Urimelig barnefar... hjelp!!

[AnonymBruker]

Jeg har virkelig problemer med å greie å samarbeide med barnefar for tiden. 

Vi har et barn sammen som nå er 7 år. Far flyttet ca 90 mil unna for flere år siden og barnet har måttet ta fly for å være med ham. Bf har nå fått seg samboer og barn. Og det er jeg glad for, så får barnet vårt småsøsken for det har han ikke her hos oss. Jeg har også samboer, og har bodd sammen i ca 2 år. Hus er kjøpt og han går på skole og har fått masse venner i nærmiljøet. 

I høstferien var han hos far, og hadde kommet oppover med noen tusjstreker på beina, pluss noen blåflekker, slik at far, uten særlig konkret forvarsel, sender bekymringsmelding til barnevernet og anmelder meg og min samboer for vold mor barnet. Barnet ble da holdt igjen hor far og han måtte gå skole der oppe så lenge etterforskning pågikk. Dette varte i omtrent 3-4 uker, og barnet ble jo såklart stående som et spørsmålstegn og skjønte ikke hvorfor han ikke fikk liv til å komme hjem. Han ville hjem, det fortalte han meg på tlf mens faren hørte på. 

Vi ble såklart frikjent til slutt og saken henlagt etter utredning og samtaler hos barnas hus. 

Far har tidligere innrømt at han egentlig ønsker full omsorg og at barnet skal flytte opp til han. Dette ønsker ikke gutten. Da han er omtrent oppvokst med at far bor langt unna og er sterkt knyttet til meg og hjemstedet sitt. Han har også fått hod kontakt med sin stefar og de har det veldig bra sammen slik som jeg ser det. 

Dette tror jeg ikke bf takler så bra. Når saken ble henlagt, reagerte bf med stor aggressivitet og sinne. Han fortalte meg hvor udugelig jeg var som mor som kunne la dette skje (altså tusj og blåmerker), uten å ta dette videre. Jeg forklarte saken, og at tusjen var en lek mellom barn og stefar og at de hadde det morsomt sammen. Blåflekker får jo barnet i hytt og gevær og ingen grunn til å reagere på. Dette var da bf sterkt uenig i, og syntes jeg var helt urimelig. 

Nå skulle jo barnet komme hjem. Men tro meg, det skulle ikke være så lett. Han skulle trumfe igjennom st barnet MÅTTE få bli igjen en uke til, som grunn brukte han at han måtte få si farvel med de nye klassekameratene sine. Han var fortsatt sur på meg. Jeg sa vi fikk møtes på midten da, og jeg sa ar barnet fikk bli til mandag ettermiddag slik at han kunne si hadet, men at en uke ekstra var uaktuelt da han må få komme hjem til et stabilt hjem. Det er jo tross alt her han bor. 

Bf har i ettertid ikke bedt om unnskyldning eller nevnt hendelsen overhodet. Han lar det skure og gå og later som ingenting. Forskjellen nå er at han er mutt og sur når vi prater sammen. Tror han er misfornøyd med hvordan saken endte og det er årsak til hans oppførsel nå. 

Dette er over 6 mnd siden og dette pågår fortsatt. Jeg kjenner jeg blit sint inni meg når jeg snakker om dette. Fordi hadde han vært en fornuftig far så hadde han blitt GLAD over at etter etterforskningen det ble klargjort at det ikke er noen fare for barnets psyke eller helse hjemme hos oss. Men det var jo tvert i mot - han reagerte med å bli sint. 

Dette påvirker hverdagen min, og jeg kvier meg for å ta kontakt med han. 

Han er forferdelige dominant og det har han alltid vært, og han skal alltid prøve å trumfe igjennom lange og hyppige samvær. Noe jeg ikke helt synes er ideelt på grunn av den lange reisevegen og mye stress for barnet. Han nekter å høre på meg, selv de gangene barnet sier til meg at han faktisk ikle vil reise til far. 

 

Hva gjør jeg??

