Urimelig barnefar... hjelp!!

[AnonymBruker]

1 time siden, SesameStreet skrev:

Ja, jeg husker også en lignende sak for en stund tilbake med tusjlek mellom stefar og barn. 

Far har valgt å flytte og han må ta konsekvensen av det. Selvfølgelig så savner han nok gutten og det fremstår som om han reagerer på det på en veldig dårlig måte. Det kan også være at han har det vondt fordi at din samboer har tatt over hans rolle? 

Jeg syns det er litt i overkant å sende en 7-åring en time med fly (!!) annenhver helg. 

Ts her. Beklager jeg skrev feil, det er ikke to helger pr mnd men 1. 

Og ja han har det sikkert vondt men etter alt han har gjort så syns jeg overhodet ikke synd i han nå, i tillegg har han valgt avstanden helt selv. 

 

Anonymkode: 12d6e...f47

[Carrot]

Hei TS, den avtalen på samvær: var den satt opp Før eller Etter at barnevernet var inne i bildet?

[SesameStreet]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Beklager jeg skrev feil, det er ikke to helger pr mnd men 1. 

Og ja han har det sikkert vondt men etter alt han har gjort så syns jeg overhodet ikke synd i han nå, i tillegg har han valgt avstanden helt selv. 

  

Anonymkode: 12d6e...f47

En helg tenker jeg er litt på kanten med et så ungt barn, men at det er noe som kan fungere i perioder, men ikke hver måned. Barnet er jo i den alderen der det begynner å bli gøy med kamerater, gøy med lek og ting som begynner å skje i helgene. I tillegg, som en annen påpekte så er det jo ikke snakk om bare en time med fly. Du må reise til flyplassen (de færreste er nabo med flyplassen), stå i kø, sjekke inn, vente på flyet, fly, gå av flyet, finne bagasjen og så reise fra flyplassen (som sagt, de færreste er nabo med flyplassen). Det er en krevende prosess og veldig tidskrevende å få til på en kort helg. Det er mye reising.

Jeg husker at jeg gikk på stevnemøter med en som mente det samme, og at det var null problem å få til. Han mente at hans eks var en idiot som kranglet med han om dette. Jeg kalte han selv en idiot og sa rett ut at han flyttet, så var det han som måtte ofre seg. 

Men ja, jeg er enig med deg at han har valgt det selv og at han har gjort ting som gjør samarbeidet fremover vanskelig. Han må lære seg å formidle følelsene sine på en fornuftig og ordentlig måte istedenfor å reagere så voldsomt. 

Jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig å gå videre og fokusere på hva som skjer videre fordi at barnet er så lite ennå at dere er nødt til å kommunisere sammen blant annet på grunn av avstanden. Jeg ville hatt veldig store problemer med å ha tillit til en som hadde gjort noe sånt, spesielt når han viser så liten vilje til å snakke sammen i etterkant og er bare sur. 

Når deres barn blir litt større så kan han bli litt mer hørt i hva han ønsker. 

Endret 29. mai 2018 av SesameStreet

[regine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man blir ikke hørt før man er 12. Først da vil BV vurdere barnets ønsker, og da mener jeg vurdere...kommer litt an på dagsformen til de i BV hva utfallet blir.

Vil tro at gutten ikke vil reise så langt. Men han har ikke noe valg. Og mor kan ikke nekte, da mister hun omsorgen.

Det at far velger å flytte så langt unna, det må sønnen betale for.

Anonymkode: cda08...44a

Dette er bare tull.

Barn skal, i hht. barneloven høres fra de er 7 år. Det er langt over 10 år siden dette ble endret, så en 7-åring SKAL altså høres. Ikke bestemme, men høres.

Mor mister ikke omsorgen fordi om hun ikke hopper når far sier hopp. Så lenge hun tilrettelegger for det samværet som er avtalt og følger sin del av avtalen, mister hun ikke omsorgen. Det er også mors PLIKT, som barnets hovedomsorgsperson, å ivareta barnets beste. I siste instans betyr dette også å nekte samvær om forholdene er ille. Ellers begår jo hun omsorgssvikt ved å unnlate å ivareta barnets beste.

På en måte må gutten betale for det, men ikke alt. Man kan bli enige om at gutten kun er hos far i ferieperioder, og så kan far selv reise for å besøke barnet utenom dette. Det vet jeg faktisk noen også gjør - dvs. de som er litt mindre ego enn denne faren synes å være.

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har virkelig problemer med å greie å samarbeide med barnefar for tiden. 

Vi har et barn sammen som nå er 7 år. Far flyttet ca 90 mil unna for flere år siden og barnet har måttet ta fly for å være med ham. Bf har nå fått seg samboer og barn. Og det er jeg glad for, så får barnet vårt småsøsken for det har han ikke her hos oss. Jeg har også samboer, og har bodd sammen i ca 2 år. Hus er kjøpt og han går på skole og har fått masse venner i nærmiljøet. 

I høstferien var han hos far, og hadde kommet oppover med noen tusjstreker på beina, pluss noen blåflekker, slik at far, uten særlig konkret forvarsel, sender bekymringsmelding til barnevernet og anmelder meg og min samboer for vold mor barnet. Barnet ble da holdt igjen hor far og han måtte gå skole der oppe så lenge etterforskning pågikk. Dette varte i omtrent 3-4 uker, og barnet ble jo såklart stående som et spørsmålstegn og skjønte ikke hvorfor han ikke fikk liv til å komme hjem. Han ville hjem, det fortalte han meg på tlf mens faren hørte på. 

Vi ble såklart frikjent til slutt og saken henlagt etter utredning og samtaler hos barnas hus. 

Far har tidligere innrømt at han egentlig ønsker full omsorg og at barnet skal flytte opp til han. Dette ønsker ikke gutten. Da han er omtrent oppvokst med at far bor langt unna og er sterkt knyttet til meg og hjemstedet sitt. Han har også fått hod kontakt med sin stefar og de har det veldig bra sammen slik som jeg ser det. 

Dette tror jeg ikke bf takler så bra. Når saken ble henlagt, reagerte bf med stor aggressivitet og sinne. Han fortalte meg hvor udugelig jeg var som mor som kunne la dette skje (altså tusj og blåmerker), uten å ta dette videre. Jeg forklarte saken, og at tusjen var en lek mellom barn og stefar og at de hadde det morsomt sammen. Blåflekker får jo barnet i hytt og gevær og ingen grunn til å reagere på. Dette var da bf sterkt uenig i, og syntes jeg var helt urimelig. 

Nå skulle jo barnet komme hjem. Men tro meg, det skulle ikke være så lett. Han skulle trumfe igjennom st barnet MÅTTE få bli igjen en uke til, som grunn brukte han at han måtte få si farvel med de nye klassekameratene sine. Han var fortsatt sur på meg. Jeg sa vi fikk møtes på midten da, og jeg sa ar barnet fikk bli til mandag ettermiddag slik at han kunne si hadet, men at en uke ekstra var uaktuelt da han må få komme hjem til et stabilt hjem. Det er jo tross alt her han bor. 

Bf har i ettertid ikke bedt om unnskyldning eller nevnt hendelsen overhodet. Han lar det skure og gå og later som ingenting. Forskjellen nå er at han er mutt og sur når vi prater sammen. Tror han er misfornøyd med hvordan saken endte og det er årsak til hans oppførsel nå. 

Dette er over 6 mnd siden og dette pågår fortsatt. Jeg kjenner jeg blit sint inni meg når jeg snakker om dette. Fordi hadde han vært en fornuftig far så hadde han blitt GLAD over at etter etterforskningen det ble klargjort at det ikke er noen fare for barnets psyke eller helse hjemme hos oss. Men det var jo tvert i mot - han reagerte med å bli sint. 

Dette påvirker hverdagen min, og jeg kvier meg for å ta kontakt med han. 

Han er forferdelige dominant og det har han alltid vært, og han skal alltid prøve å trumfe igjennom lange og hyppige samvær. Noe jeg ikke helt synes er ideelt på grunn av den lange reisevegen og mye stress for barnet. Han nekter å høre på meg, selv de gangene barnet sier til meg at han faktisk ikle vil reise til far. 

