FORTNITE

[AnonymBruker]

Vet at det er et forum som heter data og spill, men synes dette emnet passer best her, da dette angår mange barnefamilier.

Det finnes lover og begrensninger knyttet til alkoholforbruk/kjøp, for å kontrollere og begrense skadevirkninger som følge av dette. Hva med lover og begrensninger for spill av typen Fortnite, et spill som gjør unger helt besatt og fortrenger annen nyttig adferd i oppveksten.

Skjønner at noen kanskje synes dette høres helt vilt ut, men faktum er at slike spill er produsert kun  for å gjøre unger avhengige, med stadige oppdateringer og løpende belønninger for ekstra mye spill og økte "ferdigheter". Og ungene blir helt latterlig avhengige!! 

Noen vil nok si dette er et foreldreansvar, greit nok, men hva skal en stakkars forelder gjøre når "alle" kan spille så mye de vil?? Det er en ganske håpløs kamp for oss foreldre når virkeligheten aldri kan konkurrere med denne fantastiske fantasiverdenen.

*SUKK!!*

Anonymkode: a32b0...b7e

[Arkana]

Å innføre aldersgrense på kjøp av spill ville sannsynligvis ikke ført til noe som helst. Det er ikke verre enn at foreldrene kjøper spillene til barna sine, og det ville de nok gjort også siden mange tydeligvis synes det er greit at altfor unge barn spiller slike spill. Jeg synes godt foreldre kunne tenkt litt over hva de tillater og hvordan det påvirker både barnet selv og vennene, klassen og omverdenen, rett og slett se litt forbi egen nese, men utover det må man nok bare akseptere at mange foreldre tar lite gjennomtenkte valg.

Endret 11. mai 2018 av Arkana

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet at det er et forum som heter data og spill, men synes dette emnet passer best her, da dette angår mange barnefamilier.

Det finnes lover og begrensninger knyttet til alkoholforbruk/kjøp, for å kontrollere og begrense skadevirkninger som følge av dette. Hva med lover og begrensninger for spill av typen Fortnite, et spill som gjør unger helt besatt og fortrenger annen nyttig adferd i oppveksten.

Skjønner at noen kanskje synes dette høres helt vilt ut, men faktum er at slike spill er produsert kun  for å gjøre unger avhengige, med stadige oppdateringer og løpende belønninger for ekstra mye spill og økte "ferdigheter". Og ungene blir helt latterlig avhengige!! 

Noen vil nok si dette er et foreldreansvar, greit nok, men hva skal en stakkars forelder gjøre når "alle" kan spille så mye de vil?? Det er en ganske håpløs kamp for oss foreldre når virkeligheten aldri kan konkurrere med denne fantastiske fantasiverdenen.

*SUKK!!*

Anonymkode: a32b0...b7e

Det er ingen håpløs kamp, men en foreldrerolle der foreldrene tidlig klargjør hva som er lov, hva som er akseptabelt og hva man bare ikke gjør. Du skriver ikke noe om hvilken alder barnet ditt har, heller ikke hvor lenge spilling har pågått. 

Jeg hørte på Tusvik oh Tønnes podcast fra denne uken. Lisa Tønne har en sønn på ni år, som veldig gjerne vil spille, men får ikke lov. Når sønnen var hos en kamerat så ringte han hjem for å be pm lov til å spille hos kompisen. Han fikk fortsatt forklart at det ikke var noe han fikk lov til. Og aksepterte beskjeden. Måten dette ble forklart på står det stor respekt av også at situasjonene rundt spilling og Lisas løsninger ble offentliggjort. 

Jeg tenker at man må ikke hete Lisa Tønne for å tydeliggjøre at spilling for en niåring ikke er greit. Alle foreldre kan faktisk i tidlig liv tydeliggjøre det Lisa gjør for sitt barn. Da er mye av grunnlaget for resten av livet lagt. 

Anonymkode: 8104d...039

[AnonymBruker]

Hvorfor er ikke spilling greit, lurer nå jeg på. Vi må huske at ting ikke er som de var før. Det er så utrolig mange foreldre som tror at det er usosialt og spille, når det faktisk er helt omvendt! Det er under spill mange "møtes" og snakker med hverandre. I Fortnite lærer man mange engelske navn på de ulike byggematerialene, de må lese statistikk og bruke regning. Begge mine gutter spiller, og størstemann har fått seg jobb der han jobber med data (denne jobben har han fått gjennom sitt store nettverk i spillverden) Minstemann er vedig dyktig i programmering, og har kjempemange venner med samme interesse. Vi må faktisk tenke litt lenger enn nesetippen, og innse at mange av fremtidens jobber ikke finnes enda, derfor må vi ikke forby barna/ungdommene muligheten til å bli en del av utviklingen. Når det er sagt, er det selvfølgelig viktig med fysisk aktivitet og lek også!

Anonymkode: 23f21...03b

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen håpløs kamp, men en foreldrerolle der foreldrene tidlig klargjør hva som er lov, hva som er akseptabelt og hva man bare ikke gjør. Du skriver ikke noe om hvilken alder barnet ditt har, heller ikke hvor lenge spilling har pågått. 

Jeg hørte på Tusvik oh Tønnes podcast fra denne uken. Lisa Tønne har en sønn på ni år, som veldig gjerne vil spille, men får ikke lov. Når sønnen var hos en kamerat så ringte han hjem for å be pm lov til å spille hos kompisen. Han fikk fortsatt forklart at det ikke var noe han fikk lov til. Og aksepterte beskjeden. Måten dette ble forklart på står det stor respekt av også at situasjonene rundt spilling og Lisas løsninger ble offentliggjort. 

Jeg tenker at man må ikke hete Lisa Tønne for å tydeliggjøre at spilling for en niåring ikke er greit. Alle foreldre kan faktisk i tidlig liv tydeliggjøre det Lisa gjør for sitt barn. Da er mye av grunnlaget for resten av livet lagt. 

Anonymkode: 8104d...039

Må bare støtte det du skriver om Lisa! Det var utrolig bra det hun fortalte om i i podcasten. Håper virkelig jeg skal klare å være like tydelig selv. Jeg kjenner voksne mannfolk på 30 år som er blodavhengig av Fortnite. Skremmende å tenke på hva det kan gjøre med et barn. 

Anonymkode: 1b4be...f69

[Jens]

I en perfekt verden ville det være så enkelt som eneste forelder å si nei. Men, problemene kan være mere sammensatt enn som så. Min sønn hadde strenge regler om hvor mye han kunne spille. Dette førte til at han ikke nådde opp til den levelen som de andre gutta i klassen var på, og fikk til slutt ikke være med dem i spillet, da han rett og slett var for dårlig. Dette gjorde at han satt på telefonen i sengen og følte seg utestengt. Han hadde noen tøffe uker. Da oppdateringen kom snudde far og jeg. Lot han spille like mye som de andre, og nå er alle på samme level og alle inkluderer han også. Den sosiale biten i gutters liv er desverre også på nett, og det må vi ikke lukke øynene for. Min sønn er dog 12 år. Vi har sagt at så lenge han går på treninger, og gjør lekser, kan han spille så mye han vil.

 

[AnonymBruker]

Ser gjerne kilder på påstandene du kommer med i HI, ts. 

Anonymkode: 4735b...9c1

[Jens]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er ikke spilling greit, lurer nå jeg på. Vi må huske at ting ikke er som de var før. Det er så utrolig mange foreldre som tror at det er usosialt og spille, når det faktisk er helt omvendt! Det er under spill mange "møtes" og snakker med hverandre. I Fortnite lærer man mange engelske navn på de ulike byggematerialene, de må lese statistikk og bruke regning. Begge mine gutter spiller, og størstemann har fått seg jobb der han jobber med data (denne jobben har han fått gjennom sitt store nettverk i spillverden) Minstemann er vedig dyktig i programmering, og har kjempemange venner med samme interesse. Vi må faktisk tenke litt lenger enn nesetippen, og innse at mange av fremtidens jobber ikke finnes enda, derfor må vi ikke forby barna/ungdommene muligheten til å bli en del av utviklingen. Når det er sagt, er det selvfølgelig viktig med fysisk aktivitet og lek også!

Anonymkode: 23f21...03b

Dette støtter jeg 100%. Vil også si at det blir interessant å se om Lisa klarer å være like standhaftig om ett år.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er ikke spilling greit, lurer nå jeg på. Vi må huske at ting ikke er som de var før. Det er så utrolig mange foreldre som tror at det er usosialt og spille, når det faktisk er helt omvendt! Det er under spill mange "møtes" og snakker med hverandre. I Fortnite lærer man mange engelske navn på de ulike byggematerialene, de må lese statistikk og bruke regning. Begge mine gutter spiller, og størstemann har fått seg jobb der han jobber med data (denne jobben har han fått gjennom sitt store nettverk i spillverden) Minstemann er vedig dyktig i programmering, og har kjempemange venner med samme interesse. Vi må faktisk tenke litt lenger enn nesetippen, og innse at mange av fremtidens jobber ikke finnes enda, derfor må vi ikke forby barna/ungdommene muligheten til å bli en del av utviklingen. Når det er sagt, er det selvfølgelig viktig med fysisk aktivitet og lek også!

Anonymkode: 23f21...03b

Helt enig.

Verden er ikke svart/hvitt. Det er faktisk flere positive sider med å spille et online spill, som du kommer innpå her. 

Begge mine sønner har lært seg en god del mer engelsk etter å ha spilt Fortnite i noen mnd. De er faktisk sosiale, for de spiller med de andre guttene i klassen. Det er en gutt i klassen som ikke har ps4 og dermed ikke spiller med de andre, og han er utenfor gjengen når spillingen foregår. De leker sammen ellers utenom spillingen, men jeg tenker nok at han føler på dette. 

Verden er ikke lik som da vi var barn, og det må vi innse og følge med den. Vi kan ikke nekte barn bare fordi vi tror det er skadelig. Alt med måte. 

Anonymkode: f87e9...c4e

[Marimba]

Jeg var nylig på er foredrag med en medieforsker (professor ved UiO) om barn og unges nettbruk. Under her var det også snakk om dataspill. Hun hevdet at det er et fåtall av barn som faktisk blir avhengige. Mange barn spiller riktignok mye, men det handler ofte om noe annet enn avhengighet. 

Eksempel:

Mestring, konkurranseinnstinkt, sosial tilhørighet, spill som ikke kan pauses på samme måte som spill tidligere kunne, kontakt med andre i ulike tidssoner som man legger spillingen etter. Feks. 

Tror det lureste man kan gjøre er å ha en dialog med barna og la de vise deg sin side. Vis interesse og bli enige om grenser, men ta også med barnas synspunkt. 

 

Det morsomme var jo at hun startet hele foredraget med å vise til alt det har blitt advart mot tidligere, som radio, tv og ikke minst videospilleren når disse fant sitt inntog i husholdninger. Det var jo ramaskrik, folk var overbevise om at nå gikk neste generasjon adundas. Er vel ikke akkurat det som har skjedd, selv om de fleste har noe å utsette på den neste generasjonen . Tidene forandrer seg, så det gjelder vel bare å henge med, og gi barna trygge rammer slik at de kan ta del i utviklingen. 

 

[Arkana]

Den sosiale delen av spillingen er viktig og det må foreldre forstå, men det betyr ikke at man trenger gi blaffen i aldersgrenser eller la barna bestemme hva og hvor mye de skal spille helt selv. Aldersgrensene er der av en grunn.

Endret 11. mai 2018 av Arkana

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Arkana skrev:

Det er jo ikke snakk om å nekte spilling overhodet, det er snakk om følge aldersgrensene. De er der av en grunn. 

Jeg husker ikke hvilket spill det var Lisa Tønne snakket om. Men spillet det var snakk om var 12 års grense på. (Spill er ikke min og familens  greie, enda). 

Lisa Tønnes argumenter om aldersgrense og at du er barn veldig kort tid av livet ditt, du blir raskt nok voksen og skal være voksen i mye lengre tid enn du er barn og at hodet ditt har ikke godt av å spille spill er forklaringer barn kan forstå. 

Noen har regler på spilletid, alle bør ha regler for at aldersgrensen er der for en grunn, derfor får ikke barn spille alt av spill. 

Anonymkode: 8104d...039

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg husker ikke hvilket spill det var Lisa Tønne snakket om. Men spillet det var snakk om var 12 års grense på. (Spill er ikke min og familens  greie, enda). 

Lisa Tønnes argumenter om aldersgrense og at du er barn veldig kort tid av livet ditt, du blir raskt nok voksen og skal være voksen i mye lengre tid enn du er barn og at hodet ditt har ikke godt av å spille spill er forklaringer barn kan forstå. 

Noen har regler på spilletid, alle bør ha regler for at aldersgrensen er der for en grunn, derfor får ikke barn spille alt av spill. 