Anonymkode: 12d6e...f47

[AnonymBruker]

Må også legge til st jeg har prøvd å få han til å være litt empatisk her og se min situasjon da det er fryktelig ødeleggende for en mor å få vite ar hun er anmeldt for noe hun ikke har gjort, i tillegg til at barnet bor tatt dra henne på ubestemt tid. 

Null respons. Han bare fjaser det vekk og ga totalt faen. Ingen unnskyldninger har jeg fått, ingen beklagelse eller forståelse fra hans side. 

Jeg måtte ta fri fra jobb en god del da dette pågikk, da jeg ikke greide å fokusere på annet. Og det sitter fortsatt i meg. 

TS

Anonymkode: 12d6e...f47

[Gjest BearMama]

Hvor gammel er ungen?

Og han må forholde seg til avtalt samvær om ikke må fvk på banen og han kan risikere mindre samvær ved å bryte avtaler og ikke levere barnet når han skal.

Det er jo klart at dette blir en enorm påkjenning for barnet. At far lager dårlig stemning og ikke lar han få reise hjem når han skal og vil.

Ville uansett tatt en telefon til fvk og rådført meg.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, BearMama skrev:

Hvor gammel er ungen?

Og han må forholde seg til avtalt samvær om ikke må fvk på banen og han kan risikere mindre samvær ved å bryte avtaler og ikke levere barnet når han skal.

Det er jo klart at dette blir en enorm påkjenning for barnet. At far lager dårlig stemning og ikke lar han få reise hjem når han skal og vil.

Ville uansett tatt en telefon til fvk og rådført meg.

Barnet er 7 år. 

Je kvier meg fortsatt for å sende han til far da jeg er livredd for at han skal finne et eller annet å bruke mot oss igjen. 

Vi har vært på fvk, men det var for å avtale samvær fremover. Saken her ble ikke tatt opp, ble ikke tid til det. Faren her var fortsatt dominant og trumfet igjennom sine meninger og ideer om hva han mente var best for barnet. Følte jeg fikk veldignlote støtte fra fvk, alt de gjorde var å holde kjeft og stoppet han om han gikk for langt. De ville vi skulle bli enige på egen hånd. Men det gikk jo ikke og jeg måtte føye meg til slutt. 

Ts 

Anonymkode: 12d6e...f47

[regine]

Ditt ansvar er BARNET og BARNETS beste.

Far har VALGT å flytte så langt vekk = han må i større grad ta konsekvensene av det. Det betyr at barnet kan reise på samvær, men ikke så veldig ofte. Ønsker far å treffe barnet hyppigere må HAN ta konsekvensene av det og selv reise til barnets hjemplass.

Du må også slutte å la deg dominere. Hvorfor skal du snakke så mye med far? Har dere ikke en klar samværsavtale? hvis ikke - sørg for å få laget en. Barnet kan da være hos far halvparten av feriene og så kan far komme 1 gang i måneden for å treffe barnet. Du trenger ikke snakke med far, la all kommunikasjon gå på epost/sms. Da har du også alt skriftlig og dokumentert.

En unge på 7 år skal både høres og lyttes til hva gjelder samvær. Når han selv sier at han ikke ønsker å dra så ofte/lenge til far, ja så teller det med i vurderingen av samværsløsnig. Barnet skal ikke alene bestemme, men det skal altså høres.

Kutt ned på kontakten med far, gjør det som er best for barnet. Far kommer ingen vei med trussler om omsorgsovertakelse, hvis ikke du lar deg true.

[Gjest BearMama]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er 7 år. 

Je kvier meg fortsatt for å sende han til far da jeg er livredd for at han skal finne et eller annet å bruke mot oss igjen. 

Vi har vært på fvk, men det var for å avtale samvær fremover. Saken her ble ikke tatt opp, ble ikke tid til det. Faren her var fortsatt dominant og trumfet igjennom sine meninger og ideer om hva han mente var best for barnet. Følte jeg fikk veldignlote støtte fra fvk, alt de gjorde var å holde kjeft og stoppet han om han gikk for langt. De ville vi skulle bli enige på egen hånd. Men det gikk jo ikke og jeg måtte føye meg til slutt. 

Ts 

Anonymkode: 12d6e...f47

Dere klar er ikke å fikse dette på egenhånd. Far flyttet langt bort, han må ta konsekvensene av det.

DU er mamma. Så av med silkehansker og på med mammainstinktet. Bli litt forbanna og ikke la en idiot på noen som helst styre eller dominere over deg. Du er ikke sammen med han lenger. Han har ingen makt over deg! Du er fri og du har et barn som du skal vise at ingen får kødde med mammaen hans. 

Du kontakter fvk i dag. Skriv ned ting du tenker sånn at du har det klart foran deg.

Far respekterer ikke avtalen dere har. Han sender ikke barnet hjem når han skal. Han melder deg til bv for å prøve å gi inntryk av at du ikke er skikket som mor. 

👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻👆🏻

Bli sint! Se hva han gjør mot deg og barnet 👿

Dere skal ha en firkantet samværsavtale og om den ikke overholdes så må du kontakte advokat slik at han ikke får ha mer samvær hos seg da han ikke overholder avtaler. Da må han besøke barnet hjemme hos dere.

 

[AnonymBruker]

Har du skrevet om denne hendelsen tidligere? Mener å huske en slik sak for ei stund siden.

men det er jo ganske tydelig at far her ikke ser barnets beste! Syns dere burde ta en tur på fvk igjen og forklare at dere ikke blir enige. Far må jo skjønne at så lenge han valgte å flytte så langt unna så må han ta konsekvensene av det. Vil han ha hyppigere samvær får han komme til deres by, evt flytte dit med sin samboer og barn.

Anonymkode: 3b4f9...b28

[AnonymBruker]

2 timer siden, regine skrev:

Ditt ansvar er BARNET og BARNETS beste.

Far har VALGT å flytte så langt vekk = han må i større grad ta konsekvensene av det. Det betyr at barnet kan reise på samvær, men ikke så veldig ofte. Ønsker far å treffe barnet hyppigere må HAN ta konsekvensene av det og selv reise til barnets hjemplass.

Du må også slutte å la deg dominere. Hvorfor skal du snakke så mye med far? Har dere ikke en klar samværsavtale? hvis ikke - sørg for å få laget en. Barnet kan da være hos far halvparten av feriene og så kan far komme 1 gang i måneden for å treffe barnet. Du trenger ikke snakke med far, la all kommunikasjon gå på epost/sms. Da har du også alt skriftlig og dokumentert.

En unge på 7 år skal både høres og lyttes til hva gjelder samvær. Når han selv sier at han ikke ønsker å dra så ofte/lenge til far, ja så teller det med i vurderingen av samværsløsnig. Barnet skal ikke alene bestemme, men det skal altså høres.

Kutt ned på kontakten med far, gjør det som er best for barnet. Far kommer ingen vei med trussler om omsorgsovertakelse, hvis ikke du lar deg true.

ts får leve med det. Mødre gjør dette hver eneste dag , de står for 90 prosent av samværssabotasje

Anonymkode: 753d6...79d

[AnonymBruker]

Høres kjent ut dette. Når den ene parten kun ser seg selv og ønsker barnet 100 %. Ikke fordi han/hun faktisk ønsker barnet hele tiden. Men fordi det er den beste hevn man kan ta når man føler seg forsmådd. Og da er BV den de må kontakte. Og BV er jo pliktig til å sjekke ut. Har flere i familien og i vennekretsen som sliter med det samme. Ting går relativt greit under skilsmisse. Men når det kommer nye partnere inn i bildet så er det ikke alle som takler det. En ting er at de selv har ny partner, men at eks også får det, det takles sjeldent. 

Og det kan tenkes at din sønn har fortalt sin pappa at han er veldig glad i din samboer. At de har mye moro sammen. Det skal ikke mer til...

Har mange eksempler hvor mor/far psyker ut barnet, kun for å straffe sine ekser. For det er der de ønsker å gjøre skade, men ødelegger barna i stedet. Det er så trist!

