Gjest uri Skrevet 23. februar 2005 #1 Del Skrevet 23. februar 2005 29 februar i fjor, var det mor sin tur å forlate denne jord. Nå er det like før 1 års dagen, og nå begynner jeg å grue meg. Det er litt fælt å tenke på at datoen ikke "eksisterer" i år, ei heller de neste 2 åra.. Det er vemodigt.. Borte, akkuratt slik som mor er. Egentlig har det gått veldigt godt dette året, jeg har vokst en hel del.. Jeg har lært å sette bedre pris på familie og venner. Det er så viktig å vise hva en føler for andre, man vet aldri når en skal dø.. Mor døde helt plutselig en søndag kveld. Hun sovnet stille inn i senga hun og far hadde delt i da 29 år.. Det er nok det verste jeg noen gang har opplevd, å komme hjem og se mor ligge død i senga.. Jeg klarte aldri ta på henne.. Jeg så ikke særlig mye på henne heller, for hun hadde forandret seg så mye på de få timene.. Jeg ble ikke værende så lenge å se på henne i kapellet heller.. Det er ikke slik jeg vil huske henne.. Jeg håper hun har det godt nå, slipper alle bekymringene og det smertehelvete hun levde de siste 10 åra.. Hun hadde MS, og sykdommen tok en bit av henne for hver uke som gikk.. De siste orda jeg sa til henne, to dager før hun døde, skulle jeg nok spart meg for. For det var ikke noen fine ord. Men da visste jeg ikke at hun skulle dø. Jeg prøver bare å legge dem til side, og heller tenke på noe fint, men av og til kommer den dårlige samvittigheten frem. Jeg fikk ikke sakt at jeg var glad i henne før hun gikk bort.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest MrsL Skrevet 23. februar 2005 #2 Del Skrevet 23. februar 2005 i en tung stund Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Arkana Skrevet 23. februar 2005 #3 Del Skrevet 23. februar 2005 Vet hvordan du har det, det er mange av oss som savner noen kjære. Ikke ha dårlig samvittighet, det ville nok ikke moren din at du skulle hatt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
@riel Skrevet 23. februar 2005 #4 Del Skrevet 23. februar 2005 Hei vennen Jeg håper dere vil klare å snu dagen om fra å være en trist dag til en dag familien dere kan være sammen og ta vare på de gode minnene dere har om henne. På den måten vil hun leve enda gjennom dere. Vær ikke lei deg for de siste ordene. Moren din vet at hvor glad du var og er i henne. Tenk heller på alle de gode stundene dere hadde sammen. Jeg håper du klarer deg bra igjennom denne stunden, og jeg er her jeg hvis du trenger noen å snakke med. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Moonshadow Skrevet 23. februar 2005 #5 Del Skrevet 23. februar 2005 :trøste: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Veslejenta Skrevet 23. februar 2005 #6 Del Skrevet 23. februar 2005 Jeg holdt på å miste moren plutselig for halvannet år siden. Vi var så heldige at tross alle odds så overlevde hun. Og det siste halvannet året har jeg stilt opp hele tiden for henne og faren min (og hun trenger mere hjelp enn før). Og passet på å besøke bestemoren og bestefaren min så ofte jeg kan. Jeg vet aldri når jeg mister dem... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest uri Skrevet 23. februar 2005 #7 Del Skrevet 23. februar 2005 Tusen takk for gode ord dere.. Blir så rørt.. Av og til gjør det bare godt å lufte tankene.. Og jeg prøver å "forberede" meg på de kommende dagene.. Der vil bli mye glede, blandet med sorg.. Jeg skal prøve å gjøre det beste utav det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjesta Skrevet 23. februar 2005 #8 Del Skrevet 23. februar 2005 Ville bare gi deg en god jeg.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest baby-E Skrevet 23. februar 2005 #9 Del Skrevet 23. februar 2005 :trøste: hun veit nok hvor glad du er i henne.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
org Skrevet 26. februar 2005 #10 Del Skrevet 26. februar 2005 Jeg vil sende deg gode ønsker i en tung tid. Og jeg vet nok litt om hva du føler. Den 20. mai i fjor mistet jeg også mora mi - av MS. Det er en j*** sykdom, det kan jeg skrive under på! Klem fra meg til deg, om du vil ha. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest uri Skrevet 27. februar 2005 #11 Del Skrevet 27. februar 2005 Tusen takk for god støtte baby-E. Tar gjerne imot en klem, org. Setter pris på det.. Og en god klem tilbake.. Det er en jævlig sykdom ja! Nå entrer vi en tung uke, der både døden og begravelse kommer til å rullere i hodet.. Jeg ser egentlig bare frem til å få det overstått.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Usikker Skrevet 27. februar 2005 #12 Del Skrevet 27. februar 2005 Vit at du også vokser på dette Uruviel Sùrion. Ikke fortreng alle følelser som kommer til å dukke opp. Gråt triste tårer hvis du føler for det - le om du føler det. Ikke steng inne det vonde. Alle følelser og reaskjoner ER. De ER "riktige" - fordi de ER! Tenker på deg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest uri Skrevet 27. februar 2005 #13 Del Skrevet 27. februar 2005 Usikker: Takk for veldig gode ord.. Jeg vet at jeg ikke skal fortrenge følelsene mine, men mange ganger blir det til at jeg gjør det, jeg føler jeg blir "masette" og vil ikke belaste Mannen min med mine plager.. Og hvis jeg absolutt må få det ut, gjør jeg det heller når jeg er alene.. Men det gjør veldig godt å gråte. Det letter på trykket Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå