Psykologtime

[AnonymBruker]

Hei!  

 

Jeg skal på min første psykologtime denne uken, og jeg gruer meg en del. Snakka litt med fastlegen om problemene mine, og hun henviste meg etter andre timen. Dette er ca. et halvt år siden nå. Har skrevet et dokument der jeg forteller hva jeg sliter med, hvordan jeg tenker og føler meg . Hva foregår på den første timen? Er det kun snakking? Eller fyller jeg ut noe skjema i tillegg? Varer timen en halvtime eller en time? Jeg kommer til å være så nervøs. Fortalte samboeren om timen i går, men jeg angret med en gang. Hadde tenkt å gå uten at han visste noe. Han er nå nervøs for at jeg skal si ting som ikke stemmer om forholdet. Jeg bare håper at timen(e) kan hjelpe meg med å takle jobb, hverdagen, forhold og livet bedre.  

Anonymkode: 0642a...5fd

[AnonymBruker]

Det er nok ulikt hvordan en første time blir seende ut - både med tanke på lengde og innhold. Behandleren vil forsøke å bli kjent med deg og det du ønsker hjelp med. Det blir nok en del prating, og litt avhengig av hva du beskriver som vanskene dine kan det også dukke opp skjema. 
Hvis samboeren din ønsker deg godt, så vil han støtte deg i dette. Om dette også omhandler deres forhold, kan det være en mulighet å ha han med i samtaler også. 

lykke til!

Anonymkode: 96784...efe

[AnonymBruker]

Det blir å gå helt fint! Timen varer vanligvis tre kvarter til en time, ihvertfall er det det jeg er vant med. Vet ikke om det er vanlig at første time varer lengre, men tre kvarter er hvertfall et minimum. Det er fint at du har skrevet ned hva du sliter med, gi det gjerne til psykologen så har dere et bra utgangspunkt! Det kan hende du får med deg skjema hjem som du skal fylle ut og ta med tilbake.

Skjønner ikke helt hva du mener med at samboeren din er bekymret for at du skal si noe som ikke stemmer om forholdet. Det hører for meg ut som han er kontrollerende ovenfor deg? Det hørtes hvertfall ikke veldig støttende ut. 

Håper det ordner seg. Lykke til! 

Anonymkode: 5457c...56a

[AnonymBruker]

Det forundrer meg stadig at de som har både jobb, samboer og venner får komme til psykolog. Jeg er ufør, venneløs, aldri hatt kjæreste og dypt deprimert, men fikk avslag hos dps.

Anonymkode: 3d7ca...f04

[Gjest aell]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det forundrer meg stadig at de som har både jobb, samboer og venner får komme til psykolog. Jeg er ufør, venneløs, aldri hatt kjæreste og dypt deprimert, men fikk avslag hos dps.

Anonymkode: 3d7ca...f04

Fordi det er nyttig for samfunnet at mennesker med jobb eller lignende får hjelp til å takle hverdagen slik at de kan fortsette i arbeidslivet, eller unngå å være sykemeldt i lang tid. Da samfunnet taper mer penger på dette. Dog får de færreste som fungerer godt i arbeidslivet time hos psykolog på samfunnets regning, det er gjerne ikke før man er sykemeldt eller takler jobben så dårlig at man er i faresonen for å bli sykemeldt at man får hjelp. Det er forøvrig også derfor yngre mennesker blir prioritert slik at man kan unngå at de ender opp som uføre senere i livet. Det er bedre for samfunnet at ungdommer fullfører videregående, og får seg en utdannelse og jobb, enn at de fortsetter ned i en ond spiral. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, aell skrev:

Fordi det er nyttig for samfunnet at mennesker med jobb eller lignende får hjelp til å takle hverdagen slik at de kan fortsette i arbeidslivet, eller unngå å være sykemeldt i lang tid. Da samfunnet taper mer penger på dette. Dog får de færreste som fungerer godt i arbeidslivet time hos psykolog på samfunnets regning, det er gjerne ikke før man er sykemeldt eller takler jobben så dårlig at man er i faresonen for å bli sykemeldt at man får hjelp. Det er forøvrig også derfor yngre mennesker blir prioritert slik at man kan unngå at de ender opp som uføre senere i livet. Det er bedre for samfunnet at ungdommer fullfører videregående, og får seg en utdannelse og jobb, enn at de fortsetter ned i en ond spiral. 

