Noen innspill her? Hva gjør jeg?

[Håvard2]

På 15.5.2018 den 17.00, AnonymBruker skrev:

Traff en fyr via en datingside i høst, og vi hadde egentlig full klaff. Begge midt i 40-åra, med nesten voksne barn. Jeg følte at det kjentes såpass riktig at jeg deaktiverte min konto ganske kvikt. Intime allerede på andre date. Utover høsten og vinteren hadde vi kontakt ofte på snap, melding, telefon og facetime. Møttes av og til. På grunn av hektiske programmer for oss begge (særlig for ham, noe jeg vet er sant) og en times kjøreavstand, fikk vi ikke sett hverandre så ofte. Men nærmest daglig kontakt på nevnte kanaler. Jeg har hele tiden vært forelsket i ham, men det ble så smått slitsomt ikke å vite hva han tenkte. Vi har aldri hatt et avklart forhold om at det er "oss". Jobben hans har hatt et ekstremt arbeidspress i vår, og dette vil toppe seg nå i juni med flere tidsfrister. Derfor har jeg lagt alt på det, at han ikke har tid, mye jobb osv. Men han har jo tatt kontakt med meg allikevel. "Noe" sa meg at han allikevel var mer distansert på en eller annen måte, uten at jeg klarte å sette fingeren på hva eller hvorfor. Og jeg logget meg inn på min deaktiverte datingprofil - der var han online! Jeg aner jo ikke om han har vært aktiv hele tiden, og jeg orker ikke å stresse ham med å konfrontere ham - midt i alt dette med jobben som jeg vet stemmer. Og siden vi ikke har vært "oss" har han jo egentlig ikke noe å stå til rette for meg for, jeg eier ham jo ikke. Kanskje det bare føles som eksamenstid for ham, når "alt annet" blir mer interessant enn det du egentlig skal gjøre? Han har heller ikke sagt noe om hva han føler for meg, foruten at han liker meg og er glad i meg. Men nå lurer jeg jo på om han har datet flere hele tiden. Har hele tiden oppfattet ham som "hel ved" og en ærlig redelig fyr, så dette føles rart. I tillegg chattet vi også litt på den datingsiden for noen dager siden. Alt er merkelig, spesielt det at han ble litt småsur da jeg deaktiverte min konto igjen og han trodde jeg hadde blokkert ham..?

Hva gjør jeg? Bare å glemme? Se hva som skjer når jobben hans roer seg og holde litt kontakt med ham på snap, f.eks? Sette meg forsiktig på gjerdet?

Anonymkode: 60591...750

Hei!

Som alt anna her i livet er kommunikasjon viktig. Ta deg ein alvorsprat med han og fortell han det same som du skriv her. Viss du ikkje er tilfreds med måten han svarar på har du eit problem.

Men det er imidlertid viktig at du før ein slik samtale spør deg sjølv om korleis du vil takle dette følelsesmessig om han ikkje er noko for deg.

Viss du innser at du vil begynne å gråte og kanskje til og med spele eit skuespill for han for at skal akseptere deg og framleis vere i lag med deg, ja då vil du være ute og kjøre.

Kan du derimot etter ein slik alvorleg samtale med han være i stand til framleis å bevare din verdigheit uansett utfall, ja då kan du klare nesten kva som helst av motgang.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Til den velbrukte unnskyldningen om at det er så vanvittig hektisk på jobb at han ikke kan ta kontakt med deg: Ikke la dere lure av den.

Selv statsoverhoder har kjærester, familier, slekt og venner som de pleier kontakt med. Alle har tid til kontakt, det handler om prioritering. Selv når man har det travelt, er det null stress å sende en kort melding i løpet av dagen. Og det er jo virkelig avslørende når dere ser at han er aktiv i andre kanaler, og har tid til det.

Anonymkode: d5fa3...9f4

[AnonymBruker]

På 18.5.2018 den 4.11, AnonymBruker skrev:

Til den velbrukte unnskyldningen om at det er så vanvittig hektisk på jobb at han ikke kan ta kontakt med deg: Ikke la dere lure av den.

Selv statsoverhoder har kjærester, familier, slekt og venner som de pleier kontakt med. Alle har tid til kontakt, det handler om prioritering. Selv når man har det travelt, er det null stress å sende en kort melding i løpet av dagen. Og det er jo virkelig avslørende når dere ser at han er aktiv i andre kanaler, og har tid til det.

Anonymkode: d5fa3...9f4

TS her. Tusen takk for alle svar. Etter å ha lest gjennom alle svarene her, har det gått en f... i meg, og jeg ser at jeg har vært "litt" vel godtroende og naiv - det er jo tidenes understatement. Antagelig er han ikke rett for meg i det hele tatt, og jeg orker ihvertfall ikke å gå slik og gruble som jeg har gjort hittil. Innser også at den siste tiden er det nesten bare er jeg som har tatt kontakt og initiativ til å treffes etc. Så kanskje jeg bare har gått på gress som en slags reserve. Og det samme kan det i grunnen være. Jeg får bare prøve å gå videre og håpe det finnes en snill og normal mann der ute for meg også. Igjen, takk for at dere har fått hodet og hjertet mitt på rett kjøl igjen!

Anonymkode: 60591...750

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Tusen takk for alle svar. Etter å ha lest gjennom alle svarene her, har det gått en f... i meg, og jeg ser at jeg har vært "litt" vel godtroende og naiv - det er jo tidenes understatement. Antagelig er han ikke rett for meg i det hele tatt, og jeg orker ihvertfall ikke å gå slik og gruble som jeg har gjort hittil. Innser også at den siste tiden er det nesten bare er jeg som har tatt kontakt og initiativ til å treffes etc. Så kanskje jeg bare har gått på gress som en slags reserve. Og det samme kan det i grunnen være. Jeg får bare prøve å gå videre og håpe det finnes en snill og normal mann der ute for meg også. Igjen, takk for at dere har fått hodet og hjertet mitt på rett kjøl igjen!

Anonymkode: 60591...750

 

Bra at du har tatt et valg! Det er helt sikkert riktig for deg å gå videre, og da trenger du ikke dvele lenger ved hvorfor det ikke ble noe med denne mannen. Evt spør om dere kan ta en avsluttende samtale, hvis du ønsker.

Det er jo sånn at forventinger er en greie i alle forhold, og noen ganger har man ulike forventninger og ulike krav til hva som er godt nok. For deg var ikke dette godt nok, og det må ha tåle at du tar et valg på bakgrunn av.

Lykke til videre!

Anonymkode: 1e3aa...3df

[Håvard2]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Tusen takk for alle svar. Etter å ha lest gjennom alle svarene her, har det gått en f... i meg, og jeg ser at jeg har vært "litt" vel godtroende og naiv - det er jo tidenes understatement. Antagelig er han ikke rett for meg i det hele tatt, og jeg orker ihvertfall ikke å gå slik og gruble som jeg har gjort hittil. Innser også at den siste tiden er det nesten bare er jeg som har tatt kontakt og initiativ til å treffes etc. Så kanskje jeg bare har gått på gress som en slags reserve. Og det samme kan det i grunnen være. Jeg får bare prøve å gå videre og håpe det finnes en snill og normal mann der ute for meg også. Igjen, takk for at dere har fått hodet og hjertet mitt på rett kjøl igjen!

Anonymkode: 60591...750

Hei igjen!

Dette høyres ut til å være fornuftige ord. Ja, eg har sjølv som mann gått "på gras" og har ein peiling på korleis det oppleves.

Livet er ein "einaste skule" frå vogge til grav! Det som kan være bra er at du slappar heilt av og berre satsar på å få til ein god kommunikasjon med alle, også menn. Det er eit svært godt utgangspunkt, ein må ikkje alltid tenke slik at " kan han vere den rette for meg..eller kanskje han der?" Det som då skjer er at ein bind seg opp på ein måte som ikkje er bra.

Menn likar ei kvinne som er ein god lyttar der han kan få fortelje om seg sjølv.

Det viktigaste i fyrste omgang er at ein likar seg sjølv og kan trivast i sitt eige selskap. Du kan sjå deg sjølv i speilet og sei: "Eg er vel for fan like bra som kven som helst!"

Beste helsing frå "Tenkeren".

 

[AnonymBruker]

Jeg ville bare sluttet å kontakte han, gått videre. Om han tar kontakt igjen er det bare å si at du ikke synes det kjennes riktig å treffes lenger.

Anonymkode: be28b...a03

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville bare sluttet å kontakte han, gått videre. Om han tar kontakt igjen er det bare å si at du ikke synes det kjennes riktig å treffes lenger.

Anonymkode: be28b...a03

Ender nok slik ja. Men jeg tviler strengt tatt på om jeg hører noe mer, for å være ærlig...

Anonymkode: 60591...750