Foreldre som syr puter under armene til barna?

[AnonymBruker]

Hva er deres definisjon på å sy puter under armene på barna? Er det utelukkende negativt?

Mange mener at dette henger sammen med at mange ungdom sliter med psykiske problemer- hvordan henger dette sammen? Jeg ser argumentet at mange forlanger og forlanger og dermed får seg en stuck når de selv må yte noe, men hvordan får man psykiske problemer av det? 

(Jeg har kun et eksempel med foreldre som var så overbeskyttende overfor dattera si og ikke lot henne gå ut av huset eller ta buss etter et spesielt klokkeslett, hun fikk omfattende angst og klarte verken det ene og det andre selv siden hun opplevde verden som farlig. Men igjen, dette er omsorgssvikt, noe som blir noe helt annet)

Anonymkode: e6c38...07f

[AnonymBruker]

Det heter "å sy pute under ræva"

Å "sy puter under armene" er et pingle språk 

Anonymkode: e0174...da6

[AnonymBruker]

Jeg har to sønner som dessverre sliter psykisk, men de har aldri fått noen puter under armene, for det hadde jeg ikke råd til, gitt. Ikke er jeg noe god på å sy heller.

Kan hende det er noe i at puter under armene gjør at de ikke klarer seg selv når de blir voksne, men det stemmer altså ikke i alle tilfeller. 

Anonymkode: ff16a...493

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to sønner som dessverre sliter psykisk, men de har aldri fått noen puter under armene, for det hadde jeg ikke råd til, gitt. Ikke er jeg noe god på å sy heller.

Kan hende det er noe i at puter under armene gjør at de ikke klarer seg selv når de blir voksne, men det stemmer altså ikke i alle tilfeller. 

Anonymkode: ff16a...493

Vi "sitter" jo på putene  Ingen har dem "under armene"..

 

Anonymkode: e0174...da6

[AnonymBruker]

Når alt  blir tilrettelagt. De møter aldri motgang. Foreldre koster veien fri for tårer, sinne og sorg. Livet skal bare være tivoli, moro og latter. Så finner de jo ut at dette ikke stemmer og livet kollapser i angst og depresjoner. 

Anonymkode: 8feb8...f89

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi "sitter" jo på putene  Ingen har dem "under armene"..

 

Anonymkode: e0174...da6

Uttrykket heter fortsatt "å sy puter under armene" - og definisjonen har AB...f89 over her kommet med.

Men, som sagt så stemmer det ikke i alle tilfeller dette med at de som sliter psykisk har hatt disse berømte putene under armene. 

Anonymkode: ff16a...493

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når alt  blir tilrettelagt. De møter aldri motgang. Foreldre koster veien fri for tårer, sinne og sorg. Livet skal bare være tivoli, moro og latter. Så finner de jo ut at dette ikke stemmer og livet kollapser i angst og depresjoner. 

Anonymkode: 8feb8...f89

Endelig noen som har skjønt det !

Anonymkode: c06fc...b3c

[AnonymBruker]

Foreldre skal være rollemodeller og det å sy puter under armene på barn kan gjøre dem hjelpeløse og at de får problemer med å navigere i verden som voksne. Så er det også motivet for å sy putene under armene på ungene. Å bestikke barn for at de skal bli lydige eller ikke forlate mor/far eller at barnet har riktig oppførsel sett med foreldrenes øyne (som ikke nødvendigvis er den objektivt riktige) kan også føre til en rekke psyiske problemer. Jeg tror å skjemme bort barn er en oppskrift på å skape narsisstiske mennesker hvor tomheten, angsten, depresjonen og skammen er baksiden av det falske selvet.

Anonymkode: 26fd1...51b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når alt  blir tilrettelagt. De møter aldri motgang. Foreldre koster veien fri for tårer, sinne og sorg. Livet skal bare være tivoli, moro og latter. Så finner de jo ut at dette ikke stemmer og livet kollapser i angst og depresjoner. 

Anonymkode: 8feb8...f89

Hva mener du med at alt blir tilrettelagt og at foreldre koster veien for sorg, sinne og tårer?

TS

(Jeg synes dette er interresant ettersom jeg hører uttrykket så ofte)

Anonymkode: e6c38...07f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Når alt  blir tilrettelagt. De møter aldri motgang. Foreldre koster veien fri for tårer, sinne og sorg. Livet skal bare være tivoli, moro og latter. Så finner de jo ut at dette ikke stemmer og livet kollapser i angst og depresjoner. 

Anonymkode: 8feb8...f89

Jeg tror det er fasaden folk ser, men like sannsynlig er det at barna har lært at det å vise følelser er feil fordi det truer foreldrenes opplevelse av seg selv og verden.

Anonymkode: 26fd1...51b

[Bonusmammaen]

Det mange foreldre glemmer er at barna skal bli selvstendige og klare seg selv. Hvordan skal de klare det hvis de ikke får lov å feile, vise tilbake at de er verdig tillit, få normale arbeidsppgaver i hjemmet, blir kjørt hit og dit uten å føle at de mestrer noen ting alene, få normale grenser og klare tilbakemeldinger? 

Jeg tror å sy puter under armene på et barn er med på å skade mestringsfølelsen senere i livet og man også skape et stort ego. I arbeidslivet blir disse omvendt til store sutrekopper som tror at hele verden dreier seg om de eller at de ikke klarer noen ting. Alt etter hvordan putene er sydd.. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med at alt blir tilrettelagt og at foreldre koster veien for sorg, sinne og tårer?

TS

(Jeg synes dette er interresant ettersom jeg hører uttrykket så ofte)

Anonymkode: e6c38...07f

Curlingforeldre. De løser konflikter for barnet. De kjører i tivolier og lekeland helg etter helg. De MÅ reise til syden fordi andre ferier er ikke vanlig ferie. De blir kjørt til døren til skolen, trening, venner og til shopping. De får velge middag, de bestemmer hvor ferien skal gå. De underholder barna 24/7 og lar dem ikke rydde, vaske eller lage middag i huset. Barn er på stas og skal bare ha det kjekt. Kos er snop, mc.donalds og lekeland. Slikt blir det ikke robuste, empatiske og greie voksne av!

Anonymkode: 8feb8...f89

[AnonymBruker]

I dag er det alltid voksne i nærheten. Den tida som vi før tilbringte på selvstyr, hvor vi lærte oss å håndtere konflikter, konsekvenser hvis noe ikke gikk som det skulle, hvem en burde unngå osv., tilbringer barna hjemme nå. 

Skjedde det noe ordnet vi opp selv, eller tok konsekvensene i stillhet. Foreldre var aldri involvert. I dag lærer mange dette først i 20-årene.

Anonymkode: 1fb67...11e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Curlingforeldre. De løser konflikter for barnet. De kjører i tivolier og lekeland helg etter helg. De MÅ reise til syden fordi andre ferier er ikke vanlig ferie. De blir kjørt til døren til skolen, trening, venner og til shopping. De får velge middag, de bestemmer hvor ferien skal gå. De underholder barna 24/7 og lar dem ikke rydde, vaske eller lage middag i huset. Barn er på stas og skal bare ha det kjekt. Kos er snop, mc.donalds og lekeland. Slikt blir det ikke robuste, empatiske og greie voksne av!

Anonymkode: 8feb8...f89

Der sa du det akkurat som det er! Og noen av disse foreldrene smører brødskiver til sin hjemmeboende sønn på 22 år, som jobber fulltid og bor gratis hjemme. I tillegg er det mor som varter han opp med alle måltider.

Anonymkode: b1f12...457

[Gjest Rux]

Sy puter under armene på unger vil si at foreldrene tilrettelegger alt i livet til ungen på en sånn måte at barnet aldri møter motstand som forbereder en på den virkelige verden. Barna settes ikke krav til på noen måte, og blir vant til at livet er en lek, helt til de blir så store at foreldrene ikke alltid kan passe på de og verden brått ikke er så enkel likevel.

[Ulrikke]

At barna aldri må finne løsninger selv. At de alltid blir fortalt hva som er svaret og løsningen på det meste, om det er lekser, venneproblemer, treninger, hvordan de skal komme seg fra A til  B, at de ikke trenger å pakke sin egen sekk eller bag, ta ansvar for sine egne klær, oppleve at penger kan ta slutt osv. At de skånes for ubehagelige opplevelser, enten det er krangler, sorger, sinne osv...

Jeg mener at man selvfølgelig skal veilede barna sine, men etter hvert som de vokser til må de både bli stilt krav til og få sjansen til å feile. Så får man heller være der når ting går skeis og hjelpe dem gjennom det. Det er DET de lærer av, ikke av at de aldri må tenke selv og aldri må utsette egne behov eller slite for å få til noe.

[Atea]

Å sy puter under armene betyr ikke at det dreier seg om økonomi. Det handler om å overbeskytte barna og å undervurdere dem, gjerne i samme slengen?  Samfunnet vi lever i er lagt til rette for stress. Barn blir levert og hentet i barnehagen med matpakka i barnevogna. 

Stressede foreldre skaper barn som også blir stresset. Anbefaler alle å lese boka Momo av Michael Ende. Boka handler om tidstyveriet.

 https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Ende

Dessverre får man ikke kjøpt den mer annet enn på brukthandler, men tror man kan bestille den på biblioteket. 

Alle hjem skal helst se perfekte ut, man skal ha perfekt hage, jobben må være respektabel, barna skal skånes fra å hjelpe til og de vil ikke fordi de fikk nettbrett i julegave. Det er viktigere å gå på treningssenter tre ganger i uka, å spille fotball eller gå tur i skogen er jammen så kjedelig, og så lite sosialt, dessuten er det kanskje ikke dekning på mobilen der heller. Og hvordan skifter man bleie uten et stellerom når man ikke er hjemme? 

Vi er inngitt med så mye info hjernen ikke er skapt for, det samme gjelder barna i høyeste grad. En stresset unge maser, det er noe alle foreldre vet. 

 

 

[AnonymBruker]

Vi syr puter under ræva for at barna aldri skal få oppleve å få vondt i baken på livets reise

Det skal ALLTID være behagelig, selv når en later seg..

Anonymkode: e0174...da6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Curlingforeldre. De løser konflikter for barnet. De kjører i tivolier og lekeland helg etter helg. De MÅ reise til syden fordi andre ferier er ikke vanlig ferie. De blir kjørt til døren til skolen, trening, venner og til shopping. De får velge middag, de bestemmer hvor ferien skal gå. De underholder barna 24/7 og lar dem ikke rydde, vaske eller lage middag i huset. Barn er på stas og skal bare ha det kjekt. Kos er snop, mc.donalds og lekeland. Slikt blir det ikke robuste, empatiske og greie voksne av!

Anonymkode: 8feb8...f89

Dette er ganske trist ja... 

Men samtidig, om man har hatt en god barndom uten mye vondt så står man vel sterkere når man blir eldre? Man vokser jo opp en eller annen gang og har med seg en god baggasje? 

 

Anonymkode: e6c38...07f

[AnonymBruker]

Fremfor de som opplever store tap og traumer og ender opp syke 

Anonymkode: e6c38...07f