Anonymkode: 8104d...039

Nå er mine barn heldigvis fortsatt for unge til at noen som helst form for tv-spill har vært aktuelt (4 og 6 år), men jeg synes likevel forklaringen til Lisa Tønne, som du siterer ovenfor, ikke nødvendigvis er så logisk for barn.

For barn føles ett år som en EVIGHET- bare en sommer føles jo nesten som et halvt liv. Så det å si at «du er barn veldig kort tid av livet ditt» tenker jeg at vil gi liten mening for et barn. Det blir vel en sånn typisk ting som går inn det ene øret og ut det andre- fordi for BARNET føles det jo overhode ikke som om de er barn en kort tid av livet sitt. At hodet ikke har godt av å spille spill gir vel heller ikke så mye mening for et barn?! Det generer jo lett følgende oppfølgingsspørsmål fra barnet: «hvorfor det?» Og hva, helt konkret, svarer foreldrene da? Videre, hvis barnet allerede har spilt spill, har det mest sannsynlig IKKE lagt merke til noen negative effekter for hodet- at mamma påstår noe annet vil dermed lett kunne avfeies som løgn..!

Jeg har som sagt ikke selv stått i denne problemstillingen enda, men har en sønn på 6 som jeg ser for meg at vil bli veldig interessert i dataspill på sikt. Jeg tenker derfor mye rundt problemstillingen- og synes det er vanskelig hvordan man skal gripe det an, nettopp fordi det er så mange argumenter både for og imot..

Anonymkode: 9f26b...ea6

[Sushi]

Jeg tenker at man bør vise interesse for spill og gjerne spille sammen med barna sine, lese seg opp og prøve å forstå hvorfor barna vil spille et populært spill. Samtidig må man sette grenser og være konsekvent, som i alle andre deler av oppdragelsen. Man kan for eksempel gjøre avtaler med ungene om at når lekser og plikter er gjort så kan de spille så og så mye. Eller at de får spille like mange timer som de har vært ute i løpet av dagen.

Aldersgrenser er anbefalte og ikke noe man må følge. Men man bør vurdere spillet, eget barn og om man bidrar til å øke presset på andre foreldre hvis man tillater spill for barn under aldersgrensa.

[waco]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen håpløs kamp, men en foreldrerolle der foreldrene tidlig klargjør hva som er lov, hva som er akseptabelt og hva man bare ikke gjør. Du skriver ikke noe om hvilken alder barnet ditt har, heller ikke hvor lenge spilling har pågått. 

Jeg hørte på Tusvik oh Tønnes podcast fra denne uken. Lisa Tønne har en sønn på ni år, som veldig gjerne vil spille, men får ikke lov. Når sønnen var hos en kamerat så ringte han hjem for å be pm lov til å spille hos kompisen. Han fikk fortsatt forklart at det ikke var noe han fikk lov til. Og aksepterte beskjeden. Måten dette ble forklart på står det stor respekt av også at situasjonene rundt spilling og Lisas løsninger ble offentliggjort. 

Jeg tenker at man må ikke hete Lisa Tønne for å tydeliggjøre at spilling for en niåring ikke er greit. Alle foreldre kan faktisk i tidlig liv tydeliggjøre det Lisa gjør for sitt barn. Da er mye av grunnlaget for resten av livet lagt. 

Anonymkode: 8104d...039

Lisa Tønne er vel ikke noe forbilde for deg håper jeg?

Å nekte sønnen sin å spille hos kamerater, ja da lurer jeg på ,- sønnen din på 9 år vil gjerne lære seg rubiks kube, - får han lov til det av deg? Ja eller nei? Sønnen din vil lære seg fiolin, -får han lov? ja eller nei?

Fortell!

[Calypso]

Har lest at barn som spiller mye spill blir gode problemløsere, i tillegg til de andre positive "bivirkningene" som allerede er nevnt her. I Fortnite kan man også snakke sammen så spillingen i dag er mye mer sosial enn da jeg satt hjemme og spilte Nintendo 64.

Er ikke snakk om spill av den typen som fører til at barna drar til Las Vegas som voksne og gambler bort alle sparepengene på poker.

[AnonymBruker]

Eller passe på dine egne barn og la oss foreldre som synes det er greit med Fortnite kjøre på.  Vi klarer å ha grenser her - om du ikke klarer dette skal du ikke skylde på disse spillene når det er din egen feil. 

Anonymkode: b3dff...edb

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ingen håpløs kamp, men en foreldrerolle der foreldrene tidlig klargjør hva som er lov, hva som er akseptabelt og hva man bare ikke gjør. Du skriver ikke noe om hvilken alder barnet ditt har, heller ikke hvor lenge spilling har pågått. 

Jeg hørte på Tusvik oh Tønnes podcast fra denne uken. Lisa Tønne har en sønn på ni år, som veldig gjerne vil spille, men får ikke lov. Når sønnen var hos en kamerat så ringte han hjem for å be pm lov til å spille hos kompisen. Han fikk fortsatt forklart at det ikke var noe han fikk lov til. Og aksepterte beskjeden. Måten dette ble forklart på står det stor respekt av også at situasjonene rundt spilling og Lisas løsninger ble offentliggjort. 

Jeg tenker at man må ikke hete Lisa Tønne for å tydeliggjøre at spilling for en niåring ikke er greit. Alle foreldre kan faktisk i tidlig liv tydeliggjøre det Lisa gjør for sitt barn. Da er mye av grunnlaget for resten av livet lagt. 

Anonymkode: 8104d...039

og jeg lurer hvor mye Lisa Tønne sitter på nettet dag inn og ut - med telefon, nettbrett eller datamaskinen.  

Anonymkode: b3dff...edb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er mine barn heldigvis fortsatt for unge til at noen som helst form for tv-spill har vært aktuelt (4 og 6 år), men jeg synes likevel forklaringen til Lisa Tønne, som du siterer ovenfor, ikke nødvendigvis er så logisk for barn.

For barn føles ett år som en EVIGHET- bare en sommer føles jo nesten som et halvt liv. Så det å si at «du er barn veldig kort tid av livet ditt» tenker jeg at vil gi liten mening for et barn. Det blir vel en sånn typisk ting som går inn det ene øret og ut det andre- fordi for BARNET føles det jo overhode ikke som om de er barn en kort tid av livet sitt. At hodet ikke har godt av å spille spill gir vel heller ikke så mye mening for et barn?! Det generer jo lett følgende oppfølgingsspørsmål fra barnet: «hvorfor det?» Og hva, helt konkret, svarer foreldrene da? Videre, hvis barnet allerede har spilt spill, har det mest sannsynlig IKKE lagt merke til noen negative effekter for hodet- at mamma påstår noe annet vil dermed lett kunne avfeies som løgn..!

Jeg har som sagt ikke selv stått i denne problemstillingen enda, men har en sønn på 6 som jeg ser for meg at vil bli veldig interessert i dataspill på sikt. Jeg tenker derfor mye rundt problemstillingen- og synes det er vanskelig hvordan man skal gripe det an, nettopp fordi det er så mange argumenter både for og imot..

Anonymkode: 9f26b...ea6

Barnet til Lisa Tønne er ni år gammelt. Da skjønner de en hel del. Men det er også forskjell på barns mentale alder, etter som hvor mye de voksne har snakket med barnet og ettersom hvor utviklet barnet er mentalt. 

3 timer siden, waco skrev:

Lisa Tønne er vel ikke noe forbilde for deg håper jeg?

Å nekte sønnen sin å spille hos kamerater, ja da lurer jeg på ,- sønnen din på 9 år vil gjerne lære seg rubiks kube, - får han lov til det av deg? Ja eller nei? Sønnen din vil lære seg fiolin, -får han lov? ja eller nei?

Fortell!

Lisa Tønne har vært en person jeg tidligere ikke har hatt sansen for. Men etter å ha hørt en del på podcastene hennes så ser jeg at dama har verdier. Jeg er verken enig eller uenig i alle hennes uttalelser og meninger, men jeg gjør med henne som jeg gjør med de fleste andre, sanker med meg de veridene jeg er enig med og kan ha nytte av selv og resten putter jeg i glemmeboksen. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

og jeg lurer hvor mye Lisa Tønne sitter på nettet dag inn og ut - med telefon, nettbrett eller datamaskinen.  

Anonymkode: b3dff...edb

Akkurat det er ikke en del av diskusjonen her og er heller ikke noe som angår oss. 

Anonymkode: 8104d...039

[AnonymBruker]

Samme tullete diskusjonen hver gang det er et spill som drar oppmerksomhet. Hva er forskjellen på å sitte 4 timer med nesa i tegneserier/skjønnlitteratur, se tv i 4 timer eller spille i 4 timer?

Anonymkode: b2b2d...ba3