Hun vil ta over morsrollen min

[AnonymBruker]

Det er første gang jeg skriver her, har veldig lite erfaring med kvinneguiden utenom når jeg søker på Google og det har kommet opp et par forumer. Vet derfor ikke helt om jeg bør brette ut alt her, med tanke på at jeg ikke vil bli gjenkjent.

Jeg vet heller ikke hvor jeg vil frem til med dette. Har bare så mye på hjertet akkurat nå..

Jeg fikk barnet mitt som femtenåring og var aleneforsørger. Kort fortalt, så var ikke det planlagt, men var likevel stolt og morsollen kom med en gang. Min mor mente at hennes venninne kunne være den perfekte fadder/gudmor til barnet mitt, da henne ikke har barn og har cravet det i mange år. Dette gikk jo kjempe fint, hun kom innimellom på besøk osv. Frem til jeg fylte 18 og mistet mor i kreft. Mor var min eneste støtteperson, jeg var på mange måter avhenging av at hun var der. (Jeg tok selvfølgelig ansvaret for barnet mitt 100%) Vi bodde sammen alle tre og var en lykkelig familie. Men før hun gikk bort, skulle jeg plutselig skifte bleier på to istedenfor en hjemme. Denne perioden var tøff og jeg droppet ut av VGS. Når mor gikk bort, raste hele verden seg sammen for meg. Jeg klarte ikke mer, jeg ville ikke ha ansvar for noe, ikke en gang mitt eget barn. Det er sårt å innrømme, men det var virkelig sånn det var. Gudmor kom inn i bildet og jeg fikk plutselig den enorme støtten jeg virkelig trengte der og da..hun passet på han, og han var plutselig mye mer hos henne enn hos meg. Dette var snakk om tre år opp og ned frem til han skulle starte på skolen. Jeg ville skjerpe meg, jeg skjønte at dette var en uakseptabel oppførsel fra min ide og at barnet mitt trenger meg. Jeg måtte bare stå på mine bein igjen. Jeg ville ha ansvaret tilbake og det 100%, hadde og har fortsatt dårlig samvittighet for det. Hun klarte ikke å takle det, hun skjønte ikke hvorfor i all verden ville jeg ha mitt eget barn 100%.. hun ringte meg hver dag og spurte om han kunne overnatte hos hun og mannen. Jeg følte et enorm press. Følte jeg ikke kunne plutselig ta noe hun fikk kjærlighet av, og derfor fikk hun lov til å møte han og ha han i helgene. Samme gjelder selvfølgelig sønnen min, han var jo tilknyttet. Jeg ville ikke traumatiserte han og valgte derfor og kutte kontakten litt etter litt... det har gått tre år nå. Helvetes tre år. Denne kvinnen har manipulert meg og ikke minst barnet mitt. Hun pleide å kjøpe er dyreste lekene og hadde de hjemme hos henne slik at ungen ville dra til henne. Fikk ikke lov å ta med leker hjem til oss fordi «mamma kommer til å rote de bort» Hun snakket stygt om meg som mor til han. Jeg følte at det plutselig ble en konkurranse mellom oss. Ingenting var godt nokk for henne og hun ville styre alt. Hun f*cket til rutinene våres hver gang h*n var hos dem selv om det bare var for en dag. Han kom hjem og kalte meg for lat og hjerneskada. Jeg skjønte jo fort at dette er ikke hans ord. Men det stoppet ikke der, hun behandlet barnet mitt som en baby. Pratet til h*n som om h*n var en baby, vasket rumpa hans rett etter å ha vært på do. Kledde på h*n, matet han med skje, h*n trengte ikke å bevege en finger når hun var tilstedet. Det var for mye. Ikke en mor en ang hør å mye hun gjorde. Det endte med at h*n faktisk ikke kunne gjøre ting som andre barn i h*s alder kunne. Fordi h*n ikke viste hvordan. Kontorrommet i leiligheten ble plutselig til et barnerom. Jeg har aldri i mitt liv sett så lange leker. Gudene vet hva hun foret barnet mitt med, h*n hatet meg hver gang han kom hjem fra henne. H*n nevnte hele tiden at hos henne fikk h*n lov til ditt og atten. Hvorfor er ikke jeg som henne, tenkte h*n. Hun pleide å mate h*n med «ser du, ser du hvordan morra di er? Du får ikke lov pga hun er sånn» Hun ringte nesten hver dag for å spørre om å ta med h*n med hjem, og når jeg sa nei, så ringte hun videre til ungens telefon og ba h*n mase på meg..helt til jeg enten sprakk og var forbannet eller til jeg faktisk ga opp og sa her, værsegod hent h*n. Hele denne situasjonen gjorde at jeg gikk rundt forbanna og dette fikk jo barnet mitt til å tro at gudmoren har rett i er hun sier. Jeg overdriver ikke når jeg forteller alt dette, for dette er bare en kort versjon av det helvete jeg har levd i. Nå har det gått 6 måneder siden vi har sett henne, men fortsatt ringer hun rundt til eksen og naboene mine for å høre om hva jeg driver med. Hun har også vært på skolen for å hilse og mannen hennes har stått og ventet utenfor skolen for å hilse på barnet mitt. Når jeg helt klart har sagt at jeg ikke ønsker kontakt lenger, for denne relasjonen de hadde er ikke sunt for barnet mitt. Jeg og barnet mitt på nå 9 år, har en relasjon vi aldri har hatt før. Vi har det kjempe fint sammen, Jeg har forklart han mye og han har skjønt at det faktisk var best å kutte henne ut. (jeg har vært hos barnepsykolog og fått råd ang hvordan jeg skulle fortelle dette til han) Problemet nå...er at jeg er utmattet, ikke på samme måte som før. Men nå er jeg redd for at hun faktisk kan dukke opp på vei til skolen og enten kidnappe eller manipulere barnet mitt igjen. (Ikke fortell til mamma at vi møttes osv)...jeg har ringt politiet tidligere og jeg føler ikke jeg har blitt tatt på alvor og derfor har jeg ikke skaffet besøksforbud heller, fikk bare som svar (men hva om denne kvinnen bare er veldig glad i barnet ditt?) men vurderer det sterkt nå.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre akkurat, jeg har mareritt om henne hvertfall fem ganger i uken og hun har nylig kontaktet eksen for å snooke i livet mitt igjen. Så spørsmålet er hva gjør jeg videre? Hvordan kan jeg leve videre i ro og fred? 