Ja men det burde ikke være sånn. Det burde være de sykeste av de syke (dvs de som ikke en gang har venner, ikke har kjæreste, ikke klarer gå ut av huset) som får hjelp. Mange av disse kan jo egentlig jobbe dersom de hadde fått hjelp, men isteden så blir de gitt opp med en gang og får uføretrygda kasta etter en og deretter nekta behandling i dps. (Og ja, det fins faktisk diagnoser som gjør at man får uføretrygda kasta etter en, autismespekterdiagnoser f.eks)

Anonymkode: 3d7ca...f04

[Gjest aell]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men det burde ikke være sånn. Det burde være de sykeste av de syke (dvs de som ikke en gang har venner, ikke har kjæreste, ikke klarer gå ut av huset) som får hjelp. Mange av disse kan jo egentlig jobbe dersom de hadde fått hjelp, men isteden så blir de gitt opp med en gang og får uføretrygda kasta etter en og deretter nekta behandling i dps. (Og ja, det fins faktisk diagnoser som gjør at man får uføretrygda kasta etter en, autismespekterdiagnoser f.eks)

Anonymkode: 3d7ca...f04

Der er jeg enig, det er helt forkastelig at mennesker som sliter i den grad at de ikke engang kommer seg ut av huset ikke får hjelp. Jeg forstår absolutt at du synes det er fælt å ikke få hjelp. Jeg har en alvorlig psykisk lidelse (BPD) med flere komorbide lidelser, og har mange innleggelser på psykiatrisk avdeling bak meg, både i ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien. Har forøvrig også flere selvmordsforsøk og noen innleggelser på somatisk avdeling i sykehistorien. I februar i år ble jeg dessverre gitt opp av DPS, da jeg fremdeles utviser selvdestruktiv atferd (et selvmordsforsøk i tidlig januar i år, dog ingen selvskading ut over dette), og da det rett og slett ble for vanskelig for min behandler å hjelpe meg. Vedkommende visste ikke lengre hva hen skulle gjøre for å hjelpe meg. Jeg har derfor stått uten behandling siden, noe som mildt sagt har vært veldig utfordrende. Jeg forstår virkelig frustrasjonen din. 

[Live88]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!  

 

Jeg skal på min første psykologtime denne uken, og jeg gruer meg en del. Snakka litt med fastlegen om problemene mine, og hun henviste meg etter andre timen. Dette er ca. et halvt år siden nå. Har skrevet et dokument der jeg forteller hva jeg sliter med, hvordan jeg tenker og føler meg . Hva foregår på den første timen? Er det kun snakking? Eller fyller jeg ut noe skjema i tillegg? Varer timen en halvtime eller en time? Jeg kommer til å være så nervøs. Fortalte samboeren om timen i går, men jeg angret med en gang. Hadde tenkt å gå uten at han visste noe. Han er nå nervøs for at jeg skal si ting som ikke stemmer om forholdet. Jeg bare håper at timen(e) kan hjelpe meg med å takle jobb, hverdagen, forhold og livet bedre.  

Anonymkode: 0642a...5fd

Tror det varierer fra psykolog til psykolog. Den første timen hos den nåværende psykologen min varte i halvannen time, det gikk i masse prating! Fikk med meg et skjema som skulle fylles ut til neste time, det var døgnkartleggning - søvn, smerter, tanker, aktiviteter osv. I 2. eller 3.time måtte jeg fylle ut flere skjemaer, dette gikk på kartlegging av angst, depresjon osv.

Lykke til

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det forundrer meg stadig at de som har både jobb, samboer og venner får komme til psykolog. Jeg er ufør, venneløs, aldri hatt kjæreste og dypt deprimert, men fikk avslag hos dps.

Anonymkode: 3d7ca...f04

Jeg er fulltidsstudent og har borderline og tvangspreget pf, samt angst. Bare fordi man er student/i arbeid betyr ikke det at man ikke kan slite noe voldsomt. Jeg hadde nok ikke klart å studere hadde det ikke vært for at jeg får behandling. Behandlingen hjalp meg også gjennom vgs.

Anonymkode: b8410...f08

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fulltidsstudent og har borderline og tvangspreget pf, samt angst. Bare fordi man er student/i arbeid betyr ikke det at man ikke kan slite noe voldsomt. Jeg hadde nok ikke klart å studere hadde det ikke vært for at jeg får behandling. Behandlingen hjalp meg også gjennom vgs.

Anonymkode: b8410...f08

Nei men når det er mange andre som ikke klarer å studere/jobbe i det hele tatt da burde det være de som blir prioritert. Virker som at Dps'ene kun er for de med borderline diagnoser for alle som skriver her inne at de går til behandling har jo den diagnosen.. Men de vet jo hvordan de skal manipulere behandlerne ved å selvkade seg selv og true med selvmord.. Allikevel så har de gjerne masse venner og samboer klare de å ha også.

