Gå til innhold

Når ble Norge dannet (født)?


Amable

Anbefalte innlegg

Gjest Bossa Nova

Interessant spørsmål du stiller, håper vi kommer fram til noe brukbart :) Men det var ikke så mange dagene etter 17. mai 1814 "vi fikk bestemme helt over oss selv før Sverige kom inn i bildet. Jeg vil si at 7. juni 1905 er myndighetsdagen. 17. mai 1814 konfirmasjonsdagen, og så 400 år før det i fosterhjem hos Danmark.

Men når ble Norge døpt og født?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Norge er jo først og fremst en idé. Norge oppstod når noen første gang ble enige om idéen. 

Selve landet var jo her, med folk og alt, lenge før tanken om Norge oppstod. 

Harald Hårfarge var neppe den første som hadde ideen, men den første som hadde midlene og muligheten til å bli konge over både geografi og ide. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Bossa Nova skrev:

Interessant spørsmål du stiller, håper vi kommer fram til noe brukbart :) Men det var ikke så mange dagene etter 17. mai 1814 "vi fikk bestemme helt over oss selv før Sverige kom inn i bildet. Jeg vil si at 7. juni 1905 er myndighetsdagen. 17. mai 1814 konfirmasjonsdagen, og så 400 år før det i fosterhjem hos Danmark.

Men når ble Norge døpt og født?

 

 

4 minutter siden, stan skrev:

Norge er jo først og fremst en idé. Norge oppstod når noen første gang ble enige om idéen. 

Selve landet var jo her, med folk og alt, lenge før tanken om Norge oppstod. 

Harald Hårfarge var neppe den første som hadde ideen, men den første som hadde midlene og muligheten til å bli konge over både geografi og ide. 

Bossa Nova, du er inne på en sammenlikning jeg liker. Når vi konfirmeres er vi gjerne 15 år (flytter fra fosterhjemmet), og da kan vi også bli straffet. Du flytter ut når du er 18 (Sverige stikker) 7. juni 1905. Ikke så dumt - hvis vi skal ha sammenlikninger.

Bursdagen er det jo verre med. Jeg tenker egentlig på Norges bursdag når det landegrensene ble bestemt. Når Norge fikk sitt navn og område. Da ble Norge definert. Når vi blir født, så er vi definert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå ble vel ikke Norge selvstendig før i 1905. 

 

Så nå at det allerede var sagt..

Endret av Daiquiry
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Amable skrev:

Jeg tenker egentlig på Norges bursdag når det landegrensene ble bestemt. Når Norge fikk sitt navn og område.

I såfall er bursdagen 14.mai 1826.

Da ble den siste grensetraktaten undertegnet. Den med Russland. 

Navnet var jo klart. Ideen Norge var allerede formalisert gjennom grunnloven. Og altså endelig også landegrensen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
9 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Norges "bursdag" er 17. mai 1814, dagen landet fikk egen grunnlov og ble et selvstendig land. Personalunionen med Sverige ble ikke dannet før høsten samme år. 

 

Det var først i 1905 vi ble selvstendige. 

Anonymkode: a72d7...59e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Balian d'Ibelin

Landmassen Norge ble født for flere millioner år siden.

Staten Norge ble født under vikingtiden

Det moderne Norge ble født i 1905.

 

Og si at Norge ble selvstendig i 1814 er jo helt feil. Vi var tross alt i en union med Sverige fram til 1905. 

 

Dette er alt jeg kommer til så om denne saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bossa Nova
17 minutter siden, Amable skrev:

 

Bossa Nova, du er inne på en sammenlikning jeg liker. Når vi konfirmeres er vi gjerne 15 år (flytter fra fosterhjemmet), og da kan vi også bli straffet. Du flytter ut når du er 18 (Sverige stikker) 7. juni 1905. Ikke så dumt - hvis vi skal ha sammenlikninger.

Bursdagen er det jo verre med. Jeg tenker egentlig på Norges bursdag når det landegrensene ble bestemt. Når Norge fikk sitt navn og område. Da ble Norge definert. Når vi blir født, så er vi definert. 

Hm, ja når ble landområdet kalt veien mot nord? Og av hvem? Vi het ihvertfall opprinnelig Norvegen, veien mot nord. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sjokoladeknask

Navnet Norge har norrøn opprinnelse og betyr ‘nordveien’ eller ‘veien mot nord’ og synes av denne grunn å være gitt av folk bosatt langs Skagerakkysten, i Sør-Sverige eller Danmark. 