 

Hva gjør jeg??

Anonymkode: 12d6e...f47

Frikjent blir ingen når en sak henlegges. En sak som denne blir heller ikke henlagt etter 3 -4 uker. 

Takk for meg.

Anonymkode: a9e4d...5ed

[AnonymBruker]

1 minutt siden, regine skrev:

Dette er bare tull.

Barn skal, i hht. barneloven høres fra de er 7 år. Det er langt over 10 år siden dette ble endret, så en 7-åring SKAL altså høres. Ikke bestemme, men høres.

Mor mister ikke omsorgen fordi om hun ikke hopper når far sier hopp. Så lenge hun tilrettelegger for det samværet som er avtalt og følger sin del av avtalen, mister hun ikke omsorgen. Det er også mors PLIKT, som barnets hovedomsorgsperson, å ivareta barnets beste. I siste instans betyr dette også å nekte samvær om forholdene er ille. Ellers begår jo hun omsorgssvikt ved å unnlate å ivareta barnets beste.

På en måte må gutten betale for det, men ikke alt. Man kan bli enige om at gutten kun er hos far i ferieperioder, og så kan far selv reise for å besøke barnet utenom dette. Det vet jeg faktisk noen også gjør - dvs. de som er litt mindre ego enn denne faren synes å være.

 

Dette er bare tull!

Det er ikke 10 år siden. BV mener at en på 7 ikke er stor nok til å ta egne valg, tenke selv og ha meninger. 

Hvis hun går mot far og nekter gutten å fly, så mister hun omsorgen ja. 

Det er far som mener at barnet fint kan fly alene. Mor jatter ikke med, da hadde faren fått hovedomsorgen.

Tror du far, som kjemper med nebb og klør allerede nå vil la seg avspise med kun ferier?!?

Har du noen gang måttet forholde deg til BV??

Anonymkode: cda08...44a

[Villa2000]

En ting er sikker. Dersom man er kvinne og skriver et innlegg der man er sint på barnefaren så er man garantert støtte uansett hva som er riktig eller galt:)

Jeg synes jo det er veldig leit dersom det stemmer som du sier at han anmeldte deg og samboer for noen blåmerker og tusjstreker uten å sjekke hvor dette kom fra. Dersom det er normen så kan man bare fengsle meg og kona med en gang, for eldste jenta på 3,5 år er full av blåmerker på beina da hun løper og faller jevnt og trutt:)
Samme gjelder faktisk også minsten på 1 år som lærer å gå! Hu faller jo overalt!:)

Når det er sagt så synes jeg det høres helt tullete ut at det er gale å sende guttungen med fly et par ganger i måneden. Hva dersom faren hadde fått omsorgen og du skulle hatt samvær? Hadde det da vært greit med en gang i måneden, eller annenhver måned? Eller kanskje du skulle reist opp selv som noen foreslo for på den måten å sikre at samværet ble gjennomført på maks uheldig måte ved å ligge over på hotell eller lignende. Snakker om dusteforslag!
Hva med alle de som flytter bort med barnet? Samma pokker om det er mor eller far. Skal den som er igjen da miste samværet fordi det er for slitsomt å sende barnet med fly? Skal vedkommende som sitter igjen skifte jobb, flytte, reise fra samboer/kone for å reise etter? Høres jo bare tullete ut.

Når det gjelder hva som er barnets beste så er det et uttrykk som jeg synes veldig mange bruker, men svært få faktisk bryr seg om hva betyr. De fleste driter i hva som er barnets beste inkludert noen av dem som har svart på dette innlegget ditt.
Skal jeg tyde de postene som er lagt inn her så betyr det å eskalere denne situasjonen maks og forhindre barnet mest mulig samvær med far. Snakk om å skyte seg selv i foten. Når ble dette barnets beste? Kanskje denne barnefaren mener at det er barnets beste at han er hos han og ikke hos denne voldelige moren? Barnets beste er en høyst subjektiv vurdering som vi alle har men akkurat i denne posten så har jeg ikke hørt særlig mye som skimter om noe omtanke for barnet.

