Sjokka og skyldfølelse :( Tidl venninne død

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det tungt i flere mnd nå etter at jeg fikk vite av en bekjent at en tidligere beste venninne av meg ikke lever lenger. Da hadde begravelsen allerede fynnet sted for en god stund siden. Hele livet mitt gikk i grus når jeg fikk vite dette..Orker ikke gå inn på detaljer, men det var en tragisk bortgang. Hun gjorde meg aldri noe direkte vondt, men omstendigheter rundt livet og helsa hennes gjorde at hun ble som et tungt lodd festet til foten min. Hun hadde ikke så mange venner utenom meg og det var vel derfor jeg "holdt ut" såpass lenge da.. Det ble ghosting og krangler og der og da var det bare deilig å slippe henne når jeg endelig bestemte meg for å kutte henne ut. Jeg ble kontaktet av familien hennes som tryglet og ba uten at jeg orket å svare på det. På det tidspunktet regnet jeg med, når hun endelig sluttet å mase, at hun hadde gått videre. Nå har de mistet barnet sitt og gått gjennom begravelse og en grusom tid uten å ta kontakt med meg. Det er så ufattelig vondt og jeg har sånn skyldfølelse. Har så lyst til å kontakte mora men det er vel egoistisk av meg..? Jeg tenker på henne absolutt hele tida hva var det siste hun tenkte, hva var det som gjorde at hun bestemte seg? Var det meg? Den tanken tar knekken på meg. 7Hun respekterte mitt ønske om null kontakt men aldri i livet at jeg ønsket henne død

Anonymkode: fcb17...98a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du sitter igjen med en viss skyldfølelse, men jeg har selv måttte kutte ut venner av samme grunner som du og ja, noen begikk senere selvmord. Om familien hennes "hater" deg er umulig å si men de kontaktet deg kanskje ikke fordi de ikke ville bry deg. Jeg ville uansett kontaktet dem, avviser de deg så vet du ihvertfall hvor de står.

Vi kan ikke ta ansvar for andres ve og vel på den måten du beskriver. Hun hadde det ganske sikkert ikke bra med seg selv og nå har hun fred. La det bli med det. Du må fortsette ditt liv. 

Anonymkode: 4a1e8...1dc

[AnonymBruker]

Jeg har selv kuttet ut venner, fordi de som du sier har blitt en klamp om foten. Det er slitsomt å være den eneste vennen til noen, for sannsynlighetene er da at de sliter veldig og bruker denne ene vennen for alt det er verdt. Det er ekstremt slitsomt, og det blir vanskelig å få et skikkelig liv utenom.

Uansett håper jeg at du ikke tar på deg noe ansvar for hennes dødsfall, for det er ikke ditt ansvar! 

Det du burde ha gjort er å forklare denne familien hvordan ting oppleves for deg, og hvorfor du velger å ikke ha kontakt med denne venninna mer. Da hadde det kanskje vært enklere å tatt kontakt nå. Det er vanskelig å si om du bør ta kontakt med denne moren. Jeg kjenner ikke dem, og aner ikke hva de tenker. Jeg vet heller ikke om jeg ville utlevert detaljer om mitt barn til en eksvenninne, som hadde ignorert mine henvendelser tidligere. Hadde kanskje tenkt at du ville være mer nysgjerrig enn at du oppriktig var lei deg for dette. Men igjen, det er ikke ditt ansvar, jeg bare tenker litt høyt hva en mor i sorg over å ha mistet sitt barn kan tenke. Hun forstår deg og valgene dine nok, men spørsmålet er om hun akkurat nå vil forstå. 

Tar du kontakt må det iallfall starte med at du kondolerer dem. Ikke utbroderer hvor fælt dette oppleves for deg. 

Anonymkode: 84666...c65

[AnonymBruker]

På 15.4.2018 den 11.05, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner veldig godt at du sitter igjen med en viss skyldfølelse, men jeg har selv måttte kutte ut venner av samme grunner som du og ja, noen begikk senere selvmord. Om familien hennes "hater" deg er umulig å si men de kontaktet deg kanskje ikke fordi de ikke ville bry deg. Jeg ville uansett kontaktet dem, avviser de deg så vet du ihvertfall hvor de står.

Vi kan ikke ta ansvar for andres ve og vel på den måten du beskriver. Hun hadde det ganske sikkert ikke bra med seg selv og nå har hun fred. La det bli med det. Du må fortsette ditt liv. 

