Samboeren min spiller dataspill HELE tiden...

[Fluttergork]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gaming er barnslig når man er over 18 år...

Anonymkode: 66410...da1

Tull.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at det kan være hyggelig å spille pokemon go sammen, for da går man tur og gjør noe sammen.

Tror derimot ikke at du syntes det er så hyggelig når man er samboere og det eneste fyren gjør er å sitte foran pcen. Ber man han om å huske å kjøpe melk, spør om han kan henge opp klesvasken eller lignende så går det inn det ene øret og ut det andre og må man spørre igjen så er man en masekjerring og bitch som han blir sur på fordi man er så "krevende". Har du en vanskelig dag sier han "ok kjipt" og lytter i 4 minutter før han sniker seg tilbake til pcen igjen. Blir irritabel på familiehelg hos svigermor fordi man ikke får gamea og krever dobbel spilletid når man kommer hjem igjen mens kjæresten må gå rundt  å slave og rydde opp etter han og bli oversett. Kjefte og smelle fordi ungen gråter og avbryter spillinga og barrikaderer seg inne på et eget rom og overlater alt ansvar med babyen til deg. Mener ikke at man skal sitte å holde hender hele tiden, men når noen spiller i 5 timer hver dag, eller 8 som her (sykt!!) så har man merkelige og usunne prioriteringer og har ikke tid til å ha dame rett og slett.

 

Anonymkode: 7d373...f6b

Joda for din del er dette en kjip situasjon. Men om situasjonen du beskriver gjalt meg, så hadde jeg sittet med ham å gamet, huset falle fra hverandre... tja, vi hadde nå vert sammen om å ikke gjøre en ting  (og barn hadde ikke kommet inn i bildet før vi begge var klar for å gi opp litt gamingtid👍🏻). 

Anonymkode: b44d3...ece

[Supernova17]

1 time siden, Nomade77 skrev:

Hallo, familiefar her på 27 med 3 barn med samme samboer som jeg har hatt i snart 12 år. Min interesse for spilling har vært et tema for vårt forhold også. Jeg kan fortelle litt om min situasjon om hvordan det har påvirket mitt forhold, så får du se om det kan relateres med din. 

For min del har spilling vært like mye en "flykt" fra virkeligheten som "research for mitt studie, sistnevnte er slettes ikke en unnskyldning, men spilling kan lett ta overhånd. På mitt verste kunne jeg spille like lenge som typen din, og ja, fruen ble veldig frustrert og det er veldig forstålig. Problemet var at jeg ikke realiserte dette før det kokte over for dama. Dette skjedde for min del uten forvarsel, så ikke hugg hodet av typen din når du tar opp dette temaet, for da er det veldig lett for han til å returnere til sine spill vaner igjen.

Jeg jobber også turnus, samboeren min også, og om kveldene når ungene har lagt seg, så er det lite tid til overs. Hun velger å sove, jeg velger som regel å spille fordi jeg ikke er like trøtt og har ikke et stoffskifte problem, og likevel får jeg kjeft. 

Dette er først og fremst en interesse konflikt. Du ser kanskje ikke hva typen din får ut av spille hele tiden, sannheten er at han ikke får en døyt heller.

Hvis han er som meg, så har spilling tatt overhånd fordi "gnisten" ebber ut, men ikke følelsene for deg, så ingen grunn til uro der. Hvis du vil ha en endring på det, vis litt interesse for det han driver med, på akkurat den samme måten man gjør overfor barn. Fortell hva du mener og at spillinga har gått litt vel langt, så vil han selv realisere det. Hvis du bare spør veldig enkelt, hvorfor han spiller så mye, så du vil du få et ærlig svar tilbake.

Han er sikkert lei av den daglige rutinen og vil være med venner online for det sosiale aspektet og for ha det gøy med likesinnede.

Et forslag til endring er at du tar initiativ for at han og dere kan finne på noe nytt, noe i de baner som kanskje du har lite interesse for, men til gjengjeld vil du vise at du bryr deg om han. Kanskje en tur til tg på Hamar hadde vært noe, eller spill expo i Lillestrøm? Det er jo mye mer enn bare spill, det er som regel aktiviteter og fremvisninger av ny teknologi som vr og 3d printing.

Hør på hva han ønsker å gjøre og prøv å ha en forståelsesfull samtale rundt tema, så vil det løse seg for dere begge.

For min del har jeg løst "problemet" ved å prøve å få min samboer til å forstå hvorfor jeg spiller, men det gikk også opp et lys for meg hvordan min samboer følte. Det er ingen lett kombo, men det er ikke uhåndterlig, så jeg tror du vil finne en løsning på problemet bare du snakker til han. Bare ikke rakk ned på han for å ha en annen interesse enn deg så skal det gå greit 😉

 

Dette var veldig reflektert og fornuftig sagt!

[Anciol]

Jeg ble med på mannen min sitt wow team;)  men så har jeg spillt data i 30 år fikk min første data da jeg var 5;)  Men nå som jeg har barn, så drar vi på utflukter og hygger oss ute i naturen, men iblant gamer vi alle 3 i wow et eget familie team!  Lar mannen min game litt når han kommer hjem fra studier hver helg,!

[AnonymBruker]

Veldig mange flotte og reflekterte svar her! Jeg har absolutt forståelse for at dette er hobbyen hans og som flere påpeker så visste jeg at han likte å spille når vi ble ilag. Det jeg derimot ikke så før vi flyttet sammen var hvor mye tid han brukte på spillet. Jeg respekterer at dette er hobbyen hans, poenget mitt her er at jeg blir såret og føler meg glemt. I en hverdag der han kan prioritere å gjøre noe med meg så vil han heller spille. Hvis han forteller noe om spillet eller forteller om et nytt spill som kommer ut så lytter jeg til han. Jeg ønsker absolutt ikke å ta han for noe eller kjefte på han, men når han sier at jeg er den han vil dele livet med så er det ganske kjipt at jeg aldri føler at dette stemmer. Prøver og fortelle han at kvalitetstid er ikke at vi handler sammen på butikken før han drar hjem til pcen... 😕 TS

Anonymkode: fd2cc...896

[AnonymBruker]

Kan anbefale denne filmen her: https://www.aftenposten.no/norge/i/m6w4eg/Dokumentar-om-dataspill-avhengighet-Jeg-var-en-vinner

Om man har en hobby som tar alle fritid, så bør man være singel eller sammen med en person med like mye interesse for samme ting. 

Anonymkode: bc4b5...ea9

[AnonymBruker]

Da må du be han velge. Han har en avhengighet det er vanskelig å komme seg ut av. 

Anonymkode: 56f9f...bd4

[AnonymBruker]

8 hours ago, Nomade77 said:

Det vi og andre som kommenterer her, kan si oss enige i, er vel at spill splitter folk i 2 kategorier, de som liker det og de som ikke kan fordra det.

 

Også har du oss som klarer å ha et moderat forhold til det. Jeg elsker å game selv, men har da selvsagt ingen problemer med å se at det å spille timevis hver dag blir feil når man er i forhold. Man kan fint balansere gaming og prioritere kjæresten om man bare bruker hodet. 

Anonymkode: 3715d...355

[viren]

Jeg har ikke noe problem med gaming som hobby, på lik linje med andre hobbyer. At han velger å leve livet sitt i en liksom-verden heller enn med deg, er derimot veldig trist. Det er jo ikke et ordentlig forhold. Kan dere bli enige om at han har faste spilldager 2 eller 3 dager i uka, mens de andre dagene skal dere finne på noe annet? Da vet vennene hans når han spiller, også kan de gjøre avtaler deretter.

Som noen nevnte lenger opp her: ikke bare har man ikke et ordentlig forhold med noen som ikke er mentalt til stede, man kommer til et punkt hvor man ikke har noe å snakke om. Man har ingen opplevelser sammen, ingenting å planlegge sammen, og til slutt er man bare to fremmede som har sex av og til. 

 

 

[AnonymBruker]

Nei, du overreagerer ikke! Gamere kan være egoistiske, slitsomme og kald. Jeg var selv sammen med en slik "mann". Han prioriterte meg aldri, han kverulerte for alt og det meste var på hans premisser. Inkludert sexen. Jeg fikk aldri viljen min, og jeg måtte si at ting var min feil, selvom det var hans feil. En skikkelig drittsekk! Dessverre tilbringet jeg for mange år med han, og min biologiske klokke begynte å løpe løpsk. Jeg sørget i alle fall å bli gravid og det med tvillinger, hehe, han var med på det. Jeg tenkte at nå blir alt bra! Men så ble han enda verre... Jeg orket ikke mer og brøyt ut når jeg var 6 måneder på vei. Har aldri hatt det bedre! Har familie og gode venner rundt meg. 

Anonymkode: 319ef...f12

[Nomade77]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du overreagerer ikke! Gamere kan være egoistiske, slitsomme og kald. Jeg var selv sammen med en slik "mann". Han prioriterte meg aldri, han kverulerte for alt og det meste var på hans premisser. Inkludert sexen. Jeg fikk aldri viljen min, og jeg måtte si at ting var min feil, selvom det var hans feil. En skikkelig drittsekk! Dessverre tilbringet jeg for mange år med han, og min biologiske klokke begynte å løpe løpsk. Jeg sørget i alle fall å bli gravid og det med tvillinger, hehe, han var med på det. Jeg tenkte at nå blir alt bra! Men så ble han enda verre... Jeg orket ikke mer og brøyt ut når jeg var 6 måneder på vei. Har aldri hatt det bedre! Har familie og gode venner rundt meg. 

