Har det vanskelig nå!

[Gjest Anonymous]

Akkurat nå har jeg det veldig vanskelig! Jeg skal etter planen være ferdig med studiene nå til sommeren, men har noen krevende eksamener igjen. Men jeg sliter veldig mye privat, så jeg orker ikke være på skolen for tiden. Og det er jo nå det er viktigst å være der. Så nå vurderer jeg veldig å ta permisjon i et år, og komme tilbake igjen om et år. Men på den annen side, synes jeg jo det er veldig dumt siden det ikke er så lenge igjen.

Grunnen til at jeg har det vanskelig er at moren min blir truet av min bror som er rusmisbruker. Han gjentar hele tiden at han skal ta henne. Han bor hjemme, og hun er hele tiden redd og tør ikke være alene med han lenger. Hun har lagret en melding på telefonen sin som hun skal sende meg hvis alt går rett vest, og jeg må ringe politiet. På grunn av dette er jeg hele tiden redd for hva som egentlig foregår der hjemme. (bor ikke der selv). Han har ødelagt møbler, forsvinner ut om natta, jobber ikke, går ikke på skolen og lever stort sett i sitt eget lille ego.

Pappa har truet med å ta sitt eget liv, og er alvorlig deprimert og takler ikke alt dette som skjer. Han får hjelp av psykolog for problemene sine.

Tilbake til meg igjen. Både mamma, pappa og broren min ringer stadig vekk til meg når alt stormer som værst, og forventer at jeg skal være en slags "søppeldynge" som tar i mot alt, eller skal være den som har gode svar og er den sterke. Mamma og pappa har koblet inn barnevernet og politiet og forsåvidt startet en prosess de, men der går jo alt som innmari SAKTE! Så mens barnevernet arbeider med saken fortsetter livet sin gang hos dem.

Problemet mitt er at jeg føler jeg er veldig i problemet de fordi de stadig involverer meg, samtidig som jeg ikke har noen å prate på samme måte som dem. Jeg har vært hos fastlegen min to ganger, men jeg føler meg ikke tatt på alvor. Jeg skal dit igjen til neste uke. Jeg føler meg fysisk syk, har hodepine, føler meg "utafor" og det pitrer og stikker i hele kroppen. Psykisk; jeg klarer ikke være på skolen, føler jeg har ingen å prate med, og føler meg presset til å prestere noe på skolen samtidig som jeg må takle alt dette andre.

Jeg er frustrert, lei meg og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å takle alt dette....

[liv]

gå å snakk med de på skolen. De kalles litt forskjellig på forskjellige steder. På uio er det sosionomtjeneste.. og andre steder heter det sikkert annet..

[mabi]

Du må få hjelp før det går for langt. Du har normale reaksjoner på en ekstremt vanskelig og stressende livssituasjon. Det virker som flere av dine familiemedlemmer sliter, men du kan ikke hjelpe alle på en profesjonell måte, du kan ta kontakt med støtteforening for pårørende til stoffmisbrukere. Dekan veilede deg. Ta kontakt med helsetjeneste ved din skole, gjør det i dag.

[Gjest Rimfrost]

Hvorfor kaster de han ikke ut og anmelder han for trusler ?

[Gjest Anonymous]

Jeg og mamma har vært på et møte for pårørende til rusmisbrukere. Han er bare 17, derfor har de ikke kastet han ut. Han innser ikke selv at han trenger hjelp, og har gjentatte ganger nektet å snakke med lege, politi og barnevernet. Jeg har sagt til de at jeg ønsker at han mer tvangsinnlagt (om det er mulig, etter lover og regler) et eller annet sted. Sånn som det er nå ødelegger han livet til altfor mange.

[mabi]

Siden broren din er under kriminell lavalder er dette en sak for barnevernet. Du kan ta konakt med sosialkontoret der du bor, enten sammen med moren din eller alene. Hvis du sender en bekymringsmelding til barnevernet er de pliktig å ta kontakt med foreldrene dine, en bekymringsmelding kan være anonym. Broren din er ikke myndig enda og det kan ( og bør)derfor fattes vedtak som han ikke behøver å være enig i. De finnes faktisk hjelp å få. Det er lurt å ta tak i dette nå, det er verre jo eldre en blir, og desto dypere en går inn i et misbruk.

[mabi]

Siden broren din er under kriminell lavalder er dette en sak for barnevernet. Du kan ta konakt med sosialkontoret der du bor, enten sammen med moren din eller alene. Hvis du sender en bekymringsmelding til barnevernet er de pliktig å ta kontakt med foreldrene dine, en bekymringsmelding kan være anonym. Broren din er ikke myndig enda og det kan ( og bør)derfor fattes vedtak som han ikke behøver å være enig i. De finnes faktisk hjelp å få. Det er lurt å ta tak i dette nå, det er verre jo eldre en blir, og desto dypere en går inn i et misbruk.