Kvinne: til deg som er ekstrem pen

[AnonymBruker]

Til deg som er ekstrem pen. Du har vakkert utseende, og du elsker å være pen til enhver anledning. Og for meg på utsiden, så kan du virke være perfekt. 

 

Men føler du at det er noe du ikke kan, og kommer deg for kort til? fordi normalt vil tro hun kan alt, og det er ikke noen steder vi kan vi finne noen feil eller mangler på henne. 

 

takk for svar du gir.

Anonymkode: 06eef...126

[AnonymBruker]

Er det så ille at noen er både bra på utsiden og innsiden da? Hadde det trøstet deg hvis en pen person sleit på en eller annen måte?

Anonymkode: 9e194...456

[Occulta]

Alle har sitt TS.

[Skadeskutt]

Merkelig spørsmål. Hva tenker du å få ut av det? At pene folk ikke nødvendigvis er lykkelig? 

Ekstremt pen er å ta ganske hardt i, men jeg anser meg som pen og ville ikke endret noe ved utseende mitt så lenge jeg har en slank og trent kropp. Jeg er også alvorlig psykisk syk. Har 5 diagnoser. Har aldri vært i et forhold uten vold. Lever med voldsalarm, låst soveromsdør på natten og mye angst på grunn av det. Er inn og ut av psykiatrisk sykehus. 

Jeg er for all del glad for at jeg føler meg pen, selv om jeg mange dager tenker at jeg er stygg. Det varierer litt egentlig, men jeg vet at jeg objektivt sett blir sett på som pen av mange. Likevel har jo ikke det ført til at jeg har god selvtillit og et godt liv. Å være pen eller ikke pen er ikke det som definerer om en person har det godt eller ikke. Det kan sikkert hjelpe på. Jeg følte meg utrolig stygg fram til jeg var 16-17 år gammel og det gikk selvsagt ut over selvfølelsen min, men igjen så var det at jeg ikke følte meg pen ett av mine minste problemer. 

Jeg tror ikke selv "verdens peneste" lever helt perfekte liv og er helt perfekte personer kun fordi de er vakker. 

Endret 12. mai 2018 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

Vil anse meg selv som pen. Har fått blant annet fått tilbud om modelljobber, blitt stoppet på gata av tilfeldige menn som har spurt om nummeret mitt (etnisk norske hvis noen skulle lure), mine venninners kjærester har sagt til meg at jeg er vakker. Folk jeg har møtt en gang tidligere husker meg som regel igjen, selv om jeg ikke husker dem. Har ofte fått høre at jeg har et gjenkjennelig ansikt, men det kan vel kanskje tolkes begge veier. Menn har ofte sagt til mine venninner "hun er veldig pen", og jeg har ikke opplevd å høre noe negativt om utseende mitt. Selvsagt kan det være at en god del mennesker ikke finner meg noe særlig attraktiv, men jeg har kun hørt det positive. Dog vil jeg ikke si at jeg er ekstremt pen, men pen er jeg nok. 

Likevel gjør ikke utseende mitt meg noe særlig lykkelig. Jeg bryr meg mye mer om min intelligens, og skulle gjerne byttet utseende mitt mot høyere intelligens. Jeg er ikke direkte dum. Jeg tok IQ test (Mensa) for 2 år siden, og i følge den hadde jeg angivelig 121 i IQ. Dog er jeg svært misfornøyd med dette. Jeg plages daglig med at jeg ikke er "smart nok", og jeg føler meg aldri god nok for noe som helst grunnet dette. Jeg er overbevist om at ingen kommer til å ville ansette meg på grunn av min lave intelligens. Jeg tror heller ikke at noen vil være interessert i et forhold med meg, grunnet min lave intelligens. Det høres kanskje rart ut for de fleste at jeg henger meg såpass mye opp i hvorvidt jeg er intelligent eller ei, men jeg er faktisk helt seriøs. Vil også legge til at jeg aldri noen sinne har hatt et forhold (kun one night stands etc), og blir egentlig sett på som "litt crazy" og ustabil av menn som blir kjenner meg. En kompis sa en gang "du er vakker, men du er for crazy" (vi er tidlig i 20-årene). Jeg har nemlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og sliter tidvis med depresjoner grunnet en lidelse på det bipolare spektret. Har noen selvmordsforsøk bak meg også. Hvor et hovedsakelig skyldtes min lave intelligens. Jeg hadde gitt opp et attraktivt utseende for en høyere intelligens på flekken. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil anse meg selv som pen. Har fått blant annet fått tilbud om modelljobber, blitt stoppet på gata av tilfeldige menn som har spurt om nummeret mitt (etnisk norske hvis noen skulle lure), mine venninners kjærester har sagt til meg at jeg er vakker. Folk jeg har møtt en gang tidligere husker meg som regel igjen, selv om jeg ikke husker dem. Har ofte fått høre at jeg har et gjenkjennelig ansikt, men det kan vel kanskje tolkes begge veier. Menn har ofte sagt til mine venninner "hun er veldig pen", og jeg har ikke opplevd å høre noe negativt om utseende mitt. Selvsagt kan det være at en god del mennesker ikke finner meg noe særlig attraktiv, men jeg har kun hørt det positive. Dog vil jeg ikke si at jeg er ekstremt pen, men pen er jeg nok. 

Likevel gjør ikke utseende mitt meg noe særlig lykkelig. Jeg bryr meg mye mer om min intelligens, og skulle gjerne byttet utseende mitt mot høyere intelligens. Jeg er ikke direkte dum. Jeg tok IQ test (Mensa) for 2 år siden, og i følge den hadde jeg angivelig 121 i IQ. Dog er jeg svært misfornøyd med dette. Jeg plages daglig med at jeg ikke er "smart nok", og jeg føler meg aldri god nok for noe som helst grunnet dette. Jeg er overbevist om at ingen kommer til å ville ansette meg på grunn av min lave intelligens. Jeg tror heller ikke at noen vil være interessert i et forhold med meg, grunnet min lave intelligens. Det høres kanskje rart ut for de fleste at jeg henger meg såpass mye opp i hvorvidt jeg er intelligent eller ei, men jeg er faktisk helt seriøs. Vil også legge til at jeg aldri noen sinne har hatt et forhold (kun one night stands etc), og blir egentlig sett på som "litt crazy" og ustabil av menn som blir kjenner meg. En kompis sa en gang "du er vakker, men du er for crazy" (vi er tidlig i 20-årene). Jeg har nemlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og sliter tidvis med depresjoner grunnet en lidelse på det bipolare spektret. Har noen selvmordsforsøk bak meg også. Hvor et hovedsakelig skyldtes min lave intelligens. Jeg hadde gitt opp et attraktivt utseende for en høyere intelligens på flekken. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Din IQ er jo langt over gjennomsnittet, da. 

Anonymkode: fa3ee...f7e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din IQ er jo langt over gjennomsnittet, da. 

Anonymkode: fa3ee...f7e

Fremdeles ikke høy nok. Ser på meg selv som svært uintelligent. Utseendet mitt er ikke så viktig, men intelligensen min er sinnsykt viktig for meg. Den får meg til å føle på en konstant følelse av mislykkethet. Å leve med min lave intelligens er uutholdelig. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fremdeles ikke høy nok. Ser på meg selv som svært uintelligent. Utseendet mitt er ikke så viktig, men intelligensen min er sinnsykt viktig for meg. Den får meg til å føle på en konstant følelse av mislykkethet. Å leve med min lave intelligens er uutholdelig. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Det kan du mene, men om du har en høy intelligens og ikke har noen måte å vise at du har det, er enda verre.

Anonymkode: 65949...be4

[AnonymBruker]

Jeg var veldig pen. Hadde etter sigende en perfekt kropp også. Jeg fikk mye oppmerksomhet, har aldri opplevd å bli avvist. 

