Mamma og pappa - fuck dere

[AnonymBruker]

Du skulle fått gått EN dag i min barndom utsultet og skitten fordi ingen gadd å ta vare på deg,eller den dagen min egen far forgrep seg på meg,ELLER kanskje det frister med den dagen jeg var 6 år i ett hybelhus for alkoholikere og bli sittende fast alene i heisen i 4 timer?! Da kan vi ta en prat etterpå om folkeskikk og medmenneskelighet!

Fuck DEG!

Anonymkode: 02e9d...ed4

 

Innlegget er ryddet for personangrep

Perelandra, mod.

Endret 17. mai 2018 av Perelandra

[Gjest chisandra]

Ts, du er såpass frekk i tråden at jeg tror du skal være glad for at du får såpass ok respons som du får. 

[AnonymBruker]

Fy f... så mye ondsinnede mennesker det er her inne som tråkker på andre som har det vondt. Uføre, folk med ME, mennesker med asperger, handikappede og nå mennesker som har hatt en traumatisk barndom og har store problemer som følge. Hva er det med dere? Hvorfor gir det det så mye glede å gjøre andre vondt? Tror du det bare er å riste det av seg hvis du som barn blir voldtatt, ikke får mat, lever med vold rundt deg, har foreldre som ruser seg, blir truet på livet med våpen og konstant må være på vakt? Seriøst? 

Anonymkode: aed5c...ad0

[Duftavsommerregn]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skulle fått gått EN dag i min barndom utsultet og skitten fordi ingen gadd å ta vare på deg,eller den dagen min egen far forgrep seg på meg,ELLER kanskje det frister med den dagen jeg var 6 år i ett hybelhus for alkoholikere og bli sittende fast alene i heisen i 4 timer?! Da kan vi ta en prat etterpå om folkeskikk og medmenneskelighet!

Fuck DEG!

Innlegget er ryddet for personangrep

Perelandra, mod.

Det er jo ekstremt trist dette du forteller om, og at det fikk pågå uten at barnevern grep inn er enda tristere. Du har hatt en forferdelig barndom, og det er en ballast du har med deg videre uansett. Nå er du selv voksen, og denne vonde tiden er forbi, ikke dvele ved det mer, forsett med ditt liv videre, og gjør det beste du kan med dette videre. Det er en mulighet du har, grip den!

For å dvele for lenge ved en vond fortid ganger aldri noen, aller minst deg selv. Lett å si når man selv ikke har vært gjennom noe slikt, jeg har selv opplevd mye rart som tjenestegjørende forsvaret i utlandet. Men jeg har lagt det bak meg for lenge siden, det dukker av og til opp i drømmer, men tørker svetten og bare tenker en ting, det gikk bra og jeg lever. Nå er det en helt annen virkelighet og jeg nyter livet.

Endret 17. mai 2018 av Perelandra

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er det bare tre bokstaver å si om: PØH! 

Anonymkode: c8cc1...47d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du at traumatiske hendelser som barn/ungdom forandrer hjernen til vedkommende? Det har ikke noe med valg å gjøre. Man kan velge å ikke være bitter og full av hat, men de andre vonde følgene er vanskeligere å gjøre noe med. Noen kan overkomme de med terapi, men for andre får det livsvarige konsekvenser. 

Anonymkode: aed5c...ad0

Jeg ble utsatt for incest da jeg var liten, men har allikevel klart å rette ryggen og bestemme meg for å ha et godt liv. Jeg har klart dette på egenhånd, uten hjelp fra helsevesenet, så jo det går fint an

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine er det bare tre bokstaver å si om: PØH! 

Anonymkode: c8cc1...47d

Hyggelig å ha den holdningen til noen som har gitt deg livet

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Det er jo ekstremt trist dette du forteller om, og at det fikk pågå uten at barnevern grep inn er enda tristere. Du har hatt en forferdelig barndom, og det er en ballast du har med deg videre uansett. Nå er du selv voksen, og denne vonde tiden er forbi, ikke dvele ved det mer, forsett med ditt liv videre, og gjør det beste du kan med dette videre. Det er en mulighet du har, grip den!

For å dvele for lenge ved en vond fortid ganger aldri noen, aller minst deg selv. Lett å si når man selv ikke har vært gjennom noe slikt, jeg har selv opplevd mye rart som tjenestegjørende forsvaret i utlandet. Men jeg har lagt det bak meg for lenge siden, det dukker av og til opp i drømmer, men tørker svetten og bare tenker en ting, det gikk bra og jeg lever. Nå er det en helt annen virkelighet og jeg nyter livet.

