Medisinbruk psykisk

[AnonymBruker]

Jeg syntes det skrives ut altfor mye medisiner til psykisk bruk, og at man sjelden eller aldri blir opplyst om ringvirkninger eller forverring av sykdom ved bruk over lengre tid. Man vil jo ikke at det skal bli verre. Og få ser vel for seg å gå på dette til evig tid. Ser av artikler at antidepressiva ofte er beregnet å måtte brukes i over 8-10 år. Flere medisiner kan gi bivirkninger som økt angst eller selvmordsfare i opptrappingsfasen;  altså ting som de i utgangspunktet skal hjelpe mot. De fjerner tiltakslysten. Og det å få ting gjort vil være bra for selvtilliten. Skeptisk altså. Men jeg er ingen besserwisser. Har hatt et forbruk av antidepressiva, antipsykotika og angstdempende medisiner. Hva bra gjør dette egentlig? Oghvor bevisst er dere på hva som hører hjemme i eget sykdomsbilde og hva som er bivirkninger?

Noen som har tanker rundt dette?

Anonymkode: 844b2...62c

[AnonymBruker]

Bivirkningene kan være mange og fæle ja, men det er store forskjeller. 

Jeg har gått på en type antidepressiva som jeg syntes ikke hadde noen effekt og sluttet derfor. Etter noen mnd så ble jeg spurt om jeg ønsket å prøve noe annet og det sa jeg ja til. Fikk da noen som hadde god effekt. Fikk da beskjed om at man må gå på de i minimum 6 mnd for å få en varig effekt. Og når jeg følte jeg var stabil og hadde vært det en stund så kunne jeg trappe ned. Det var ikke snakk om år. 

Jeg har ihvertfall hatt god effekt, uten så hadde jeg ikke klart å jobbe meg igjennom depresjonen. De er ikke noe mirakel, men de hjelper til å dra i en positiv retning. 

Anonymkode: 6e753...fe7

[emilie123]

Jeg går på flere typer medisiner pga psykisk sykdom og har gjort det i mange år. Ja, det er bivirkninger, men uten de medisinene blir jeg raskt veldig syk igjen. Vet det, har nemlig prøvd flere ganger.

[Gent82]

Jeg trenger en dytt av medisiner. Ikke ferdig justert enda.

Uten dem roter jeg bare i ring

[AnonymBruker]

Er enig i at man egentlig ikke får vite hva man får. Dette er medisiner som påvirker systemer i kroppen som kan påvirke en rekke fysiske funksjoner, deriblant hjernen. 

De fleste som går på antidep endrer hjernen sin på en måte der de ikke merker det selv, så de vil selvsagt skryte over hvor bra antidep er. Men man ser at selv ved utbredt bruk av antideppressiva, er det fortsatt like mange som blir ufør, og man ser til og med flere som har kronisk depresjon. Noen mistenker at antidep tvert imot kan føre til kronisk depresjon i mennesker, ikkehjelpe dem bli bedre. Kroppen vil selvsagt forsøke kompensere for endringene i stoff som antidep fører til, og for noen fører til til resistans der depresjonen får sterkere tak. 

 

Anonymkode: 28829...603

[aiba]

Antidepressiva har utløst psykose hos meg tre ganger så tror jeg gir det opp

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig i at man egentlig ikke får vite hva man får. Dette er medisiner som påvirker systemer i kroppen som kan påvirke en rekke fysiske funksjoner, deriblant hjernen. 

De fleste som går på antidep endrer hjernen sin på en måte der de ikke merker det selv, så de vil selvsagt skryte over hvor bra antidep er. Men man ser at selv ved utbredt bruk av antideppressiva, er det fortsatt like mange som blir ufør, og man ser til og med flere som har kronisk depresjon. Noen mistenker at antidep tvert imot kan føre til kronisk depresjon i mennesker, ikkehjelpe dem bli bedre. Kroppen vil selvsagt forsøke kompensere for endringene i stoff som antidep fører til, og for noen fører til til resistans der depresjonen får sterkere tak. 

 

Anonymkode: 28829...603

Det er nemlig det. Jeg har selv brukt medisiner og nå sist så stusset jeg over dette. Hva er medisin og hva er sykdom? Jeg føler at jeg ikke klarer meg uten for da tar tankekjør og negative tanker overhånd. Det blir en frykt. Men sluttet likevel. Riktignok kommer det noen runder med tankekjør, men nå er det liksom plass til andre tanker der også. På medisin så blir tiltakslysten helt borte. Så fra å være depressiv på medisin, knapt orke å stå opp og å få gjort utrettet svært lite til nå å ha tiltakslyst og ideer til ting jeg vil, men ha noen runder med tankekjør.  Da er siste alternativ best, om jeg må velge. Jeg trodde medisinen reddet meg men den gjorde ikke det. Jeg kan få noen suicidale ideer, men det kan jeg få på medisin også. Faktisk flere på medisin siden det da ikke er plass til så mye annet. 

Anonymkode: 844b2...62c