Anonymkode: 4a1e8...1dc

Nå har hun fred? Hun er død fordi hun ikke klarte å se mening i dette livet mer. Du har et ekstremt pragmatisk syn på det å støtte og være et medmenneske. Selvfølgelig skal man sette grenser for seg selv ,men å bare kutte ut noen som sliter?? En dag er det kanskje deg som føles som en "byrde" for noen, for bare håpe de ikke kutter deg ut. 

Anonymkode: 55c9b...44c

[SunnivaOslo]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har hun fred? Hun er død fordi hun ikke klarte å se mening i dette livet mer. Du har et ekstremt pragmatisk syn på det å støtte og være et medmenneske. Selvfølgelig skal man sette grenser for seg selv ,men å bare kutte ut noen som sliter?? En dag er det kanskje deg som føles som en "byrde" for noen, for bare håpe de ikke kutter deg ut. 

Anonymkode: 55c9b...44c

Jeg er fullstendig enig med deg,men enkelte mennesker kveler deg når du er deres eneste venn. De skal være med deg 24/7 og blir fornærmet hvis du ikke kan. De står også fast i et mønster der de ikke engang prøver å bli kjent med nye mennesker.

Man må hjelpe de som sliter,men de må også hjelpe seg selv. De må ta imot profesjonell hjelp om det er hva som trengs. 

[Carrot]

Ikke ta kontakt med dem fordi DU føler deg elendig, det er virkelig toppen på egoisme.. (beklager men noen måtte si det) spesielt siden du skriver at de "tryglet deg" og du "Ignorerte dem"

 

Endret 23. april 2018 av Carrot

[AnonymBruker]

30 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Jeg er fullstendig enig med deg,men enkelte mennesker kveler deg når du er deres eneste venn. De skal være med deg 24/7 og blir fornærmet hvis du ikke kan. De står også fast i et mønster der de ikke engang prøver å bli kjent med nye mennesker.

Man må hjelpe de som sliter,men de må også hjelpe seg selv. De må ta imot profesjonell hjelp om det er hva som trengs. 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener.

 

Det står det ingenting  i hovedinnlegget om hvor ofte TS hadde kontakt med sin avdøde venninne eller om hun fikk hjelp. TS skriver også at hun bare forsvant fra venninnen, "ghoset" henne. Og mye krangling. Jeg syns alle fortjener en (eller helst mange) samtaler hvor man er ærlig om at det kan bli litt mye kontakt , men at man kan ha kontakt. Venner kan også sette ned foten å få venner inn i terapi. Å bare kutte ut folk syns jeg er så kaldt. 

Anonymkode: 55c9b...44c

[AnonymBruker]

Høres ut som denne personen var psykisk og kanskje mentalt syk. Type litt tilbakestående eller sterk eprsonlighetsforstyrrelse. Hun hadde slitt gjennom livet uansett hva du hadde gjort eller ikke gjort. Sannsynligvis var sykdommen/ sykdommene hun hadde det som gjorde utslaget. Det er ikke noe du kunne gjort, til eller fra

Ikke ta kontakt med foreldrene, de vil ikke forstå deg uansett. De sørger og er sinte på verden, og vil sannsynligvis da det utover deg om du snakker med dem. Med mindre du kan komme på skikkelig gode grunner for at moren vil føle seg bedre om du tar kontakt. Men jeg ser bare at hun vil bli enda mer lei seg og enda mer trist om du minner henne på alle som ignorerte henne

Anonymkode: 5930e...410

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som denne personen var psykisk og kanskje mentalt syk. Type litt tilbakestående eller sterk eprsonlighetsforstyrrelse. Hun hadde slitt gjennom livet uansett hva du hadde gjort eller ikke gjort. Sannsynligvis var sykdommen/ sykdommene hun hadde det som gjorde utslaget. Det er ikke noe du kunne gjort, til eller fra

Ikke ta kontakt med foreldrene, de vil ikke forstå deg uansett. De sørger og er sinte på verden, og vil sannsynligvis da det utover deg om du snakker med dem. Med mindre du kan komme på skikkelig gode grunner for at moren vil føle seg bedre om du tar kontakt. Men jeg ser bare at hun vil bli enda mer lei seg og enda mer trist om du minner henne på alle som ignorerte henne

Anonymkode: 5930e...410

Det mener du vel ikke? Vi vet faktisk ingenting om avdøde og det vi vet er gjennom en person som ikke har hatt mye kontakt med vedkommende den siste tiden. De diagnosene du nevner er diagnoser som man får av spesialisthelsetjenesten, ikke over et forum. 

Helt enig siste avsnittet dit.

 

Jeg tenker vel at TS (og andre som leser dette) kan prøve å ta lærdom av dette og være mer medmenneskelig.  

Anonymkode: 55c9b...44c

[AnonymBruker]

Tilgi deg selv. Du får ikke gjort noe med ting nå, så tenk heller at vi gjør små og store feil gjennom livet, og at vi lærer av dem 

Anonymkode: a0965...ce7

[AnonymBruker]

Du gjorde den beste beslutningen ut fra tilgjengelig informasjon på det tidspunktet. Slik er det med alt. Det blir  urettferdig å se tilbake på alt man skulle ha gjort annerledes med det som man vet i ettertid.

Om du har dårlig samvittighet kan du jo bruke de kreftene på å hjelpe noen andre som sliter? For eksempel i frivillig arbeid eller noe? Så kommer det noe godt ut av det.

Anonymkode: 9d475...be8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du gjorde den beste beslutningen ut fra tilgjengelig informasjon på det tidspunktet. Slik er det med alt. Det blir  urettferdig å se tilbake på alt man skulle ha gjort annerledes med det som man vet i ettertid.

Om du har dårlig samvittighet kan du jo bruke de kreftene på å hjelpe noen andre som sliter? For eksempel i frivillig arbeid eller noe? Så kommer det noe godt ut av det.

Anonymkode: 9d475...be8

Ts ble jo tryglet av familien til sin tidligere bestevenninne om hun kunne stille opp (da hun enda levde). Det er ganske klar informasjon. 

 

Men ja for all del ta lærdom av det og gjør noe godt for andre. 

Anonymkode: 55c9b...44c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts ble jo tryglet av familien til sin tidligere bestevenninne om hun kunne stille opp (da hun enda levde). Det er ganske klar informasjon. 

Ja, hun fikk en del informasjon fra familien, men hun hadde også informasjon om seg selv i relasjonen til venninnen å ta hensyn til. 

Om man hele tiden skal gå rundt å være redd for konflikter i tilfelle noen skal dø, da risikerer man å bli rimelig selvutslettende. Man skal kunne leve uten å ha dårlig samvittighet over den telefonen man burde ha tatt. For det er alltid noe, dersom man er noenlunde empatisk.

Anonymkode: 9d475...be8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun fikk en del informasjon fra familien, men hun hadde også informasjon om seg selv i relasjonen til venninnen å ta hensyn til. 

Om man hele tiden skal gå rundt å være redd for konflikter i tilfelle noen skal dø, da risikerer man å bli rimelig selvutslettende. Man skal kunne leve uten å ha dårlig samvittighet over den telefonen man burde ha tatt. For det er alltid noe, dersom man er noenlunde empatisk.

Anonymkode: 9d475...be8

Selvfølgelig skal man ikke være redd for å ta konflikter i frykt for at noen kan dø. 

 

Jeg mener bare at alle i løpet av livet kan være den personen som trenger ekstra støtte. Man kan bli utsatt for noe ekstremt traumatisk og reagere på en måte som ingen hadde ventet, oppleve store tap eller bli syk (fysisk/psykisk). Og alle vil nok i løpet av livet oppleve at en som står de nær trenger ekstra støtte over en lengre periode. Jeg har selv vært på begge sider. Jeg har støttet andre i lang tid og jeg har trengt støtte i lang tid. Jeg har også opplevd å bli kuttet ut som TS gjorde med sin venninne og for min del gjorde det en allerede ulevelig situasjon enda verre. Dette var også en person som jeg har støttet tidligere. 

Når man er langt nede så kan veldig lite bety veldig mye, bare en liten melding eller et kort. Det å støtte noen trenger ikke å være selvutslettende. Man kan sette klare grenser før man kutter noen ut. 

Anonymkode: 55c9b...44c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal man ikke være redd for å ta konflikter i frykt for at noen kan dø. 

 

Jeg mener bare at alle i løpet av livet kan være den personen som trenger ekstra støtte. Man kan bli utsatt for noe ekstremt traumatisk og reagere på en måte som ingen hadde ventet, oppleve store tap eller bli syk (fysisk/psykisk). Og alle vil nok i løpet av livet oppleve at en som står de nær trenger ekstra støtte over en lengre periode. Jeg har selv vært på begge sider. Jeg har støttet andre i lang tid og jeg har trengt støtte i lang tid. Jeg har også opplevd å bli kuttet ut som TS gjorde med sin venninne og for min del gjorde det en allerede ulevelig situasjon enda verre. Dette var også en person som jeg har støttet tidligere. 

