Puppenlun Skrevet 27. april 2018 #1 Skrevet 27. april 2018 Jeg opplever iblandt å få ansvar, som jeg der og da er begeistret for å få. Om dette blir et langvarig ansvar opplever jeg en angst. Jeg gruer meg til å møte opp,gruer meg til de oppsøker meg,jeg unngår de situasjonene. Blir frustrert over å i det hele tatt få et slik ansvar.. Det kan være verv, ansvar for å organisere en bursdag, bake en kake osv. Har denne type angst et navn? Litt dårlig forklart men nå har jeg mer eller mindre buret meg inne pga dette, låser ofte døra og later som jeg ikke er hjemme, sniker meg ut og inn for at ikke naboen skal se meg(hxn maser ofte om hjelp til både det ene og det andre, og jeg ønsker ikke å hjelpe hxn med alt, jeg har ikke energi til det-ønsker bare å være i fred.) Elsker å være ute, men så fort jeg setter meg ut føler jeg naboen senser det, og står å gauler om etterlanna..
Gjest making.a.mess Skrevet 27. april 2018 #2 Skrevet 27. april 2018 Du må lære å si -nei. -beklager, jeg trenger å være alene. - desverre jeg har mye å tenke på akkurat nå. Nei, jeg kjenner at jeg ikke orker å ta stilling til dette. Beklager, jeg føler det blir for mye for meg akkurat nå. Kanskje en annen gang. Akkurat nå passer det ikke. Nei, dette ønsker jeg ikke. Når det gjelder naboen så må du kanskje bli litt streng. Å hjelpe med en ting i året er ok, men å være fast hagearbeider er noe annet. Det er vanskelig. Men det må gjøres. Jeg jobber med saken selv.
AnonymBruker Skrevet 27. april 2018 #3 Skrevet 27. april 2018 Kan være sosial angst du har. Ingen angst er lik på noen. Du må forøvrig forklare litt nærmere hvis du vil da. Jeg har generalisert angst og den er så vond at jeg heller vil ha sterke fysiske smerter. Får mye fysiske symptomer som hjertebank og en livredd følelse. Ordentlig vondt. Kontakt legen hvis det ikke går over. Kan hende du er lav på den naturlige lykkerusen vi produserer og trenger litt hjelp. Det er ingen skam å ha angst uansett. Husk det. Klem til deg Anonymkode: 3cb0a...7ab
Puppenlun Skrevet 27. april 2018 Forfatter #4 Skrevet 27. april 2018 Det er så vanskelig å si nei,enda så lyst jeg har. Han mener at så lenge han betaler er det greit.. men jeg må betale med den lille energien jeg har. Jeg har genarlisert angst jeg også.. Får ofte tanker om at folk kommer hjem til meg for å konfrontere meg med forskjellige situasjoner. Også ting fra barndommen. For å forklare nærmere så er jeg glad for å kunne hjelpe når jeg kan og har lyst.. men det blir ofte til at jeg gaper over for mye. Så blir det til at jeg gjemmer meg for situasjonen.. Pensjonist naboen sitter ofte ute å ser etter meg for så fort han ser meg så roper han.. fryktelig slitsomt..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå