Gå til innhold
Virpi

For et datingstyr! Et lite hjertesukk...

Anbefalte innlegg

Virpi

Som en dame i min desidert beste alder:) (dvs midt i 40-åra) som ble singel for halvannet år siden etter 15 år som gift, er det forunderlig å forsøke seg på datingmarkedet igjen. For, som eksempler;

*man skal vise at man er interessert, men for guds skyld ikke være for ivrig - da skremmer man kanskje daten vekk fordi man oppfattes som desperat og klengete. Hvorfor skal man skjule følelser man har?

*man står fritt til å bare kutte kontakt (ghoste) etter flere dater - uten en forklaring som kanskje kunne skapt litt ro i sjela hos den som er interessert. Hvor ble det av det å være litt grei?

*man kan gjerne late som om man er superinteressert helt til man har hatt sex - som egentlig var det man ville i utgangspunktet. Hvor ble ærligheten av?

*man kan bare sakte men sikkert kutte kontakten og fade vekk uten forklaring. Hva skjedde med normal folkeskikk der man sier fra til daten at dette ikke funker?

Og så videre. For meg, som i godt voksen alder "bare" er ute etter å bli kjent med en normal snill mann virker det som et uoverkommelig prosjekt...

Bare et lite hjertesukk...

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ardenus

Helt enig med deg her, jeg er noe yngre enn deg, men jeg har opplevd dateing som noe enklere og redeligere før i tiden.

Sosiale medier, dateing apper etc har ødelagt for mye, da en ny og spennende person er bare et klikk unna.

Folk er også veldig kresne i dag, ingen skal ha noen feil eller mangler, joda det er helt greit at man har kjemi og alt det der.. men så fort det er 1 liten bitte liten ting, så er det fortest mulig ut av forholdet og over på nestemann.

Samme er det med høflighet, folk er generelt så overrasket når folk svarer høflig at de tror du flørter med dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Duftavsommerregn

Det var da verre før :) Husker i min ungdom lenge før internet, da man traff en dame på byen. FIkk telefonnummeret og holdt kontakten og datet noen ganger, før vedkommende bare sluttet å svare telefonen :)  Da forstod man etter noen forsøk at man var parkert :) eller gohstet som man sier idag.

Det må man bare regne med til et forhold er etablert, uansett hvordan man treffer hverandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Duftavsommerregn
28 minutter siden, Virpi skrev:

Og så videre. For meg, som i godt voksen alder "bare" er ute etter å bli kjent med en normal snill mann virker det som et uoverkommelig prosjekt...

Bare et lite hjertesukk...

Forstår det veldig godt, er i samme situasjon selv, har ikke prøvd veldig hardt egentlig. Trives som singel jeg etter et langt forhold. Men forstår at kravene der ute er ganske så harde :) Men man gir da ikke opp, er åpen hele tiden og en dag ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ingenting av det du lister opp der er noe vanlige oppegående personer ser på som positivt, heller tvert imot.

Anonymkode: c6afb...cf5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Veldig enig i at dating er vanskelig- basert på de tingene du skriver. Men jeg er ikke så enig i at ting er blitt vanskeligere nå, enn hva det var før. Nå er jeg gift, og har vært sammen med min mann i 12 år. Men før det var jeg singel og datet i flere år (jeg var da i tyveårene), og jeg opplevde alle tingene på lista di da også- opptil flere ganger.

Anonymkode: 7b95c...8b0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Derfor dater jeg ikke. 

Anonymkode: 5e8af...af8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Virpi
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting av det du lister opp der er noe vanlige oppegående personer ser på som positivt, heller tvert imot.

Anonymkode: c6afb...cf5

Det er da enda godt!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Virpi
20 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

...Men man gir da ikke opp, er åpen hele tiden og en dag ?

