Hjelper dere med hjemmelekser?

[evelynn]

Har en datter i 1 klasse og lurer på om jeg må korrigere leksene hun gjør (feks. når jeg ser at hun skriver "bukene" isteded for "bukkene", skal jeg si fra at det er feil for det skal være dobelt K der), eller bare la henne gjøre lekser alene og blande seg in bare når hun ber om hjelp?
Jeg er litt i tvil hva oppgaven min er nå: er det å passe på at hun gjør alt riktig, eller bare å passe på at hun gjør lekser, men ikke vurdere "kvaliteten".

Nå korrigerer jeg henne, men i går snakket jeg med en annen mor og hun sa, at hun lar barnet hennes gjør lekser selv. Hun sjekker ikke engang om hun gjorde lekser eller ikke, at der er læreren sin oppgave å følge dette. Det er litt ekstremt til meg, spesielt at det gjelder 6-åringer, set er jo litt sant i det hun sier.

Så lurer på om det er ok bare å sørge for at hun har tid og ro for å gjøre lekser, og senere sjekke om hun gjorde alt, men ikke korrigere om hun ikke ber om hjelp. 

Hun sliter ikke med lekser veldig mye, gjør feil - selvfølgelig, men jeg kan si at hun er helt gjennomsnitt, uten spesielle behøv.

Lurer på hva er deres erfaringer og meninger her. 

[AnonymBruker]

Lekser skal være repitisjon av hva de har lært på skolen. Om barna ikke har fått det med seg og foreldrene starter korrigering gjør man læreren en bjørnetjeneste. H*n får da ikke med seg hvem som har forstått undervisningsopplegget og ikke.

Om din 6 år gammle datter ikke får med seg en dobbel konsonant, hva gjør vel det? Mye viktigere å skape rutiner rundt leksene I første klasse synes jeg, enn å korigere til stadighet under leksene.

Ja til leksefri skole!!

Anonymkode: 31952...ba3

[AnonymBruker]

Vær til stede og hjelp henne når hun ønsker det. Ikke korriger, still heller et ledende spørsmål i ny og ne men ikke så mange at hun går lei. Eksempelet du ga, be henne høre på både ordet og ordet hun skrev. ("Kan du lese det du skrev for meg?") 

Det er ikke læreren sin oppgave å sørge for at en 6-åring gjør hjemmeleksene sine slik hun du har snakket med tror. Det er foresattes oppgave å sørge for opplæringen, skolen er en hjelpeinstans. (Nå regner jeg med at læreren også sjekker så lenge vi snakker 1.trinn, men en del av samarbeidet skole-hjem er at foresatte støtter pppnunder og viser interesse for.

 

Anonymkode: c20ba...a8b

[evelynn]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ja til leksefri skole!!

Anonymkode: 31952...ba3

 

Her er jeg enig JEG er helt ferdig med skolen, jeg, og har veldig lite lyst til å sitte ved hjemmelekser igjenn nå, med barna  

[ekkoet]

Vi har fått beskjed om at vi skal/bør gjøre leksene med barna (noen tilfeller betyr det å sitte og aktivt hjelpe, noen tilfeller være tilstede i rommet, andre ganger se over i ettertid).

Det konkrete eksempelet du nevner med dobbel konsonant er helt klart noe vi ville tatt på direkten ved å påpeke lydforskjellen i samme ord med eller uten dobbel konsonant. 

I noen tilfeller sier vi at "det ordet må du se nærmere på", andre tilfeller "det har 2 feil her, kan du se om du finner dem".

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lekser skal være repitisjon av hva de har lært på skolen. Om barna ikke har fått det med seg og foreldrene starter korrigering gjør man læreren en bjørnetjeneste. H*n får da ikke med seg hvem som har forstått undervisningsopplegget og ikke.

Om din 6 år gammle datter ikke får med seg en dobbel konsonant, hva gjør vel det? Mye viktigere å skape rutiner rundt leksene I første klasse synes jeg, enn å korigere til stadighet under leksene.

Ja til leksefri skole!!

Anonymkode: 31952...ba3

Enig.. her sitter samboer og hjelper datteren sin hver dag, under hele leksestunden.. Gjør hun noe feil så blir det korrigert slik at hun får alt helt riktig.. Da får ikke læreren med seg hva hun trenger å lære mer av, mener jeg.

Anonymkode: 55e9f...c8f

[AnonymBruker]

Klart jeg er tilstedet og hjelper og korrigerer ved evt feil!