Dersom dette er definisjonen av barnets beste så ok. Kjør på. Det er ihvertfall ikke slik jeg har forstått barnets beste, og jeg har null respekt for dem som kjører en slik linje heller.

Tvertimot så har jeg langt mer respekt for dem som faktisk jobber for barnets beste. Det var noen over her som skrev noe om at du var fri og at BF ikke hadde noen makt over deg. Det stemmer jo ikke helt. Du er ikke fri til å gjøre som du vil når du har et barn og faren har selfølgelig makt over deg i den grad han er barnets far. Dette er jo på lik linje med at du har makt over barnets far. Dere er bundet sammen av barnet, og uansett hvordan man snur og vender på det så må dere ha mer eller mindre kontakt så lenge barnet og faren har kontakt. Ihvertfall opp til en viss alder.

Dette vil jo legge en del føringer for hvordan man ønsker å gjør dette. Jeg skjønner jo ut fra posten at TS og BF ikke er perlevenner. Det var heller ikke jeg og moren til guttungen. Løsning vedrørende kommunikasjon var da å la alt gå via sms. Helt genialt. Skriftelig og førte sjeldent til de hete diskusjonene. Dette førte til at kranglingene ble redusert betraktelig.

Det neste var at jeg kjøpte ALT som guttungen trengte selv. Han kunne selfølgelig ta med det han ville, men ellers så hadde jeg alt. Dette reduserte også konfliktnivået.

Det tredje jeg gjorde var å gå til sak for å få fast samvær. Som nevnt så prøvde moren å forhindre samvær noe jeg (og min sønn) var uenig i. Og her er vi til slutt til et punkt hvor jeg er enig med flere av dem som har postet. FVK er bortkastet. Hadde tre møter der uten noen hjelp eller løsning, men jeg måtte ha tre slike møter før jeg kunne gå til sak.
Årsaken til at jeg ville gå til sak er at de samværsavtalene som man lager privat er snaut verd til å benyttes som toalettpapir! Dem ble brudt gang på gang uten noe som helt følger for moren.

Men dersom man går til sak, og få lagt opp dette for en dommer så vil han (med mindre det finnes spesielle forhold) skrive en detaljert samværsplan og gi det ut som et rettsforlik. Og et rettsforlik er noe helt annet! Som min advokat sa da jeg uttrykte min bekymring om hun kunne sabotere det også "la oss håpe det" Med andre ord så er det helt andre virkemiddel i kraft dersom man bryter et rettsforlik.

Virker som han hadde rett. Etter det så gikk samværet som en drøm og nødvendigheten av å kommunisere ble minimal.

Kanskje dette kan være en vei for deg og dere? Dersom han driver og saboterer samværet så kan det være en mulighet å gå til sak å få det spikret. Uansett så ville jeg ha snakket med en advokat. Min erfaring er neppe noe fasit, men å kjøre noe "Løvemamma" opplegg ser jeg på som bare skadelig.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til og håper dere finner en løsning på det.

[AnonymBruker]

Du har vel skrevet ett innlegg om denne saken før. Da nevnte du ikke blåmerkene, kun tusjmerkene. Det kom også fram at tusjmerkene var på innsiden av lårene, på lysken og ved trusekanten. 

Så jeg skjønner godt at far sendte bekymringsmelding til barnevernet når barnet har tusjmerkene nær underlivet og har masse blåmerker. 

En helg i mnd er ikke mye samvær. Du nevner også at mer samvær er problematisk pga økonomi. Er du redd for å miste litt av barnebidraget?

Anonymkode: 034ff...650

[AnonymBruker]

2 hours ago, Villa2000 said:

Når det er sagt så synes jeg det høres helt tullete ut at det er gale å sende guttungen med fly et par ganger i måneden. Hva dersom faren hadde fått omsorgen og du skulle hatt samvær? Hadde det da vært greit med en gang i måneden, eller annenhver måned?

Kanskje dere fedre skal slutte å velge å flytte langt bort fra barna da.  Tipper om hvis faren hadde fått omsorg og mor samvær ville hun ha flyttet nærmere, men heldigvis skjer dette ikke når mor er oppegående.  

Anonymkode: 3e53c...897

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har vel skrevet ett innlegg om denne saken før. Da nevnte du ikke blåmerkene, kun tusjmerkene. Det kom også fram at tusjmerkene var på innsiden av lårene, på lysken og ved trusekanten. 

Så jeg skjønner godt at far sendte bekymringsmelding til barnevernet når barnet har tusjmerkene nær underlivet og har masse blåmerker. 

En helg i mnd er ikke mye samvær. Du nevner også at mer samvær er problematisk pga økonomi. Er du redd for å miste litt av barnebidraget?

Anonymkode: 034ff...650

Nå skal jo begge foreldre dekke utgifter til samvær. Skjønner godt at det er hardt økonomisk å dekke halvparten av flybilletter tur/retur Nord-Norge to ganger i måneden!! 

TS, jeg antar en rettssak ville gitt far hver tredje helg med den reiseveien. 

FVK, ja. Deres «nøytralitet» kan man se langt etter. Bare husk at de ikke har noen myndighet. 

Anonymkode: 93ed7...1e5

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har vel skrevet ett innlegg om denne saken før. Da nevnte du ikke blåmerkene, kun tusjmerkene. Det kom også fram at tusjmerkene var på innsiden av lårene, på lysken og ved trusekanten. 

Så jeg skjønner godt at far sendte bekymringsmelding til barnevernet når barnet har tusjmerkene nær underlivet og har masse blåmerker. 

En helg i mnd er ikke mye samvær. Du nevner også at mer samvær er problematisk pga økonomi. Er du redd for å miste litt av barnebidraget?

Anonymkode: 034ff...650

TS, er dette sant? I såfall endrer jo saken seg litt....

Anonymkode: cda08...44a

[Villa2000]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kanskje dere fedre skal slutte å velge å flytte langt bort fra barna da.  Tipper om hvis faren hadde fått omsorg og mor samvær ville hun ha flyttet nærmere, men heldigvis skjer dette ikke når mor er oppegående.  

Anonymkode: 3e53c...897

Hehe.... Ja sant det. Det er jo ingen mødre som flytter bort med barna😉

Skulle mor her flyttet nærmere? Tatt med hele familien og flyttet? Hva dersom far flyttet igjen med sønnen? Skal hele gjengen flytte etter igjen? 

Dette er tåpelige og helt urealistisk. 

[duplexx]

7 timer siden, regine skrev:

Dette er altfor mye. EN helg i måneden er mer en nok. Flytur på 1 time + reisetid til flyplass + at man må være på flyplassen ca 1 time før...... Hvis ikke både du og far bor oppå hver deres flyplass, så utgjør bare reisetiden 5-6 timer en vei. Og det mener far barnet skal gjennom annenhver fredag og annenhver søndag? Hadde jeg ALDRI godtatt. Maks 1 helg i måneden, og det er også i overkant. tenk gjennom hva du selv hadde følt om du annenhver helg måtte legge ut på en slik ekspedisjon, kanskje det gir deg styrke til å stå imot.

Annenhver ferie - hva menes med det? Er det ikke bedre å ha fast annethvert år på påskeferien, enten høst eller vinterferie og så dele opp juleferien slik at ungen er julehelg hos den ene og nyttårshelg hos den andre. Tre uker om sommeren er greit, men pass på at det er klare føringer for hvem som velger først. Eller om det er fast hvert år at barnet er hos far i uke X, Y, Z.

Det høres ut som om avtalen bør være ganske detaljert, ellers lar du deg bare overkjøre.

Når det gjelder FVK så er min erfaring akkurat slik du skisserer - de vil ikke "velge side". At FVK helst vil at dere blir enige uten dem er del av feighetsstrategien - de skal ikke velge side. De er så redde for å "ta side" at de gjør hva de kan for å unngå det, selv om det i praksis rammer barnet. Og rammer det hardt. Du kan jo spørre de om de selv ville ønsket å brukt så mye tid på reising annenhver helg......

