Snakke om seksuelle overgrep

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så vanskelig. Det å beskrive seksuelle handlinger som jeg har gjort. Jeg får det ikke til!
Jeg kjenner på så stor skam...., jeg var riktig nok et barn, men mange ting gjorde jeg frivillig og jeg var med på mye av det seksuelle. Føler meg ekstremt skitten! 

Jeg har kommet dit at jeg trenger å bearbeide dette, men hvordan når jeg føler det er helt umulig å snakke om...? 

Anonymkode: 43832...272

[AnonymBruker]

Det var ikke seksuelle handlinger - det var misbruk. 

For meg var det ekstremt viktig, og god hjelp, å skulle misbruk fra seksualitet. Det har ingenting med min seksualitet å gjøre. 

Jeg var selv 25 år første gangen jeg snakket om overgrep opplevd i barndommen. Det var veldig slitsomt å faktisk ta tak i det. 

Men så ble det bedre! Og nå er det ikke noe jeg egentlig tenker på, eller er påvirket av. 

Anonymkode: afc9d...186

[AnonymBruker]

Det finnes garantert fora der dette kan snakkes om. Selvhjelpsgrupper, SMI - skolen, m.m. Du trenger ikke være alene om dette. Hør med din fastlege hvilke muligheter som finnes i lokalmiljøet.

Anonymkode: 5708e...cb3

[AnonymBruker]

At du "var med på det" da du var et barn det betyr ikke at du FAKTISK var med på det. Du ble utsatt for misbruk og det er ikke uvanlig at barn lar voksne gjøre det eller gjør det de ber dem om. Det er ikke noe mer greit av den grunn. 

Det at du skammer deg og føler deg skitten er tydelige tegn på at dette ikke var ok og at det er noe du trenger å bearbeide. 

Jeg og også sittet med følelsen av skam, skittenhet og skyldfølelse, men det er ikke dermed sagt at disse følelsene er riktige.

Anonymkode: 3f0f2...12c

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det samme tidligere. Følte stor skam, fordi jeg husker at jeg syntes det var litt spennende, fordi jeg frivillig ble med overgriper, og fordi jeg syntes noe kilte godt. Det som var vondt og vanskelig klarte jeg å dele etter noen år, men ikke skammen over det jeg nevnte over.

Det lå langt inne å innrømme dette, men så våget jeg å dele denne skammen, og ingen, absolutt ingen, har fordømt meg i forhold til dette. Han var den som var så voksen at han ikke burde ha satt meg i den situasjonen. At ikke alt var vondt eller tvang gjør det ikke til et mindre overgrep. Det er han som skal bære skylden og skammen, ikke jeg! Jeg var 6-8 år, og barn er tillitsfulle og nysgjerrig. Han burde likevel hatt vett og samvittighet til å la meg få være et uskyldig barn!

Anonymkode: 0a197...344

[Gjest Axl]

❤️❤️

Snakk med noen du føler deg trygg på, da blir det bedre. Når du har fått det ut. 

[Anna Maria]

Det er svært smertefullt å beabeide overgrep, men jeg kan love deg at det blir mye bedre når du bare har fått kommet i gang med det. De tankene og følelsene du har  rundt det er helt vanlige og naturlige. Veldig mange barn er med på overgrepene, kan kjenne på følelse seksuelt knyttet til overgrepene, og det er selvsagt ikke lett å snakke om dette. Det er skambelagt, og ordene kan sitte langt inne. Du bør komme deg til en psykolog som du kan finne tillit til og som du kan begynne å snakke med i et rolig tempo, så kan dere finne veien sammen. Ta ting i det tempet som du klarer. Det tok flere år før jeg følte meg fri selv, men det er ingen vei utenom egentlig, en må bare sette igang. Og det er mulig å få det helt bra, føle seg helt fri faktisk, tro det eller ei, selv om det kan kjennes umulig ut når en står i starten på det og føler seg helt kvalm av minner og skam, og sinne og traumer. Det er mange år siden jeg gikk igjennom denne terapien nå, og jeg tenker sjeldent på overgriperen og overgrepene i dag. Om jeg velger å gå inn i dem, minnene,kan jeg ennå kjenne på sinne, men ingen skam. Men i det daglige kjenner jeg ingen verdens ting, og har ingen følelser igjen for overgriperen. Tror ikke jeg knapt ville følt noe om jeg møtte han på gata, så ferdig er jeg med det, så det går an. Men det var tøft når det stod på, men jeg hadde en veldig god psykiater i flere år  i psykodynamisk terapi. Søk hjelp. Lykke til! Det vil bli bedre for deg også.

[AnonymBruker]

For øvrig så er det slik at barn har en seksualitet de også. Selv barn som fortsatt går i bleie. De kan oppdage at det er godt å ta på kjønnsorganet sitt, noen gnir skrittet sitt mor møbler eller til og med fanget til en voksen i barnehagen. 

Jeg har vært seksuell fra jeg var 5-6 år. Oppdaget nytelsen av en orgasme ved å ri på en gyngehest. Jeg visste ikke hva det var for noe. Faktisk forstod jeg det ikke før jeg var sånn 12-13 år, men jeg onanerte altså regelmessig i mange år før det. Dette er mer normalt enn mange kanskje tror, men det er stort sett ikke noe man snakker om. 

Når man utdanner seg til arbeid med barn så lærer man om barn og seksualitet og hvordan håndtere det hvis det skulle oppstå en situasjon som er upassende. Som for eksempel at barnet stimulerer seg selv offentlig. 

Så at et barn som blir utsatt for overgrep også har kjent på nytelse og nysgjerrighet er HELT normalt. MEN et lite barn er ikke mentalt moden til å ha et sexliv med et annet menneske, spesielt ikke et voksent menneske. Jeg tror mye av skammen overgrepsutsatte kjenner på er nettopp det at de også kjente på nytelse. Det er i alle fall en del av grunnen til at jeg selv har følt på skam etter å ha blitt voldtatt. At jeg faktisk hadde en viss nytelse under overgrepet. Jeg var voksen da, men likevel. Vi har jo masse nerver der nede og selv om man selvsagt kjenner mye mer nytelse når man er seksuelt opphisset og har frivillig sex som voksen så er det jo ikke slik at følelsene skrur seg helt av selv om det er et overgrep som pågår. Kanskje for noen, men ikke for alle. 

Det gjør det likevel ikke okei på noen som helst måte og det er aldri offeret sin skyld. 

Anonymkode: 3f0f2...12c

[AnonymBruker]

Du har blitt misbrukt og som barn skjønner man ikke hva man er med på og blir utsatt for. Du har ikke noe skyld i dette her, og skal ikke skamme deg. Det finnes selvhjelpesgrupper , og samtaletimer på kvinnesentere, og du bør også snakke med fastlegen din om at du har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen som du trenger å bearbeide og få henvisning til psykolog.

Anonymkode: 790ad...be1