Generell angst

[Filicia]

Jeg har generell angst hele tiden og jeg er redd og engstelig konstant med mye indre uro og det knyter seg i magen og gjør vondt hele tiden. Har vært sånn så lenge jeg kan huske og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre snart siden jeg blir gal av å ha det sånn 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Jeg er så alene og ensom og jeg er så sliten og lei av alt. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget heller. Men er det andre som også har det sånn her? Jeg er helt fortvila og desperat over angsten som sluker hele meg. Jeg vil vekk men vet ikke hvor jeg skal dra fordi det hjelper ikke å dra fra angsten siden den følger med som en mygg.

[The Kitten]

Har du snakket med fastlegen om dette?

[Filicia]

Takk. Ja og mange behandlere men jeg blir ikke noe bedre dessverre. Prøvd mange medisiner også. Jeg får bare ikke helt til livet og det å gå rundt med en konstant angst gjør meg helt satt ut. 

[Lill3My]

Mener du "generalisert angst"? Det er en diagnose... Har du fått den diagnosen eller er det mer st du antar at du har det? 

Om du ikke allerede har vært hos lege og psykolog så begynn der. Og om du allerede er hos psykolog nå så be om mestringsstrategier og prøv ut ulike teknikken. Akt fra sudoku og strikking til friluftsliv og lydbok kan hjelpe. Det gjelder å finne det som kan hjelpe og lindre for nettopp deg. Også å etablere rutiner og ha en viss stabilitet og forutsigbarhet i livet vil kunne hjelpe. Mener iallfall jeg, da... 

[The Kitten]

Har du blitt utredet for om det er en bakenforliggende årsak til angsten? Jeg har hørt at personer med f.eks aspbergers kjenner på en indre uro ofte. 

 

Jeg sier ikke at du har det altå, men bare at det kan være en bakenforliggende årsak.

[Lill3My]

Akkurat nå, Lill3My skrev:

Mener du "generalisert angst"? Det er en diagnose... Har du fått den diagnosen eller er det mer st du antar at du har det? 

Om du ikke allerede har vært hos lege og psykolog så begynn der. Og om du allerede er hos psykolog nå så be om mestringsstrategier og prøv ut ulike teknikken. Akt fra sudoku og strikking til friluftsliv og lydbok kan hjelpe. Det gjelder å finne det som kan hjelpe og lindre for nettopp deg. Også å etablere rutiner og ha en viss stabilitet og forutsigbarhet i livet vil kunne hjelpe. Mener iallfall jeg, da... 

Så ikke at du skrev at du allerede går til psykolog før etter jeg posta dette

. Og en ting til - jobb med pusten! Og jobb med den flere ganger til dagen. Fem minutter om morgen osv... Dette for at det på sikt skal bli mer naturlig å puste skikkelig noe som definitivt hjelper 

Også småting tom å redusere inntak av kaffe kan hjelpe da koffein øker opplevelse av uro hos mange

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har generalisert angst, og det er helt jævelig. Jeg går til psykiater en gang I uka og har gjort det I snart et år. Det er stort sett en underligende årsak til angst. Jeg vet ikke hvordan din oppvekst/barndom har vært men for meg har det kommet pga at jeg har vokst opp I et hjem med rus og seksuell missbrukbruk.

Angsten I seg selv har ikke nødvendigvis blitt bedre av at jeg begynte med terapi men, min psykiater har hjulpet meg til og forstå mer av hvorfor jeg har det sånn, og siden jeg nå skjønner mer av grunnen bak er det lettere for meg og kontrolere følelsene mine når angsten dukker opp.

Den kommer ikke like ofte lenger og anfallene varer ikke like lenge. Jeg anbefaler deg og prøve samtaleterapi en gang til. Og husk at det tar tid, rom ble ikke bygget på en dag. Men er du åpen for det, så kommer du dit etterhvert.

Anonymkode: 1881c...14c

[AnonymBruker]

Jeg har hatt gad og det som hjalp meg var å skjerme meg fra en del ubehagelige ting og konsentrere meg om det dagligdagse (som var krevende nok). Jeg begynte å gå på ett lavterskel dagsenter i regi av en organsisasjon. En dag i uka, 3 timer. Jeg var så dårlig de første gangene men så begynte de andre å åpne opp om det de slet med (alt fra tørrlagte alkoholikere, psykisk syke, kreftsyke, ensomme uføre osv) og da fant jeg spor av en trygghet der. Etter ett år nå er angsten helt borte. På dette dagsenteret er jeg trygg og jeg vet at jeg kan gråte der uten at det støter noen. De fleste har hatt sin tur med gråt der. Vi løfter hverandre opp, anerkjenner det som er vanskelige og øver oss på å ha det bra sammen selv om vi er veldig ulike. 

Anonymkode: 1f686...114