Anonymkode: 319ef...f12

Leit å høre, men "gamere" er ikke et eget folkeslag, fins i mange smaker og farger ;)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nomade77 skrev:

Leit å høre, men "gamere" er ikke et eget folkeslag, fins i mange smaker og farger

Sant! jeg kunne spart meg for den uttalelsen. Beklager det!  

Anonymkode: 319ef...f12

[AnonymBruker]

12 timer siden, lllll skrev:

Jeg ser noen av dere råder ts til å engasjere seg i spillingen hans og vise interesse.

Min eks spilte for det meste CS. Et førstepersonsskytespill, må si jeg har litt problemer med å se poenget med å liksom skulle vise interesse i et sånt spill? Sitte å høre lyden av et maskingeværmagasin på full guff på høytalerne og boooooom headshot hver jævla dag var nok for meg, jeg trengte ikke å vite så mye mer 😂

 

Jepp. Så kan du spørre deg selv hvem som er problemet her. Du som ikke skjønner en døyt av spillet, eller den personen som spiller det?

Det er farlig å alltid automatisk utgå fra at man har rett:-)

Anonymkode: 74517...989

[AnonymBruker]

Jeg har også vært sammen med en gamer, og det ble et stort problem i våres forhold. Ikke fordi gaming i seg selv er et problem, men når det slukte så mye tid, han kunne sitte i mange timer, bli sint om jeg forstyrret, å ignorerte meg totalt til tider. Jeg ble lei av å finne på ting alene, samtidig som han ble forbanna om jeg dro på fest o.l alene. Endte med at jeg til slutt fikk opp øya, å forlot forholdet. 

Er i dag sammen med en som kan spille i ny og ned nå også, men han spiller når han ikke har noe annet å gjøre. Og da spiller han kanskje en time, eller to, så er han lei. Han bortprioriterer ikke en sosial sammenkomst, en tur på stranda, eller en gåtur i skogen til fordel for spill. Å da gjør det i alle fall ikke meg noenting med spill. Det er i det øyeblikket det begynner å gå utover den andre parten, og det blir et tidssluk det blir et problem. 

Anonymkode: fadab...1b0

[Skiftenøkkel]

Frustrerende når partner har en altoppslukende hobby ja. Hestejenter ser man ikke mye til i et forhold 😂 er de ikke på jobb er de i stallen 🤔

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gaming er barnslig når man er over 18 år...

Anonymkode: 66410...da1

Vel, det er barnslig å leke med ungene sine også. 

Anonymkode: bfbc5...6af

[AnonymBruker]

Ser mange har dårlige erfaringer med gamere som kjæreste, og noen går så langt som å kategorisere gamere som «slitsomme og egoistiske». Selv er jeg samboer med en gamer, og han er overhodet ikke sånn! Så viktig å ikke skjære alle under en kam her. 

Typen min er glad i spill, men det tar overhodet ikke over livet hans likevel. Ja, han er kanskje litt ekstra opptatt når det nettopp har kommet et nytt og kult spill, men han har likevel god tid til meg og til at vi skal finne på ting sammen. Aktiv med tidlkrevende jobb, frivillig arbeid, familie og kjærestetid. Så det går altså fint an å kombinere spilling med et «normalt liv». Alle gamere lar ikke spillingen overta livet og gir blanke i alt annet. Heldigvis. 

Sånn som TS sin samboer holder på er ikke greit. Hadde ikke orket det selv. Men det er altså et problem noen har, ikke alle! 

Anonymkode: 21267...d38

[EnRakker]

Jeg spiller selv men jeg kan være enig om at det kan bli irriterende for den andre partneren om spillingen tar over alt. Men uten om det så ikke overreagering noe som skal til da er det bedre og snakke om dette med han.

[AnonymBruker]

Det er morro å game, men å game hver kveld er jo ikke bra uansett. Har han ingen andre hobbyer på dagen?

Jeg gamer selv av og til, men etter en dag med først jobb og så kanskje litt jobbing hjemme, klatring eller trening er jeg utslitt og vil heller chille i sofaen enn å game.

Har han noen drømmehobbyer han vil prøve som du kan hjelpe han igang med? Kiting, kajakk o.l ? Plutselig blir gaming mindre interessant..

Anonymkode: f378f...693

[AnonymBruker]

exen min og gjorde det. konstant. kunne ikke komme på besøk en gang nesten. når jeg dumpet han ble han sosial med alt og alle og kuttet ut gamingen. 

Anonymkode: 10e92...f0e