Jeg ble så skuffet

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Jeg jobber også i helsevesenet og har sett uendelig mange uføre som på ingen måte er ute av stand til å jobbe. Har også denne type uføre i familie og omgangskrets. Jeg snakker om personer som har hatt endometriose og etter hysterektomi har fått seg ufør på bakgrunn av invalidiserende fantomsmerter (personen lever et helt normalt liv og ser ikke ut til å være begrenset av disse fantomsmertene annet enn at hun ikke kan gå på jobb). En annen som plutselig i en alder av 30 fikk senskader etter et fall av en hest i barndommen. Vedkommende hevder å ha pådratt seg en nakkeskade som aldri ble diagnostisert men som nå ødelegger livet. Ingen lege har klart å påvise en faktisk skade, men personen fikk etter åresvis med arbeidsnekt godkjent ufør. Denne personen lever også et helt normalt liv, går tur, drar på byen, ferier, shopping. Er generelt veldig aktiv. En siste person med ME men som alikevel fungerer like godt i livet som meg (bortsett fra at personen selvsagt ikke kan gå på jobb), og jeg har dratt på ferier etc med denne personen flere ganger og har aldri sett antydning til noe utmattelse, annet enn fyllesyke etter flere dager på rad med shopping og champagne. 

Selvsagt finnes det mange uføre som ikke kan jobbe, og med god grunn. Men det rart man tenker sitt? 

Anonymkode: e6b02...665

 

Personlig driter jeg jo i hva uvitende og arrogante fjotter som deg mener, jeg har lært svært mye om hvor variert sykdom rammer, men det jo et kjent problem at det er utbredt mangel på kunnskap om Endometriose i helsevesenet, og det er jo du et lysende eksempel på med dine synsinger. Jeg håper du får oppleve alvorlig og kronisk sykdom selv, for så å bli rævkjørt av et uvitende og generaliserende helsevesen som venter på deg, på toppen. For er det noe jeg har lært, så er det at det er det som venter mange grupper med kronisk sykdom.  

Anonymkode: 6d656...e6b

[Gjest lillemy36]

Veldig Ofte/nesten daglig når jeg er ute blandt folk så må jeg «ta på en maske» smile og se bra ut..... men jeg er egentlig kjempe dårlig....

mye man kan gjøre med sminke og holdning for og opptre «normal»

for man kan for Guds skyld heller ikke snakke om formen!! For da er man jo hypokonder å!

sikkert mange her som kjenner seg igjen? 😊😢

[AnonymBruker]

På 24.4.2018 den 9.25, AnonymBruker skrev:

I helgen var jeg hos ett vennepar på middag. Vi var vel tilsammen 16 voksne som hadde det utrolig koselig.

Vi snakket om absolutt alt og vi er en gjeng som et veldig godt kjent i flere år.

Så kom vi inn på uføretrygdede. Hun som sto i bresjen og synes de var snyltere er selv ufør. Jeg er for tiden langtidssykmeldt pga FM og ME og jeg hater det som pest og kolera.

Da ble diskusjonen meget høylytt for folk skal klare å gjøre noe uansett hvordan syk de er. Det at noen er ufør men allikevel klarer å reise til syden en ukes tid var uhørt. Da var de ikke syke nok.

At en annen gikk turer hver dag fordi personen plagdes med vond rygg, nei da var det bare latskap. Ingen hadde så vondt at de måtte sykmeldes eller uføretrygdes.

Jeg følte meg som en skikkelig dritt der vi satt og diskuterte, siden jeg for tiden er sykmeldt på grunn av en svært vondt kropp.

Samtisig tenker de ikke over at hun som freste ut at de uføre er snyltere er ufør selv pga ryggplager.

Jeg ble helt sjakk matt av den diskusjonen. 

Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon før jeg lenker meg fast til senga. Jeg kan jo ikke gå tur og iallefall ikke dra i butikken og handle, for jeg kan jo bli sett og det må ikke skje på grunnav at jeg er sykmeldt.

Anonymkode: 3c98e...d42

Hev deg over det. Det finnes mange uvitende personer der som aldri har vært i din, eller andre sykmeldtes situasjon. Disse er ofte bedrevitere og mener mangt om mye de ikke har noe kunnskap om. Sånne må man enten irettesette eller drite i. Mitt forslag er: drit i det. Det viser bare hvor lite de vet og har erfart. Det viser også at de er litt inkluderende for mennesker som ikke har det like bra som dem selv. Det største brødhodet her er hun som selv er ufør. Hun vet ikke hvor godt hun har det. 

Anonymkode: 8d6bd...8d4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det største problemet er at det er så vanskelig å få graderte sykemeldinger, eller om en person kunne ha jobbet et par timer om dagen, eller en dag i uka, så er dette nesten umulig (ifølge en ufør jeg møtte). De fleste som ikke ligger i koma er jo i stand til å gjøre en eller annen slags jobb noen timer i uka. Og det ville vært godt for dem, fysisk og psykisk.

Men dagens arbeidsliv er ikke tilpasset denne typen arbeidstagere. Nå er det et mas og et jag uten like, man får som arbeidstager dårlig samvittighet om man tar en sykt barn-dag, man skal presse seg til max, og det kuttes ned i stillinger og skal effektiviseres på bekostning av alt.

Anonymkode: 8afb4...c24

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker også som vennene dine, etter mange år i helsevesenet der jeg har møtt uføre og sett i journalen hva de er ufør for, så er det ingen tvil om at mange aldri burde vært uføre. Noen har helt klart ingen mulighet for å være i jobb, men mange burde absolutt kunne vært i jobb med litt vilje, og en del jobber aktivt for å bli ufør å fort som mulig. En pasient sa til meg at endelig hadde hun fått innvilget ufør og kunne begynne å bygge hytte på fjellet. Klarer du å bygge hytte klarer du å jobbe, og det er langt fra eneste utsagn i lignende kategori. For øvrig har du jo selv to diagnoser som ikke kan påvises på noen som helst objektiv måte, som er en av de hyppigst brukte for å motarbeide alle tiltak på å få folk i jobb og skaffe seg ufør. Du ble vel snurt fordi du følte deg truffet. 

Anonymkode: 6ead5...a8a

"følte seg truffet". Fin hersketeknikk. For det kan ikke være at folk reagerer på negativ adferd av andre grunner. 

Bygge hytte på fjellet på fritiden er noe helt annet enn å være i jobb. Kan godt være at det er delvis grunnet et arbeidsmarket som krever effektiv og hard jobbing i mange tilfeller, der man får negativ tilbekamelding og i verste fall ikke får fast jobb fordi man sliter med å jobbe så bra som de andre. Mulig at vi har et arbeidsmarked som bare ikke vil ha og som ikke har plass til de som ikke kan jobbe på topp. 

Men, det er uansett noe helt annet å bygge hytte på fritiden. Du jobber etter formen og i det tempo du klarer. Kanskje klarer du jobbe 4 timer 3 dager på rad, for så å måtte ta en uke pause. Det kan du ikke i en jobb

Skal også sies at samboeren min er ufør og du ser han aldri på dårlige dager, du ser han abre på gode dager. Da ser hans elvsagt frisk og fin ut, med godt humør for alle som møter han- slike som deg. Det betyr ikke at han har en alvrolig sykdom der han er mye sengeliggende. Det er det bare jeg som ser

Anonymkode: d5b46...170

[AnonymBruker]

På 24.4.2018 den 15.54, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også som vennene dine, etter mange år i helsevesenet der jeg har møtt uføre og sett i journalen hva de er ufør for, så er det ingen tvil om at mange aldri burde vært uføre. Noen har helt klart ingen mulighet for å være i jobb, men mange burde absolutt kunne vært i jobb med litt vilje, og en del jobber aktivt for å bli ufør å fort som mulig. En pasient sa til meg at endelig hadde hun fått innvilget ufør og kunne begynne å bygge hytte på fjellet. Klarer du å bygge hytte klarer du å jobbe, og det er langt fra eneste utsagn i lignende kategori. For øvrig har du jo selv to diagnoser som ikke kan påvises på noen som helst objektiv måte, som er en av de hyppigst brukte for å motarbeide alle tiltak på å få folk i jobb og skaffe seg ufør. Du ble vel snurt fordi du følte deg truffet. 

Anonymkode: 6ead5...a8a

Du finner ikke ut hva de ble uføre for, bare ved å sjekke i journalen. Det er funksjonsnivået og arbeidsevnevurdering som har betydning, ikke diagnosen. En med ryggplager kan bli ufør, en annen tilfredsstiller ikke kravet. Det er  ulike alvorlighetsgrader med alle tilstander sammen med alt mulig annet som skal vise om du kan gjøre inntektsgivende arbeid.  De fleste kan nok med god tilrettelegging jobbe litt, men sjelden nok til å forsørge seg selv. Hvis en ikke har fast jobb ved siden av får mange heller ikke gradert ufør heller. 

Du sier du ble provosert over en som sa at hun ville bygge hytte på fjellet. Vet du om hun faktisk gjorde det eller om det ble med drømmen? Hvis hun gjennomførte det, hvor lang tid brukte hun? Kanskje hun sa dette med hytte for å gi uttrykk for at det var noe kampvilje igjen hos henne. Noen drømmer må En fortsatt ha, spesielt når en møter på personer  som ser ned på folk og danner meninger uten å kjenne dem. 

Anonymkode: 92f4c...3c8