Når man er langt nede så kan veldig lite bety veldig mye, bare en liten melding eller et kort. Det å støtte noen trenger ikke å være selvutslettende. Man kan sette klare grenser før man kutter noen ut. 

Anonymkode: 55c9b...44c

Enig med deg. 

Vil ikke uttale meg om ts sin situasjon for jeg vil ikke dømme eller si at hun burde ha skyldfølelse etc. Det vet jeg for lite om. 

Men jeg vet hvordan det føles å bli kuttet ut når en ligger langt nede. Det gjør veldig vondt mye mye verre. Og en føler seg så verdiløs at bare halve kunne vært nok. Har alltid stilt opp for mine venner og gjort alt jeg kan for å hjelpe. Men da jeg falt sammen, var suicidal osv. Så har jeg mistet noen. Helt eller delvis. Og det gjør vondt ja. 

Men! Det er ikke på noe som helst vis ts sin feil at hennes venninne valgte å avslutte livet. Når jeg har forsøkt å gjøre det samme så har ikke fokuset mitt vært på de som har snudd ryggen til meg. Jeg har vært overveldet av mine problemer og den smerten jeg lever med. Det er ikke noe mine venner kunne ha endret på. Jeg har noen nære venner. Ingen av de bor i byen min lenger. Så jeg er veldig alene. De gangene jeg har tatt valget om å ikke ville leve lenger så har jeg overhodet ikke tenkt på de som ikke er der for meg lenger. Jeg orker ikke bære nag til noen. 

Jeg tror ikke ts sin venninne ville ønsket at hun skal slite med så dårlig samvittighet. Kanskje har ts sviktet som venn, men det er likevel ikke hennes feil. Vi vet jo heller ikke hvordan venninnen hennes forholdt seg til ts. Kanskje ble det for intenst og skummelt for ts. Kanskje ts  skulle begrenset kontakten framfor å kutte den, men. Det blir jo bare en hel masse spekulasjoner. 

Jeg er bygd sammen slik at når noen rundt meg sliter så gjør jeg alt jeg kan for å stille opp og hjelpe. Så for meg er det litt rart at noen bare kutter kontakten. Men vi er jo alle forskjellige og må sette grenser for oss selv. Men én ting vil jeg si. Å bare "ghoste" noen som sliter såpass mye det er ikke greit. Som et minimum burde vedkommende få en forklaring. 

Anonymkode: 98523...925

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. 

Vil ikke uttale meg om ts sin situasjon for jeg vil ikke dømme eller si at hun burde ha skyldfølelse etc. Det vet jeg for lite om. 

Men jeg vet hvordan det føles å bli kuttet ut når en ligger langt nede. Det gjør veldig vondt mye mye verre. Og en føler seg så verdiløs at bare halve kunne vært nok. Har alltid stilt opp for mine venner og gjort alt jeg kan for å hjelpe. Men da jeg falt sammen, var suicidal osv. Så har jeg mistet noen. Helt eller delvis. Og det gjør vondt ja. 

Men! Det er ikke på noe som helst vis ts sin feil at hennes venninne valgte å avslutte livet. Når jeg har forsøkt å gjøre det samme så har ikke fokuset mitt vært på de som har snudd ryggen til meg. Jeg har vært overveldet av mine problemer og den smerten jeg lever med. Det er ikke noe mine venner kunne ha endret på. Jeg har noen nære venner. Ingen av de bor i byen min lenger. Så jeg er veldig alene. De gangene jeg har tatt valget om å ikke ville leve lenger så har jeg overhodet ikke tenkt på de som ikke er der for meg lenger. Jeg orker ikke bære nag til noen. 

Jeg tror ikke ts sin venninne ville ønsket at hun skal slite med så dårlig samvittighet. Kanskje har ts sviktet som venn, men det er likevel ikke hennes feil. Vi vet jo heller ikke hvordan venninnen hennes forholdt seg til ts. Kanskje ble det for intenst og skummelt for ts. Kanskje ts  skulle begrenset kontakten framfor å kutte den, men. Det blir jo bare en hel masse spekulasjoner. 

