Er mannen min psykisk syk?

[Antoinette]

Har mannen din blitt seksuelt misbrukt som barn og er livredd for at det samme skal skje med hans egne barn?

[Kattugla]

Har han noensinne brått mistet noen som sto ham nær? Lurer bare på om noe slikt kan ha trigget dette atferdet, for å ha det slik er ikke helt normalt for å si det sånn.. 

[Gjest chisandra]

Huff, dette må være forferdelig slitsomt for hele familien. Han går sannsynligvis med kronisk stress på grunn av denne angsten.

Han MÅ ha hjelp. Det kan du kreve, du (og ungene) lever jo midt oppi dette dere også. Han burde starte med å fortelle fastlegen hvordan det står til (kanskje med din hjelp?) og bli henvist til psykolog.

[AnonymBruker]

Høres ut som en angst /tvangs lidelse og han overfører det på barna. Han lærer dem at verden er farlig.  Det er ekstremt skadelig. Jeg jobber innen psykisk helsearbeid og kjenner mennesker som har vokst opp under slike forhold.  De er alvorlig psykisk syke så dette er ikke noe å kimse av. Ts du bør sette krav til mannen din om at han må ha behandling. Han ser det kanskje ikke selv men du må ikke tillate dette til "han finner ut av det selv ". Han viser ingen tegn til selvinnsikt. Han gjør det for å trygge seg selv, og barna betaler prisen. Dette handler om han , ingenting annet.

Det er din oppgave som mor å beskytte barna dine, noen ganger fra sin egen far. Du kan selvfølgelig ikke få ham tvangsbehandlet, ikke at det hadde vært noe poeng i heller men du kan sette beinet ned og gi ham et ultimatimum. Ikke sikkert du vinner den kampen men da må du ta grep. Søk råd hos eksterne aktører selv om han ikke vil bli med f.eks familievernkontoret , mental helse for rådgiving og informasjon.  En plass må du begynne. 

Anonymkode: 12ca0...2ed

[ronja19]

Takk for svar. Var dette jeg var redd for. Jeg tar tak i det så fort han er hjemme fra jobb👍

[AnonymBruker]

Så bra at du tar tak i det nå. Har du vurdert å snakke med fastlegen eller noen andre eventuelt før du gjør noe? Bør du ha en plan for hvordan du kan takle hans reaksjon og argumenter?

Jeg har lyst å komme med noen tanker fordi jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om hvor vondt du får av ham når du ser hvor redd han er. Har du vurdert hvor mye det eventuelt påvirker barna (og deg)? Jeg har selv levd med en mann som var livredd for at noe skulle skje med meg, og jeg tok alt for mye hensyn til hans redsel. Fordi jeg så hvor vondt han hadde det. Det blir en form for emosjonell utpressing, og det kan være vanselig å stå i mot. Kan du møte argumetasjon som "dersom jeg ikke får gjøre dette så bryr dere dere ikke om hvordan jeg har det", "jeg gjør jo bare dette fordi jeg elsker ungene, om du ikke er enig så bryr du deg ikke om de like mye som meg",...

Det jeg slet med - var at jeg følte jeg ikke hadde rett til å ha det godt så lenge det gikk ut over hans trygghet. Jeg endte med å nesten kutte kontakt med venner og familie fordi jeg ikke "kunne" reise på egenhånd. Jeg kunne heller ikke forklare de godt hvorfor jeg trakk meg så mye bort. Jeg gikk med mobilen konstant på meg om jeg ikke var sammen med ham. Jeg følte meg forferdelig slem om jeg ikke fikk svart på telefon eller melding fra ham med en gang. Det ble heller ikke lettere for ham at jeg prøvde å gjøre livet lettere for ham. Han "lette" hele tiden etter hva som kunne skje. Var jeg hjemme så kunne jeg skli i trappa og brekke nakken. Gikk jeg ut for å hente ved i "mørket" på vinteren, så kunne jeg dette og fryse i hjel.