Har tenkt slikt som deg i mange mange år og plutselig sa det bare stopp. Jeg har fått ptsd og er sykemeldt,blir så innmari sint fordi nå igjen må jeg betale for mine foreldres valg og gjerninger. Men jeg kom meg gjennom livet s0 langt og har tenkt til å fortsette med det. Men sånne ekstremt spydige kommentarer som er kommet i tråden får meg til å omtrent miste fatningen! Skulle stått å sagt sånt ansikt til ansikt..de feige faen!

Godt du nyter livet,det er deg vell unt 

Anonymkode: 02e9d...ed4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ble utsatt for incest da jeg var liten, men har allikevel klart å rette ryggen og bestemme meg for å ha et godt liv. Jeg har klart dette på egenhånd, uten hjelp fra helsevesenet, så jo det går fint an

Anonymkode: 52433...664

Gi meg gjerne en god metode til å "ta seg sammen", sånn at jeg kan få opplyst Modum bad og psykologer rundt i landet, om hvordan man skal takle PTSD. Svar gjerne hvorden det innlærte, traumatiske mønsteret som hjernen har dannet etter en hel barndom full i rus. razzia, vold, emosjonell fraværende mor midt oppi dette, og ekstreme traumatiske opplevelser. Her var barnevernet i bildet, men de sendte meg tilbake for min psykopatiske forelder vant rettsaken, så da endte jeg opp rett tilbake til det samme gamle. Altså, 20 år uten en dag med fred, Det handler om at i årrekke må man overleve konstante mareritt om hendelsene fra barndommen, om man vil eller ikke. Det er helt ufrivillig. Hele voksenlivet har jeg gått med mareritt og ekstremt mye angst og andre traume lidelser, jeg har fått konstatert at det er kronisk kompleks PTSD. Jeg har klart å oppdra barn og fy faen så hardt jeg har stått på, men ikke uten den andre forelderen som var veldig involvert og med glede hjalp meg når dagen min var tøff. Mennesker med PTSD blir ofte også veldig lett retraumatiserte, uten at de selv forstår at det skjer. Det er mange som ikke vet hva de snakker om, og sånne mennesker burde være forsiktig med å uttale seg.

Man må også huske at enkelthendelser behøver ikke å gi kronisk eller kompleks PTSD. Vi er slett ikke like, så dine problemer kan virke lite for oss som har opplevd ekstreme ting. Men det har jeg ingen rett å sitte her for å sammenligne. Du har ditt, jeg har mitt. Hvordan hjernen har oppfattet det og behandlet det, er ikke så lett å sammenligne og bestemme over. 

Anonymkode: 53bf2...5af

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som voksen er man ansvarlig for sitt eget liv. En kan velge å være bitter og full av hat resten av livet, eller en kan velge å legge vonde hendelser tilside og ha et godt liv

Anonymkode: 52433...664

velger man også å være uvitende og dum ? 

Anonymkode: ea059...067

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt slikt som deg i mange mange år og plutselig sa det bare stopp. Jeg har fått ptsd og er sykemeldt,blir så innmari sint fordi nå igjen må jeg betale for mine foreldres valg og gjerninger. Men jeg kom meg gjennom livet s0 langt og har tenkt til å fortsette med det. Men sånne ekstremt spydige kommentarer som er kommet i tråden får meg til å omtrent miste fatningen! Skulle stått å sagt sånt ansikt til ansikt..de feige faen!

Godt du nyter livet,det er deg vell unt 

Anonymkode: 02e9d...ed4

Det samme har skjedd med meg, jeg prøvde å gå rakrygget gjennom livet etter en traumatisk barndom helt til noe skjedde som retraumatiserte meg og jeg fikk diagnosen kompleks PTSD. Jeg har så mye somatiske symptomer som trolig stammer fra et liv som jeg har prøvd å leve så godt jeg kan, men kroppen min husker. Alt sa stopp for 2 år siden. Jeg prøver så godt jeg kan å leve og jeg har tenkt å fortsette med det, jeg vil ha et godt liv på tross av utfordringene. 

Og mennesker er forskjellige, de samme opplevelsene vil ikke gi samme utslag for alle. Noen klarer seg godt etter en traumatisk hendelse, andre vil kanskje utvikle PTSD, man vet ikke helt hvorfor. Men å fortelle andre som sliter og har det tøft at det bare er å ta seg sammen og tenke positivt så vil alt gå bra er bare slemt. Vi er forskjellige og selv om man er så heldig at man klarer seg godt så går det an å ha forståelse for at andre ikke gjøre det. 

Anonymkode: aed5c...ad0

[tirben]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hyggelig å ha den holdningen til noen som har gitt deg livet

Anonymkode: 52433...664

Skal man være takknemlig for at noen fødte deg og det var alt man fikk? Er du klar over hvor ille enkelte har det i barndommen? Noen kommer faktisk aldri over det. Det at noen greier det, er ofte fordi de hadde en eller annen som så dem og ga dem omsorg i ny og ne. Men vokser man opp med misbruk eller vold, seksuelt misbruk fra man er bitte liten, og ingen gjør noe med lidelsene,  er det ikke så rart at de får senskader.

 

[AnonymBruker]

Det er uten tvil noen foreldre som rett og slett ikke skulle hatt barn. Så har vi de i andre enden som gjør det meste riktig og har gitt ungene sine gode og bra verdier og verkstøy til å takle livet. De fleste ligger mitt i mellom og gjør så godt de kan.

Jeg synes det er en tendens til å skylle på foreldre for alt som går galt i livene til folk. Og spesielt unge mennesker virker til å tro at foreldre er skyld i all elendighet, all usikkerhet osv.

Selv gjorde jeg det samme som ung. Og jeg hadde sikkert en god grunn, jeg kan ramse opp mye. Som overlatt til meg selv om nettene fra 12 års alder. Alkoholisme, omsorgsvikt i perioder osv.

Men så ble jeg voksen og og enda litt mer voksen og innså at det var liten nytte å i skylle på foreldre for alt mulig som gikk galt i livet mitt. Angsten jeg har i dag, traumer eller hva du nå vil kalle det.
Jeg vet ikke hvem jeg hadde vært i dag hvis ting i barndommen var annerledes. og jeg lever her og nå, og får ta ansvar for det.

Mye mer forsto jeg når jeg selv fikk unger, jeg unngikk feilene mine gjorde, men jeg var jammen flink til å gjøre mine egne feil.

Jeg synes vi skal slutte med å skylle på foreldre eller andre for alt som går galt i livene våre.

Anonymkode: 8596c...af6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

velger man også å være uvitende og dum ? 

Anonymkode: ea059...067

Jeg kan garantere deg at jeg ikke er uvitende og heller ikke dum

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener når et barn lever i et hjem preget av rus, vold og mishandling så skal man når man blir voksen bare takle det og komme seg videre helt av seg selv?

Anonymkode: aed5c...ad0

Men hva mener du at skal skje da?  Det hjelper iallfall ikke å være bitter og skylle på andre. Om man søker hjelp eller takler det selv er opp til hver enkelt. Men man må innse når man er voksen at man har ansvar for eget liv.

Anonymkode: 8596c...af6

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi meg gjerne en god metode til å "ta seg sammen", sånn at jeg kan få opplyst Modum bad og psykologer rundt i landet, om hvordan man skal takle PTSD. Svar gjerne hvorden det innlærte, traumatiske mønsteret som hjernen har dannet etter en hel barndom full i rus. razzia, vold, emosjonell fraværende mor midt oppi dette, og ekstreme traumatiske opplevelser. Her var barnevernet i bildet, men de sendte meg tilbake for min psykopatiske forelder vant rettsaken, så da endte jeg opp rett tilbake til det samme gamle. Altså, 20 år uten en dag med fred, Det handler om at i årrekke må man overleve konstante mareritt om hendelsene fra barndommen, om man vil eller ikke. Det er helt ufrivillig. Hele voksenlivet har jeg gått med mareritt og ekstremt mye angst og andre traume lidelser, jeg har fått konstatert at det er kronisk kompleks PTSD. Jeg har klart å oppdra barn og fy faen så hardt jeg har stått på, men ikke uten den andre forelderen som var veldig involvert og med glede hjalp meg når dagen min var tøff. Mennesker med PTSD blir ofte også veldig lett retraumatiserte, uten at de selv forstår at det skjer. Det er mange som ikke vet hva de snakker om, og sånne mennesker burde være forsiktig med å uttale seg.

Man må også huske at enkelthendelser behøver ikke å gi kronisk eller kompleks PTSD. Vi er slett ikke like, så dine problemer kan virke lite for oss som har opplevd ekstreme ting. Men det har jeg ingen rett å sitte her for å sammenligne. Du har ditt, jeg har mitt. Hvordan hjernen har oppfattet det og behandlet det, er ikke så lett å sammenligne og bestemme over. 