Anonymkode: 3d7ca...f04

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Ja men det burde ikke være sånn. Det burde være de sykeste av de syke (dvs de som ikke en gang har venner, ikke har kjæreste, ikke klarer gå ut av huset) som får hjelp. Mange av disse kan jo egentlig jobbe dersom de hadde fått hjelp, men isteden så blir de gitt opp med en gang og får uføretrygda kasta etter en og deretter nekta behandling i dps. (Og ja, det fins faktisk diagnoser som gjør at man får uføretrygda kasta etter en, autismespekterdiagnoser f.eks)

Anonymkode: 3d7ca...f04

Jeg er enig med deg. Selvsagt har alle som sliter rett til hjelp, og de som er i forhold og har jobb kan ha det like vanskelig som arbeidsløse og enslige mennesker. Selv har jeg det bedre nå som enslig og arbeidsløs enn da jeg hadde jobb og var i et forhold. Det er mange forhold som spiller inn på psyken.

Det er dessverre sånn at de som ofte trenger mest hjelp, er de som ikke er i stand til å en gang oppsøke hjelp. De er kjørt så langt ned at de føler at ingen bryr seg, og at de kanskje ikke en gang fortjener å få hjelp. De har ingen rundt seg til å gi støtte. Å komme inn i fast behandling kan være en omfattende prosess, og de har rett og slett ikke kapasitet til å ordne det selv. Har man i tillegg tidligere erfaring med en dårlig lege eller psykolog som ikke tok problemer på alvor og avslo søknaden om hjelp, blir veien ekstra lang å gå. For meg tok det nesten to år med alvorlig depresjon og selvmordstanker (som i siste fase ble konkrete planer betinget av responsen jeg fikk dersom jeg ba om hjelp) før jeg gjorde et nytt forsøk og omsider fikk plass på DPS.

Det er klart det er lettere for friskere folk å få hjelp. I all den tiden hvor jeg slet med å holde alt inni meg og tenkte jeg ville være en belastning for andre ved å oppsøke hjelp, kjenner jeg andre mennesker som har mer støtte rundt seg, er flinkere til å snakke for seg, som kom kjapt inn i behandling. Jeg kjenner til og med folk som løy og smurte ekstra tjukt på bare for å få hjelp fortere. Samtidig finnes det folk som er så langt nede og har så liten støtte rundt seg at bare det å oppsøke hjelp blir for tungt. Det er selvfølgelig veldig urettferdig.

Men, til syvende og sist vil verden alltid være sånn. Den er ikke rettferdig. Hvis man tenker for mye på det så gjør man det bare vanskeligere for seg selv. Det er nok bedre å fokusere på sin situasjon og hva man kan gjøre selv, for meg var mentaliteten min de siste årene at jeg prøver eller så dør jeg, og nå går det bedre.

 

 

Til TS: De første timene vil bestå av kartlegging, vare i 45-60 minutter, og handle om å legge en plan for hva dere skal jobbe med og hvor lenge. Det er ingenting å være nervøs for. Psykologen er trent i å hjelpe deg med å håndtere alle psykiske problemer og følelser du sliter med, få deg til å føle deg komfortabel, inkludert å være nervøs for psykologtimen. Hvis du vet hva du ønsker å oppnå med terapien og er forberedt på å være åpen og ærlig, kommer det til å bli en veldig givende opplevelse (med mindre du føler en dårlig match med psykologen din, men da kan du heldigvis finne en annen psykolog).

Anonymkode: 95b6a...3bb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei men når det er mange andre som ikke klarer å studere/jobbe i det hele tatt da burde det være de som blir prioritert. Virker som at Dps'ene kun er for de med borderline diagnoser for alle som skriver her inne at de går til behandling har jo den diagnosen.. Men de vet jo hvordan de skal manipulere behandlerne ved å selvkade seg selv og true med selvmord.. Allikevel så har de gjerne masse venner og samboer klare de å ha også.

Anonymkode: 3d7ca...f04

Wow. Langt fra alle som går til DPS har borderline. Jeg har ikke masse venner - har kun én venn som jeg er med et par ganger i året, og har heller ikke samboer. Samfunnet er tjent med at jeg kommer meg ut i arbeid etter endt utdannelse. Behandling bidrar til at dette er mulig. 

Jeg manipulerer ikke behandleren min ved å bedrive selvskading eller true med selvmord. Så også der tar du og dine fordommer feil. 

Hvis du ikke gir uttrykk for at du er motivert til bedring, kan dette være en årsak til at du fikk avslag på din søknad. 

Anonymkode: b8410...f08

[AnonymBruker]

På 9.4.2018 den 12.24, AnonymBruker skrev:

Hei!  