Jeg er som andre her redd for at dette skader barna. De lærer seg ikke å ta eller stole på egne avgjørelser eller vurderinger, og det kan gå veldig galt etterhvert. Enten de ender opp med å ikke tørre å gjøre noen ting eller de ender opp med å skulle gjøre alt. Eller de ender opp med en, kanskje ubevisst, følelse av at de ikke har rett til å ta hensyn til egne behov.

Anonymkode: 97563...6a3

[AnonymBruker]

3 timer siden, ronja19 skrev:

Han har ikke det kontrollbehovet på meg heldigvis.  Han er bare veldig gla i barna sine og veldig redd noe skal skje. 

Jeg har sett hvor vondt han har det når han ikke vet hvor ungene er.  det eneste positive med den appen er at han da ikke ringer guttungen 10 ganger i timen og lurer på hvor han er, hvem han er med osv.  Jeg skal ta en ordentlig prat med han angående dette når han kommer hjem fra jobb.

 

 

Nei, han er ikke bare veldig glad i barna sine. Han har angst, og det går ut over barna. Jeg skjønner ikke at du godtar dette? Barna har rett på privatliv. Krev at den appen skal avinnstalleres snarest, og guttene få lov til å slå av mobilen når de vil/ikke annet er avtalt, når det da blir så ubehagelig for mannen din (det blir det), er han kanskje litt mer åpen for at problemet ligger hos han og han trenger hjelp? Ikke inngå noen kompromisser, all sporing vekk, barna kan stoles på, mannen må til behandling hvis han ikke takler det, for det er hans problem og du (og barna) godtar ikke dette et sekund lengre.   

Anonymkode: 52e4e...217

[WCKD]

Har foreldre i dag glemt helt hvordan de fint overlevde uten GPS og telefon som barn...?

[The Zapper]

Altså, mannen din sliter med et eller annet og det bør han definitivt ta opp med en profesjonell. Men her er det barna jeg er mest bekymret for. Som flere har nevnt over så har barn rett til privatliv og det er slettes ikke bra at han overvåker dem konstant. Dette er en oppskrift for å få nervøse, kuede og lite selvstendige barn. Eller enda verre, at de går helt ut av kontroll den dagen de skjønner at de ikke må forholde seg til fars kontroll.

Som første skritt ville jeg ha krevet at alle i familien sletter Zenly og så må mannen innse at han har et problem som han trenger hjelp med.

[Gjest hind]

Dette er langt fra normalt, og en så kontrollerende og engstelig far er selvfølgelig ikke bra for barnas utvikling. De er i en alder da de trenger å få frigjøre seg litt og ha et privatliv, og det må da være kul umulig når faren holder på sånn. Ta kontakt med familievernkontoret og få mannen til å søke profesjonell hjelp.

[AnonymBruker]

13 hours ago, ronja19 said:

Han er bekymret for at noe skal skje med de. Men har ingen grunn til å tro det. Begge ungene er fornuftige og aldri borti bråk eller lignende.  Jeg aner ikke hvorfor han er sånn og han blir sur hvis jeg tar det opp så jeg prøver å ikke si noe. Jeg har tidligere og flere ganger sagt at han burde snakke med en psykolog, men han mener selv han ikke har behov for det.

en dag denne uka fikk guttungen ny tlf og jeg hadde med vilje ikke lastet inn Zenly sporingsappen, fordi guttungen selv ba om å få en dag fri fra å bli sporet. Faren var på jobb. Da ringte han å sa at da fikk jeg sørge for å hente han på skolen når han var ferdig. Han mente at jeg skulle reise hjem fra jobb hente han på skolen som ligger 200 meter borti gata her. Jeg har veldig fleksibel jobb da jeg jobber rundt på flere steder. Transport tjeneste. Men alikevel, jeg kan ikke reise hjem 2 mil fra jobb for å kjøre ungen hjem og så dra ut å jobbe igjen😳😳😳

Jeg er helt sjokkert over at du ikke evner å beskytte 12 åringen. Stakkars gutt, får helt vond inne meg. Om du ikke tar tak i dette nå ender du opp med at sønnen din utvikler alvorlig psykisk problemer, og da er DU medansvarlig som lar dette skurre å gå fordi "han blir jo sur" om du tar opp problemet. Og siden han blir sur når du tar det opp og ikke ønsker hjelp, er det eneste valget du har å ta med deg barna og flyttet. Og samtidig holde igjen alle samvær til han får angsten sin under kontroll. Og du bør slette denne appen i dag. Stakkar gutt ba om en dag fri fra sporingen?? Hvor lenge har du latt dette pågå? Og kan andre spore han også siden mannen din måte skru av sporingen når de lekte gjemsel?? Spør du meg er dette et overgrep mot sønnen din. Hadde jeg vist hvem du er hadde jeg sendt inn en bekymring mas asap.