Veldig glad for at du har fått din sønn hjem. Men du skal ikke se bort ifra at han vil prøve seg igjen. 

Ei venninne av meg tør ikke å la ny kjæresre være alene med døtrene sine. For hun vet at eksen er truanes til å anmelde kjæresten hennes for voldtekt. For hun ene datteren hadde forsnakket seg en dag og ropt «pappa» til kjæresten på en tilstelning på skolen. Og det kom faren for øre. Og etter det kom det to bekymringsmeldinger på rappen, mot barnemor riktignok. Så selv om hun kunne trengt avlastning med henting og levering av unger så tør hun ikke det.

Anonymkode: cda08...44a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ts får leve med det. Mødre gjør dette hver eneste dag , de står for 90 prosent av samværssabotasje

Anonymkode: 753d6...79d

For noe tull! Hvor er statistikken på det? Her er i det minste et godt eksempel på en far som setter seg før barnet. Flytte så langt unna... skulle ha gjort om loven. Flytter man så langt unna så får den som flyttet selv sette seg på flyet for å besøke barnet sitt.

Anonymkode: cda08...44a

[AnonymBruker]

Takk for svar. Og jeg har vært sint. Jeg har også prøvd å oversett og være grei. Det er INGENTING som hjelper.

 

avtalen vår foreløpig er et samvær Pr mnd, pluss annenhver ferie. Her setter far seg på bakbeina da, og ønsker mer enn halvparten av feriene fordi han ser barnet så skjelden ellers....det har faktisk ikke gått igjennom.  Fvk støtter dårlig synes jeg. Det virker som at alt de vil er at vi skal finne ut av dette selv. 

 

Skal snart på nytt møte ang samvær. Og har ikke tenkt å gi meg denne gangen. Ubehagelig og jævlig er det, da jeg må snakke med bf over telefonmøte på fvk, blir helt ødelagt bare når dagen nærmer seg. Men jeg er nødt. Bare synd jeg ikke får noe støtte fra dem. Virker som de er redd for å «velge side»..

Men hva tenker dere om denne avtalen? 

2 helg hver mnd, annenhver ferie, og 3 uker per sommer. 

Jeg synes egentlig det er meste laget. Både økonomisk og for barnets del. Skal ta opp det på neste møte. 

 

Ts 

Anonymkode: 12d6e...f47

[AnonymBruker]

TS her. Flyturen tar ca en times tid om det er relevant. 

Anonymkode: 12d6e...f47

[SesameStreet]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du skrevet om denne hendelsen tidligere? Mener å huske en slik sak for ei stund siden.

men det er jo ganske tydelig at far her ikke ser barnets beste! Syns dere burde ta en tur på fvk igjen og forklare at dere ikke blir enige. Far må jo skjønne at så lenge han valgte å flytte så langt unna så må han ta konsekvensene av det. Vil han ha hyppigere samvær får han komme til deres by, evt flytte dit med sin samboer og barn.

Anonymkode: 3b4f9...b28

Ja, jeg husker også en lignende sak for en stund tilbake med tusjlek mellom stefar og barn. 

Far har valgt å flytte og han må ta konsekvensen av det. Selvfølgelig så savner han nok gutten og det fremstår som om han reagerer på det på en veldig dårlig måte. Det kan også være at han har det vondt fordi at din samboer har tatt over hans rolle? 

Jeg syns det er litt i overkant å sende en 7-åring en time med fly (!!) annenhver helg. 

[AnonymBruker]

Har vært med i en barnefordelingssak, hvor far satt og «gråt» under samtalen. Han hadde klart å tvinne tantene på BV-kontoret rundt lillefingeren med sin opptreden. Og jommen klarte han ikke det med de på familievernkontoret også! Det tilfredse gliset han ga oss da vi satte oss i bilene våre på vei hjem...trodde jeg skulle få hjertestans mens samtalen foregikk, men etterpå hadde jeg bare lyst til å kvele ham! 

Og det har nå blitt en taktikk mange menn bruker. Snørr og tårer, det smelter et kvinnehjerte. Og tantene på BV vet hvor kjipe kvinner kan være, og holder da med mannen.