Anonymkode: 53bf2...5af

Jeg skriver om min egen erfaring. Jeg har aldri hatt befatning med rus. Du trenger ikke å gå til angrep på folk som har litt annen mening enn deg selv

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver om min egen erfaring. Jeg har aldri hatt befatning med rus. Du trenger ikke å gå til angrep på folk som har litt annen mening enn deg selv

Anonymkode: 52433...664

Jeg har selv aldri brukt rus, men jeg levde oppi et belastet rusmiljø der søsken brukte det. Heller ikke angriper jeg. Jeg prøver bare å fortelle og forklare at det er ingen enkel løsning som passer til alle hjerner. Vi alle er unike. Noen har familie og venner som er tett på og hjelper. Mens andre, slik det var i mitt tilfelle, som ikke har noen som så hva som foregikk. Heller ikke noen som kunne hjelpe. Det er også et stort poeng. Noen har gode familiemedlemmer som tar tak i problemet med gang og det holder. Mens andre går igjennom at det ikke finnes noen form for støtte eller hjelp, de faller uten noen som tar imot eller som kan dra dem opp fra drittet. Jo raskere en krise blir behandlet, jo større sjanse er det for at man kommer igjennom det uten åpne psykiske sår. 

Anonymkode: 53bf2...5af

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv aldri brukt rus, men jeg levde oppi et belastet rusmiljø der søsken brukte det. Heller ikke angriper jeg. Jeg prøver bare å fortelle og forklare at det er ingen enkel løsning som passer til alle hjerner. Vi alle er unike. Noen har familie og venner som er tett på og hjelper. Mens andre, slik det var i mitt tilfelle, som ikke har noen som så hva som foregikk. Heller ikke noen som kunne hjelpe. Det er også et stort poeng. Noen har gode familiemedlemmer som tar tak i problemet med gang og det holder. Mens andre går igjennom at det ikke finnes noen form for støtte eller hjelp, de faller uten noen som tar imot eller som kan dra dem opp fra drittet. Jo raskere en krise blir behandlet, jo større sjanse er det for at man kommer igjennom det uten åpne psykiske sår. 

Anonymkode: 53bf2...5af

Jeg hadde aldri noen som hjalp meg, men allikevel klarer jeg å komme videre i livet uten bitterhet. Tror nok jeg er sterkere psykisk enn de fleste

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skulle fått gått EN dag i min barndom utsultet og skitten fordi ingen gadd å ta vare på deg,eller den dagen min egen far forgrep seg på meg,ELLER kanskje det frister med den dagen jeg var 6 år i ett hybelhus for alkoholikere og bli sittende fast alene i heisen i 4 timer?! Da kan vi ta en prat etterpå om folkeskikk og medmenneskelighet!

Fuck DEG!

Anonymkode: 02e9d...ed4

 

Innlegget er ryddet for personangrep

Perelandra, mod.

Har du lest boken " Det er ikke mer synd på deg enn andre"? Der er hovedpersonen en kvinne som har opplevd alt kjipt i barndommen og som har levd hele livet som voksen i offerrollen. Hun har marinert seg i denne rollen og blitt en svak person.

Mange som opplever en jævlig barndom,og det er trist,men en dag må man vokse på denne erfaringen. Du skader ingen andre enn deg selv når du velger å stå fast i det mønsteret du gjør.

Greit,foreldrene dine skulle aldri hatt barn,men nå er du en voksen og nå må du selv ta ansvaret for det livet du lever.

Og slapp av litt med å tro at jeg ikke vet hvordan det er å ha det vondt. Det er typisk holdning det der "JEG HAR DET MYE VERRE ENN DEG SÅ HOLD KJEFT!!!!!"....jeg har hatt det veldig vobdt (ikke pga foreldre) men jeg vil ikke,det vil si at jeg NEKTER,å la de oplevelsene knekke meg og ødelegge meg.

Anonymkode: 08760...b7f

Endret 17. mai 2018 av Perelandra

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener når et barn lever i et hjem preget av rus, vold og mishandling så skal man når man blir voksen bare takle det og komme seg videre helt av seg selv?

Anonymkode: aed5c...ad0

Nei har jeg skrevet det da?

Du kan takle sånt med hjelp fra andre,men å leve hele livet som et offer for noe som skjedde i fortid er ikke sunt for deg.

Anonymkode: 08760...b7f