pusla Skrevet 27. februar 2005 #21 Skrevet 27. februar 2005 Og hva er egentlig definisjonen på "de beste"? En som jeg anser som en perfekt mann for meg trenger jo slettes ikke være det for andre.
Gjest *Fiona* Skrevet 27. februar 2005 #22 Skrevet 27. februar 2005 Enig med pusla. Hva er de beste? Preferansene er akkurat like mange og like forskjellige som det finnes ulike mennesker, å "passe samen" er ikke en ensartet, strømlinjeformet greie. Det er en prosess gjennom mange livsfaser. Jeg er på mange måter glad jeg ikk ehar etablert meg for resten av livet enda, for det betyr at jeg må ha de neste 50 årene med en og samme mann... og det gidder jeg simpelthen ikke - den mann finnes ikke som holder meg interessert så lenge akkurat nå tror jeg han skal være temmelig full klaff. Så jeg skal nyte hvert sekund av den single tiden. Plutselig slår lynet ned, og da skal jeg ikke angre på at jeg kastet bort dagene med frihet med å sitte inne og lengte etter en mann (jeg mener, er DET liksom det ultimate...? :o ), jeg skal tenke at jeg har fått i pose og sekk - masse frihet og singelliv, og etablert liv når jeg blir klar til det. Alt til sin tid.
Usikker Skrevet 27. februar 2005 #23 Skrevet 27. februar 2005 Jeg er på mange måter glad jeg ikk ehar etablert meg for resten av livet enda' date=' for det betyr at jeg må ha de neste 50 årene med en og samme mann... [/quote'] Det var èn ting som slo meg da jeg leste denne setningen......... Tror du/vi/dere at de som har vært gift med sammen person i mange år føler at de har vært gift med "samme person" ? Man endrer seg da -gjør man ikke? Og en del av livet og parforholdet er vel kunsten å ikke "gro fast" i vaner og rutiner. Om man tror at man er "i mål" hvis man har giftet seg -eller fått seg en kjæreste - DA har man vel bommet. Har man ikke? Er jeg helt på jordet nå? Eller kanskje til og med på feil jorde?
Gjest gjesta Skrevet 27. februar 2005 #24 Skrevet 27. februar 2005 Det var èn ting som slo meg da jeg leste denne setningen......... Tror du/vi/dere at de som har vært gift med sammen person i mange år føler at de har vært gift med "samme person" ? Man endrer seg da -gjør man ikke? Og en del av livet og parforholdet er vel kunsten å ikke "gro fast" i vaner og rutiner. Om man tror at man er "i mål" hvis man har giftet seg -eller fått seg en kjæreste - DA har man vel bommet. Har man ikke? Er jeg helt på jordet nå? Eller kanskje til og med på feil jorde? Nei, Usikker - du er ikke på jordet i det hele tatt. Faktisk så har du veldig, veldig rett.
Gjest *Fiona* Skrevet 27. februar 2005 #25 Skrevet 27. februar 2005 :o JA, med mindre du er så heldig/uheldig (stryk det som ikke passer) å være sammen med en som er helt schizofren, så blir det stort sett jevnt over en følelse av å leve med samme person... :o Ikke gå ut fra at de som tilfeldigvis er single akkurat nå er komplett uten erfaring i relativt langvarig samliv - det blir litt sånn Smug Married Couples, spør du meg... Selvsagt endrer man seg, vokser og utvikles. Mer i noen perioder av livet enn andre - derfor, for å forklare det jeg mente, synes jeg det er deilig å bli voksen og ordentlig kjent med meg selv, før jeg evt etablerer meg på nytt. Det er større sjanse for at jeg forventer de rette tingene, og sender de rette signalene, og er moden nok til å kommunisere og vokse sammen med en annen, hvis jeg har "styr på" meg selv. De færreste er ferdig formet som 20 åringer; de fleste har vel det drøyeste igjen av formingsprosessen, faktisk, og sjansen for å få et varig samliv med en annen person øker med evne til å vokse sammen i motsetning til fra hverandre. Noe som igjen krever en viss selvinnsikt og kommunikasjon, noe som igjen må sies å være mer utviklet når man er voksen og med litt erfaring enn pur ung og ubeskrevet. Og ja, jeg vet det finnes unntak. Noen få. Så altså, for å prøve igjen, jeg er ikke udelt lei meg for at jeg er singel i voksen alder; jeg ser frem til å kunne velge en partner mer realistisk og basert på mitt genuine jeg.
Usikker Skrevet 28. februar 2005 #26 Skrevet 28. februar 2005 Selvsagt endrer man seg, vokser og utvikles. Mer i noen perioder av livet enn andre - derfor, for å forklare det jeg mente, synes jeg det er deilig å bli voksen og ordentlig kjent med meg selv, før jeg evt etablerer meg på nytt. Det er større sjanse for at jeg forventer de rette tingene, og sender de rette signalene, og er moden nok til å kommunisere og vokse sammen med en annen, hvis jeg har "styr på" meg selv. De færreste er ferdig formet som 20 åringer; de fleste har vel det drøyeste igjen av formingsprosessen, faktisk, og sjansen for å få et varig samliv med en annen person øker med evne til å vokse sammen i motsetning til fra hverandre. Noe som igjen krever en viss selvinnsikt og kommunikasjon, noe som igjen må sies å være mer utviklet når man er voksen og med litt erfaring enn pur ung og ubeskrevet. Og ja, jeg vet det finnes unntak. Noen få. Så altså, for å prøve igjen, jeg er ikke udelt lei meg for at jeg er singel i voksen alder; jeg ser frem til å kunne velge en partner mer realistisk og basert på mitt genuine jeg. Og jeg er helt enig med deg jeg.
Gjest Mannen Skrevet 28. februar 2005 #27 Skrevet 28. februar 2005 Når dere snakker om de "beste", så regner jeg med at det er de mest ettertraktede dere egentlig mener. Hva som er "best" er jo ytterst subjektivt, men det er jo enkelte som innehar mange av de kvaliteter som gjør dem attraktive hos det motsatte kjønn. Disse vil stort sett ha det godt uansett om de single eller ikke - om de er single vil de være omsvermet, og om de er i et forhold er det sannsynligvis fordi de har funnet en partner som de anser for å være "best" for dem.
Gjest Anonymous Skrevet 1. mars 2005 #28 Skrevet 1. mars 2005 Når dere snakker om de "beste", så regner jeg med at det er de mest ettertraktede dere egentlig mener. Hva som er "best" er jo ytterst subjektivt, men det er jo enkelte som innehar mange av de kvaliteter som gjør dem attraktive hos det motsatte kjønn. Disse vil stort sett ha det godt uansett om de single eller ikke - om de er single vil de være omsvermet, og om de er i et forhold er det sannsynligvis fordi de har funnet en partner som de anser for å være "best" for dem. Dette blåser jeg av, loddrett. Jmfr deg, så skulle altså ingen vært skilte i dag. Iflg dine egne ord, om du leser dem en gang til eller to. Si meg, du er egentlig en jehovas vitner eller noe slikt ? Neivel. Men du er påstående. Som om ikke folk kan bli glad i noen som f.eks. er handicappet. Eller szhico. Eller heroinister, eller spedalske. vega
Gjest Mannen Skrevet 1. mars 2005 #29 Skrevet 1. mars 2005 Dette blåser jeg av, loddrett. Jmfr deg, så skulle altså ingen vært skilte i dag. Iflg dine egne ord, om du leser dem en gang til eller to. Si meg, du er egentlig en jehovas vitner eller noe slikt ? Neivel. Men du er påstående. Som om ikke folk kan bli glad i noen som f.eks. er handicappet. Eller szhico. Eller heroinister, eller spedalske. vega En ting er at du er frekk. Verre er det at det ikke er mulig å følge noen form for logikk i argumentasjonen din. Hvorfor skulle ingen være skilte? HVorfor skulle jeg være Jehovas vitne? har jeg nevnt noe som overhodet er religiøst betonet i mitt innlegg? J eg har ikke sagt noe om at folk med mer eller mindre skavanker(handicapp e.l) kan bli elsket - det jeg derimot har sagt er at disse er mindre attraktive på kjønnsmarkedet
Gjest ii Fiona Skrevet 1. mars 2005 #30 Skrevet 1. mars 2005 Har nå lest det første innlegget til Mannen flere ganger, og jeg ser faktisk ikke et ord om verken handicappede eller andre såkalt svakerestilte grupper, sånn sett er vel Vegas noe frekke innlegg aldri så liten skivebom - det sier vel mer om hvilke fordommer vi har om det enn om hva som er reelt... Jeg tror for øvrig ikke de "ettertraktede" nødvendigvis har det så bra uansett - når ble det å være omsvermet egentlig veien til lykken...? Som relativt ettertraktet kan du møte minst like mange fordommer, og ytre "veltilpassete" faktorer sier svært lite om hva som foregår på innsiden av et menneske. Jeg tror faktisk det er mange tilfeldigheter ute og går jeg... det kan være høst tilfeldig hvilke valg man tar og hvilke faktorer man baserer valgene sine på gjennom livet - kanskje har jeg allerede møtt The One og ikke forstått det. Kanskje gjør jeg det aldri. Eller er det noen The One i det hele tatt? Ikke nødvendigvis. Tror man bruker helt feil parametre når man velger, mer eller mindre medie- og samfunnsskapt. Det er ikke ALLE som med hånden på hjertet, tror jeg, kan si at de velger bare ut fra de riktige, noble grunnene. Ergo er det håpløst å påstå noe som helst om hvem som ikke er tatt og deres "verdi"... det kan være helt tilfeldig.
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #32 Skrevet 10. mars 2014 Bare virker det sånn, eller er alle de beste mannfolkene opptatt? Av og til får jeg virkelig inntrykk av det.. Eller sannsynligvis gjemmer de seg godt, fordi de har hatt nok tullball og trives alene :-P. Jeg tenker det gjelder de beste damene også :-P Anonymous poster hash: 1fc60...e2d 1
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #33 Skrevet 10. mars 2014 Nesten 10 år gammel tråd men ok. De "beste" som du kaller dem, kan like ofte være single, fordi de som er mest desperate etter kjæreste ofte er de minst attraktive på sjekkemarkedet. Attraktive og sympatiske mennesker som anses å være bra kjæreste-materiale har ofte mange valg,og stresser derfor mindre med å få kjæreste.De hopper ikke inn i forhold uten å være sikker. Anonymous poster hash: cf064...73f
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #34 Skrevet 10. mars 2014 Jeg har flere venner som er leger og damer. De sliter, for å si det sånn. Anonymous poster hash: 8faa4...308
sjonkelrolf Skrevet 10. mars 2014 #35 Skrevet 10. mars 2014 Jeg har flere venner som er leger og damer. De sliter, for å si det sånn. Anonymous poster hash: 8faa4...308 På hvilken måte? De er damer, hallo
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå