Ville du vært skeptisk til meg?

[AnonymBruker]

Jeg har fjorten innleggelser bak meg, og skal nå legges inn på psykiatrisk for 15. gang. Noen har vært korte og noen lange. Noen frivillig og noen på tvang.

På mange måter anser jeg meg selv som normal og oppegåenede, men samtidig så er det kanskje ikke så normalt å ha vært innlagt som jeg kanskje tenker? Noen ganger lurer jeg på om behandlere ser meg på sykere enn det jeg er, eller om jeg bare mangler selvinnsikt. Jeg har spurt ørten ganger om å få lese journalen min, men har alltid fått vage svar, virker ikke som at de vil at jeg skal lese. 

Jeg har diagnosene emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, ptsd og en spiseforstyrrelse. Jeg har vært i behandling siden jeg var 15, nå er jeg 26. Jeg har aap fra Nav og jobber også deltid. 

En eller annen gang håper jeg jo å finne en partner, men er det egentlig realistisk at noen skulle ville ha meg? Om jeg får barn noen gang, kan dette bli brukt mot meg? 

Regnes jeg som veldig ustabil, eller inngår dette i "normal" psykiatri? Altså en del av normalbefolkningen, men bare med litt ekstra utfordringer av og til. 

Anonymkode: db9c2...8d4

[AnonymBruker]

Jeg ville sett på deg som veldig ustabil. Men jeg tenker vel at det ikke er så normalt å være innlagt mange ganger. Mulig dette er annerledes i andre miljøer da. 

Anonymkode: 94e07...793

[AnonymBruker]

Du minner meg om min søster. Hun har ikke gjort ferdig ungdomsskolen en gang, pga hyppige innleggelser. Men, hun har hatt opptil flere kjærester! Så JA det er håp  

Når det gjelder dette med barn så er jeg usikker, jeg skulle tro at du kanskje må vise til at du klarer å fungere over tid til barnevern, helsesøster etc. Men jeg ville først og fremst satset på å bli frisk eller hvertfall mye bedre, før jeg vurderte både kjæreste og barn. Du er ikke noe dårligere person bare fordi du har hatt noen utfordringer ts, husk det. 

Ønsker deg god bedring 

 

Anonymkode: e733f...778

[Skadeskutt]

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse regnes som en alvorlig PF. Jeg har diagnosen selv i tillegg til avhengig personlighetsforstyrrelse, depresjon, spiseforstyrrelse og litt til. Har vært mange ganger innlagt. I alle fall 20. Kombinasjon av systemsvikt og min ustabilitet. 

Ut fra ett innlegg på et forum så ville kanskje de fleste snudd i døra, men vi får vel håpe at både du og jeg møter en mann en gang som forstår at alle kan være syke, men det viktige å se personen bak alt og fokusere på det man ser og ikke det man har hørt eller vet. Håper i alle fall at slike menn finnes. Hvis ikke blir i alle fall jeg alene for alltid uansett hvor mye jeg skulle komme meg. 

Jeg personlig tenker ikke noe negativt om deg når jeg leser innlegget ditt. Det er en grunn til at du sliter og du har ikke bedt om det. Du fortjener å finne deg noen som behandler deg bra du som alle andre. Dessverre er det mange fordommer mot psykiske lidelser, noe som nok gjør det mer vanskelig for "sånne" som oss å komme videre.

Endret 2. mai 2018 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri rotet meg oppi en som hadde en så rotete tilværelse. Men hvis du er kvinne så er som regel ikke menn så kresne bare pass på at du ikke roter deg opp i feil menn som bare vil utnytte deg. Å få barn i din situasjon er ikke å anbefale men det kan jo vær du en kan blir stabil, men vær så snill, ha iallfall 5 stabile år før du går til det skrittet å sette uskyldige barn til verden. Er virkelig ikke lett for barn å ha en mamma som ikke fungerer og som ikke er tilstede i livet deres slik som "alle" andre mammaer er.

Anonymkode: 39203...69c

[Gjest GoldenLioness]

Ikke få barn før du er stabil.

Jeg vokste opp med en mor som var totalt ustabil og det var et helvete.

Endret 3. mai 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Om en person jeg likte og var utrolig betatt av hadde psykisk sykdom så hadde jeg sett forbi det fordi jeg ser hele mennesket og ikke bare en sykdom.  Så villeikke latt det hindret meg i å gå inn i forhold med en som deg. Så lenge du er trofast, klarer å ta vare på deg selv, er normalt oppegående ellers og selvfølgelig intressert i meg ,og snill så ser jeg ikke noe problem. 

Anonymkode: ab630...013

[Gjest aell]

Personlig kunne jeg ikke hatt et forhold med noen som har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, rett og slett fordi jeg har denne diagnosen selv. Noe som fører til at jeg avhengig av at den andre parten i et forhold er i hvert fall noenlunde stabil. Hadde jeg ikke selv hatt denne lidelsen, så hadde det ikke vært et stort problem. Dog kunne jeg nok ikke hatt et langvarig forhold (stifte familie e.l) med et menneske som ikke var i stand til å ha barn, og fungere tilnærmet normalt i hverdagen. Vedkommende trenger ikke å klare å jobbe 100%, men det er viktig for min del at personen fungerer greit i et familieliv. Men det ville selvsagt ikke endret noe hvis personen fikk et funksjonsfall etter at vi ble kjærester. Per i dag er det riktig nok ikke nødvendig at personen fungerer i et familieliv, da jeg bare er 19 år. 

Dog vil jeg anbefale deg å jobbe med deg selv for å bli mer stabil, samt øke funksjonsnivået ditt før du begynner å fokusere på en eventuell kjæreste. Dog kjenner jeg mennesker med psykiske lidelser og lavt funksjonsnivå som er i kjæresteforhold, eller er gift. Så det er absolutt håp for deg også. 

[Skadeskutt]

For min del er det slik at hvis jeg møtte en mann som hadde eller hadde hatt kreft, så hadde det ikke hatt noen betydning så lenge jeg var interessert i han som person. Eller om han manglet et bein eller hadde andre utfordringer. Slik ser jeg på det med psykisk sykdom også. Ingen er perfekte, men selv med alvorlig psykisk sykdom så kan man være en kjempefin og bra person. 

Det eneste jeg styrer unna (dersom jeg oppdager det) er narsisister og psykopater. Jeg har vært sammen med slike og det ødelegger en person fullstendig. Til slutt sitter man der helt nedbrutt og lurer på hvordan man skal komme seg ut av forholdet. Mennesker som lever av å trykke ned andre for å heve seg selv. Det går grensen min. Bare synd det ikke alltid er like lett å gjennomskue disse personene før man allerede er blitt følelsesmessig involvert.