Dersom barnet ikke får med seg den dobble konsontanten, rettes dette og forskjellen på ordene blir forklart. En lærer klarer ikke å alle absolut ALLE barna ABSOLUTT alt. Den som tror at lærerene klarer å få med seg og ikke minst tid til hver eneste elev, er utrolige naive. Vi foreldre er faktisk utrolig viktige i et barns læring! Når vi også er engasjerte i barnets skolegang, blir også barna mer engasjerte. Det som barnet ditt kanskje gjør feil, kan du faktisk være med på å hjelpe på den rette veien også er det ikke feil lenger. Hvorfor skal alt være lærerens jobb? La oss samarbeide med lærerne og gi barna våres det beste utgangspunktet som mulig! 

Det er utrolig mye som fester seg hos barna dersom de får snakket med foreldrene (eller andre) om det de har gjort og lært på skolen.

Anonymkode: fbc89...100

[evelynn]

2 minutter siden, ekkoet said:

 

Det konkrete eksempelet du nevner med dobbel konsonant er helt klart noe vi ville tatt på direkten ved å påpeke lydforskjellen i samme ord med eller uten dobbel konsonant. 

 

 

 

Her er det et problem hos oss, for både jeg og mannen min er ikke norske. Vi kan norsk, men sånne nyanser er fremdeles vanskelige og jeg ikke alltid hører forskjell og helt sikkert klarer ikke å snakke tydelig nok at barnet min hører forskjell. Det er oftere hun retter med (uttalelse) når jeg snakker. Jeg kan korrigere når hun skriver, spesielt med ordboka i mobilen, men ikke det hva hun hører og sier.

[Hedda-78]

Ja, vi retter leksene. Dette spurte jeg læreren om i en konferansetime, for jeg var usikker. Tenkte at hvis barnet alltid leverte "perfekte" lekser, så ville ikke læreren få en riktig oppfatning om hvilket nivå barnet er på. Men læreren sa at det visste han uansett, utifra det barna gjorde på skolen, og at det er viktig at foreldrene engasjerer seg i barnas lekser for å inprente at lekser er viktig og interessant.

Jeg er nøye med at vi går gjennom leksene SAMMEN, så vi kan prate om det samtidig. Mitt barn skriver ganske slurvete, og da kan jeg si "jeg forstår ikke hva som står her, hvilken bokstav er det? Kanskje du må skrive det om igjen så det blir tydeligere å lese".

Men jeg ser det litt an også. Barnet kan bli veldig lei seg og umotivert hvis jeg påpeker 14 feil i samme setning. Så hvis jeg ser at det er mye feil, så kommenterer jeg ikke alle. F.eks. hvis leksens tema er ord med sj-lyd, så kan jeg droppe å kommentere dobbel konsonant og stor bokstav, og heller fokusere på sj-ordene. Og spesielt hvis feilene er ting de ikke har lært ennå, f.eks. kommaregler, så er det jo unødvendig å pirke på det.

 

[Gjest Trynefaktor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Klart jeg er tilstedet og hjelper og korrigerer ved evt feil!

Dersom barnet ikke får med seg den dobble konsontanten, rettes dette og forskjellen på ordene blir forklart. En lærer klarer ikke å alle absolut ALLE barna ABSOLUTT alt. Den som tror at lærerene klarer å få med seg og ikke minst tid til hver eneste elev, er utrolige naive. Vi foreldre er faktisk utrolig viktige i et barns læring! Når vi også er engasjerte i barnets skolegang, blir også barna mer engasjerte. Det som barnet ditt kanskje gjør feil, kan du faktisk være med på å hjelpe på den rette veien også er det ikke feil lenger. Hvorfor skal alt være lærerens jobb? La oss samarbeide med lærerne og gi barna våres det beste utgangspunktet som mulig! 

Det er utrolig mye som fester seg hos barna dersom de får snakket med foreldrene (eller andre) om det de har gjort og lært på skolen.

Anonymkode: fbc89...100

Gjør som deg. Har flere barn,denne metoden har fungert bra her. Må ikke hjelpe like mye når de er ferdige med de første årene på barneskolen.

Jeg er veldig for lekser! 

[evelynn]

2 minutter siden, Hedda-78 said:

Men jeg ser det litt an også. Barnet kan bli veldig lei seg og umotivert hvis jeg påpeker 14 feil i samme setning. Så hvis jeg ser at det er mye feil, så kommenterer jeg ikke alle. F.eks. hvis leksens tema er ord med sj-lyd, så kan jeg droppe å kommentere dobbel konsonant og stor bokstav, og heller fokusere på sj-ordene. Og spesielt hvis feilene er ting de ikke har lært ennå, f.eks. kommaregler, så er det jo unødvendig å pirke på det.

 

 

Det er veldig nyttign, tusen takk!

[SesameStreet]

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart jeg er tilstedet og hjelper og korrigerer ved evt feil!

Dersom barnet ikke får med seg den dobble konsontanten, rettes dette og forskjellen på ordene blir forklart. En lærer klarer ikke å alle absolut ALLE barna ABSOLUTT alt. Den som tror at lærerene klarer å få med seg og ikke minst tid til hver eneste elev, er utrolige naive.  Vi foreldre er faktisk utrolig viktige i et barns læring! Når vi også er engasjerte i barnets skolegang, blir også barna mer engasjerte. Det som barnet ditt kanskje gjør feil, kan du faktisk være med på å hjelpe på den rette veien også er det ikke feil lenger. Hvorfor skal alt være lærerens jobb? La oss samarbeide med lærerne og gi barna våres det beste utgangspunktet som mulig! 

Det er utrolig mye som fester seg hos barna dersom de får snakket med foreldrene (eller andre) om det de har gjort og lært på skolen.

Anonymkode: fbc89...100

Dette. 

Ja, jeg retter og ja, jeg retter alt. 

[Morgenrøden]

Vi sitter med 1.klassingen vår når hun gjør lekser. Når hun skriver, ber vi henne lese høyt det hun har skrevet, og hjelper henne til å rette opp der noe er feil. Unngår å snakke om at noe er feil, fokuserer bare på hvordan uttalen blir når hun har skrevet ordet som hun har gjort.

Jeg tenker at det ikke handler om å passe på at leksene blir riktige, men å støtte barnets læring av det leksen fokuserer på. Hos oss er det veldig tydelig om leksen har fokus på dobbeltkonsonant, trollord eller stavelser. Da stiller jeg spørsmål i henhold til det, og hjelper til å rette opp det som ikke var riktig for læringens skyld, ikke for at det skal være riktig. 

[frekvens]

Jeg er ganske flink å forklare på en måte ungene forstår så jeg hjelper til og retter. Da lærer dem det som dem ikke har fått med seg på skolen. 

[ViljaH]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig.. her sitter samboer og hjelper datteren sin hver dag, under hele leksestunden.. Gjør hun noe feil så blir det korrigert slik at hun får alt helt riktig.. Da får ikke læreren med seg hva hun trenger å lære mer av, mener jeg.

Anonymkode: 55e9f...c8f

Hvis barnet får læringseffekt av korreksjonen, så gjør det. Korriger på en måte som oppmuntrer til refleksjon.

Hvis målet med korrigering er at leksene skal være perfekte, altså at forelder bare peker og sier "skriv K der" så kan man like gjerne la være. 

[AnonymBruker]

Jeg har også førsteklassing og rutinen vår er at jeg sitter med han når han gjør lekser. Noe må korrigeres, noen ganger oppmuntres og selvfølgelig skryt underveis. I går var det mattelekse og den var vanskelig. Han hadde aldri fått det til uten hjelp.. det var et litt komplisert regnestykke med minus der han ble fortvilet og ikke forsto. Læreren kan ikke ta ansvar for alt. Jeg tror barnet nå lilevel fikk en god forståelse og at det blir lettere neste gang.

Gode lekserutiner fra tidlig av er viktig. Mine foreldre hadde ikke noe sånt med min bror og meg.

Anonymkode: 52c0b...6b6

[Arkana]

Jeg retter ikke på skrivefeil (lærerne er enig med oss der) og barna gjør lekser for det meste uten vår hjelp. Jeg ser over etterpå og sjekker at det er forståelig skrevet og hjelper selvsagt hvis de spør, men utover det tar de selv ansvar for leksene sine. Lekser handler forøvrig ikke bare om å lære det de har lekser i, men om å lære seg strukturering av tiden sin, lekserutiner og god studieteknikk. 

[AnonymBruker]

1 time siden, evelynn skrev:

Har en datter i 1 klasse og lurer på om jeg må korrigere leksene hun gjør (feks. når jeg ser at hun skriver "bukene" isteded for "bukkene", skal jeg si fra at det er feil for det skal være dobelt K der), eller bare la henne gjøre lekser alene og blande seg in bare når hun ber om hjelp?
Jeg er litt i tvil hva oppgaven min er nå: er det å passe på at hun gjør alt riktig, eller bare å passe på at hun gjør lekser, men ikke vurdere "kvaliteten".

Nå korrigerer jeg henne, men i går snakket jeg med en annen mor og hun sa, at hun lar barnet hennes gjør lekser selv. Hun sjekker ikke engang om hun gjorde lekser eller ikke, at der er læreren sin oppgave å følge dette. Det er litt ekstremt til meg, spesielt at det gjelder 6-åringer, set er jo litt sant i det hun sier.

Så lurer på om det er ok bare å sørge for at hun har tid og ro for å gjøre lekser, og senere sjekke om hun gjorde alt, men ikke korrigere om hun ikke ber om hjelp. 

Hun sliter ikke med lekser veldig mye, gjør feil - selvfølgelig, men jeg kan si at hun er helt gjennomsnitt, uten spesielle behøv.

Lurer på hva er deres erfaringer og meninger her. 

Hei. Jeg er allmennlærer og spesialpedagog av utdanning. Har femårig utdannelse, men jobber ikke i skolen i dag. Har gjort det tidligere, og jobbet da på barnetrinnet. Jeg har noen tanker om lekser. Det ene er at leksestunden på barnetrinnet ikke bør være noe som drar seg ut over hele ettermiddagen. Noen skoler gir helt enormt mye lekser, selv på de laveste trinnene. Det finnes likevel grenser for hvor lenge en kan la de små sitte over leksene mener jeg. Ettermiddagen bør også kunne inneholde fritidsaktiviteter, lek og andre ting. 

Hver lekse har et mål med seg. Det er viktig at en som forelder finner ut hva som er målet med den enkelte leksen. Leksen skal være med å støtte opp under det arbeidet som allerede blir gjort på skolen, og foreldrene skal være med i dette arbeidet mener jeg når elevene er på småskoletrinnet. Kanskje trenger barnet hjelp med det som er målet for leksen akkurat denne dagen, kanskje ikke. Man trenger ikke levere perfekt lekse, men ha jobbet noe med det som er målet for dagen, om det for eksempel denne dagen var dobbel konsonant. Så får barnet jobbe med dette både hos lærer på skolen og hjemme. Som andre skriver vet lærer hva barnet kan og ikke kan uavhengig av hva som leveres inn, om det er en vanlig oppegående lærer. Om barnet klarer å jobbe med emnet alene, er det en god anledning for barnet til å trene på studieteknikk og det å jobbe selvstendig, som barnet også trenger å lære seg. Noen ganger bør en trekke seg vekk, andre ganger være tilstede. 

Anonymkode: 7c12c...746

[AnonymBruker]

Jeg retter som regel bare det som er formålet med leksen, er det å skrive små bokstaver og punktum, kommenterer jeg det underveis. Da kan dobbelt konsonant bare være. Så spørs det på stemninga. Er hele leksa et ork den dagen, forsøker jeg bare å oppmuntre til fullføring og sier ingen ting om feil. Er det gøy og hun gjør mye riktig med en gang, er det mer rom for å peke på et ord og foreslå "forbedring" og å få det "helt riktig". Men vår lærer sier at rene skrivefeil er det ikke så nøye med nå i førsteklasse, og at det er viktigere at de skriver mye enn riktig. I matte er det det samme, min skriver nesten alle tallene speilvendt, er svarene og framgangsmåten riktig, så ber jeg henne rette de opp. Er det vanskelig å komme fram til riktig svar, er jeg fornøyd med en speilvendt 7 så lenge 7 er det korrekte svaret.

Anonymkode: ddf34...9d9

[Biloba]

3 timer siden, evelynn skrev:

Nå korrigerer jeg henne, men i går snakket jeg med en annen mor og hun sa, at hun lar barnet hennes gjør lekser selv. Hun sjekker ikke engang om hun gjorde lekser eller ikke, at der er læreren sin oppgave å følge dette. 

Dette er en ansvarsfraskrivelse som datteren får betale for. 

Det er viktig at barna lærer at læring er en viktig og prioritert oppgave. Da må foreldre også engasjere seg, de er barnas viktigste forbilder. Hvor mye foreldrene skal delta, vil være avhengig av hvor mye hjelp barna trenger for å forstå stoffet og holde fokus på oppgavene. For noen er det kanskje nok å spørre barnet om det har fått gjort alt og om det er noe de synes var vanskelig og trenger å diskutere, mens andre trenger en forelder på fulltid i leksesituasjonen. 

Det er viktig at barna får faglig utbytte, men også at de beholder lærelyst, opplever mestring og utvikler gode holdninger og arbeidsvaner. Bare ved å engasjere seg kan foreldre se om barna får oppgaver som passer til deres nivå, og om de får nok hjelp.

Når det gjelder hvilket nivå man skal korrigere på, tenker jeg at læreren bør kunne gi god informasjon om hva de fokuserer på og hvordan det vil være hensiktsmessig at foreldre bidrar generelt. Kanskje temaet kan tas på et foreldremøte, eller som en felles notis til foreldrene i klassen på kommunikasjonsportalen?