Melde til barnevernet?

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg lenger får lov av mannen til å snakke med kvinnen alene dessverre. Usikker på om han kan overvåke telefonen hennes, men han har veldig kontroll på hvor hun er til en hver tid. Kjører henne til og fra jobb etc. Hun har snakket om å forlate mannen, men hun er redd for å ikke klare seg alene. Hun jobber fulltid, men i lavt betalt yrke.

Anonymkode: b47bb...f7a

[duplexx]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke jeg lenger får lov av mannen til å snakke med kvinnen alene dessverre. Usikker på om han kan overvåke telefonen hennes, men han har veldig kontroll på hvor hun er til en hver tid. Kjører henne til og fra jobb etc. Hun har snakket om å forlate mannen, men hun er redd for å ikke klare seg alene. Hun jobber fulltid, men i lavt betalt yrke.

Anonymkode: b47bb...f7a

Hva lurer du på da egentlig? Hun får ikke lov? Hallo alle varsellamper. 

[Gjest BearMama]

Å spørre foreldrene når barna viser klare tegn til angst og frykt er jo ikke akkurat forebyggende OM det er snakk om mishandling eller andre problemer i hjemmet. Foreldrene vet jo om sin egen livssituasjon så om de blir konfrontert med det så er det stor mulighet at ting blir verre for barna.

Om man ikke er en som ser barnevernssituasjoner hvor enn en ser og er paranoid så er det helt innafor å følge magefølelsen når en føler at et barn kan være i fare.

Om grunnen ikke er god så vil barnevernet se det og la det gå. Men hva om en ikke melder og barna går hjem til foreldre som mishandler dem?

Heller en telefon for mye enn for lite.

Endret 7. juni 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

 

Anonymkode: b47bb...f7a

[tirben]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

 

Anonymkode: b47bb...f7a

Hun kan snakke med noen på Krisesenteret. Da kan hun få veiledning og råd om hva hun bør gjøre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

 

Anonymkode: b47bb...f7a

Da anbefaler jeg at du tar med deg moren og barna litt lengre vekk så de får kommet seg langt vekk fra han faren;)

Anonymkode: 26186...cc1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

 

Anonymkode: b47bb...f7a

Ungene er fulle av angst, de lider, du vet det og gjør ikke en dritt med det?! BV kan hjelpe både barna og moren. Hver dag du utsetter å varsle barnevernet er en dag ungene må være redde og ha angst. Jo lengre barna må leve slik jo større er sjansen for at de blir skjevutviklet og blir å slite med dette i voksen alder. Ser du barn som ikke har det bra så er du pliktig å varsle!

Ring barnevernet, fortell det du har observert!

Blir trist av å lese hvor mange her inne som ser at barn har det dårlig og ikke gjør en dritt med det!

 

Anonymkode: 2be7a...f40

[AnonymBruker]

On 6/4/2018 at 7:37 PM, AnonymBruker said:

Tror ikke jeg lenger får lov av mannen til å snakke med kvinnen alene dessverre. Usikker på om han kan overvåke telefonen hennes, men han har veldig kontroll på hvor hun er til en hver tid. Kjører henne til og fra jobb etc. Hun har snakket om å forlate mannen, men hun er redd for å ikke klare seg alene. Hun jobber fulltid, men i lavt betalt yrke.

Anonymkode: b47bb...f7a

 

11 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

Anonymkode: b47bb...f7a

Han mannen høres jo passe gæren ut, ikke rart barna er livredde når de bor med en slik tyrann. Det finnes jo krisesenter, men hvordan skal du få snakket med henne? Hva om du hadde fått henne til å skrive på KG? Her vil hun iallefall få støtte for å gå fra han hvis han virkelig er så ille som det høres ut.

Anonymkode: c1cd3...2f4

[AnonymBruker]

Her er hva jeg tenker: Barna er tydelig redde når de er hos deg, og dette går ikke over etter hvert. Du har sikkert prøvd å få dem til å slappe av, men finner ut at du må gi opp og bare sende dem hjem. Og hvorfor blir de ikke husvarme etter hvert, som andre barn? Jeg tenker at det var ikke deg de var redde for i utgangspunktet. Jeg tenker at de kanskje var redde for å si noe feil, noe som kunne komme tilbake til faren, så dess mere ufarlig du ble, dess farligere ble det for dem, for tenk om de glemte seg og fortalte noe som de ikke skulle? Dette er spekulasjoner selvsagt, jeg har jo ikke sett barna...

Tenker også at fordi bv har vært involvert før, at de kan ha vært ekstra forsiktige, fordi faren kan ha advart dem ekstra etter det.

Og en annen ting, de ville ikke gå. Enda en ting som peker mot at de ikke var redde for deg, de selv hadde egentlig ikke noe imot å være der. Noe annet må altså ha gjort dem nervøse.

Anonymkode: c1cd3...2f4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

 

Anonymkode: b47bb...f7a

det er med stor sannsynlighet ikke moren som er problemet her, det er faren.. du sier han kontrollerer henne, og er ikke sikker på om han avlytter henne? herlighet, det er jo ikke normalt. Hva mener du når du sier han behandler henne som et møbel? Barnevernet vil antagelig hjelpe mor med å komme seg vekk fra far. Kompisen til broren min ville heller ikke hjem da han var hos oss, ikke typen trass/jeg har det så gøy her-typen atferd vi ser ofte hos barn. Mer en bekymring for å dra hjem.. Jeg hadde alltid en litt merkelig magefølelse på det, tiltross for at jeg kun var 13år. Mamma og flere andre mødre snakket om det samme, men ingen gjorde noe. Alle gikk rundt med en rar magefølselse. Ingen ringte barnevernet. I voksen alder har han fortalt broren min at han ble seskuelt misbrukt av faren. Jeg vil påstå at vi kvinner ofte har en magefølelse ifh barn som er en slags intuisjon der vi plukker opp ubevisste signaler på at ting er feil. Et slags moderlig instinkt?

Har dere lest biografien til Christoffer Kihles bestemor, nevner hun det samme. Christoffer ville aldri hjem, og strittet ofte imot. Fordi han visste han skulle hjem til en stefar som mishandlet ham og som var kontrollerende og sjalu (fikk ikke lov til å sitte på morens fang f.eks).

Anonymkode: 9158e...a4e

[AnonymBruker]

Snakk med moren! Ring eller snakk med hun i forbindelse med henting av unger. Få din mann til å distrahere mannen hennes om han er med henne hver gang. 

Snakk først om løst og fast, og si at barna deres er redde og har snakket om krangling (en hvit løgn) og spør om hvordan det er hjemme og at du legger merke til at mannen er kontrollerende. Si at du selv har vært i voldelig forhold (en hvit løgn) slik at hun føler seg trygg på å fortelle deg siden du alt har gjennomskuet dem. 

Jeg har vært i voldelig forhold og du ville merket om du traff spikeren på hodet ved å ta det opp og dele at du selv har vært det. Hvis folk som ikke har vært i det selv skal blande seg kom jeg med alt mulig av unnskyldninger om hvor feil de tok men en som man tror har vært gjennom det selv vet man at kjenner til alle unnskyldningene fra før og det gir en styrke til å røpe seg uten frykt for å bli dømt av en man tror har opplevd det samme selv. 

Prøv å etabler et vennskap med henne, inviter henne til sykkeltur med barna sammen, tur til dyregård osv og kom inn på henne om hun vrir seg unna første konfrontasjon. 

 

Anonymkode: eae9a...406

[Millimani]

On 6/6/2018 at 1:40 PM, AnonymBruker said:

Ts her: jeg syntes det er vanskelig, da jeg jo ikke har lyst til å lage problemer for moren som jeg aldri kan tro mishandler barna sine. Både hun og barna hadde vært tjent med det hvis hun hadde flyttet fra faren, men sikkert vanskelig for henne å gjøre nettopp det, når hun føler at hun ikke vil klare seg på egenhånd. Noen som kjenner til hva slags andre muligheter det finnes for folk i situasjoner som dette, utenom barnevern?

 

Anonymkode: b47bb...f7a

Du kan være anonym når du ringer barnevernet. Barnevernet kan henvise til andre instanser for f.eks. familieterapi/parterapi

[Papirfly]

Tråden er ryddetfor innlegg skrevet av utestengt bruker.

Papirfly, mod.

[AnonymBruker]

TS her: takk for innspill. Skal prøve å få snakket med henne uten mannen hennes i første omgang. Kanskje jeg kan få barna til å komme på besøk igjen også, de virket nesten litt desperate etter å ha kontakt med barna mine, da de dro. Noe som var rart, siden de ikke egentlig virket som at de hadde så veldig god kontakt med barna mine da de var her.

Jeg har vel egentlig bare vurdert å melde til barnevern en gang tidligere. Der ble begge barna plassert i fosterhjem. Barna hadde historikk med alvorlige skader foreldrene ga usannsynlige hendelsesforløp til. For eksempel at barna hadde gått i søvne og knust kneet. Vi får håpe dette tilfellet ikke er i nærheten av noe sånt. Det tror jeg vel egentlig ikke heller.

Anonymkode: b47bb...f7a