Denne kvinnen har på mange måter hjulpet meg, spesielt rett etter min mors død..jeg trengte avlastning akkurat da, men jeg føler nå i ettertid i alder av 25 at jeg har blitt brukt og lurt. Hun har aldri spurt meg om jeg har det bra en gang. Hennes hensikt var å ta over plassen min fra dag 1.

Jeg ønsker ikke negativ respons, jeg tåler kritikk. Men vær vennlig og ikke rakk ned på meg. Jeg kjenner mine feil og prøver å gjøre det godt igjen..

Anonymkode: c9742...be7

[AnonymBruker]

Hei! Det er håpløst  å lese innlegget ditt uten avsnitt når det er så langt. 

Anonymkode: 76635...683

[Fru Uperfekt]

Om du har mulighet så flytt vekk fra området

[Miss.Wildfox]

For en fortvilende situasjon du har vært - og fremdeles er i. Din livssituasjon og alder har virkelig blitt utnyttet grovt, det må være helt fortvilende å kjenne på nå som du har fått mer erfaring og har «reist deg igjen». Det står stor respekt i det du har gjort med å jobbe deg gjennom dette. Jeg har ikke så mange råd å komme med, men tenker at en time på familievernkontoret kanskje kunne vært en start? Hadde også gitt beskjed til skole om at vedkommende ikke skal være nær barnet. Jeg hadde nok personlig forsøkt å skaffe besøksforbud for det er stalking hun driver med. At du får deg en time til psykolog for å fordøye alt hadde heller ikke vært så dumt. For å være en god mor videre er det viktig at du har det bra også ♥️

Mange styrkeklemmer til deg videre! 

Endret 13. mai 2018 av Miss.Wildfox

[Duff]

Jeg støtter miss. Wildfox her. Bruk familiekontoret, ta en samtale alene med dem først og så en samtale hvor hun er tilstede også. Skjønner hun ikke hvor skapet skal stå da kontakter du politiet. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Det er håpløst  å lese innlegget ditt uten avsnitt når det er så langt. 

Anonymkode: 76635...683

Hei! Du har rett, beklager det. Er bare sent på natta nå, derfor ble det sånn.

Anonymkode: c9742...be7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Miss.Wildfox skrev:

For en fortvilende situasjon du har vært - og fremdeles er i. Din livssituasjon og alder har virkelig blitt utnyttet grovt, det må være helt fortvilende å kjenne på nå som du har fått mer erfaring og har «reist deg igjen». Det står stor respekt i det du har gjort med å jobbe deg gjennom dette. Jeg har ikke så mange råd å komme med, men tenker at en time på familievernkontoret kanskje kunne vært en start? Hadde også gitt beskjed til skole om at vedkommende ikke skal være nær barnet. Jeg hadde nok personlig forsøkt å skaffe besøksforbud for det er stalking hun driver med. At du får deg en time til psykolog for å fordøye alt hadde heller ikke vært så dumt. For å være en god mor videre er det viktig at du har det bra også ♥️

Mange styrkeklemmer til deg videre! 

Tusen hjertelig takk for støtten. Jeg har vært hos familievernkontoret og jeg har også gitt beskjed til skolen. Skolen har ringt meg så fort de fikk med seg at hun var på skolen, men hun stakk like etter. Jeg har faktisk prøvd lenge å flytte fra område også, men som aleneforsørger er dette vanskelig. Veldig få der ute som vil leie ut til aleneforsørgere med lav inntekt.

Jeg vurderer å kanskje kontakte barnevernet, selv om de ikke er i bildet. Kanskje de kan hjelpe meg, mulig de kan få politiet til å forstå meg bedre da.

 

Utrolig hyggelig sagt av deg❤️

Anonymkode: c9742...be7

[FluffyJuggernaut]

Sånn som det høres ut som har hun utnyttet deg i en sårbar periode, pluss at du har lent deg litt for mye på henne. Denne drakampen dere har dere i mellom er ikke sunt for gutten din heller. Det at du har tillatt så mye hjelp fra dem å latt de ha han så ofte, og nå når kontakten brutt så er det nok forvirrende for dem alle. Og de føler nok "eierskap" til barnet ditt siden de har vært involvert så lenge.

Men om de har hemmet hans utvikling og prøvd å forgifte han mot deg, så er det bra at du har kuttet de ut av livene deres. Han er alt for ung til å involveres i voksne saker, så håper ikke du snakker stygt om de til han heller, for han er jo glad i dem. Jeg er glad du har kontakt med en barnepsykolog som kan hjelpe deg navigere dette.

Siden de har så godt fotfeste i livene deres nå, så er vel den eneste måten å de på helt på avstand å flytte vekk. Men om det ikke er ett alternativ så Kan du jo gi beskjed til skolen om at at de ikke skal dele informasjon om sønnen din til dem og ikke tillate besøk.

Endret 13. mai 2018 av FluffyJuggernaut

[Miss.Wildfox]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen hjertelig takk for støtten. Jeg har vært hos familievernkontoret og jeg har også gitt beskjed til skolen. Skolen har ringt meg så fort de fikk med seg at hun var på skolen, men hun stakk like etter. Jeg har faktisk prøvd lenge å flytte fra område også, men som aleneforsørger er dette vanskelig. Veldig få der ute som vil leie ut til aleneforsørgere med lav inntekt.

Jeg vurderer å kanskje kontakte barnevernet, selv om de ikke er i bildet. Kanskje de kan hjelpe meg, mulig de kan få politiet til å forstå meg bedre da.

 

Utrolig hyggelig sagt av deg❤️

Anonymkode: c9742...be7

Høres ut som du har gjort alt hva du kan. Barnevernet er kanskje ikke dumt, du har ingenting å tape. Hva med krisesenteret? Skader ikke å ta en telefon dit heller, de har kanskje råd å gi deg på veien. Skaff deg en notatblokk og loggfør alle hendelser som oppstår fremover, som dokumentasjon til politiet eventuelt. Alle oppmøter og kontakt på skole, henvendelser til nettverket rundt deg og hva hun spør etter, og eventuelt alle SMS/telefonhenvendelser til deg. 