Man antar at Norge ble befolket før siste istid. Da innføringen av jordbruket i yngre steinalder resulterte i en folkeøkning, ble det vanskeligere å opprettholde den enkle samfunnsorganisasjon fra eldre steinalder. Særpreget for utviklingen var samfunnsorganisasjoner med en etter hvert større lagdeling. Tidsrommet fra 800 til 1050 betegnes som vikingtiden i norsk historie (tidlig middelalder). Rikssamlingen foregikk parallelt med vikingtiden. Ifølge tradisjonen ble Norge samlet til ett rike etter slaget i Hafrsfjorden ca. 885, da Harald Hårfagre beseiret vikingkongene på Sør-Vestlandet. Den territorielle samlingen av landet la grunnlaget for utviklingen til statssamfunn med felles forsvarsordning og felles lovverk for hele landet. 

Kristendommen ble innført fra like før år 1000, men møtte sterk motstand i Norge frem til Olav Haraldsson lovfestet den som landets religion. Dette la grunnlaget for en norsk kirkeorganisasjon. Etter at Olav falt på Stiklestad i 1030, ble han kanonisert av kirken og regnet som rettmessig arvtaker til kronen.

Borgerkrigstiden (1130–1240) var en periode med en serie av indre stridigheter: Norge hadde vært et valgkongedømme der alle kongesønnene skulle ha lik arverett til tronen. Men ifølge den nye tronfølgeloven fra 1163 var det nå kongens eldste sønn som skulle arve tronen, med godkjennelse av riksmøtet. 

Magnus Erlingsson ble kronet til konge i 1163, men motstanden mot ham var stor. Sverre Sigurdsson krevde retten til kronen etter den gamle tronfølgeordningen, og allierte seg med opprørsflokken birkebeinerne. I 1184 falt Magnus i slaget ved Fimreite i Sogn, og dermed var Sverre den eneste kongen i Norge. Det mest karakteristiske for perioden 1217-1319 var en sterk sentralisert kongemakt og blomstrende kultur. I denne perioden nådde Norge sin største geografiske utbredelse, arvekongedømmet ble stadfestet og landet fikk sitt første felles lovverk. Samtidig ble utviklingsprosessen fra ættesamfunn til statssamfunn ble fullført.

På 1300-tallet ble landet rammet av kriser som fikk store økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser. Hanseatene dominerte etter hvert utenrikshandelen, og i 1349 nådde svartedauden Norge. Skatteinntektene til stat og kirke ble redusert til det halve. Ved Håkon 5s død i 1319 var Norge kommet i union med Sverige, og ved Håkon 6s død 1380 og hans sønn, Olav 4s død i 1387, kom landet i union med Danmark. I 1397 ble Kalmarunionen mellom Norge, Sverige og Danmark etablert. Etter dens oppløsning 1450 forsatte et kongefellesskap med Danmark.

Med reformasjonen i 1536 ble Norge et protestantisk land og et lydrike under Danmark. Under denne perioden ble norsk næringsliv gjenreist med trelasteksport, gruvedrift og nye fiskemetoder. Store krongodssalg gjorde stadig flere bønder til selveiere, og skipsfarten kom etter hvert på norske hender. I 1660 ble eneveldet innført i Danmark-Norge.

I 1814 ble den dansk-norske unionen oppløst som et følge av store omveltninger på kontinentet. 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble et selvstendig rike etter over 400 år i union, men allerede før året var omme var Norge knyttet til Sverige i en personalunion.

I løpet av 1800-tallet ble det på Stortinget organisert en opposisjon som førte til etablering av partiene Venstre og Høyre. Etter en langvarig strid med Sverige om egne norske konsuler ble unionen oppløst i 1905. Etter folkeavstemning ble monarki valgt som statsform, og den danske prins Carl valgt til konge under navnet Haakon 7.

Blablabla historie... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymus Notarius
1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det var først i 1905 vi ble selvstendige. 

Anonymkode: a72d7...59e

Norge var faktisk helt selvstendig i 3 måneder i 1814... Før krigen med Sverige som endte med personalunion. Men Norge var selvstendig også i unionen med Sverige - det var "bare" felles statsoverhode og utenrikspolitikk. Innenriks bestemte nordmennene selv. Unionen med Sverige var noe helt annet enn unionen med Sverige.

https://snl.no/Personalunion

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bossa Nova
1 time siden, Sjokoladeknask skrev:

Navnet Norge har norrøn opprinnelse og betyr ‘nordveien’ eller ‘veien mot nord’ og synes av denne grunn å være gitt av folk bosatt langs Skagerakkysten, i Sør-Sverige eller Danmark. 

