AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #1 Skrevet 7. juni 2018 Samboeren min har et vanvittig kontroll behov på ungene (som er veldig fornuftige og ikke finner på noe tull). De er 12 og 16 år gamle. Samboeren min sporer om han minste på zenly hele tiden og får hetta om han er langt unna hjemmefra. F. Eks 100-200 meter er langt nok liksom.. Da ringer han og spør hva han driver med hvem han er med osv. En gang da ungene lektegjemsel og vi var i butikken uten dem som er 2-300 meter unna hjemmet vårt, begynte han å svette i butikken fordi han ikke kunne se hvor guttungen var fordi han hadde skrudd av zenly på tlf så de andre ungene ikke kunne finne han.jeg sa til han den gangen at han trengte hjelp. Jeg begynte selv å gråte fordi det må jo være helt jævlig å ha det sånn ikke minst. Men jeg synes synd på ungene også, redd de skal ta skade av hvordan faren dems oppfører seg. Hvis vi er borte fra huset begge to og ungene er alene hjemme, da mener han at han på 12 må være inne hele dagen til vi er hjemme igjen. Han er redd det skal skje han noe, han mener han er så vimsete og ja han var det når han var 4-5 år, men han er ikke det nå. Han er en fornuftig og smart gutt og skjer det ett uhell så dør han ikke. jeg orker faktisk snart ikke å leve sånn lenger og mannen blir jo sur når jeg tar det opp. Jeg lurer på hva han lider av. Det må jo være en slags angst eller noe. Han blir verre og verre jo eldre han blir. Han er 49 år nå... Anonymkode: 9f106...2f0 2
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #2 Skrevet 7. juni 2018 Huff, dette hørtes voldsomt slitsomt ut! Nå kan jeg ikke ut fra det du skriver si om han er psykisk syk eller ikke, men det kan høres ut som han har et kontrollbehov utenfor normalen. Har du spurt han om hvorfor han har behov for å vite hvor barna er til en hver tid? Er han redd for at noe skal skje med dem? Klarer han å gjøre rede for hvorfor han sporer dem? Kan det være tvangshandlinger, at han bare må sjekke? er det andre ting han bare MÅ gjøre? Anonymkode: 0d330...2e5 2
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #3 Skrevet 7. juni 2018 Ikke bra. Høres ut som en episode av Black mirror... Anonymkode: 4ed2d...1fe 2
Ulven Skrevet 7. juni 2018 #4 Skrevet 7. juni 2018 Om han har en psykisk sykdom er det umulig å svare på, men det som er helt sikker er at dette er langt fra normaladferd. 2
Ulrikke Skrevet 7. juni 2018 #5 Skrevet 7. juni 2018 Har han angstpreget atferd i andre sammenhenger? Eller gjelder det bare ungene? Skjønner godt at du synes det er slitsomt...
ronja19 Skrevet 7. juni 2018 #6 Skrevet 7. juni 2018 (endret) Han er bekymret for at noe skal skje med de. Men har ingen grunn til å tro det. Begge ungene er fornuftige og aldri borti bråk eller lignende. Jeg aner ikke hvorfor han er sånn og han blir sur hvis jeg tar det opp så jeg prøver å ikke si noe. Jeg har tidligere og flere ganger sagt at han burde snakke med en psykolog, men han mener selv han ikke har behov for det. en dag denne uka fikk guttungen ny tlf og jeg hadde med vilje ikke lastet inn Zenly sporingsappen, fordi guttungen selv ba om å få en dag fri fra å bli sporet. Faren var på jobb. Da ringte han å sa at da fikk jeg sørge for å hente han på skolen når han var ferdig. Han mente at jeg skulle reise hjem fra jobb hente han på skolen som ligger 200 meter borti gata her. Jeg har veldig fleksibel jobb da jeg jobber rundt på flere steder. Transport tjeneste. Men alikevel, jeg kan ikke reise hjem 2 mil fra jobb for å kjøre ungen hjem og så dra ut å jobbe igjen😳😳😳 Endret 7. juni 2018 av ronja19
ronja19 Skrevet 7. juni 2018 #7 Skrevet 7. juni 2018 Han har littflyskrekk og litt klaustrofobi mener han selv, men jeg synes ikke jeg merker så mye til det. Han flyr 3-4 ganger i året frivillig på fotballkamper så...