Det er der håpet er - en dag står HAN der bare...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, Virpi skrev:

Som en dame i min desidert beste alder:) (dvs midt i 40-åra)

Hehe du er ikke i best alder:) Det var du for 20 år siden. Du er det man kaller utgått på dato ;)... dessverre

Men at du skal kunne finne deg en mann, bør ikke være et problem, om du ikke er vanvittig kresen

Anonymkode: eb8a7...24a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Virpi
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe du er ikke i best alder:) Det var du for 20 år siden. Du er det man kaller utgått på dato ;)... dessverre

Anonymkode: eb8a7...24a

Jeg er midt i 40-åra, jeg får høre at jeg ser bra og veltrent ut, men viktigst av alt: Jeg føler meg helt fantastisk. Med alderen kommer en trygghet som gjør at det vises utenpå. Om noen mener jeg er utgått på dato, er det virkelig deres problem - det er ihvertfall ikke mitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kreator
11 minutter siden, Virpi said:

Jeg er midt i 40-åra, jeg får høre at jeg ser bra og veltrent ut, men viktigst av alt: Jeg føler meg helt fantastisk. Med alderen kommer en trygghet som gjør at det vises utenpå. Om noen mener jeg er utgått på dato, er det virkelig deres problem - det er ihvertfall ikke mitt.

Jeg (M48) var i dine sko for litt under et år siden. Etter lange forhold som har endt med brudd så er det vel ikke akkurat sjelden at vi har et lite underskudd på oppmerksomhet, interesse og savn av intimitet fra det motsatte kjønn. Tror jeg selv har gått i de fleste "fellene" som du lister opp selv. Dessverre er det også slik at det meste her er situasjonsbetinget; det kommer helt an på personen i andre enden (det som er helt riktig for en person kan være en dealbreaker for en annen).

Det beste rådet jeg kan gi er å ikke håpe for hardt for tidlig. Uansett hvor fin den andre personen er og hvor god prat dere har, så er man som regel bare et lite klikk unna fra den andre personen også er det som man aldri har truffet hverandre. Den type avvisning fra en fersking i online dating gamet er som regel veldig vond.

Så forsøk å holde litt tilbake med å gi alt tidlig, og i hvertfall ikke inntil dere har truffet hverandre og/eller vet hvem dere er i det virkelige livet. Da er terskelen for ufin oppførsel som regel litt høyere, og/eller den personen du da har blitt kjent med litt mindre flaky.

Og en liten gulrot på slutten; jeg har blitt kjent med noen flotte mennesker og blir det fortsatt, selv om man ikke nødvendigvis får seg en kjæreste for life med en gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, Kreator skrev:

Jeg (M48) var i dine sko for litt under et år siden. Etter lange forhold som har endt med brudd så er det vel ikke akkurat sjelden at vi har et lite underskudd på oppmerksomhet, interesse og savn av intimitet fra det motsatte kjønn. Tror jeg selv har gått i de fleste "fellene" som du lister opp selv. Dessverre er det også slik at det meste her er situasjonsbetinget; det kommer helt an på personen i andre enden (det som er helt riktig for en person kan være en dealbreaker for en annen).

Det beste rådet jeg kan gi er å ikke håpe for hardt for tidlig. Uansett hvor fin den andre personen er og hvor god prat dere har, så er man som regel bare et lite klikk unna fra den andre personen også er det som man aldri har truffet hverandre. Den type avvisning fra en fersking i online dating gamet er som regel veldig vond.

Så forsøk å holde litt tilbake med å gi alt tidlig, og i hvertfall ikke inntil dere har truffet hverandre og/eller vet hvem dere er i det virkelige livet. Da er terskelen for ufin oppførsel som regel litt høyere, og/eller den personen du da har blitt kjent med litt mindre flaky.

Og en liten gulrot på slutten; jeg har blitt kjent med noen flotte mennesker og blir det fortsatt, selv om man ikke nødvendigvis får seg en kjæreste for life med en gang.

Gode råd fra en med innsikt. Selv sliter jeg med å ha blitt avvist og dumpet, som du skriver, med et kort klikk. Det er ustyrtelig vondt fordi jeg har falt altfor fort. Men den slags styrer man ikke alltid selv. 

Dating er og forbli vanskelig og tidligvis smertefullt. Jeg tror det blir litt for lettvint å skylde på teknologien og nettdating. Alt i livet med verdi koster. Det skal tydeligvis ikke være enkelt. Jeg ønsker oss lykke til. 