I ditt tilfelle høres det mer ut som om de vet hva som er rett å gjøre, men feiger ut fordi de ikke ønsker din eks etter seg...

Anonymkode: cda08...44a

[regine]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Og jeg har vært sint. Jeg har også prøvd å oversett og være grei. Det er INGENTING som hjelper.

 

avtalen vår foreløpig er et samvær Pr mnd, pluss annenhver ferie. Her setter far seg på bakbeina da, og ønsker mer enn halvparten av feriene fordi han ser barnet så skjelden ellers....det har faktisk ikke gått igjennom.  Fvk støtter dårlig synes jeg. Det virker som at alt de vil er at vi skal finne ut av dette selv. 

 

Skal snart på nytt møte ang samvær. Og har ikke tenkt å gi meg denne gangen. Ubehagelig og jævlig er det, da jeg må snakke med bf over telefonmøte på fvk, blir helt ødelagt bare når dagen nærmer seg. Men jeg er nødt. Bare synd jeg ikke får noe støtte fra dem. Virker som de er redd for å «velge side»..

Men hva tenker dere om denne avtalen? 

2 helg hver mnd, annenhver ferie, og 3 uker per sommer. 

Jeg synes egentlig det er meste laget. Både økonomisk og for barnets del. Skal ta opp det på neste møte. 

 

Ts 

Anonymkode: 12d6e...f47

Dette er altfor mye. EN helg i måneden er mer en nok. Flytur på 1 time + reisetid til flyplass + at man må være på flyplassen ca 1 time før...... Hvis ikke både du og far bor oppå hver deres flyplass, så utgjør bare reisetiden 5-6 timer en vei. Og det mener far barnet skal gjennom annenhver fredag og annenhver søndag? Hadde jeg ALDRI godtatt. Maks 1 helg i måneden, og det er også i overkant. tenk gjennom hva du selv hadde følt om du annenhver helg måtte legge ut på en slik ekspedisjon, kanskje det gir deg styrke til å stå imot.

Annenhver ferie - hva menes med det? Er det ikke bedre å ha fast annethvert år på påskeferien, enten høst eller vinterferie og så dele opp juleferien slik at ungen er julehelg hos den ene og nyttårshelg hos den andre. Tre uker om sommeren er greit, men pass på at det er klare føringer for hvem som velger først. Eller om det er fast hvert år at barnet er hos far i uke X, Y, Z.

Det høres ut som om avtalen bør være ganske detaljert, ellers lar du deg bare overkjøre.

Når det gjelder FVK så er min erfaring akkurat slik du skisserer - de vil ikke "velge side". At FVK helst vil at dere blir enige uten dem er del av feighetsstrategien - de skal ikke velge side. De er så redde for å "ta side" at de gjør hva de kan for å unngå det, selv om det i praksis rammer barnet. Og rammer det hardt. Du kan jo spørre de om de selv ville ønsket å brukt så mye tid på reising annenhver helg......

Jeg har null respekt for de som jobber på FVK, der får du ingen hjelp. Du må med andre ord finne styrke i deg selv og det du vet er riktig for barnet ditt. Og det er IKKE et opplegg som skissert, med så hyppig samvær. Ikke inngå i noen diskusjon/forklaring, hold på ditt mht at dette er barnets beste. FVK kan ikke pålegge deg noe som helst, de kan selvsagt utøve et ubehagelig press, men de har ingen maktmidler. Det er i siste instans DU som bestemmer.

Du trenger verken bli sint eller forsøke å degge for far - DITT ansvar er BARNET og BARNETS beste. Det, og kun det, må du ha for øye. Kan du virkelig leve med deg selv om du - frivillig - har inngått en avtale som du VET ikke er til ditt barns beste? Barnet syns allerde nå det er i overkant slitsomt - kan du leve med at du sementerer dette bare fordi du er for feig til å ta "kampen" mot far?

Om far truer med rettssak, så får du bare si "kjør på". Det vinner han uansett ikke (nei, ikke fordi han er far, som en del kvinnehatere her inne alltid hevder), men fordi barnets beste skal legges til grunn.