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #8 Skrevet 7. juni 2018 Ja, mannen din sliter med psyken. Ta kontakt med en psykolog. Dette er ikke bra for ungene heller, så bare å sette i gang med psykolog med en gang. Dette er nok en form for angst, som man kan få god hjelp for. Anonymkode: cae7e...e58 7
ronja19 Skrevet 7. juni 2018 #9 Skrevet 7. juni 2018 Problemet er jo at han mener han ikke har noe problem og ikke trenger psykolog
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #10 Skrevet 7. juni 2018 Tvangstanker (Obsessions) Er uønskete, påtrengende, gjentatte tanker, bilder eller impuls som opptrer sammen med en følelse av angst, ubehag, skam eller at noe ”ikke er riktig”. Innhold i tvangstankene kan variere i stor grad. Vanlige tvangstanker er bekymring for smitte og bakterier, redsel for å forårsake skade, aggressive eller seksuelle tanker, eller overdrevet behov for symmetri. Anonymkode: 0d330...2e5 4
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #11 Skrevet 7. juni 2018 18 minutter siden, ronja19 skrev: Problemet er jo at han mener han ikke har noe problem og ikke trenger psykolog Da er det ikke noe poeng i å "sende" han til psykolog. Så lenge han ikke erkjenner at han har problemer, vil han heller ikke være mottakelig for behandling. Anonymkode: 0d330...2e5 5
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #12 Skrevet 7. juni 2018 Noe må du gjøre, for dette kan i verste fall påføre ungene dine irrasjonell angst og frykt... Det er HELT unormalt å spore en 12-åring som er ute og leiker seg i normalt boligområde. Ærlig talt. Ja, dette er sykelig. Og det går utover barna dine. Gjør noe. Det er viktigst å ta vare på barna, ikke en tvangspreget hysterisk mann. Anonymkode: a2c41...1b3 11
Gjest BearMama Skrevet 7. juni 2018 #13 Skrevet 7. juni 2018 (endret) 1 time siden, AnonymBruker skrev: Samboeren min har et vanvittig kontroll behov på ungene (som er veldig fornuftige og ikke finner på noe tull). De er 12 og 16 år gamle. Samboeren min sporer om han minste på zenly hele tiden og får hetta om han er langt unna hjemmefra. F. Eks 100-200 meter er langt nok liksom.. Da ringer han og spør hva han driver med hvem han er med osv. En gang da ungene lektegjemsel og vi var i butikken uten dem som er 2-300 meter unna hjemmet vårt, begynte han å svette i butikken fordi han ikke kunne se hvor guttungen var fordi han hadde skrudd av zenly på tlf så de andre ungene ikke kunne finne han.jeg sa til han den gangen at han trengte hjelp. Jeg begynte selv å gråte fordi det må jo være helt jævlig å ha det sånn ikke minst. Men jeg synes synd på ungene også, redd de skal ta skade av hvordan faren dems oppfører seg. Hvis vi er borte fra huset begge to og ungene er alene hjemme, da mener han at han på 12 må være inne hele dagen til vi er hjemme igjen. Han er redd det skal skje han noe, han mener han er så vimsete og ja han var det når han var 4-5 år, men han er ikke det nå. Han er en fornuftig og smart gutt og skjer det ett uhell så dør han ikke. jeg orker faktisk snart ikke å leve sånn lenger og mannen blir jo sur når jeg tar det opp. Jeg lurer på hva han lider av. Det må jo være en slags angst eller noe. Han blir verre og verre jo eldre han blir. Han er 49 år nå... Anonymkode: 9f106...2f0 Høres ut som han styres av en urasjonell frykt for at barna skal bli skadet eller kidnappet. Han burde oppsøke psykolog før det ødelegger forholdet til barna og deg. Endret 7. juni 2018 av BearMama
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #14 Skrevet 7. juni 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tvangstanker (Obsessions) Er uønskete, påtrengende, gjentatte tanker, bilder eller impuls som opptrer sammen med en følelse av angst, ubehag, skam eller at noe ”ikke er riktig”. Innhold i tvangstankene kan variere i stor grad. Vanlige tvangstanker er bekymring for smitte og bakterier, redsel for å forårsake skade, aggressive eller seksuelle tanker, eller overdrevet behov for symmetri. Anonymkode: 0d330...2e5 Tvangshandlinger (Compulsions) Er handlinger som blir gjennomført for å redusere de ubehagelige følelsene, tankene eller trangen som er en følge av tvangstankene. Tvangshandlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og virker rare og uforståelige. Hyppige tvangshandlinger er å vaske, sjekke, ordne, telle eller samle. Tvangshandlinger er ofte koblet til tanker om å forhindre en (ikke reell) fare og det utløses ubehag hvis de ikke fullføres. Angst er nesten alltid til stede og den øker hvis tvangshandlingen motstås. Tvangssymptomene oppleves vanligvis som ubehagelige og forstyrrende. Anonymkode: 0d330...2e5 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #15 Skrevet 7. juni 2018 Er han like kontrollerende med deg? Det er sikkert veldig vondt og slitsomt for dere alle. Anonymkode: 061ed...561 1
Bonusmammaen Skrevet 7. juni 2018 #16 Skrevet 7. juni 2018 Ts du er ihvertfall svært underdanig. Har han kontroll på hvor du er også? Er det andre ting han føler maktbehov for? Med et så ekstremt kontrollbehov/redsel/paranoia ovenfor barna så ligger det flere lag av problemer. Jeg synes DU skal søke hjelp hos psykolog for å få veiledning og bli litt tøffere her. Jeg hadde aldri godkjent overvåkning 2
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2018 #17 Skrevet 7. juni 2018 For meg høres det faktisk ikke ut som han er kontrollerende. Det kan heller virke som han har en angstlidelse med tvangshandlinger involvert. Det kan faktisk kureres, om han ønsker det selv da: https://psykologisk.no/2015/01/arets-nyvinning-intensiv-ocd-behandling/ Anonymkode: 0d330...2e5 3
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #18 Skrevet 8. juni 2018 Helt tydelig angst, min far var lik. Etter noen år gikk det helt av skaftet. Etterhvert smittet faktisk noe av fars angst over på mor. Du gjør allerede en stor feil ved å bidra til å holde angsten hans under kontroll ved å overvåke sønnen deres. På den måten opprettholder du angsten til mannen din. Det eneste som hjelper er eksponering. Du må sette foten ned, om han ikke er villig til å få hjelp, må du sette foten ned. Avinstaller sporingsapper etc. Det eneste alternativet til angst jeg kan komme på er at han selv har opplevd noe i barndommen, overgrep fra en fremmed e.l. Og at det ligger i bakhodet når sønnene deres går ut døra. Anonymkode: 7979e...13d 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2018 #19 Skrevet 8. juni 2018 Slik oppførsel er skadelig for barn og de kan få store problemer selv når de blir eldre. Han burde oppsøke en form for hjelp. Som Finn Skårderud skriver noe om det i Uro: “Bekymring og kjærlighet kan være til forveksling likt. Men det er ikke det samme. Bekymringen er kjærlighetens sabotør. Bekymringen kan se ut som omsorg. Men den er en narsisistisk kretsing og lukking om seg selv og sin egen frykt. Underteksten er: hva skjer med MEG hvis du blir skadet?”. Anonymkode: f5ba0...ba4 3
ronja19 Skrevet 8. juni 2018 #20 Skrevet 8. juni 2018 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Er han like kontrollerende med deg? Det er sikkert veldig vondt og slitsomt for dere alle. Anonymkode: 061ed...561 Han har ikke det kontrollbehovet på meg heldigvis. Han er bare veldig gla i barna sine og veldig redd noe skal skje. Jeg har sett hvor vondt han har det når han ikke vet hvor ungene er. det eneste positive med den appen er at han da ikke ringer guttungen 10 ganger i timen og lurer på hvor han er, hvem han er med osv. Jeg skal ta en ordentlig prat med han angående dette når han kommer hjem fra jobb.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå