Kan jeg ha blitt missbrukt?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg kan ha blitt misbrukt som spebarn, siden jeg ikke kan huske at noe sånt har skjedd. Det siste året har jeg lurt litt på hvorfor jeg var som jeg var når jeg var barn. Jeg hadde et helt forvrengt bilde av voksene menn, og klarte ikke se på dem eller være alene med en voksen mann. Jeg ble dårlig, men jeg skjønte aldri hvorfor. Jeg husker jeg fikk en følelse av at alle menn var pedofile. Og dette var når jeg var liten altså, helt siden jeg kan huske, 4 år ca og til jeg var kanskje 15 år. Dette gjalt ikke gamle menn, men menn som var fra 30-50 ca. Det må sies at jeg har bodd i mange fosterhjem og jeg vokste også opp uten en far, han døde når jeg var baby. Så jeg var jo ikke vandt til men, men det betyr jo ikke at jeg skulle føle at de alle var pedofile? Føler det ihvertfall ikke sånn nå lenger i det heletatt og skjønner ikke hvorfor jeg følte det sånn som barn. Hva tror dere om dette ? 

Anonymkode: 6c1fb...716

[Drakan]

Ikke hør på hva folk sier. 
Om du mistenker slikt, så er det best at du tar det opp med lege eller psykolog. Om det har skjedd er det ufattelig grusomt, og du burde holde ørene lukket for alle eventuelle svar her. Noen kan finne på å være ekstremt hensynsløse, så det er absolutt noe du ikke burde lufte her, men i trygge omgivelser. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Drakan skrev:

Ikke hør på hva folk sier. 
Om du mistenker slikt, så er det best at du tar det opp med lege eller psykolog. Om det har skjedd er det ufattelig grusomt, og du burde holde ørene lukket for alle eventuelle svar her. Noen kan finne på å være ekstremt hensynsløse, så det er absolutt noe du ikke burde lufte her, men i trygge omgivelser. 

Ja, jeg er klar over at svarene kan være så som så, men det tåler jeg og har tatt det i forbehold. Jeg har heller som sagt ikke et problem med det lenger, men lurer på hvorfor jeg følte det sånn som barn. Jeg tror og håper selvfølgelig ikke at jeg har blitt misbrukt, men kan liksom ikkr finne noen bedre forklaring. 

Anonymkode: 6c1fb...716

[AnonymBruker]

Bare ikke prøv hypnoseterapi eller noe lignende - det er overraskende enkelt å plassere/fremkalle falske minner hos mennesker.

Anonymkode: aac13...ac4

[GulSitron]

Jeg har også vært skeptisk/redd menn helt fra jeg var barn. Jeg nektet morfar å hente meg i barnehagen, nektet å være alene med menn, sittet med «alle pigger ute» hver gang jeg har vært med menn jeg ikke kjenner eller har et vennskapsforhold til. 

Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, har aldri blitt utsatt for noe som barn. Pappa var min helt da jeg var barn og vi har i dag et nært forhold hvor vi snakker om alt mulig.

[Drakan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er klar over at svarene kan være så som så, men det tåler jeg og har tatt det i forbehold. Jeg har heller som sagt ikke et problem med det lenger, men lurer på hvorfor jeg følte det sånn som barn. Jeg tror og håper selvfølgelig ikke at jeg har blitt misbrukt, men kan liksom ikkr finne noen bedre forklaring. 

Anonymkode: 6c1fb...716

….
Jeg har blitt misbrukt og forsto ikke det var misbruk. Så om du tenkte på misbruk, så er det fult mulig at det er noen som har advart deg mot menn, og at du ble redd på grunn av det. Har jo hørt selv at man skal være forsiktig med fremmede når jeg var barn. Så det kan være en uskyldig advarsel som fikk deg til å være nervøs for menn.  

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare ikke prøv hypnoseterapi eller noe lignende - det er overraskende enkelt å plassere/fremkalle falske minner hos mennesker.

Anonymkode: aac13...ac4

Nei for all del ikke, har ikke lyst til å få opp bilder eller minner av det om noe slikt har skjedd. Har en svær barneværns journal jeg ikke har lest enda. Har merklig nok blitt anbefalt å ikke lese den.

Anonymkode: 6c1fb...716

[Drakan]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei for all del ikke, har ikke lyst til å få opp bilder eller minner av det om noe slikt har skjedd. Har en svær barneværns journal jeg ikke har lest enda. Har merklig nok blitt anbefalt å ikke lese den.

Anonymkode: 6c1fb...716

… det kan være greit å lese det, da kan du se om mistankene er som du tror. 
Men det er litt Pandoras boks. Du kan åpne for minner du har fortrengt. Det beste er å se om du er forberedt på å takle hva du måte lese i journalen, selv om det omhandler deg. Eller om du trives sånn du har det, og kanskje fortiden ikke er så viktig. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Drakan skrev:

… det kan være greit å lese det, da kan du se om mistankene er som du tror. 
Men det er litt Pandoras boks. Du kan åpne for minner du har fortrengt. Det beste er å se om du er forberedt på å takle hva du måte lese i journalen, selv om det omhandler deg. Eller om du trives sånn du har det, og kanskje fortiden ikke er så viktig. 

Jeg husker ekstremt mye fra jeg var barn, detaljert og nesten som om det var i går. Jeg husker hendelser fra jeg satt i barnevogna, før jeg hadde språk! Og de som har anbefalt meg å ikke lese den, har lest den selv, og de vet at jeg husker alt fra jeg var barn. Derfor jeg syntes det er litt mistenksomt. Men, kan jo være at det står ting som jeg vet at ikke stemmer, eller at det står ting om foreldrene mine jeg ikke vil vite f.eks som får meg til å få et dårlig syn på dem. Det kunne forsovet irritert meg grønn om det var sånn, men samtidig hadde det vært greit å få et inblikk i hva som har blitt skrevet. 

Anonymkode: 6c1fb...716

[Drakan]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker ekstremt mye fra jeg var barn, detaljert og nesten som om det var i går. Jeg husker hendelser fra jeg satt i barnevogna, før jeg hadde språk! Og de som har anbefalt meg å ikke lese den, har lest den selv, og de vet at jeg husker alt fra jeg var barn. Derfor jeg syntes det er litt mistenksomt. Men, kan jo være at det står ting som jeg vet at ikke stemmer, eller at det står ting om foreldrene mine jeg ikke vil vite f.eks som får meg til å få et dårlig syn på dem. Det kunne forsovet irritert meg grønn om det var sånn, men samtidig hadde det vært greit å få et inblikk i hva som har blitt skrevet. 

Anonymkode: 6c1fb...716

Husker mye fra jeg ble født også. 
Men selv jeg vet ikke hvordan jeg fikk et gigantisk kutt i ansiktet mitt når jeg var barn. Noen ting fortrenger man, om man vil det eller ikke. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Drakan skrev:

….
Jeg har blitt misbrukt og forsto ikke det var misbruk. Så om du tenkte på misbruk, så er det fult mulig at det er noen som har advart deg mot menn, og at du ble redd på grunn av det. Har jo hørt selv at man skal være forsiktig med fremmede når jeg var barn. Så det kan være en uskyldig advarsel som fikk deg til å være nervøs for menn.  

Ja, det kan jo være noe riktig i det. Jeg var jo skeptisk til mye og tok alt det de voksene sa ganske alvorlig. 

Anonymkode: 6c1fb...716

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Drakan skrev:

Husker mye fra jeg ble født også. 
Men selv jeg vet ikke hvordan jeg fikk et gigantisk kutt i ansiktet mitt når jeg var barn. Noen ting fortrenger man, om man vil det eller ikke. 

Det er sant... 

Anonymkode: 6c1fb...716

[AnonymBruker]

23 minutter siden, GulSitron skrev:

Jeg har også vært skeptisk/redd menn helt fra jeg var barn. Jeg nektet morfar å hente meg i barnehagen, nektet å være alene med menn, sittet med «alle pigger ute» hver gang jeg har vært med menn jeg ikke kjenner eller har et vennskapsforhold til. 

Jeg aner ikke hvorfor det er sånn, har aldri blitt utsatt for noe som barn. Pappa var min helt da jeg var barn og vi har i dag et nært forhold hvor vi snakker om alt mulig.

Ja, det er jo rart det er sånn uten en grunn 🙄

Anonymkode: 6c1fb...716

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Drakan skrev:

Husker mye fra jeg ble født også. 
 

Her har vi et eksempel på et falskt minne.

De aller fleste husker ingenting fra før de var omtrent 4 år. Noen husker ingenting fra før de var 7-8. Noen har små fragmenter av minner helt fra de var 2 år gamle. Ingen husker noe fra før det.

Anonymkode: aac13...ac4

[Drakan]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har vi et eksempel på et falskt minne.

De aller fleste husker ingenting fra før de var omtrent 4 år. Noen husker ingenting fra før de var 7-8. Noen har små fragmenter av minner helt fra de var 2 år gamle. Ingen husker noe fra før det.

Anonymkode: aac13...ac4

Jeg husker ting, folk har blitt sjokkert når jeg har nevnt om den episoden de skiftet bleia og søster ble sur fordi jeg fikk oppmerksomhet (blant annet). Det var når jeg var 7 måneder cirka. 
Husker ikke hva som skjedde når jeg var 1 år som er svært mistenkelig (og er rundt perioden jeg fikk arret over ansiktet). Tenker jeg ble slått ganske brutalt i ansiktet under en "shaking baby" episode. Husker omtrent alt fra jeg var født til senere. 
Etter store traumer har jeg problemer med å huske livet etter 5 års alderen, selv om det saktens kommer tilbake. 
Traumer fysisk eller psykisk er eneste grunn til å glemme noe for min del. 
Og det er folk som husker, selv om det er mindre vanlig. 
Jeg husker at jeg gikk alene i bolig blokken når jeg var 1 og et halvt, og en fyr prøvde å få meg med seg, men jeg gjømte meg i busker når jeg klatret opp trappa (familien min neglisjerte barna). Mange tåpelige unødige minner, inkludert hva folk sa om meg, som fikk meg til å hate ting. Ble svært fornærmet av å bli døpt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Her har vi et eksempel på et falskt minne.

De aller fleste husker ingenting fra før de var omtrent 4 år. Noen husker ingenting fra før de var 7-8. Noen har små fragmenter av minner helt fra de var 2 år gamle. Ingen husker noe fra før det.

Anonymkode: aac13...ac4

Tror hun mente at hun husker ting fra hun var veldig liten, ikke fra hun ble født... jeg husker ting fra jeg var 1-2 år, som jeg har fått bekreftet at stemmer. Blandt annet sånne ting som detaljer i huset vi bodde i, første gang jeg smakte på ting jeg syntes var kjempe godt. Og jeg husker også hvor forferdelig det var å ha bæsj i bleia og hele følelsen rundt det, og hvor sykt fasinert jeg var over tåteflaska mi. Og jeg husker også hvor fantastisk det var å ligge i sånn baby seng greie i baksetet når vi kjørte på kvelden og det var mørkt. 

Anonymkode: 6c1fb...716

[Drakan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror hun mente at hun husker ting fra hun var veldig liten, ikke fra hun ble født... jeg husker ting fra jeg var 1-2 år, som jeg har fått bekreftet at stemmer. Blandt annet sånne ting som detaljer i huset vi bodde i, første gang jeg smakte på ting jeg syntes var kjempe godt. Og jeg husker også hvor forferdelig det var å ha bæsj i bleia og hele følelsen rundt det, og hvor sykt fasinert jeg var over tåteflaska mi. Og jeg husker også hvor fantastisk det var å ligge i sånn baby seng greie i baksetet når vi kjørte på kvelden og det var mørkt. 

Anonymkode: 6c1fb...716

Faktisk... husker fødselen. Spurte moren min om det også når jeg klarte å prate. 
Ikke at det egentlig er relevant, bare sier det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Drakan skrev:

Faktisk... husker fødselen. Spurte moren min om det også når jeg klarte å prate. 
Ikke at det egentlig er relevant, bare sier det. 

Hvis det er ekte minner (jeg tviler sterkt), så ville det nok vært interressant for vitenskapsmenn å studere hjernen din. (Sier ikke at du lyver altså, ikke bli sint )

Anonymkode: aac13...ac4

[Drakan]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis det er ekte minner (jeg tviler sterkt), så ville det nok vært interressant for vitenskapsmenn å studere hjernen din. (Sier ikke at du lyver altså, ikke bli sint )

Anonymkode: aac13...ac4

Det er forståelig. 
De fleste mennesker fortrenger slike hendelser, så det er åpenbart at man ikke ville blitt trodd. Derimot, jeg er ikke det eneste menneske i verden som husker slikt. Det er ingen forskjell i hjernene de har studert hittil av mennesker som husker  
Helt ærlig hadde det vært bedre å glemme. Er ikke akkurat noe fint å huske. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Drakan skrev:

Det er forståelig. 
De fleste mennesker fortrenger slike hendelser, så det er åpenbart at man ikke ville blitt trodd. Derimot, jeg er ikke det eneste menneske i verden som husker slikt. Det er ingen forskjell i hjernene de har studert hittil av mennesker som husker  
Helt ærlig hadde det vært bedre å glemme. Er ikke akkurat noe fint å huske. 

Å huske fødselen sin er nok mindre vanlig, men ganske vanlig å huske enkelte ting fra man var 1-2 år. Det er jo ikke umulig å huske fødselen sin... man har jo en hjerne når man blir født også. Alle minner fra første stund sitter i hjernen et sted, ingenting forsvinner. 

Anonymkode: 6c1fb...716