Finn løvemammaen i deg - slutt å tro at ting blir bedre om du lar far bestemme, det gjør de aldeles ikke. Si nei og stå for det. Og selv om det høres corny ut: still deg opp foran speilet og øv inn noen "nei" replikker før neste møte på FVK.

lykke til! jeg vet at det ikke er lett, men du MÅ, for guttens skyld!

[AnonymBruker]

Få advokat på bannen - faren til mitt barn flyttet 90 mil unna ville han kun ha sett barna i ferien.  Det er han som har valgt å gi opp barna sine, jeg ville ALDRI presset en 7 åring å reise på fly 2 ganger i måneden, heller ikke 1 gang i måneden heller.  Aldri.  

Anonymkode: 3e53c...897

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært med i en barnefordelingssak, hvor far satt og «gråt» under samtalen. Han hadde klart å tvinne tantene på BV-kontoret rundt lillefingeren med sin opptreden. Og jommen klarte han ikke det med de på familievernkontoret også! Det tilfredse gliset han ga oss da vi satte oss i bilene våre på vei hjem...trodde jeg skulle få hjertestans mens samtalen foregikk, men etterpå hadde jeg bare lyst til å kvele ham! 

Og det har nå blitt en taktikk mange menn bruker. Snørr og tårer, det smelter et kvinnehjerte. Og tantene på BV vet hvor kjipe kvinner kan være, og holder da med mannen.

I ditt tilfelle høres det mer ut som om de vet hva som er rett å gjøre, men feiger ut fordi de ikke ønsker din eks etter seg...

Anonymkode: cda08...44a

Samme her! Men der hvor det var mannlige saksbehandlere møtte han bare vegg! Skremmende og se hvor lett han manipulerte de gamle tantene hos BV.

Men i vårt tilfelle var det til slutt iveren etter og ivareta sine egne interesser som felte ham.

Anonymkode: 292ca...454

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her! Men der hvor det var mannlige saksbehandlere møtte han bare vegg! Skremmende og se hvor lett han manipulerte de gamle tantene hos BV.

Men i vårt tilfelle var det til slutt iveren etter og ivareta sine egne interesser som felte ham.

Anonymkode: 292ca...454

Skummelt å se hvor lite proffe de er. Det er snakk om små barns liv! 

Mannen til ei venninne av meg brukte den taktikken på tantene i BV, funket som bare det!

Eneste dumme med løgn er at den er vanskeligere å huske i lengden. Så når alle historiene han hadde gitt dem gjennom flere år begynte å slå sprekker, så kom den sanne mannen frem. Fra å være en stakkarslig pappa med en eks-kone fra helvete, til å bli fanden selv...truet med å saksøke BV...og han skulle ihvertfall ha nye saksbehandlere!

Han hadde anmeldt min venninne for vold mot barna, igjen. Men nå begynte BV å undersøke han også. Det likte han dårlig. Han ble kalt inn på møte, og fikk plutselig mange kritiske spørsmål. Min venninne har aldri sett mannen så sint før. Og tantene på BV-kontoret sluttet endelig å dulle med ham.

Anonymkode: cda08...44a

[Rosatoast]

Sender du 7-åringen med fly så langt, flere ganger om måneden? Har du hatt en samtale med dette barnet for å høre hva h*n egentlig vil selv? Høres stressende ut for et barn på den alderen.

Barnefar høres rimelig ustabil ut, jeg ville nok pratet med advokaten min om hva han/hun tenker rundt saken. Eventuelt får du nok til at ungen bare flyr opp til far i ferier  

[AnonymBruker]

Man blir ikke hørt før man er 12. Først da vil BV vurdere barnets ønsker, og da mener jeg vurdere...kommer litt an på dagsformen til de i BV hva utfallet blir.

Vil tro at gutten ikke vil reise så langt. Men han har ikke noe valg. Og mor kan ikke nekte, da mister hun omsorgen.

Det at far velger å flytte så langt unna, det må sønnen betale for.

Anonymkode: cda08...44a