Jeg er bygd sammen slik at når noen rundt meg sliter så gjør jeg alt jeg kan for å stille opp og hjelpe. Så for meg er det litt rart at noen bare kutter kontakten. Men vi er jo alle forskjellige og må sette grenser for oss selv. Men én ting vil jeg si. Å bare "ghoste" noen som sliter såpass mye det er ikke greit. Som et minimum burde vedkommende få en forklaring. 

Anonymkode: 98523...925

 

Først og fremst så håper jeg det går bedre med deg i dag. 

 

Det er mange av svarene i denne tråden jeg har reagert mest på. TS reflekterer jo faktisk over det å kutte noen ut. Mange har svart på en måte som jeg syns virker litt enkel og grei. Det virker litt for enkelt for mange å kutte noen ut når de sliter. Når man ikke lenger for like mye ut av å være venn med noen i form av morsomme opplevelser osv. Jeg tenker at at det er en verdi i seg selv å være der for noen som sliter, vennskapet blir jo bare sterkere på sikt. Om jeg alltid skulle valgt det som var morsomst for meg så ville jeg jo valgt å gå på fest framfor å trøste en venninne som akkurat har mistet noen en fredagskveld. Jeg tenker at det å gå på den festen ville vært en kortvarig glede, å vite at man har vært der for noen eller i det minste prøvd har mye mer verdi. 

 

For min del så har det å bli kuttet ut gjort at de mørkeste tankene kom, jeg følte ikke lenger at det var noe håp for meg. Og jeg begynte å tvile på alle relasjoner. Jeg har aldri opplevd noe som har fått meg til å føle meg så uverdig kjærlighet og støtte. 

 

 

Anonymkode: 55c9b...44c

[AnonymBruker]

Hvor gammel var venninnen din ts? 

 

 

Anonymkode: 57197...0bc

[AnonymBruker]

Oi! Beklager så mye for tapet ditt. 

Det er ikke din feil. Det er ikke din feil at du ikke viste eller ha lært å ta et annet valg enn det du tok. 

Alt man kan gjøre i slike situasjoner er å ta lærdom av dem. Det er bra du deler for dette kan være til hjelp for feks andre som leser dette å tenker slik som du gjorde da. Ikke legg skylden på deg. Se fremover og vi alle må ta vare på hverandre. Vis kjærlighet til hverandre. Om alle stilte opp for hverandre i denne verden hadde den vært så mye bedre. 

Håper du kommer deg igjennom dette. Det er ikke din feil at hun døde. Om noen sier det tar de feil. Hvorfor skal flere lide? La dette heller bli en styrke i deg som du kan ta med deg videre! En utrolig bra kunnskap å ha med seg. 

La de få sørge. Og la deg selv sørge og kom deg videre. Skyldfølelse stopper livet opp. Ikke bli tatt av det. Innse og prosesser hele greia og kom deg sterkt ut av det. Skyldfølelse kan virkelig ødelegge. Ikke bli slukt av det. 

Takk for du deler med oss! Føler med deg! 

Anonymkode: e3fdf...f07

[AnonymBruker]

På 23.4.2018 den 12.16, AnonymBruker skrev:

Nå har hun fred? Hun er død fordi hun ikke klarte å se mening i dette livet mer. Du har et ekstremt pragmatisk syn på det å støtte og være et medmenneske. Selvfølgelig skal man sette grenser for seg selv ,men å bare kutte ut noen som sliter?? En dag er det kanskje deg som føles som en "byrde" for noen, for bare håpe de ikke kutter deg ut. 

Anonymkode: 55c9b...44c

Hun har fred. Døde mennesker hviler i fred. Og fra en som har vurdert og gjort forsøk  på selvmord så syntes jeg også at man ikke kan være en støttende venn for enhver pris. Jeg har selv kuttet ut en venn ( som desverre gjorde selvmordsforsøk, men ikke pga meg) fordi hun ble for intens. Det var ikke rom for å snakke om en eneste ting utenom det som var ille. Råd, tips, forslag funket ikke, kun snakk om det strore problemet som var helt uløselig.æ som eneste samtaleemne. Sånt går en stund men ikke over lengre tid. Det spiser en levende. Selv er jeg veldig bevisst på dette. Ordet selvmordstanker nevner jeg aldri for venner. Og ikke snakker jeg om problemer med mindre jeg blir spurt. Da gir jeg en kort forklaring. Er d et praktisk problem deler jeg mer for da er det mulig noen kan hjelpe. Folk liker å kunne bidra til løsninger. Man kan heller ikke ha vennskap kun basert på å snakke om en persons problemer. 

Anonymkode: 1661f...38c