 

Jeg skal på min første psykologtime denne uken, og jeg gruer meg en del. Snakka litt med fastlegen om problemene mine, og hun henviste meg etter andre timen. Dette er ca. et halvt år siden nå. Har skrevet et dokument der jeg forteller hva jeg sliter med, hvordan jeg tenker og føler meg . Hva foregår på den første timen? Er det kun snakking? Eller fyller jeg ut noe skjema i tillegg? Varer timen en halvtime eller en time? Jeg kommer til å være så nervøs. Fortalte samboeren om timen i går, men jeg angret med en gang. Hadde tenkt å gå uten at han visste noe. Han er nå nervøs for at jeg skal si ting som ikke stemmer om forholdet. Jeg bare håper at timen(e) kan hjelpe meg med å takle jobb, hverdagen, forhold og livet bedre.  

Anonymkode: 0642a...5fd

Det varierer. Noen bruker skjema for kartleging, andre ikke, men det er på en måte et slags intervju av deg. 

Egentlig burde det være klienten som intervjuer behandleren i den første timen for å finne ut om psykologen duger. Det er mer vanlig utenfor Norge. Du har krav på å få vite:
- Hvilken behandlingsmetode terapeuten bruker (de skal ikke bare kjøre på med en egen behandlingsmetode uten ditt samtykke).
- Om du vil få hjemmeoppgaver.
- Om behandleren praktiserer kortids- eller langtidsterapi eller begge deler.
- Om det blir lagt en plan og hvordan den følges.
- Hvordan behandleren samarbeider.
- Hvilke rettigheter du har.
+ mer.

Det burde også være tilgjengelig cv, og resultater/erfaringer, men det er noe norske terapeuter har valgt å skjule.
Hvilket år behandleren ble autorisert, kan også være av betydning. Jeg håper du får en yngre, ikke en som har gammeldags utdannelse fra 1970- eller 1980-årene. 
Gjør en vurdering på om du blir behandlet med alminnelig respekt og omsorg. Hvis behandleren blir sur og fornærmet over spørsmål og har en selvhøytidelig "du får være glad du i det hele tatt fikk plass hos meg"-innstilling, bør du avslutte. Husk, det er du som betaler. Terapeuten tjener masse penger på deg.
Det som norsk helsevesen ikke informerer om, er at psykoterapi har en risiko for å være skadelig, og du har egentlig ikke noen særlig rettigheter dersom du blir utsatt for dette. Spørs om du blir trodd eller må bære hele ansvaret selv. Derfor er det viktig å være nokså nøye ved valg av behandler.

Anonymkode: cca11...c44

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det varierer. Noen bruker skjema for kartleging, andre ikke, men det er på en måte et slags intervju av deg. 

Egentlig burde det være klienten som intervjuer behandleren i den første timen for å finne ut om psykologen duger. Det er mer vanlig utenfor Norge. Du har krav på å få vite:
- Hvilken behandlingsmetode terapeuten bruker (de skal ikke bare kjøre på med en egen behandlingsmetode uten ditt samtykke).
- Om du vil få hjemmeoppgaver.
- Om behandleren praktiserer kortids- eller langtidsterapi eller begge deler.
- Om det blir lagt en plan og hvordan den følges.
- Hvordan behandleren samarbeider.
- Hvilke rettigheter du har.
+ mer.

Det burde også være tilgjengelig cv, og resultater/erfaringer, men det er noe norske terapeuter har valgt å skjule.
Hvilket år behandleren ble autorisert, kan også være av betydning. Jeg håper du får en yngre, ikke en som har gammeldags utdannelse fra 1970- eller 1980-årene. 
Gjør en vurdering på om du blir behandlet med alminnelig respekt og omsorg. Hvis behandleren blir sur og fornærmet over spørsmål og har en selvhøytidelig "du får være glad du i det hele tatt fikk plass hos meg"-innstilling, bør du avslutte. Husk, det er du som betaler. Terapeuten tjener masse penger på deg.
Det som norsk helsevesen ikke informerer om, er at psykoterapi har en risiko for å være skadelig, og du har egentlig ikke noen særlig rettigheter dersom du blir utsatt for dette. Spørs om du blir trodd eller må bære hele ansvaret selv. Derfor er det viktig å være nokså nøye ved valg av behandler.

Anonymkode: cca11...c44

Veldig enig i mye av det du skriver! Jeg ble totalt nedbrutt og endte nesten med selvmord etter å ha blitt «behandlet» av en psykolog som testet ut en merkelig form for karakteranalyse på meg. Han sluttet så å si helt å prate og satt bare å hermet etter bevegelsene mine. 

Anbefaler deg å ikke finne deg i hva som helst! Blir psykologen unnvikende eller irritert når du spør om behandlingsmål, metode og stiller kritiske spørsmål bør du skygge unna. Du skal føle deg ivaretatt og trygg. Håper du får en god terapeaut. Lykke til 😊

Anonymkode: df058...fbe