så fikk de holde seg hjemme... Og da kom alle...! Så jeg tror, i hvertfall noen ganger, er dette like mye en tom trussel for å få viljen sin...

 

Anonymkode: 158b1...537

Det er også å gjøre ekskona en bjørnetjeneste å la henne få "vedlikeholde" de sårede følelsene på denne måten. Det er rett og slett ikke sunt og terskelen for å gå videre blir bare stadig høyere.

Foreldrene mine skilte seg på 80-tallet og de klarer fortsatt ikke å oppføre seg normalt og det er ubehagelig for oss "barna" å være i samme rom, det blir så klein stemning. Jeg personlig skulle ønske de hadde valgt å svelge noen kameler helt i starten for vår skyld, da hadde de kanskje klart å omgås normalt i dag.. 😣

[AnonymBruker]

Er x-kona di bestemor til dåpsbarnet? 

Anonymkode: 29d9c...307

[Infinitum]

Denne bestemoren er nødt til å få seg noe hjelp å komme seg videre i livet. Så må hun begynne å legge vekk egoismen til side og sette BARNABARNET først den dagen. Jeg som mamma og datter hadde vært kjempeskuffet om min mor hadde oppført seg på den der måten, da min stemor er en person jeg har blitt veldig glad i og ønsker skal delta i livet vårt da hun er min fars partner. For min egen del hadde hun på denne måten skapt mye konflikter mellom meg og henne ved å oppføre seg på denne måten og prioritere seg selv.