Gjorde det meg lykkelig? Nei! Jeg var bestandig usikker på om menn likte MEG, eller kun utseende og kropp. Som en ting. I ettertid vet jeg også at det var tilfellet i to av mine forhold. 

Jeg er tryggere og lykkeligere noen år eldre, og noen kilo tyngre. Jeg får ikke samme oppmerksomhet, men jeg vet at min mann elsker MEG. Jeg får også anerkjennelse for hva jeg gjør og kan, ikke for å være "hun pene". 

For min del var utseendet en kilde til stor selvsikkerhet, men kun frem til jeg fikk følelser for noen. Da ble jeg usikker på hvor gjensidig følelser egentlig var. Og det var de altså ikke alltid. Jeg var et trofé for to av mennene. Mer en å vise frem og tenne på enn en person. 

 

Anonymkode: 6505f...3d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil anse meg selv som pen. Har fått blant annet fått tilbud om modelljobber, blitt stoppet på gata av tilfeldige menn som har spurt om nummeret mitt (etnisk norske hvis noen skulle lure), mine venninners kjærester har sagt til meg at jeg er vakker. Folk jeg har møtt en gang tidligere husker meg som regel igjen, selv om jeg ikke husker dem. Har ofte fått høre at jeg har et gjenkjennelig ansikt, men det kan vel kanskje tolkes begge veier. Menn har ofte sagt til mine venninner "hun er veldig pen", og jeg har ikke opplevd å høre noe negativt om utseende mitt. Selvsagt kan det være at en god del mennesker ikke finner meg noe særlig attraktiv, men jeg har kun hørt det positive. Dog vil jeg ikke si at jeg er ekstremt pen, men pen er jeg nok. 

Likevel gjør ikke utseende mitt meg noe særlig lykkelig. Jeg bryr meg mye mer om min intelligens, og skulle gjerne byttet utseende mitt mot høyere intelligens. Jeg er ikke direkte dum. Jeg tok IQ test (Mensa) for 2 år siden, og i følge den hadde jeg angivelig 121 i IQ. Dog er jeg svært misfornøyd med dette. Jeg plages daglig med at jeg ikke er "smart nok", og jeg føler meg aldri god nok for noe som helst grunnet dette. Jeg er overbevist om at ingen kommer til å ville ansette meg på grunn av min lave intelligens. Jeg tror heller ikke at noen vil være interessert i et forhold med meg, grunnet min lave intelligens. Det høres kanskje rart ut for de fleste at jeg henger meg såpass mye opp i hvorvidt jeg er intelligent eller ei, men jeg er faktisk helt seriøs. Vil også legge til at jeg aldri noen sinne har hatt et forhold (kun one night stands etc), og blir egentlig sett på som "litt crazy" og ustabil av menn som blir kjenner meg. En kompis sa en gang "du er vakker, men du er for crazy" (vi er tidlig i 20-årene). Jeg har nemlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og sliter tidvis med depresjoner grunnet en lidelse på det bipolare spektret. Har noen selvmordsforsøk bak meg også. Hvor et hovedsakelig skyldtes min lave intelligens. Jeg hadde gitt opp et attraktivt utseende for en høyere intelligens på flekken. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Misnøyen din med intelligensen din er helt unødvendig, da stiller du veldig høye krav til deg selv. 121 er IKKE «lav intelligens». Faktisk fornærmer du meg når du sier det også, for jeg har 126. Og jeg er intelligent. 😉

Anonymkode: aeb29...225

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vil anse meg selv som pen. Har fått blant annet fått tilbud om modelljobber, blitt stoppet på gata av tilfeldige menn som har spurt om nummeret mitt (etnisk norske hvis noen skulle lure), mine venninners kjærester har sagt til meg at jeg er vakker. Folk jeg har møtt en gang tidligere husker meg som regel igjen, selv om jeg ikke husker dem. Har ofte fått høre at jeg har et gjenkjennelig ansikt, men det kan vel kanskje tolkes begge veier. Menn har ofte sagt til mine venninner "hun er veldig pen", og jeg har ikke opplevd å høre noe negativt om utseende mitt. Selvsagt kan det være at en god del mennesker ikke finner meg noe særlig attraktiv, men jeg har kun hørt det positive. Dog vil jeg ikke si at jeg er ekstremt pen, men pen er jeg nok. 

Likevel gjør ikke utseende mitt meg noe særlig lykkelig. Jeg bryr meg mye mer om min intelligens, og skulle gjerne byttet utseende mitt mot høyere intelligens. Jeg er ikke direkte dum. Jeg tok IQ test (Mensa) for 2 år siden, og i følge den hadde jeg angivelig 121 i IQ. Dog er jeg svært misfornøyd med dette. Jeg plages daglig med at jeg ikke er "smart nok", og jeg føler meg aldri god nok for noe som helst grunnet dette. Jeg er overbevist om at ingen kommer til å ville ansette meg på grunn av min lave intelligens. Jeg tror heller ikke at noen vil være interessert i et forhold med meg, grunnet min lave intelligens. Det høres kanskje rart ut for de fleste at jeg henger meg såpass mye opp i hvorvidt jeg er intelligent eller ei, men jeg er faktisk helt seriøs. Vil også legge til at jeg aldri noen sinne har hatt et forhold (kun one night stands etc), og blir egentlig sett på som "litt crazy" og ustabil av menn som blir kjenner meg. En kompis sa en gang "du er vakker, men du er for crazy" (vi er tidlig i 20-årene). Jeg har nemlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og sliter tidvis med depresjoner grunnet en lidelse på det bipolare spektret. Har noen selvmordsforsøk bak meg også. Hvor et hovedsakelig skyldtes min lave intelligens. Jeg hadde gitt opp et attraktivt utseende for en høyere intelligens på flekken. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Det er veldig få med iq 121+ som blir ansatt, da det er få av dem og det er ikke nok av dem til å fylle alle stillinger innenfor alle områder. Høres mer ut som du har selvinnsiktsproblemer og confirmation bias problemer enn intelligensproblemer. 

Anonymkode: 430c3...32b

[Occulta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil anse meg selv som pen. Har fått blant annet fått tilbud om modelljobber, blitt stoppet på gata av tilfeldige menn som har spurt om nummeret mitt (etnisk norske hvis noen skulle lure), mine venninners kjærester har sagt til meg at jeg er vakker. Folk jeg har møtt en gang tidligere husker meg som regel igjen, selv om jeg ikke husker dem. Har ofte fått høre at jeg har et gjenkjennelig ansikt, men det kan vel kanskje tolkes begge veier. Menn har ofte sagt til mine venninner "hun er veldig pen", og jeg har ikke opplevd å høre noe negativt om utseende mitt. Selvsagt kan det være at en god del mennesker ikke finner meg noe særlig attraktiv, men jeg har kun hørt det positive. Dog vil jeg ikke si at jeg er ekstremt pen, men pen er jeg nok. 

Likevel gjør ikke utseende mitt meg noe særlig lykkelig. Jeg bryr meg mye mer om min intelligens, og skulle gjerne byttet utseende mitt mot høyere intelligens. Jeg er ikke direkte dum. Jeg tok IQ test (Mensa) for 2 år siden, og i følge den hadde jeg angivelig 121 i IQ. Dog er jeg svært misfornøyd med dette. Jeg plages daglig med at jeg ikke er "smart nok", og jeg føler meg aldri god nok for noe som helst grunnet dette. Jeg er overbevist om at ingen kommer til å ville ansette meg på grunn av min lave intelligens. Jeg tror heller ikke at noen vil være interessert i et forhold med meg, grunnet min lave intelligens. Det høres kanskje rart ut for de fleste at jeg henger meg såpass mye opp i hvorvidt jeg er intelligent eller ei, men jeg er faktisk helt seriøs. Vil også legge til at jeg aldri noen sinne har hatt et forhold (kun one night stands etc), og blir egentlig sett på som "litt crazy" og ustabil av menn som blir kjenner meg. En kompis sa en gang "du er vakker, men du er for crazy" (vi er tidlig i 20-årene). Jeg har nemlig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og sliter tidvis med depresjoner grunnet en lidelse på det bipolare spektret. Har noen selvmordsforsøk bak meg også. Hvor et hovedsakelig skyldtes min lave intelligens. Jeg hadde gitt opp et attraktivt utseende for en høyere intelligens på flekken. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Er som å høre meg selv. Jeg er selv det som ansees for å være ganske pen. Har alltid fått mye oppmerksomhet fra menn. Selv er jeg ukomfortabel med å være pen og gjør meg selv mindre attraktiv enn hva jeg kan være ved å gå i løse klær, uten sminke... har drøy humor og er sær, og dyrker egenskaper som jeg tror at mang menn finner avtennende. Jeg har et ganske barnslig ansikt og har alltid fått høre at jeg er pen som en lite dukke og har noe yndig over meg. Store blå øyne med lange mørke vipper, og naturlig rød trutmunn. Dette hater jeg... jeg føler ofte at jeg ikke blir tatt på alvor fordi jeg er pen og ser så ung ut (selv om jeg er 30). 

Jeg skulle så gjerne ha byttet mitt utseende for høyere intelligens. Jeg har også testet hos mensa og scoret høyt, men det er ikke nok for meg. Jeg føler meg ikke smart nok og bruker mye tid og energi på forbedre mitt intellekt. Ofte så skjemmes jeg over meg selv fordi jeg tenker at jeg er så dum. Jeg er snart ferdig utdannet lege og føler at jeg har lurt alle... at jeg bare har flakset meg gjennom hele studiet og at når jeg skal ut i jobb så kommer alle til å gjennomskue meg, samt at ingen vil ta meg seriøst fordi jeg er pen og ser ut som om jeg er 15. Så til tross for at jeg har målt høy IQ så har jeg et enormt kompleks når det kommer til intelligensen min. Jeg føler at jeg ser dum ut og at jeg er dum. Jeg føler at jeg ser ut som et nek. Selv blir jeg heller ikke tiltrukket av veldig pene mennesker, foretrekker helt normale og gjerne noen skjønnhetsfeil, det er bare fint. 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Occulta skrev:

Er som å høre meg selv. Jeg er selv det som ansees for å være ganske pen. Har alltid fått mye oppmerksomhet fra menn. Selv er jeg ukomfortabel med å være pen og gjør meg selv mindre attraktiv enn hva jeg kan være ved å gå i løse klær, uten sminke... har drøy humor og er sær, og dyrker egenskaper som jeg tror at mang menn finner avtennende. Jeg har et ganske barnslig ansikt og har alltid fått høre at jeg er pen som en lite dukke og har noe yndig over meg. Store blå øyne med lange mørke vipper, og naturlig rød trutmunn. Dette hater jeg... jeg føler ofte at jeg ikke blir tatt på alvor fordi jeg er pen og ser så ung ut (selv om jeg er 30). 

Jeg skulle så gjerne ha byttet mitt utseende for høyere intelligens. Jeg har også testet hos mensa og scoret høyt, men det er ikke nok for meg. Jeg føler meg ikke smart nok og bruker mye tid og energi på forbedre mitt intellekt. Ofte så skjemmes jeg over meg selv fordi jeg tenker at jeg er så dum. Jeg er snart ferdig utdannet lege og føler at jeg har lurt alle... at jeg bare har flakset meg gjennom hele studiet og at når jeg skal ut i jobb så kommer alle til å gjennomskue meg, samt at ingen vil ta meg seriøst fordi jeg er pen og ser ut som om jeg er 15. Så til tross for at jeg har målt høy IQ så har jeg et enormt kompleks når det kommer til intelligensen min. Jeg føler at jeg ser dum ut og at jeg er dum. Jeg føler at jeg ser ut som et nek. Selv blir jeg heller ikke tiltrukket av veldig pene mennesker, foretrekker helt normale og gjerne noen skjønnhetsfeil, det er bare fint. 

Kjenner meg igjen i det å føle at ingen tar meg seriøst på grunn av utseende mitt. Har blan annet fått høre: "dette forstår vel ikke du" og "dette er vel kansje litt vanskelig for deg" av mennesker jeg aldri har møtt før da vi hadde en samtale som dreide seg om partikkelfysikk. Dette fikk jeg høre før jeg åpnet munnen. Vedkommende som sa dette ble noe overrasket da hun fant ut at jeg faktisk forsto det vi snakket om.

Trives du på medisinstudiet foresten? Vurdere selv å studere medisin i Øst-Europa. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

[Skadeskutt]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i det å føle at ingen tar meg seriøst på grunn av utseende mitt. Har blan annet fått høre: "dette forstår vel ikke du" og "dette er vel kansje litt vanskelig for deg" av mennesker jeg aldri har møtt før da vi hadde en samtale som dreide seg om partikkelfysikk. Dette fikk jeg høre før jeg åpnet munnen. Vedkommende som sa dette ble noe overrasket da hun fant ut at jeg faktisk forsto det vi snakket om.

Trives du på medisinstudiet foresten? Vurdere selv å studere medisin i Øst-Europa. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Det må være plagsomt å føle en ikke blir tatt seriøst pga. Utseende. 

Jeg har for øvrig emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse selv, men jeg er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen. Skal gjennom nevropsykologisk utredning snart så da får jeg sjekket IQ. Jeg får komme tilbake til den, men scorer nok lavere enn dere.

Jeg kompenserer ved å være veldig snill. Alt for snill. I tillegg til at jeg har litt dum (tørr) humor og ikke er redd for å le av meg selv. Men jeg er en god samtalepartner, så det er da noe. 

Så vi har jo alle våre ting vi ikke er fornøyd med. Jeg vet jeg ikke er kjempesmart. Er usikker på om jeg hadde klart meg gjennom medisinstudie. Er sykepleier og gikk ut med B i snitt andre- og tredjeåret, men jeg har vært preget av depresjon helt fra barneskole og det har påvirket karakterene mine og ikke minst evnen til å huske det jeg har lært. Første året på sykepleien var snittet mitt C. Da var jeg deprimert og hadde lite motivasjon.

 

Endret 12. mai 2018 av Skadeskutt

[Occulta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i det å føle at ingen tar meg seriøst på grunn av utseende mitt. Har blan annet fått høre: "dette forstår vel ikke du" og "dette er vel kansje litt vanskelig for deg" av mennesker jeg aldri har møtt før da vi hadde en samtale som dreide seg om partikkelfysikk. Dette fikk jeg høre før jeg åpnet munnen. Vedkommende som sa dette ble noe overrasket da hun fant ut at jeg faktisk forsto det vi snakket om.

Trives du på medisinstudiet foresten? Vurdere selv å studere medisin i Øst-Europa. 

Anonymkode: 0e8be...fe5

Ja dett er desverre helt typisk. Har ofte fått denne «oi, du er faktisk ikke så dum du!»  

Om du vil prate om medisinstudiet så er du veldig velkommen til å sende meg en pm, så slipper vi å kuppe tråden med noe urelatert  

[AnonymBruker]

Jeg har mange veldig pene venninner. De har alle sitt å slite med, også fordi de har veldig høye krav og høy standard til det meste, så ikke mye er godt nok. 

Anonymkode: 57732...634

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg ville beskrevet meg selv om ekstremt pen, men får veldig ofte komplimenter for mitt utseende, ansiktstrekk og hvordan jeg ter meg selv. Alle sier jeg alltid ser bra ut, at jeg har et veldig vakkert ansikt, men som alle andre har jeg problemer jeg sliter med, som veldig dårlig selvtillit (pga at jeg ble mobbet som barn). Er også perfeksjonist, at jeg alltid må se bra ut og jeg får totalt angstanfall hvis jeg ikke føler meg bra, som sikkert er på grunn av mobbingen også. Det skal liksom ikke være noe som noen kan ta meg på. Jeg har slitt masse med spiseforstyrrelser, jeg har slitt med depresjoner og selvmordstanker, jeg sliter med generell angst for absolutt alt. Så selv om alt ser bra ut på utsiden (fasade, fasade, fasade), så er alt kaos på innsiden. 

Anonymkode: 873d3...b23

[AnonymBruker]

Blir ansett som pen. Forstår uansett ikke hva du mener med å elske å være pen i enhver anledning, for jeg er i grunn ikke så overfladisk. Jeg har ikke valgt utseendet mitt på samme måte som de som er mer uheldig med utseendet sitt, og har andre ting i livet som er mye viktigere. 

Er nok en person som kan litt om det aller meste og er generelt ansett som å være både smart og praktisk anlagt. Kan vel ikke si jeg har noen store feil eller mangler. 

Anonymkode: 32889...e91

[AnonymBruker]

12 timer siden, Skadeskutt skrev:

Merkelig spørsmål. Hva tenker du å få ut av det? At pene folk ikke nødvendigvis er lykkelig? 

Ekstremt pen er å ta ganske hardt i, men jeg anser meg som pen og ville ikke endret noe ved utseende mitt så lenge jeg har en slank og trent kropp. Jeg er også alvorlig psykisk syk. Har 5 diagnoser. Har aldri vært i et forhold uten vold. Lever med voldsalarm, låst soveromsdør på natten og mye angst på grunn av det. Er inn og ut av psykiatrisk sykehus. 

Jeg er for all del glad for at jeg føler meg pen, selv om jeg mange dager tenker at jeg er stygg. Det varierer litt egentlig, men jeg vet at jeg objektivt sett blir sett på som pen av mange. Likevel har jo ikke det ført til at jeg har god selvtillit og et godt liv. Å være pen eller ikke pen er ikke det som definerer om en person har det godt eller ikke. Det kan sikkert hjelpe på. Jeg følte meg utrolig stygg fram til jeg var 16-17 år gammel og det gikk selvsagt ut over selvfølelsen min, men igjen så var det at jeg ikke følte meg pen ett av mine minste problemer. 

Jeg tror ikke selv "verdens peneste" lever helt perfekte liv og er helt perfekte personer kun fordi de er vakker. 

takk for tilliten og det du delte. Veldig takknemlig for det. O g jeg blir selvsagt utrolig trist å lese det du skriver at du må beskyttes fordi menn har vært voldelig mot deg. Jeg blir uhyre sint. Fordi jeg har alltid tenkt at perfekte utseendemessig kvinner lever et perfekt liv. Jeg har måtte leve mange ganger med skuffelser, det å ikke være tilstrekkelig og godkjent for samfunnet. Jeg er mann, med en historie som ikke hører hjemme noen sted. Derfor er jeg i dag veldig opptatt av kjærlighet, å erfare godhet fra andre, og vite dem skal være trygg  i alle ting. 

 

TS

Anonymkode: 06eef...126

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Blir ansett som pen. Forstår uansett ikke hva du mener med å elske å være pen i enhver anledning, for jeg er i grunn ikke så overfladisk. Jeg har ikke valgt utseendet mitt på samme måte som de som er mer uheldig med utseendet sitt, og har andre ting i livet som er mye viktigere. 

Er nok en person som kan litt om det aller meste og er generelt ansett som å være både smart og praktisk anlagt. Kan vel ikke si jeg har noen store feil eller mangler. 

Anonymkode: 32889...e91

takk for det du deler, blir veldig takknemlig å lese det! 

jeg tenkte kanskje du ikke liker å være på kjøkken og koke mat fra bunn av. Eller andre ting som du kanskje ikke hadde ferdigheter til.

Anonymkode: 06eef...126