Barnets etternavn

[Gjest lilletroll]

Når datteren vår ble født fikk hun etternavnet til mannen, siden jeg skulle ta navnet hans når vi skulle gifte oss 9 mnd etter fødselen. Koseligst at alle heter det samme synes nå jeg.

[LilleBille]

Personlig synes jeg det er hyggelig å hete det samme som barna mine.

Jeg valgte å skifte navn etter å ha vært gift en stund - til hans navn - som er et sjeldent navn (mitt var et av de vanligste i landet) - og jeg beholdt det etter vi ble skilt.

- og det var aldri tvil om hva barna skulle hete .. for jeg hadde heller ikke noe "spennende navn bakover i familien jeg kunne byttet til.. så da måtte det bli farens navn.

Men for å se dette med masse navn på barna litt i et litt annet perspektiv. At barna skal ha mange navn - og at foreldrene har gode grunner for at barna skal ha alle disse navnene ser jeg ikke bort fra - men det skaper faktisk ganske mye trøbbel og merarbeid i alle sammenhenger hvor barna skal registreres.

Jeg har tidvis gleden av å registrere lange lister med barnenavn .. og når "alle" barna har minst to fornavn .. og to tre etternavn - som alle MÅ være med .. blir det en utrolig jobb .. og bare tenk på alle opprop.. (Stakkars alle lærere og kursledere)

[Gjest Anonymous]

Min 1: fornavn+ mellomnavn + farens etternavn

Min 2: fornavn+farens etternavn+ mitt etternavn

Min 3: fornavn+ farens etternavn+ mitt etternavn

Alle tre har forskjellige fedre. Grunnen til at førstemann har farens etternavn var fordi jeg trodde jo den gangen at forholdet skulle vare Senere har jeg "lært", og synes nå det er best at ungene har mitt etternavn.

[mari]

vi har valgt å sette navnene sammen med bindestrek (mitt etternavn-hans etternavn), men bare til barna våre. Vi har valgt å beholde vært vårt etternavn. Jeg har et etternavn som bare 6 andre i Norge har (fler i utlandet), så hvis det bare var jeg som skulle velge hadde vi alle het det, men da mannen ikke ville bytte, synes jeg at det var riktig at barna skulle hete det samme som begge.

Navn er en identitet, og jeg ville ikke byttet til mannens etternavn (....sen) da jeg er glad for å ha et spesielt etternavn. Jeg kunne ikke forvente at han heller ville bytte, så da fant vi en løsning som passet oss.

[koldbruna]

Jeg har ett etternavn som ikke mange heter i Norge,men likevel valgte jeg å ta mannen min sin etternavn.Men valgte å ta mitt etternavn som mellomnavn.Begge jentene har også dette som mellomnavn.

Koldbruna

[Hermula]

Vi velger mitt navn til babyen, da jeg har et spesielt navn og sambo heter Pedersen.

Men - dette må dere jo bare finne ut av selv. Personlig synes jeg det er heftig med 4 navn på en liten unge, men jeg kjenner mange som har det.

[Gjest Anonymous]

Det slår meg at det er mange som tenker likt, når jeg leser innleggene her. Litt forundret over at dere ikke ser at dere er litt gammeldagse, alle sammen? Her er flere som har valgt mannens navn fordi deres eget er et vanlig -sen-navn, men samtidig er det flere som selv har sjeldne navn som likevel har valgt mannens navn. Mange synes det er tåpelig med alle navnene, men ingen forsvarer ideen om at familien derfor skal ha mors navn og bare det.

Jeg leste for en stund siden om en dame som hadde avlagt doktorgrad om norske kvinners valg av etternavn når de gifter seg. Hennes konklusjon var at langt de fleste velger mannens etternavn (og gjør sitt eget til mellomnavn) og forsvarer det med at det er et helt individuelt valg. Ja, liksom. De synes ikke dette er et uttrykk for at de underkaster seg mannen sin - men når de blir spurt om de ikke heller ville la mannen ta deres eget navn, svarer de at det ville de oppfatte som et uttrykk for at mannen blir underkastet kvinnen...! Litt snodig dette, og jeg tror overhodet ikke på at dette er et individuelt valg. Det er de gamle strukturene som henger igjen.

Jeg tok ikke mannens etternavn da vi giftet oss, og barnet vårt har mitt etternavn (og mannens som mellomnavn). Ser ikke noe rart i dette, men det er utrolig mange som har spurt hvorfor vi har gjort det sånn. Det motsatte ville aldri ha avstedkommet spørsmål. Jeg blir provosert over dette og mener at likestillingen i Norge har langt igjen før vi er i mål. Hvorfor i huleste skal pappa anno 2005 være familiens overhode???

[Varja]

Ingen vet om man bor sammen med/er gift med barnets far for alltid. Dersom du bare gir barnet farens etternavn risikerer du at barnet og du har forskjellige etternavn' date=' det kan føles rart og skape litt rare reaksjoner. Jeg ville uansett hatt begges navn, fordi barnets navn da viser tilknytning til begge foreldre uansett livssituasjon. Om man synes det blir for mange navn trenger man jo ikke å bruke alle til daglig.[/quote']

Jeg har forskjellig etternavn fra datteren min. Tok ikke mannen min sitt navn da jeg giftet meg og nå har hun fått mitt mellomnavn (min mors pikenavn) til mellomnavn og farens navn til etternavn. Har aldri opplevd at dette har skapt noensomhelst slags reaksjoner som du sier.

[Gjest Anonymous]

Det slår meg at det er mange som tenker likt, når jeg leser innleggene her. Litt forundret over at dere ikke ser at dere er litt gammeldagse, alle sammen? Her er flere som har valgt mannens navn fordi deres eget er et vanlig -sen-navn, men samtidig er det flere som selv har sjeldne navn som likevel har valgt mannens navn. Mange synes det er tåpelig med alle navnene, men ingen forsvarer ideen om at familien derfor skal ha mors navn og bare det.

Jeg leste for en stund siden om en dame som hadde avlagt doktorgrad om norske kvinners valg av etternavn når de gifter seg. Hennes konklusjon var at langt de fleste velger mannens etternavn (og gjør sitt eget til mellomnavn) og forsvarer det med at det er et helt individuelt valg. Ja, liksom. De synes ikke dette er et uttrykk for at de underkaster seg mannen sin - men når de blir spurt om de ikke heller ville la mannen ta deres eget navn, svarer de at det ville de oppfatte som et uttrykk for at mannen blir underkastet kvinnen...! Litt snodig dette, og jeg tror overhodet ikke på at dette er et individuelt valg. Det er de gamle strukturene som henger igjen.

Jeg tok ikke mannens etternavn da vi giftet oss, og barnet vårt har mitt etternavn (og mannens som mellomnavn). Ser ikke noe rart i dette, men det er utrolig mange som har spurt hvorfor vi har gjort det sånn. Det motsatte ville aldri ha avstedkommet spørsmål. Jeg blir provosert over dette og mener at likestillingen i Norge har langt igjen før vi er i mål. Hvorfor i huleste skal pappa anno 2005 være familiens overhode???

Jeg blir litt matt av innlegg som dette der likestilling skal forsvares for enhver pris. Dette med navn er da ikke bare snakk om likestilling. Det har vært tradisjon i Norge i uminnelige tider å ta mannens navn når en gifter seg. En ting er at det kanskje tidligere har vært brukt for å statuere hvem som "underkaster" seg hvem -men en annen ting er at det er veldig praktisk å forene familien med ett navn. Hvem sitt navn det i utgangspunktet er, er uvesentlig. Selv holder jeg en knapp på mannens - fordi det er tradisjon.

Da jeg giftet meg for 15 år siden var det "in" å beholde sitt eget navn. Jeg beholdt mitt navn, mens barnas navn ble det trekt lodd om. Andre jeg kjenner ga barna etternavn etter kjønn; gutt:far og pike:mor. Slik familiestrukturene er blitt i dag er det nesten umulig å vite hvilket barn som er hvems... Men det kommer jo igrunnen ikke av valg av mor eller fars etternavn tror jeg.... :klø:

[Hermula]

Det slår meg at det er mange som tenker likt, når jeg leser innleggene her. Litt forundret over at dere ikke ser at dere er litt gammeldagse, alle sammen? Her er flere som har valgt mannens navn fordi deres eget er et vanlig -sen-navn, men samtidig er det flere som selv har sjeldne navn som likevel har valgt mannens navn. Mange synes det er tåpelig med alle navnene, men ingen forsvarer ideen om at familien derfor skal ha mors navn og bare det.

quote]

Vi skal bruke mitt (altså mors) navn og bare det!

[Litz]

Datteren min har ett fornavn og min manns etternavn.

Jeg tok min manns etternavn da vi giftet oss. Hvorfor? Tja... jeg er vel kanskje litt gammledags på det området. Dessuten ville jeg ikke ha dobbelnavn, hverken på fornavn eller etternavn, og mellomnavn ser jeg ikke poenget med. To navn holder. Jeg vil også at familien skal ha det samme familienavnet. Jeg har ikke no spesielt forhold til mitt pikenavn. Og min manns familienavn er det bare 8 stk i hele verden som har, inkludert oss tre. (min mann, min datter og meg) De andre er foreldre, søsken og niese og nevø av min mann.

[Tule]

Jeg blir litt matt av innlegg som dette der likestilling skal forsvares for enhver pris. Dette med navn er da ikke bare snakk om likestilling. Det har vært tradisjon i Norge i uminnelige tider å ta mannens navn når en gifter seg. En ting er at det kanskje tidligere har vært brukt for å statuere hvem som "underkaster" seg hvem -men en annen ting er at det er veldig praktisk å forene familien med ett navn. Hvem sitt navn det i utgangspunktet er, er uvesentlig. Selv holder jeg en knapp på mannens - fordi det er tradisjon.

Da jeg giftet meg for 15 år siden var det "in" å beholde sitt eget navn. Jeg beholdt mitt navn, mens barnas navn ble det trekt lodd om. Andre jeg kjenner ga barna etternavn etter kjønn; gutt:far og pike:mor. Slik familiestrukturene er blitt i dag er det nesten umulig å vite hvilket barn som er hvems... Men det kommer jo igrunnen ikke av valg av mor eller fars etternavn tror jeg.... :klø:

hei

jeg er litt enig med deg, men jeg tror noen ser dete at tradisjonen kommer ut fra at kvinnen ble gitt bort fra sin far til brudgommen og derfor tok hun hans navn at noen syns det er fint at alle i en familie har samme navn syns jeg er fint vis man blir enige, jeg er man men vis jeg igfter meg er det uaktualet og bytte navn mine navn er sjeldne den ene er det sju som heter og det andre er det tror jeg femten, men vis jeg hadde hat et vanlig nav jeg skal ike si noe negativt om sen navn men vis jeg hadde det og jeg fiftet mewg med ei jente som hadde et veldig sjeldent navn hadde jeg nok kanskej tatt det for at det skulle ver likt syns det er litt moro og kunne føre navnene mine videre da de er så sjeldne jeg hadde ikke sett på det som så såpesielt vis de ikke

hilsen

[Gjest Anonymous]

Mitt barn har et fornavn + samme etternavn som far.

Når vi gifter oss tar jeg også samme det samme etternavnet. Vil gjerne at alle i familien skal hete det samme. Grunnen til at familinavnet vårt er farens navn er at dette er mer orginalt enn det sen-navnet som jeg har (og mange, mange andre ).