Jeg har null respekt for de som jobber på FVK, der får du ingen hjelp. Du må med andre ord finne styrke i deg selv og det du vet er riktig for barnet ditt. Og det er IKKE et opplegg som skissert, med så hyppig samvær. Ikke inngå i noen diskusjon/forklaring, hold på ditt mht at dette er barnets beste. FVK kan ikke pålegge deg noe som helst, de kan selvsagt utøve et ubehagelig press, men de har ingen maktmidler. Det er i siste instans DU som bestemmer.

Du trenger verken bli sint eller forsøke å degge for far - DITT ansvar er BARNET og BARNETS beste. Det, og kun det, må du ha for øye. Kan du virkelig leve med deg selv om du - frivillig - har inngått en avtale som du VET ikke er til ditt barns beste? Barnet syns allerde nå det er i overkant slitsomt - kan du leve med at du sementerer dette bare fordi du er for feig til å ta "kampen" mot far?

Om far truer med rettssak, så får du bare si "kjør på". Det vinner han uansett ikke (nei, ikke fordi han er far, som en del kvinnehatere her inne alltid hevder), men fordi barnets beste skal legges til grunn.

Finn løvemammaen i deg - slutt å tro at ting blir bedre om du lar far bestemme, det gjør de aldeles ikke. Si nei og stå for det. Og selv om det høres corny ut: still deg opp foran speilet og øv inn noen "nei" replikker før neste møte på FVK.

lykke til! jeg vet at det ikke er lett, men du MÅ, for guttens skyld!

Amen.

Jeg hadde skrenket inn dette samværet BETRAKTELIG, det er ingenting å lure på. En dag klikker det for far, og du står der med skjegget i postkassa.

Jeg ville holdt barnet hjemme så mye jeg kunne rett og slett... Å risikere at han ikke sender hjem gutten er helt hinsides. Sånn gjør ikke en god omsorgsforelder.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du forventer "forståelse" og "empati" fra barnefar overhodet? Dere er ikke sammen, bor langt unna hverandre, og er per alle definisjoner ikke på veldig god fot. Jeg forstår ikke hvorfor ikke DU er sint for denne rapporteringen. Jeg hadde vært den mutte i denne situasjonen.

Alt dere trenger er å være sivile og holde koll på at alt står bra til med deres felles sønn. Det virker for meg som om du pisker en død hest når du forsøker å få en bedre relasjon med barnefar.

Anonymkode: d5e6f...4c3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har vel skrevet ett innlegg om denne saken før. Da nevnte du ikke blåmerkene, kun tusjmerkene. Det kom også fram at tusjmerkene var på innsiden av lårene, på lysken og ved trusekanten. 

Så jeg skjønner godt at far sendte bekymringsmelding til barnevernet når barnet har tusjmerkene nær underlivet og har masse blåmerker. 

En helg i mnd er ikke mye samvær. Du nevner også at mer samvær er problematisk pga økonomi. Er du redd for å miste litt av barnebidraget?

Anonymkode: 034ff...650

TS er merkelig stille...

Anonymkode: cda08...44a

[Gjest Axl]

Skjønner du ikke at i 2018 er det livsfarlig for barn å ha blåmerker! Tenk av vi som sitter her å skriver overlevde barndommen vår med alt det sår og blåmerker vi hadde. I dag skal barna behandles som dukker som kan knuses. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Axl skrev:

Skjønner du ikke at i 2018 er det livsfarlig for barn å ha blåmerker! Tenk av vi som sitter her å skriver overlevde barndommen vår med alt det sår og blåmerker vi hadde. I dag skal barna behandles som dukker som kan knuses. 

Det er ikke bare blåmerker det er snakk om...

Anonymkode: cda08...44a

[Gjest Axl]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bare blåmerker det er snakk om...

Anonymkode: cda08...44a

Nei. Tusj også. Det er jo livsfarlig å få tusj på seg i 2018.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Axl skrev:

Nei. Tusj også. Det er jo livsfarlig å få tusj på seg i 2018.

I skrittet og på innsiden av lårene? Skjønner faktisk at far reagerte.

Anonymkode: cda08...44a

[Gjest Axl]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I skrittet og på innsiden av lårene? Skjønner faktisk at far reagerte.

Anonymkode: cda08...44a

Samme faen hvor dagens barn har blåmerker. Barnevernet må kontaktes med en gang.