Hun faller utenfor

[AnonymBruker]

Min erfaring er at folk flest har veldig travle hverdager, og lite tid og overskudd til å endre vaner/reflektere over å inkludere andre etc. Vi har selv flyttet med barn i skolealder, og har venner som har gjort det samme, og erfaringen er at man må være litt "på" for å komme inn i et miljø. Vi inviterte hjem mange ganger, og ofte sa foreldrene ved henting at vårt barn måtte bli med hjem dit neste gang...men så hørte vi ikke mer. Jeg tror ikke dette skyldtes vond vilje, men rett og slett at de ikke tenkte mer på det midt mellom alle aktiviteter etc. Nå gikk det seg til etterhvert her, og ungene avtaler mer selv etterhvert, så problemstillingen blir kanskje litt annerledes , men har dere kontakt med noen av de andre familiene utenfor skolen? I såfall er det kanskje en ide å være litt ærlig med noen av foreldrene og spørre om ditt barn kan få bli med hjem en dag? Og min erfaring er i tillegg at man må avtale noe konkret. Ikke bare snakke om at hun kanskje skal bli med en gang. Forslå en bestemt dag: Passer det tirsdag i neste uke? Flott. Send en SMS etterpå og si at "Ida gleder seg veldig til å bli med Sofie hjem på tirsdag". Da viser du både at dette betyr mye for datteren din og gjør det vanskeligere å endre avtalen (hvis man skulle være redd for det). 

Anonymkode: ad33b...ea9

[AnonymBruker]

Et spørsmål på siden: Er det sånn at hun kun vil henge med jentene, eller er det kanskje noen av gutta i klassen hun trives med? Når man er hun jenta som henger med guttene blir man fort lagt merke til og inkludert, nettopp fordi både foreldre og barn biter seg merke i henne. Dessuten er det garantert gutter som har det på samme måte som henne.

Vår gutt er feks mer følsom og liker endel greier som tradisjonelt har vært forbeholdt jenter og ville nok vært fra seg av begeistring dersom en eller flere av jentene i klassen synes han var toppers å henge med både på skolen og fritida.

Anonymkode: 4e79d...3b2

[Gjest Anonymus Notarius]

Som flere her sier: Si fra! Du kan ikke forvente at alle foreldrene skal ha oversikt over hvem som er venner med hvem. Dersom jeg fikk beskjed om at et barn i klassen til en av mine barn var utenfor, skulle jeg med glede invitert ungen hjem. Men siden ingen har sagt ifra om noe slikt, regner jeg for å være helt ærlig med at alt er i orden. Det samme er nok tilfelle for de andre foreldrene i din datters klasse. Det er neppe slik at de andre foreldrene holder henne utenfor med vilje. Ta det opp med foreldrene og ta det opp med skolen. Ikke forvent at folk skal være tankelesere.

Skjønner godt at det føles sårt at barnet ditt sliter med å få venner og holdes utenfor. Men når de begynner å bli såpass store som 11 år, må de nesten få styre vennskapene litt selv. Det kan lett bli krampaktig og unaturlig å "spleise" unger som egentlig ikke har lyst til å leke sammen. Og dette kommer fra ei som ble holdt utenfor i alle år selv... Det var noe dritt, men det var ikke noe gøyere å vite at de som var på besøk var tvunget til det av foreldrene... I stedet for å (bare) satse på invitasjoner fra klassevenninner bør du hjelpe jenta di å etablere vennskap på egenhånd. Har du fritidsaktiviteter hun går på? Ofte kan det være lettere å etablere vennskap med en felles interesse som basis, og da uavhengig av klasser og alder. Er hun litt barnslig for alderen er det jo ikke noe i veien for å bli venner med noen som er et år yngre, for eksempel. Jeg skjønner at du (og sikkert hun også) skulle ønske hun hadde venninner i klassen, men at noen går i samme klasse betyr ikke nødvendigvis at de har noe til felles. Så ville som sagt satset mer på å finne venner andre steder.

Og - jeg vet tråden ikke handler om snapchat, men det mediet der er virkelig en oppskrift på mobbing og utestenging. En 11-åring er ikke gammel nok til å håndtere noe sånt!

[Hedda-78]

Du må invitere henne bort, som noen skrev. Altså spørre om hun kan få komme på besøk. "Lise har lyst å besøke Trine i helga. Passer det på lørdag?" Eventuelt må du lære henne hva hun kan si selv. "Du Trine, kan jeg være med deg hjem på torsdag?" eller "Trine, skal vi ta med Anne og ha disco i kjellerstua deres på fredag?" eller "Skal dere på stranda i helga? Kan jeg være med?" Det beste er jo om hun lærer seg å være litt mer frempå og organisere besøk selv.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri tvunget mitt barn til å være med et annet i den alderen. De er 11 år og jeg syntes det er dårlig at alle må være med hverandre hjem. Jeg skjønner godt at de aldre ikke vil ha henne med hjem om hun er barnslig for alderen. Vi voksne tar ikke med folk hjem som vi ikke liker så godt «bare fordi». 

Lær henne noen sosiale koder så kanskje hun blir invitert hjem av fri vilje. Ikke bland foreldre og barn inn. Du inviterer ikke Hanne fra jobben hjem som du egentlig ikke liker så godt fordi sjefen sier du må det. 

Hadde jeg fått en melding av deg så hadde jeg sagt at Kari får bestemme selv om hun vil ha med Nina hjem. Hun er velkommen om Kari vil ha henne med hjem. Du er velkommen til å invitere min datter til deg, men det kan hende Kari takker nei.

Anonymkode: 1ce4d...e57

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri tvunget mitt barn til å være med et annet i den alderen. De er 11 år og jeg syntes det er dårlig at alle må være med hverandre hjem. Jeg skjønner godt at de aldre ikke vil ha henne med hjem om hun er barnslig for alderen. Vi voksne tar ikke med folk hjem som vi ikke liker så godt «bare fordi». 

Lær henne noen sosiale koder så kanskje hun blir invitert hjem av fri vilje. Ikke bland foreldre og barn inn. Du inviterer ikke Hanne fra jobben hjem som du egentlig ikke liker så godt fordi sjefen sier du må det. 

Hadde jeg fått en melding av deg så hadde jeg sagt at Kari får bestemme selv om hun vil ha med Nina hjem. Hun er velkommen om Kari vil ha henne med hjem. Du er velkommen til å invitere min datter til deg, men det kan hende Kari takker nei.

Anonymkode: 1ce4d...e57

Slik snakker en person som aldri har opplevd at eget barn av en eller annen grunn er utenfor. Og dette er også grunnen til at det er vanskelig for en som er utenfor å komme innenfor. Fordi foreldre ikke en gang PRØVER å snakke med barna sine om at noen føltes seg utenfor.

«Nina føler seg litt utenfor. Det kan ikke være en god følelse, hva tror du Kari? Hva om vi inviterer henne hjem til oss en dag?». 

Det er nemlig en foreldreoppgave å lære barna våre å ivareta andre, ikke BARE tenke på egne behov... Gjøre noe fordi andre kan bli glade av det?

for et egosamfunn vi lager..

Anonymkode: a1312...9c1

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik snakker en person som aldri har opplevd at eget barn av en eller annen grunn er utenfor. Og dette er også grunnen til at det er vanskelig for en som er utenfor å komme innenfor. Fordi foreldre ikke en gang PRØVER å snakke med barna sine om at noen føltes seg utenfor.

«Nina føler seg litt utenfor. Det kan ikke være en god følelse, hva tror du Kari? Hva om vi inviterer henne hjem til oss en dag?». 

Det er nemlig en foreldreoppgave å lære barna våre å ivareta andre, ikke BARE tenke på egne behov... Gjøre noe fordi andre kan bli glade av det?

for et egosamfunn vi lager..

Anonymkode: a1312...9c1

Jeg er til dels enig, men som en annen har påpekt lenger oppe, er det ikke særlig gøy for det ensomme barnet å vite at de er invitert på veldedig grunnlag. Det er ikke OK for noen av barna, vil jeg si. Det er annerledes om man er nyinnflyttet e.l. Da er det riktig å inkludere og bry seg. Å være tvunget til å være «venn» med noen man ikke opplever kjemi eller naturlig felleskap med..? Ikke OK, etter min mening. En gang eller to, kanskje, for å sjekke ut, men ikke mer, om det ikke klaffer. 

Anonymkode: 32ad2...876

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde aldri tvunget mitt barn til å være med et annet i den alderen. De er 11 år og jeg syntes det er dårlig at alle må være med hverandre hjem. Jeg skjønner godt at de aldre ikke vil ha henne med hjem om hun er barnslig for alderen. Vi voksne tar ikke med folk hjem som vi ikke liker så godt «bare fordi». 

Lær henne noen sosiale koder så kanskje hun blir invitert hjem av fri vilje. Ikke bland foreldre og barn inn. Du inviterer ikke Hanne fra jobben hjem som du egentlig ikke liker så godt fordi sjefen sier du må det. 

Hadde jeg fått en melding av deg så hadde jeg sagt at Kari får bestemme selv om hun vil ha med Nina hjem. Hun er velkommen om Kari vil ha henne med hjem. Du er velkommen til å invitere min datter til deg, men det kan hende Kari takker nei.

Anonymkode: 1ce4d...e57

Hvis din datter Kari hadde vært med Nina fem ganger hjem,( og blitt tatt med på tusenfryd, ridning og svømmehall). Så ville du svart det der på en melding fra moren: "Hei, Nina har så lyst til å bli med Kari hjem, kunne det passe en dag i neste uke?" Du ville ikke sagt et ord til Kari om at det er dårlig gjort å bare bli med når det gavner en selv, at det virker som hun trives greit med Nina og det er på tide å invitere tilbake?  

Anonymkode: f0bae...d8f

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. 

1. Jeg har aldri krevd/tenkt at ALLE foreldre skal ha oversikt over om det er noen som er ensomme. Jeg prater om foreldrene til en jente som stadig blir invitert til oss, og som er med oss på mye som hun syns er moro. Foreldrene er ressurssterke og oppegående, men min jente blir aldri invitert dit. Jeg vet at andre stadig blir det.

2. Min jente er utenfor, og det er svært synlig for de som ser etter. Hun føler seg ensom, og hun ER ensom i skolesammenheng. Ikke fordi hun er egenrådig eller sur og grinete, men hun er simpelthen litt barnslig. Lærer oppfatter det samme som oss. 

3. Jeg mener vi foreldre har som en av våre primære oppgaver å lære ungene om inkludering. Jeg har to barn. Et av dem er 'populært' og er en ledertype. Hun har MYE å si for hvordan hennes gjeng er imot andre. Jeg er det bevisst, og snakker mye med henne om at hun kan bidra til at andre føler seg verdifulle - og inkludert. Så har jeg denne andre datteren. Hun er mer barnslig, og faller utenfor. Skulle ønske andre foreldre kunne fange opp litt, og inkludere, uten at de får 'pålegg' om det. 

TS 

Anonymkode: 919ce...801

[AnonymBruker]

11 åringer skal ikke ha Snap Chat, med god grunn.

Anonymkode: 6014b...551

[Lammelåret]

Skjønner det siste punktet, ts. Som mamma selv har jeg ønsket å vite hvilke barn som har følt seg utenfor, men å få slik informasjon er vanskelig. Lærere har taushetsplikt. Foreldre sier gjerne ingenting. Barnet mitt vet ikke. Dermed er det lite jeg har kunnet bidra med. 

Det er som regel ikke mulig for foreldre å vite hvem som føler seg ensomme og utestengt. Noen barn liker å være alene, andre "får ikke til" vennskap. Når taushetskulturen råder og den formen for ensomhet tydeligvis er tabu, så forsterkes problemet.

[tussi84]

Ts..

Dette er kanskje litt off topic, men jeg reagerer litt når du sier jenta di er barnsligere iht. andre på sin egen alder. Jeg lurer også på om hun kan slite med å forstå sosiale koder i sosiale sammenhenger. Vet du om hun feks sliter med motoriske vansker eller andre ting? Med det mener jeg at hun er langt under gjennomsnittet for barn på sin egen alder. Jeg lurer bare på om årsaken til at hun blir holdt utenfor skyldes de andre barna, eller din datter selv. Ikke at din datter gjør noe fælt mot de andre barna men ved feks lettere psykisk utviklingsheming, asperger, non verbale lærevansker, eller andre former for Autisme blir det vanskelig for andre å omgås deg grunnet diverse faktorer. 

Jeg ville tatt kontakt med skolen her i første omgang. Spurt litt rundt hva de tenker om den sosiale biten rundt din datter, om de har lagt merke til noe spesielt. Forhørt meg om hvordan dere skal få det bedre sosialt for din datter. Jeg tror ikke løsningen er å tvinge barna sammen via foreldrene. Din datter må finne en likesinnet som genuint er interessert i  utvikle vennskap med henne. Det er som oftest lettere å finne venner via en felles aktivitet enn på skolen.