Tror jeg skal begynne å si Nordveien. Høres mye bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Daiquiry skrev:

Vel, nå ble vel ikke Norge selvstendig før i 1905. 

 

Så nå at det allerede var sagt..

Norge fikk beholde sin egen grunnlov, samt utvikle seg som selvstendig stat under Sverige. Etter definisjonen var vi kanskje ikke selvstendige under Sverige, men vi fikk i hvert fall utvikle oss som det. Så den er kanskje litt vag, ja.

Endret av Amable
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Bossa Nova skrev:

Tror jeg skal begynne å si Nordveien. Høres mye bedre ut.

Det høres bra ut, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, stan skrev:

I såfall er bursdagen 14.mai 1826.

Da ble den siste grensetraktaten undertegnet. Den med Russland. 

Navnet var jo klart. Ideen Norge var allerede formalisert gjennom grunnloven. Og altså endelig også landegrensen. 

Jeg får heller bare si det som det er, i stedet for å sammenlikne. Det vil alltid være brister i en slik sammenlikning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Amable skrev:

Jeg får heller bare si det som det er, i stedet for å sammenlikne. Det vil alltid være brister i en slik sammenlikning. 

Ja. Jeg tror det er feil å tenke at Norge ble født på et tidspunkt. 

Norge ble til igjennom en lang prosess. Og idéen Norge har hatt ulikt innhold. 

Like interessant er hva som ikke ble inkludert. Hvorfor ble det ikke et land i Skandinavia? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, stan skrev:

Ja. Jeg tror det er feil å tenke at Norge ble født på et tidspunkt. 

Norge ble til igjennom en lang prosess. Og idéen Norge har hatt ulikt innhold. 

Like interessant er hva som ikke ble inkludert. Hvorfor ble det ikke et land i Skandinavia? 

Eneste grunn til at jeg vil finne en "bursdag" til Norge er fordi jeg ønsker en annen bursdag til Norge enn 17. mai. Det høres kanskje egoistisk ut at jeg ikke vil kalle 17. mai for Norges bursdag. Men det får heller bli en type diskusjon der vi er enige om at vi er uenige. Jeg mener bare det er for enkelt å kalle 17. mai for Norges bursdag. Vranglære overfor barna. Får bruke energien på noe annet :)

Jeg er egentlig aldri vært interessert i historie, men det er rart med alderen. Da dukker det opp interesser jeg ikke ante var der. Hvorfor ble akkurat Norge, Sverige og Danmark delt i tre og ikke ett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Sjokoladeknask
11 timer siden, Bossa Nova skrev:

Tror jeg skal begynne å si Nordveien. Høres mye bedre ut.

Alle norskfilologer er enige om at opphavet til navnet på landet vårt er Nordvegr = veien (landet) mot nord. I norrønt het det Noregr i nominativ, Noreg(e)s i genitiv, Noregi i dativ og Noreg i akkusativ. Siden man sier «Norway» og «Norwegian» på henholdsvis engelsk og tysk, så burde man jo egentlig bruke Noreg da kanskje. Selv synes jeg Noreg høres mer romantisk ut enn Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Amable skrev:

ikke vil kalle 17. mai for Norges bursdag

Det er vel heller begrepet bursdag her som ikke er dekkende. Norge ble aldri født, slik en baby blir.

Kanskje et annet ord slik som grunnlovsdag, som er den offisielle betegnelsen, er bedre.

 

At man kaller 17.mai bursdag til barn, er jo fordi barna har et forhold til begrepet bursdag. Det vi vel egentlig mener å si er at 17.mai feires på en måte som kan ligne på feiringen av en bursdag. Ikke at 17.mai var dagen Norge ble født.

Et land, et folk eller en nasjon har behov for markeringer, og det er jo det som er rollen til 17.mai. Hvor vi skal feire Norge og det norske. Selv om vi ikke bestandig vet helt hva dette er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sjokoladeknask skrev:

Alle norskfilologer er enige om at opphavet til navnet på landet vårt er Nordvegr = veien (landet) mot nord. I norrønt het det Noregr i nominativ, Noreg(e)s i genitiv, Noregi i dativ og Noreg i akkusativ. Siden man sier «Norway» og «Norwegian» på henholdsvis engelsk og tysk, så burde man jo egentlig bruke Noreg da kanskje. Selv synes jeg Noreg høres mer romantisk ut enn Norge. 

Nynorsk høres vel generelt mer romantisk ut enn bokmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...