Å flytte synes jeg virker som en dum idé. Du har lite familie og det nettverket du har rundt deg er gull verdt. Det vil også kunne være en tilleggsbelastning som ikke gagner barnet ditt.

Uansett hvor mye du har tillat de to å ha kontakt tidligere må du ikke glemme at hun har vært en voksen oppi alt dette, hun burde visst bedre enn deg hele veien men utnyttet din sårbarhet og alder. 

Jeg heier på deg!

Endret 13. mai 2018 av Miss.Wildfox

[Gjest GoldenLioness]

Du går til politiet og anmelder henne for forfølging av barnet ditt. Du har nok vitner til å vise til at de forfølger barnet ditt. Sørg for besøksforbud og vis dem at dette nå har blitt seriøst. Fortell eks og venner at dette har gått for langt og at saken er anmeldt og de aldri må fortelle noe om verken deg eller barnet.

Det beste er nok å flytte og få hemmelig adresse på sikt, men skjønner det ikke bare er å finne ny jobb og leilighet. Men jeg ville jaktet på det daglig slik at du og sønnen din kan få fred og konsentrerer dere om bare å nyte livet sammen. 

Ville også kontaktet barnevernet og forklart alt som har skjedd og at du nå har måtte politianmelde og få besøksforbud fordi de faktisk stalker sønnen din på skolen.

Det er også viktig at sønnen din får klar beskjed om at om de dukker opp så må han løpe motsatt vei og at han aldri må bli med dem selv om de sier det. Selv om de sier at du har sagt at det er ok. 

[hobbykokken]

Dette høres ut som et par som av ulike årsaker ikke har fått egne barn, og som så sitt snitt til å skaffe seg et når du var på ditt mest sårbare og trengte avlastning.

Jeg ville for det første ha kontaktet barnevernet, om ikke annet for å komme dem i forkjøpet. Forklar din side nøytralt, men fortell hvordan de behandler barnet, mater det osv. Samt prater stygt om deg.

Fortell at du har vært i kontakt med barnepsykolog, sørg for å få kvittering og logg for denne timen. 

Skriv ned og dater alle hendelser. Gi beskjed til skolen og eventuelle fritidsaktiviteter om du ikke pleier å være til stede der. SFO også om barnet går der. 

Forøvrig så tenker jeg at de har en usunn relasjon til barnet ditt og at det er lurt å stoppe det, som du har gjort. 

Jeg heier på deg og håper at du oppdaterer oss. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Det er håpløst  å lese innlegget ditt uten avsnitt når det er så langt. 

Anonymkode: 76635...683

Gikk greit for meg .. 

Anonymkode: 82ab8...555

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Det er håpløst  å lese innlegget ditt uten avsnitt når det er så langt. 

Anonymkode: 76635...683

Ditt problem, vi andre klarte det.

Anonymkode: c3557...865

[AnonymBruker]

Hvor er far? Du får vel barnebidrag?

Anonymkode: 4e953...940

[Gjest GoldenLioness]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er far? Du får vel barnebidrag?

Anonymkode: 4e953...940

Det var relevant...

[solmåneogstjerner]

Oi! Du har opplevd mye, og jeg synes du virker veldig sterk. Det ser du kanskje ikke selv. Men du høres ut som en veldig god mor. 

Dersom hun ikke slutter er det greit å ta kontakt med politiet for å få et besøksforbud. Ta også noen samtaler på familievernkontoret. Fortsett å opprettholde et åpent forhold med barnet ditt. 

Har ikke noen råd utover dette, men jeg håper at du stoler på at du er en god mor som har gjort det du klarer. I tillegg var du en god datter som var der med moren din i den siste tiden. 

Mange klemmer til deg ❤❤❤

 

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg synes du har vært utrolig sterk ts. Du har virkelig gått igjennom mye. Og jeg forstår at du som var så ung havnet der du gjorde i forhold til gudmoren, og jeg føler virkelig med deg.

Men så prøver jeg å ta et skritt tilbake og kan jo også forstå henne også. Hun har jo helt klart knyttet seg til barnet ditt når hun hadde ham så mye, og jeg kan forstå at dette må være vondt for henne også. Og det er jo ikke rart at hun ønsker å se barnet. Jeg synes det er rart at de andre som har svart her ikke ser det.
Hun har muligens opptrådt feil her, men hun har vel ikke gjort det for å være dum mot ts eller barnet. Hun hjalp jo ts i en veldig vanskelig tid, både henne og barnet. 
Jeg tror for å være ærlig ikke dette var fordi hun prøvde å ta i fra ts barnet, jeg får mer inntrykk av at hun ikke helt vet å sette grenser for seg selv, eller ser grensene til ts i form at ts faktisk er mor til barnet.

Men klarer dere virkelig ikke å se hvor vondt det må være for gudmor å bli kuttet helt ut av livet til et barn du var som en mor for i flere år?
Hun sliter nok med å slippe taket.

Til tross for dette, jeg forstår også veldig godt deg ts, det må være vondt å føle at noen prøver å ta over rollen din som mor. Men jeg tror ikke der er slik. Men hva vet vel jeg, jeg kjenner hverken deg eller henne.

Men kan dere ikke få snakket ut om dette? Komme til en avtale du kan leve med. Jeg føler det var mye det som ble feil her, at dere hadde for uklare avtaler når barnet ditt og gudmor skulle ha samvær.
Det behøver jo ikke være ofte, men at de treffes en gang i blant og at denne må følges. Ikke noen telefoner og mas i mellom disse treffene, men helt klare regler.

Hun har jo tross alt vært der for dere begge i en veldig vanskelig situasjon, hun fortjener vel kred for det?
 

Anonymkode: a78d0...2b8

[solmåneogstjerner]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først vil jeg si at jeg synes du har vært utrolig sterk ts. Du har virkelig gått igjennom mye. Og jeg forstår at du som var så ung havnet der du gjorde i forhold til gudmoren, og jeg føler virkelig med deg.

Men så prøver jeg å ta et skritt tilbake og kan jo også forstå henne også. Hun har jo helt klart knyttet seg til barnet ditt når hun hadde ham så mye, og jeg kan forstå at dette må være vondt for henne også. Og det er jo ikke rart at hun ønsker å se barnet. Jeg synes det er rart at de andre som har svart her ikke ser det.
Hun har muligens opptrådt feil her, men hun har vel ikke gjort det for å være dum mot ts eller barnet. Hun hjalp jo ts i en veldig vanskelig tid, både henne og barnet. 
Jeg tror for å være ærlig ikke dette var fordi hun prøvde å ta i fra ts barnet, jeg får mer inntrykk av at hun ikke helt vet å sette grenser for seg selv, eller ser grensene til ts i form at ts faktisk er mor til barnet.

Men klarer dere virkelig ikke å se hvor vondt det må være for gudmor å bli kuttet helt ut av livet til et barn du var som en mor for i flere år?
Hun sliter nok med å slippe taket.

Til tross for dette, jeg forstår også veldig godt deg ts, det må være vondt å føle at noen prøver å ta over rollen din som mor. Men jeg tror ikke der er slik. Men hva vet vel jeg, jeg kjenner hverken deg eller henne.

Men kan dere ikke få snakket ut om dette? Komme til en avtale du kan leve med. Jeg føler det var mye det som ble feil her, at dere hadde for uklare avtaler når barnet ditt og gudmor skulle ha samvær.
Det behøver jo ikke være ofte, men at de treffes en gang i blant og at denne må følges. Ikke noen telefoner og mas i mellom disse treffene, men helt klare regler.

Hun har jo tross alt vært der for dere begge i en veldig vanskelig situasjon, hun fortjener vel kred for det?
 

Anonymkode: a78d0...2b8

Ja hun har vært der for barnet, men samtidig gjort mye rart som tyder på at hun ikke er en god omsorgsperson. Og hun burde jo ha prøvet å bygge opp ts som mor, heller enn å baksnakke henne! 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først vil jeg si at jeg synes du har vært utrolig sterk ts. Du har virkelig gått igjennom mye. Og jeg forstår at du som var så ung havnet der du gjorde i forhold til gudmoren, og jeg føler virkelig med deg.

Men så prøver jeg å ta et skritt tilbake og kan jo også forstå henne også. Hun har jo helt klart knyttet seg til barnet ditt når hun hadde ham så mye, og jeg kan forstå at dette må være vondt for henne også. Og det er jo ikke rart at hun ønsker å se barnet. Jeg synes det er rart at de andre som har svart her ikke ser det.
Hun har muligens opptrådt feil her, men hun har vel ikke gjort det for å være dum mot ts eller barnet. Hun hjalp jo ts i en veldig vanskelig tid, både henne og barnet. 
Jeg tror for å være ærlig ikke dette var fordi hun prøvde å ta i fra ts barnet, jeg får mer inntrykk av at hun ikke helt vet å sette grenser for seg selv, eller ser grensene til ts i form at ts faktisk er mor til barnet.

Men klarer dere virkelig ikke å se hvor vondt det må være for gudmor å bli kuttet helt ut av livet til et barn du var som en mor for i flere år?
Hun sliter nok med å slippe taket.

Til tross for dette, jeg forstår også veldig godt deg ts, det må være vondt å føle at noen prøver å ta over rollen din som mor. Men jeg tror ikke der er slik. Men hva vet vel jeg, jeg kjenner hverken deg eller henne.

Men kan dere ikke få snakket ut om dette? Komme til en avtale du kan leve med. Jeg føler det var mye det som ble feil her, at dere hadde for uklare avtaler når barnet ditt og gudmor skulle ha samvær.
Det behøver jo ikke være ofte, men at de treffes en gang i blant og at denne må følges. Ikke noen telefoner og mas i mellom disse treffene, men helt klare regler.

Hun har jo tross alt vært der for dere begge i en veldig vanskelig situasjon, hun fortjener vel kred for det?
 

Anonymkode: a78d0...2b8

Jeg ser det ikke slik. Hun har utnyttet en ung mor som var i krise. Hun har prøvd å støte gutten bort fra moren.  Hun har lært gutten å bli tillært hjelpeløs. Dette er psykisk mishandling av et barn. Så selv om hun var den biologiske moren er hun ikke skikket til å være mor mener jeg. Da gjorde ts riktig å tok tilbake kontrollen. Ja gudmoren har det nok forferdelig vondt men det gjør ikke det ikke rett å stalke et barn og moren og det unnskylder på ingen måte det som er blitt gjort mot barn og mor her. Det ekteparet der virker fullstendig blottet for et etisk og moralsk kompass. 

Ts. Stå på ditt og få  besøksforbud. Ikke bry deg om hva de sier på sentralbordet. Loggfør alle hendelser. Be skole, venner, nettverk om å ikke gi noen opplysninher om dere til dem. Få hjelp fra barnevern, familiekontor, psykolog. Det beste hadde vært å flytte langt vekk men ikke alltid like lett.  

Anonymkode: b4dea...e38

[ViljaH]

Det kan hende hun er en ufrivillig barnløs kvinne som craver et barn så sterkt at hun ikke helt klarer å kontrollere seg eller se klart sin egen rollei dette. At det startet med å hjelpe deg for å være grei, og så spant det ivei litt ukontrollert og gikk etterhvert alt for langt. Idag er hun en kvinne som sterkt savner "sitt" barn, leter og følger etter kjærlighetssyk og tussete. Morsfølelse er sterke saker. 

Kan du prøve å få en utenforstående tredjeperson å snakke med henne og mannen, få dem til å se sin rolle objektivt, at avstand har blitt nødvendig pga måten de har oppført seg på og forgiftet heller enn støttet forholdet mellom mor og barn. Og om de skal ha noe sjans til å kunne ha noe kontakt med barnet i fremtiden, så må de snu helt rundt, akseptere at barnet hører til hos mor, og støtte opp om det. Håndtere barnesavnet på annet vis. Se sine egne feil i dette, for å kunne endre seg. Det tror jeg er bedre måte for å få dem til å slutte hva de driver med nå.

Hva med konfliktrådet hos politiet?