Og er du sikker på at han ikke sporer mobilen din?? Ville begynt å sett gjennom app o.l. hadde jeg vært deg.........

Anonymkode: 2cb13...0f5

[Gjest Jegskulleønskeat]

9 timer siden, Kattugla skrev:

Har han noensinne brått mistet noen som sto ham nær? Lurer bare på om noe slikt kan ha trigget dette atferdet, for å ha det slik er ikke helt normalt for å si det sånn.. 

Dette tenkte jeg også. Høres ut som om han har opplevd et traume som har ført til en form for separasjonsangst. Ble han forlatt av sine foreldre som barn?

Endret 8. juni 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Det er ikke ofte jeg sier dette, men hvis han ikke snur her, så må du faktisk bryte ut av dette forholdet! Jeg hadde satt et ultimatum. Alle sporingsapper skal avinnstaleres, og ungene skal kunne bevege seg fritt innenfor normale grenser. Det vil si at de skal kunne dra til kompiser, gå i butikken osv uten å måtte rapportere til far hvor de er til enhver tid. Hvis far ikke går med på det så hadde jeg avsluttet forholdet, og gått for å få hovedomsorgen. Om nødvendig hadde jeg tatt barnefordelingen til retten, fordi det hadde vært helt uaktuelt at barna mine skulle leve med den belastningen det er å bli overvåket på den måten.

Hvis forholdet ellers er br, og far går med på avinnstallering og større frihet, så hadde jeg gjerne støttet ham gjennom det som fpor ham helt sikkert vil være en veldig vanskelig overgang.

Anonymkode: f3454...e45

[ronja19]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at du tar tak i det nå. Har du vurdert å snakke med fastlegen eller noen andre eventuelt før du gjør noe? Bør du ha en plan for hvordan du kan takle hans reaksjon og argumenter?

Jeg har lyst å komme med noen tanker fordi jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om hvor vondt du får av ham når du ser hvor redd han er. Har du vurdert hvor mye det eventuelt påvirker barna (og deg)? Jeg har selv levd med en mann som var livredd for at noe skulle skje med meg, og jeg tok alt for mye hensyn til hans redsel. Fordi jeg så hvor vondt han hadde det. Det blir en form for emosjonell utpressing, og det kan være vanselig å stå i mot. Kan du møte argumetasjon som "dersom jeg ikke får gjøre dette så bryr dere dere ikke om hvordan jeg har det", "jeg gjør jo bare dette fordi jeg elsker ungene, om du ikke er enig så bryr du deg ikke om de like mye som meg",...

Det jeg slet med - var at jeg følte jeg ikke hadde rett til å ha det godt så lenge det gikk ut over hans trygghet. Jeg endte med å nesten kutte kontakt med venner og familie fordi jeg ikke "kunne" reise på egenhånd. Jeg kunne heller ikke forklare de godt hvorfor jeg trakk meg så mye bort. Jeg gikk med mobilen konstant på meg om jeg ikke var sammen med ham. Jeg følte meg forferdelig slem om jeg ikke fikk svart på telefon eller melding fra ham med en gang. Det ble heller ikke lettere for ham at jeg prøvde å gjøre livet lettere for ham. Han "lette" hele tiden etter hva som kunne skje. Var jeg hjemme så kunne jeg skli i trappa og brekke nakken. Gikk jeg ut for å hente ved i "mørket" på vinteren, så kunne jeg dette og fryse i hjel.

Jeg er som andre her redd for at dette skader barna. De lærer seg ikke å ta eller stole på egne avgjørelser eller vurderinger, og det kan gå veldig galt etterhvert. Enten de ender opp med å ikke tørre å gjøre noen ting eller de ender opp med å skulle gjøre alt. Eller de ender opp med en, kanskje ubevisst, følelse av at de ikke har rett til å ta hensyn til egne behov.

Anonymkode: 97563...6a3

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han er ikke bare veldig glad i barna sine. Han har angst, og det går ut over barna. Jeg skjønner ikke at du godtar dette? Barna har rett på privatliv. Krev at den appen skal avinnstalleres snarest, og guttene få lov til å slå av mobilen når de vil/ikke annet er avtalt, når det da blir så ubehagelig for mannen din (det blir det), er han kanskje litt mer åpen for at problemet ligger hos han og han trenger hjelp? Ikke inngå noen kompromisser, all sporing vekk, barna kan stoles på, mannen må til behandling hvis han ikke takler det, for det er hans problem og du (og barna) godtar ikke dette et sekund lengre.   

Anonymkode: 52e4e...217

 

[ronja19]

Jeg har tatt en lang prat med han nå og han skal skjerpe seg. Sporingsapp er slettet og guttungen er på vei med bussen sammen med en kamerat 6 kilometer unna.  Far i huset har det ikke greit, men han vil jobbe seg ut av dette. Jeg sa klart ifra at dette ikke går lenger. Tusen takk for hjelpa alle sammen. Jeg trengte ett tupp eller to i ræva for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Hvis ikke han er villig til å søke hjelp, bør du revurdere forholdet deres. Barna kommer til å bli skadelidende hvis dere skal fortsette dette forholdet

Anonymkode: 85f6d...559

[ronja19]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ikke han er villig til å søke hjelp, bør du revurdere forholdet deres. Barna kommer til å bli skadelidende hvis dere skal fortsette dette forholdet

Anonymkode: 85f6d...559

Som jeg skrev tidligere så er appene slettet og han er villig til å komme seg igjennom dette.

[AnonymBruker]

12 timer siden, ronja19 skrev:

Som jeg skrev tidligere så er appene slettet og han er villig til å komme seg igjennom dette.

Tror ikke dette er noe man kommer seg gjennom uten å snakke med profesjonelle!

Anonymkode: bc5cf...fa4

[AnonymBruker]

15 timer siden, ronja19 skrev:

Jeg har tatt en lang prat med han nå og han skal skjerpe seg. Sporingsapp er slettet og guttungen er på vei med bussen sammen med en kamerat 6 kilometer unna.  Far i huset har det ikke greit, men han vil jobbe seg ut av dette. Jeg sa klart ifra at dette ikke går lenger. Tusen takk for hjelpa alle sammen. Jeg trengte ett tupp eller to i ræva for å si det sånn.

Håper det gikk bra og var en god start. Klarte han å la være å ringe gutten? Og like viktig: lot gutten være å ringe for å trygge faren: vel fremme osv? Hvis gutten ikke ringte, og ikke fikk noen kommentarer på det: bra! Da har det kanskje ikke gått for langt og ting kan repareres. Det er i grunnen bra hvis mannen får det såpass ubehagelig at han skjønner han kan trenge litt hjelp, for han er psykisk syk. 

Du må nå være veldig obs på om guttene trenger noe hjelp. 

Anonymkode: 52e4e...217

[ronja19]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper det gikk bra og var en god start. Klarte han å la være å ringe gutten? Og like viktig: lot gutten være å ringe for å trygge faren: vel fremme osv? Hvis gutten ikke ringte, og ikke fikk noen kommentarer på det: bra! Da har det kanskje ikke gått for langt og ting kan repareres. Det er i grunnen bra hvis mannen får det såpass ubehagelig at han skjønner han kan trenge litt hjelp, for han er psykisk syk. 

Du må nå være veldig obs på om guttene trenger noe hjelp. 

Anonymkode: 52e4e...217

Det gikk bra selvom mannen bar litt stressa. De ringte hverandre ikke og guttungen kom hel og trygt hjem etter 3 timer ca. I natt skal han overnatte på trampolina hos en kompis sammen med 4 andre gutter👏👏👏