Den tabuvanskelige ste/bonusmorsrollen

[Oslogs]

Jeg bor sammen med en fantastisk samboer, og hans barn 50% av tiden. Barnet, som er midt i barneskolealder, er fantastisk, både veloppdragen og respekterer meg og min rolle. Barnets mor også respekterer og liker meg, og sender stadig hilsninger og ditto. Dog men enda føler jeg meg på en måte ensom opp i alt. Det er så vanskelig å forklare, både ovenfor min samboer og andre jeg måtte tørre å fortelle dette til.

Noen "pinpoints":

1.Før jeg kom offisielt inn i bildet, holdte foreldrene hardt på et svært nært forhold. Et så nært forhold at en ny kjæreste aldri noen sinne ville akseptert det. Hytteturer med barnet, hver hele jul sammen, familiebursdager som om de var et par, fra-lapper(spleise) på jule- og bursdagsgaver til både den ene og andre siden, er det heldigvis slutt med nå, men det henger i meg, og jeg får stadig små "hint" om at jeg har ødelagt deres gode forhold... Mentale flashback til disse tidene kommer over meg ofte...

2.Jeg føler meg ikke trygg i eget hjem når barnet er hos oss. Jeg føler at alt jeg gjør og foretar meg i hjemmet blir rapportert videre. Alle innkjøp, hva man lager/spiser av mat, alle ganger shortsen henger til tørk helt til trening starter, alle "får ikke is hver gang det er sol". Selv om det ikke nødvendigvis er noe negativt, føler jeg meg "overvåket" eller på en måte kontrollert.

Jeg klarer ikke definere det skillet jeg vil ha, og mener burde være mellom vår "postkasse"-familie og barnets familie(mor og far).

Er det noen der ute som har noe erfaringer, måter å sette ord på det på eller bare vært igjennom det og vet om det blir bedre? 

[Ichiko]

Er det noen der som faktisk overvåker deg og gir deg tilbakemeldinger på hva du gjør i hverdagen; er det noen som uttrykker at du har ødelagt foreldreparets gode forhold? Eller er det noe du føler på selv?

Endret 22. mai 2018 av Ichiko

[Oslogs]

Ja, det er det, jeg skrev jo at barnet er der. Jeg får høre i ettertid slike ting som "mamma sier du må vaske spilletrøyen tidligere denne gangen, så du rekker å brette den sammen før kamp".  Og ja, jeg har nok hørt et par ganger at "frem til du kom, hadde vi et perfekt forhold, vårt barn er ikke vant med å feire jul med bare én av foreldrene..."  osv...  Er klar over at det er både overdramatisert og "dame-tenking" fra min side, men klarer ikke slippe det fra meg.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du dramatiserer i det hele tatt. Jeg tilhører de "ultra-gammeldagse" som synes en 50/50-ordning er helt bak mål. Nettopp fordi at man må få unaturlig mye med hverandre å gjøre, samt at det ikke er en husholdning som har hovedansvaret. For barnets del tenker jeg at kontinuiteten i hverdagen må være mangelvare. I tillegg hører man jo fra andre tråder at i den uken man ikke har barnet så skal alt det kjedelige skje (overtid, ærend osv) , slik at barnet tror hele verden dreier seg rundt dets akse.

Har egentlig ikke noe råd, utover at jeg forstår deg kjempegodt. Jeg ville aldri orket å være stemor med en 50/50 -ordning. Så ser vi gang på gang (også her, tydeligvis)  at det er stemoren som har hovedansvaret for mat og klesvask osv. - og hva er da vitsen? Antakelig hadde det vært bedre om datteren hans bodde enten hos dere eller hos mor, men hadde annenhver helg  og en kveld i uken hos den andre. Du kan jo lufte tanken for din mann. 

Anonymkode: 39dad...438

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at du føler og tenker slik du gjør. Dette kan ikke være så lett for deg. 

Har du pratet med mannen om det? 

Hvilket forhold har du til moren? Jeg ser du skriver at dere har en god tone, men er den så god at du kan snakke med henne også? Forklare at alt du ønsker er å ha et avslappet forhold til mor, far og barn. At hos dere er det slik og hos mor er det slik. At alt du vil er at alle skal ha det bra og være trygge og åpne med hverandre? Og selvsagt at hvis det skulle være noe, så er det ingen som "sladrer" til barnet og dere tar det dere voksne mellom. Så ingen føler seg overvåket. Bedre for alle, og spesielt barnet

Anonymkode: 2be5c...809

[Oslogs]

Tusen takk for fine tilbakemeldinger, det er godt å se at det er flere der ute som forstår min side av saken.

Jeg har ikke snakket med moren annet et par hei og smil, og kjenner en "vil ikke møte henne"-trang. Jeg håper jeg får endret på denne rare trangen min, og at jeg i fremtiden skal kunne gå komfortabelt på kamper og skoleavslutning der hun også er... Min samboer blir mest sint/lei og "tenker du ikke på meg og de problemene jeg må håndtere på grunn av deg"

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Oslogs skrev:

Tusen takk for fine tilbakemeldinger, det er godt å se at det er flere der ute som forstår min side av saken.

Jeg har ikke snakket med moren annet et par hei og smil, og kjenner en "vil ikke møte henne"-trang. Jeg håper jeg får endret på denne rare trangen min, og at jeg i fremtiden skal kunne gå komfortabelt på kamper og skoleavslutning der hun også er... Min samboer blir mest sint/lei og "tenker du ikke på meg og de problemene jeg må håndtere på grunn av deg"

Hm, synes ikke han høres så "fantastisk" ut som du påstår.

Anonymkode: 39dad...438

[Ulrikke]

Altså, her henger treningstøyet til min datter stadig på stativet og hun tar det rett derfra og på seg... Har aldri falt meg inn at det skulle være et problem....

Sånn ellers kjenner jeg følelsen du sitter med, ja... Jeg har også følt at alt jeg sa og gjorde ble videreformidlet og vurdert. Tok en god stund før jeg klarte å gi helt blaffen, og jeg kan vel fortsatt føle det innimellom, 16 år ut i stemorrollen...

Jeg har et godt forhold til mor, vi skravler, feirer bursdager sammen osv.... Ikke noe nært, men vi kan helt fint være i samme rom og ha det hyggelig. Men følelsene var/er der allikevel .

Prøv å rist dem av deg så godt du kan. Sier barnet at drakta burde vært vasket før, så kan du jo faktisk si "ja, det har du kanskje rett i, men den ble jo jammen tørr allikevel" - istedenfor å se på det som en konkurranse. Prøv å vær så avslappet som mulig til sånne ting - kanskje barnet lar sånne ting prelle mer av da.

 

 

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du dramatiserer i det hele tatt. Jeg tilhører de "ultra-gammeldagse" som synes en 50/50-ordning er helt bak mål. Nettopp fordi at man må få unaturlig mye med hverandre å gjøre, samt at det ikke er en husholdning som har hovedansvaret. For barnets del tenker jeg at kontinuiteten i hverdagen må være mangelvare. I tillegg hører man jo fra andre tråder at i den uken man ikke har barnet så skal alt det kjedelige skje (overtid, ærend osv) , slik at barnet tror hele verden dreier seg rundt dets akse.

Har egentlig ikke noe råd, utover at jeg forstår deg kjempegodt. Jeg ville aldri orket å være stemor med en 50/50 -ordning. Så ser vi gang på gang (også her, tydeligvis)  at det er stemoren som har hovedansvaret for mat og klesvask osv. - og hva er da vitsen? Antakelig hadde det vært bedre om datteren hans bodde enten hos dere eller hos mor, men hadde annenhver helg  og en kveld i uken hos den andre. Du kan jo lufte tanken for din mann. 

Anonymkode: 39dad...438

Men er TS klar for at barnet skal være hos dem 80% av tiden da?

[AnonymBruker]

4 timer siden, Oslogs skrev:

Ja, det er det, jeg skrev jo at barnet er der. Jeg får høre i ettertid slike ting som "mamma sier du må vaske spilletrøyen tidligere denne gangen, så du rekker å brette den sammen før kamp".  Og ja, jeg har nok hørt et par ganger at "frem til du kom, hadde vi et perfekt forhold, vårt barn er ikke vant med å feire jul med bare én av foreldrene..."  osv...  Er klar over at det er både overdramatisert og "dame-tenking" fra min side, men klarer ikke slippe det fra meg.

Hæ? Er det din jobb? 

Anonymkode: 0c7fe...b70

[Oslogs]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Er det din jobb? 

Anonymkode: 0c7fe...b70

Absolutt ikke, vi er så godt som 50/50 på alt av husarbeid.. Kanskje derfor jeg legger så merke til, og får en vond følelse når slike kommentarer kommer via barnet fra mor til meg... 

[AnonymBruker]

Gud, du burde ikke fortsette det der. Hverken eksen eller mannen er jo noe ålreite... 

Hilsen stemor og mor. 

Anonymkode: 26757...5b7

[Oslogs]

2 timer siden, Ulrikke skrev:

Altså, her henger treningstøyet til min datter stadig på stativet og hun tar det rett derfra og på seg... Har aldri falt meg inn at det skulle være et problem....

Sånn ellers kjenner jeg følelsen du sitter med, ja... Jeg har også følt at alt jeg sa og gjorde ble videreformidlet og vurdert. Tok en god stund før jeg klarte å gi helt blaffen, og jeg kan vel fortsatt føle det innimellom, 16 år ut i stemorrollen...

Jeg har et godt forhold til mor, vi skravler, feirer bursdager sammen osv.... Ikke noe nært, men vi kan helt fint være i samme rom og ha det hyggelig. Men følelsene var/er der allikevel .

Prøv å rist dem av deg så godt du kan. Sier barnet at drakta burde vært vasket før, så kan du jo faktisk si "ja, det har du kanskje rett i, men den ble jo jammen tørr allikevel" - istedenfor å se på det som en konkurranse. Prøv å vær så avslappet som mulig til sånne ting - kanskje barnet lar sånne ting prelle mer av da.

 

 

Takk, godt å høre jeg ikke er alene om tanker og at jeg ikke er unormal.. selv om det er lenge til både skravling og bursdagsfeiring sammen for min del. Og kanskje jeg har sett litt på det som konkurranse uten at jeg har tenkt på det! Takk - det tar jeg med meg!

[AnonymBruker]

Hvorfor gikk de fra hverandre hvis de fortsatt skal feire alt sammen? Hvis mannen din ikke skjønner eller vil godta det, og det skaper problemer for ham, ja da er han ikke særlig til mann synes jeg. Fotballkamper og andre fritidsaktiviteter bør du akseptere at de er sammen om. Om du velger å være med eller ikke, får være opp til deg. Jeg er selv stemor til 3 stk med to forskjellige mødre. Jeg er med ungene på fritidsaktiviteter, skole og vi har felles bursdager. Der stopper det!

Vasking å klær å slike ting...kjære meg, stå opp for deg selv å si at her i huset bli det gjort slik å slik. Hva moren mener om det skal du gi blaffen i! Hva sier mannen din om slikt da? Hadde aldri funnet meg i slikt, og ungene har fått klar beskjed. Slik er det hos oss, ferdig med det!

Anonymkode: 99408...94e

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Oslogs skrev:

Absolutt ikke, vi er så godt som 50/50 på alt av husarbeid.. Kanskje derfor jeg legger så merke til, og får en vond følelse når slike kommentarer kommer via barnet fra mor til meg... 

Det er ikke greit at du får slike kommentarer fra barnet «med hilsen fra mor».

be far snakke med begge to. Hvis ikke kan han få gjøre alt av husarbeid knyttet til barnet selv, siden det du gjør åpenlyst ikke er bra nok.

Flott og fint at de har et godt forhold, men for meg høres det ut som at du går på tå i eget hus. Det er ikke greit. Du er ikke noe «B-vare» i familien som skal behandles deretter.

ikke aksepter dette, ta tak i det UMIDDELBART før det eskalerer. For barnet sin del også!! Det er langt bedre for barnet at du setter grenser med en gang enn å finne deg i å bli dårlig behandlet gang på gang også forsøke å sette grenser eller ende opp med å avsky barnet/flytte ut. 

Anonymkode: 0513b...f77

[AnonymBruker]

Jeg sympatiserer med deg ts selv om jeg tror du hadde sett anderledes på det om rollene var byttet om og det var du som hadde barn fra før. Det med å spleise på julegaver ser jeg ikke noe problem med. De er jo og kommer alltid til å være foreldrene til barnet selv om man får ny partner etterhvert.  Ferie sammen blir unaturlig. At moren skal fortelle deg hva du skal gjøre i ditt eget hjem er uhørt. Det at han sier at han har hatt mange kamper pga deg kan jeg også forstå. Livet som aleneforelder er forholdsvis ukomplisert til en får ny partner som skal henge seg opp i samarbeidet med exen og skal finne sin plass i familien.  Det blir feil å skylde på deg for det. Han valgte jo å bli sammen med deg men savner kanskje at du ser det fra hans perspektiv, noe de fleste ikke klarer med mindre de har vært der selv. Ikke lag mer problemer ut av det enn nødvendig.  Det er en uting hvis barnet driver å rapporterer. Barnet bør få beskjed om at slik gjør man ikke, helst fra moren. Er hun ikke der må du lære deg å blåse i det og sette dine egne grenser, som når moren ga deg beskjed om det trenings tøyet. Du kunne sagt henne på plass der og da. Alle har rett til å slappe av i eget hjem og vil barnet ha tøyet brettet kan hun gjøre det selv. Du er ikke hennes tjener. Dette fordrer at du og mannen er samkjørte. Er dere ikke det hadde jeg kastet inn håndkleet. 

Anonymkode: ccbf2...57f

[Oslogs]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sympatiserer med deg ts selv om jeg tror du hadde sett anderledes på det om rollene var byttet om og det var du som hadde barn fra før. Det med å spleise på julegaver ser jeg ikke noe problem med. De er jo og kommer alltid til å være foreldrene til barnet selv om man får ny partner etterhvert.  Ferie sammen blir unaturlig. At moren skal fortelle deg hva du skal gjøre i ditt eget hjem er uhørt. Det at han sier at han har hatt mange kamper pga deg kan jeg også forstå. Livet som aleneforelder er forholdsvis ukomplisert til en får ny partner som skal henge seg opp i samarbeidet med exen og skal finne sin plass i familien.  Det blir feil å skylde på deg for det. Han valgte jo å bli sammen med deg men savner kanskje at du ser det fra hans perspektiv, noe de fleste ikke klarer med mindre de har vært der selv. Ikke lag mer problemer ut av det enn nødvendig.  Det er en uting hvis barnet driver å rapporterer. Barnet bør få beskjed om at slik gjør man ikke, helst fra moren. Er hun ikke der må du lære deg å blåse i det og sette dine egne grenser, som når moren ga deg beskjed om det trenings tøyet. Du kunne sagt henne på plass der og da. Alle har rett til å slappe av i eget hjem og vil barnet ha tøyet brettet kan hun gjøre det selv. Du er ikke hennes tjener. Dette fordrer at du og mannen er samkjørte. Er dere ikke det hadde jeg kastet inn håndkleet. 

Anonymkode: ccbf2...57f

Oj, for en konstruktiv og fantastisk kommentar! Takk! Det med spleising på julegaver var kanskje ikke godt nok beskrevet fra meg — ikke til barnet fra de, men til hans søster, hennes far, søskenbarns konfirmasjon osv osv.......

Og tror absolutt ikke mor mente noe vondt med det om klær til tørk - det bare gjør vondt at slike små ting blir så store i denne sammenhengen...

[Bonusmammaen]

Kjæresten din må gro på seg litt baller her!! 

Dette er veldig usunt for barnet og for deg. Det kan skape stor splid mellom deg og bonusbarnet hvis du blir rapportert inn slikt og hun samtykker at du ikke duger.. ja eller motsatt at moren bruker barnet for å få rapport. Uansett uhørt. Din kjærestes oppgave å rydde opp i, ikke din. 

Din kjæreste skal gjøre at du føler deg i en trygg setting. Det er ikke lett å komme inn å føle seg som rang Nr.2. Gjør det du føler for Ts. Jeg har gitt opp å være superbonusmamma, man blir utslitt.      Ikke påta deg tjener rollen eller la en annen mor styre deg. Hva andre mener må du slutte å bry deg om. Hva du og kjæresten gjør i deres hjem er opp til dere to. Jeg bare håper for din del at han han forstår snart hvordan dette er for deg og ikke minst hva barnet blir utsatt for.