[ashera]

Jeg beholdt navnet mitt da jeg giftet meg. Det er rundt 70 personer i Norge som har dette navnet, og mannen min sitt -sen-navn er det rundt 30000 som har. Bare i Oslo er det ca. 10 som heter nøyaktig det samme som Zevz. Derfor har ungene hans navn som mellomnavn og mitt som etternavn. Vi trodde dette var no big deal, men svigers laget et voldsomt rabalder da førstemann ble født, fordi "barnet ikke da ble en av oss"... De greide å fokusere på dette hele første uka etter fødselen, noe som tok vekk mye av gleden ved det som skulle ha vært en fantastisk tid. Det handlet for dem mer om at ungene skulle ha mors navn enn om at "-sen" i seg selv var så viktig. Da ble jeg feminist, gitt. (Jeg må le litt nå i ettertid, for svigerfar har drevet slektsforskning og funnet et meeeeget fint etternavn fra tidlig 1700-tall på svigermors side som han vil søke om å få som mellomnavn. Tilfeldigvis vet jeg fra mitt fagfelt at vedkommende fiiine person tok dette navnet fra - gjett hvem? - sin mor, fordi faren var en døgenikt og han ville distansere seg fra ham. Denne "bomben" har jeg ikke sluppet ennå, men venter på en passende anledning.)Så ja, jeg mener dette er et godt eksempel på at i forhold til navnespørsmålet er det noen kjønnsrelaterte problemer som henger igjen ennå.

[Gjest Annbjørg]

De fleste barna jeg kjenner har begge foreldres etternavn, eller fars.

Min datter har et helt annet etternavn enn det jeg og faren har.

[ashera]

De fleste barna jeg kjenner har begge foreldres etternavn, eller fars.

Min datter har et helt annet etternavn enn det jeg og faren har.

Hvorfor det?

[Tule]

Hvorfor det?

hei

jeg må si meg enig det må da vere rart

hilsen

[Dina]

Ingen vet om man bor sammen med/er gift med barnets far for alltid. Dersom du bare gir barnet farens etternavn risikerer du at barnet og du har forskjellige etternavn' date=' det kan føles rart og skape litt rare reaksjoner. Jeg ville uansett hatt begges navn, fordi barnets navn da viser tilknytning til begge foreldre uansett livssituasjon. Om man synes det blir for mange navn trenger man jo ikke å bruke alle til daglig.[/quote']

Mine barn har kun sin fars etternavn (det er mye sjeldnere enn mitt, derfor valgte vi bare det... ). Vi er skilt, men jeg har fortsatt både mitt eget og exens etternavn. Føles naturlig å beholde det, a det var "meg" i mange år før skilsnissen. Mulig jeg tar det bort senere en gang om jeg føler for det.

[Gjest Madeline]

Da mannen og jeg giftet oss, beholdt jeg mitt navn og han beholdt sitt. Jeg er litt usikker på hvilket etternavn barnet vårt skal ende opp med. Vi lurer på å ta begges etternavn, men har tenkt at barnet skal få dobbelt fornavn og fire navn blir kanskje litt voldsomt?

Nå er det jo veldig vanlig at barna får to etternavn så kanskje det ikke er noe "problem" med et langt navn?

Hva har dere valgt? Hans etternavn? Ditt? Eller begges?

Vi har gitt barna våre begges etternavn. Men det ene regnes som mellomnavn. Så hvis ikke reglene har blitt endret de siste årene må dere ha et etternavn og det (de) andre som mellomnavn.

[mari]

Vi har gitt barna våre begges etternavn. Men det ene regnes som mellomnavn. Så hvis ikke reglene har blitt endret de siste årene må dere ha et etternavn og det (de) andre som mellomnavn.

Reglene har blitt veldig forandret de siste årene! (1.1.2002 ble navneloven endret)

Du kan nå sette sammen navn med bindestrek, noe vi syntes var veldig greit, så fikk vi laget et eget navn til barna.