Anonymkode: d6e03...7b5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Minesveiper
2 hours ago, Virpi said:

Som en dame i min desidert beste alder:) (dvs midt i 40-åra) som ble singel for halvannet år siden etter 15 år som gift, er det forunderlig å forsøke seg på datingmarkedet igjen. For, som eksempler;

*man skal vise at man er interessert, men for guds skyld ikke være for ivrig - da skremmer man kanskje daten vekk fordi man oppfattes som desperat og klengete. Hvorfor skal man skjule følelser man har?

*man står fritt til å bare kutte kontakt (ghoste) etter flere dater - uten en forklaring som kanskje kunne skapt litt ro i sjela hos den som er interessert. Hvor ble det av det å være litt grei?

*man kan gjerne late som om man er superinteressert helt til man har hatt sex - som egentlig var det man ville i utgangspunktet. Hvor ble ærligheten av?

*man kan bare sakte men sikkert kutte kontakten og fade vekk uten forklaring. Hva skjedde med normal folkeskikk der man sier fra til daten at dette ikke funker?

Og så videre. For meg, som i godt voksen alder "bare" er ute etter å bli kjent med en normal snill mann virker det som et uoverkommelig prosjekt...

Bare et lite hjertesukk...

 

Jeg reagerer ikke på at man burde vise "normal" interesse. Noen er bare for på for tidlig. Det kommer jo selvfølgelig an på hvilket stadie man er i relasjonen, og jeg ser for meg at du mener at dersom man har datet en stund burde man kunne vise følelsene sine, og ikke bekymre seg over at man kan skremme den andre vekk? Jeg føler at "normalen" i dag er at man må avtale at man er eksklusive noe jeg egentlig synes er ganske teit. Jeg går bare ut med damer jeg er interessert i, slik at når jeg går ut med en dame er jeg interessert i henne (for jeg sjekker om vi er kompatible nok før jeg går på date) og vil egentlig ikke se noen andre. For meg holder det med en av gangen. Hvis man da møter noen som multidater vil jo de se på meg som veldig seriøs for tidlig muligens. Ser at det potensielt kan være et problem.

På dette forumet er det en del tråder om at menn ghoster, men jeg tror dette skjer oftere andre veien. Grunnen er enkel. Kvinner får generelt mer oppmerksomhet og vil oftere komme i situasjoner hvor de må avvise. Enkleste utvei er å bare ikke svare mer. Jeg har hatt kvinner som har stilt spørsmålstegn med at jeg svarer dem når de har sendt melding selv om man har avklart at det ikke kommer til å skje noe mer. Jeg svarer fordi jeg synes det er uhøflig å ikke svare. Ellers er det ganske normalt at kvinner ikke svarer på datingapper osv etter at man har likt hverandre eller matchet (basert på egne og vennegjengens erfaringer). Årsaken er igjen ganske enkel. Får man 50-60 matcher og halvparten sender melding kan man ikke snakke med alle sammen. Det er bare stress å måtte svare på meldingene. Jeg derimot kan få 7-8 matcher en helg, avtale et møte med en av damene og så kan det komme meldinger tikkende inn fra en eller flere av de andre etterpå. Jeg svarer no og sier at jeg har avtalt å møte en annen. Det koster meg ingenting, men jeg hadde neppe giddet å gjøre det om det var snakk om 10 + meldinger. De jeg slutter å svare er de som ikke tar nei for et nei, de finnes de også. Det er også normalt at damer dropper ut av samtaler etter hvert. og slutter å svare. Da er det veldig enkelt å tenke: "Siden damer ikke gidder å svare trenger ikke jeg heller å gjøre det. Hvorfor skal jeg gidde å være hyggelig når det motsatte kjønn ikke er det?". Jeg forstår at man dropper ut av samtalene for dersom man snakker med 5-6 stykk av gangen og man finner ut at man liker en eller to bedre enn de andre. Folk gidder bare ikke å ta seg bryet med å forklare. Siden dette er så normalt blir datingprosessen mindre personlig synes jeg. Hvis jeg skal ta alle avvisninger personlig, kommer jeg bare til å bryte meg selv ned. Derfor er det som mann bedre å se på datingprossesen som et slags sannsynlighets spill, og heller velge å se på den initielle delen av datingfasen og handlingene man må gjøre som en slags prosess man bare må gjennom for å eventuelt få møte en dame man er interessert i. 

Jeg hadde synes det hadde vært kjekkere om man ikke hadde opplevd at folk ikke svarer, slutter å svare osv, men det er no sånn det er. Tenker man på den "riktige" måten går det ikke særlig inn på en. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, Virpi skrev:

Som en dame i min desidert beste alder:) (dvs midt i 40-åra) som ble singel for halvannet år siden etter 15 år som gift, er det forunderlig å forsøke seg på datingmarkedet igjen. For, som eksempler;

*man skal vise at man er interessert, men for guds skyld ikke være for ivrig - da skremmer man kanskje daten vekk fordi man oppfattes som desperat og klengete. Hvorfor skal man skjule følelser man har?

*man står fritt til å bare kutte kontakt (ghoste) etter flere dater - uten en forklaring som kanskje kunne skapt litt ro i sjela hos den som er interessert. Hvor ble det av det å være litt grei?

*man kan gjerne late som om man er superinteressert helt til man har hatt sex - som egentlig var det man ville i utgangspunktet. Hvor ble ærligheten av?

*man kan bare sakte men sikkert kutte kontakten og fade vekk uten forklaring. Hva skjedde med normal folkeskikk der man sier fra til daten at dette ikke funker?

Og så videre. For meg, som i godt voksen alder "bare" er ute etter å bli kjent med en normal snill mann virker det som et uoverkommelig prosjekt...

Bare et lite hjertesukk...

 

Sukker med deg...

Anonymkode: f399e...96d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ulla Ullsokk
2 timer siden, Virpi skrev:

Jeg er midt i 40-åra, jeg får høre at jeg ser bra og veltrent ut, men viktigst av alt: Jeg føler meg helt fantastisk. Med alderen kommer en trygghet som gjør at det vises utenpå. Om noen mener jeg er utgått på dato, er det virkelig deres problem - det er ihvertfall ikke mitt.

Jeg må støtte dette med beste alder! Aldri følt meg bedre!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mousj
3 hours ago, AnonymBruker said:

Hehe du er ikke i best alder:) Det var du for 20 år siden. Du er det man kaller utgått på dato ;)... dessverre

Men at du skal kunne finne deg en mann, bør ikke være et problem, om du ikke er vanvittig kresen

Anonymkode: eb8a7...24a

Herlig;) En av fordelene med å være 40 er at man faktisk HAR vært 20, og sitter på et sammenligningsgrunnlag. Men det er ikke så lett å forstå før man blir litt mer moden. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe du er ikke i best alder:) Det var du for 20 år siden. Du er det man kaller utgått på dato ;)... dessverre

Men at du skal kunne finne deg en mann, bør ikke være et problem, om du ikke er vanvittig kresen

Anonymkode: eb8a7...24a

Det er bare piss. Menn i 20-årene vil bare tømme seg, så det er IKKE lettere å finne kjæreste i 20-årene. 

Anonymkode: fba78...9e8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest PeleWasShite

Folk var nok bare generelt flinkere til å ta seg av hverandre under krigens dager.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 timer siden, Mousj skrev:

Herlig;) En av fordelene med å være 40 er at man faktisk HAR vært 20, og sitter på et sammenligningsgrunnlag. Men det er ikke så lett å forstå før man blir litt mer moden. 

Det er fint at dere føler dere i deres beste alder i 40-årene, men det er ikke dermed sagt at dette gjelder generelt for denne gruppen. Jeg er også i 40-årene, ser fortsatt ganske bra ut, og "ung til sinns", men det er ingen tvil om at hvis jeg kunne velge mellom å være 20 og 40 ville jeg valgt 20. Man er friere, har mange spreke, friske år foran seg, ser ung ut, har flere muligheter utdannings-/karrieremessig. Og jeg ser ikke frem til årene fra 45-65 år.

Anonymkode: a0e66...7c4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her