Snart 12 år og ingen venninner.

[Nyepoke]

Jenta mi går i 6. klasse og har ingen venninner på skolen, og har heller ikke hatt det siden skolestart. I barnehagen var hun en jente full av liv og med mange venninner. Disse venninnene ble splittet ved skolestart. Det har vært konflikter og utestengelse fra første klasse, har tatt det opp med alle lærerne de har hatt, og ingenting har fungert. Jeg har snakket med foreldrene, spurt om min datter har gjort no galt, oppfører seg dårlig eller hva det kan være. Ingen har inntrykk av det og jentene har heller ikke sagt det. 

 Det er mye frustrasjon hjemme, og jeg begynner å bli rådløs. Hun vil ikke på skolen, vil ikke snakke med noen flere om dette, vil ikke bytte klasse og bytte skole er uaktuelt da det blir for langt hjemmefra. 

Hun er skoleflink; gjør det hun skal, ligger over gjennomsnittet i alle fag, og leker med gutta.....men «alle» jenter trenger en venninne i den alderen. 

 

Gode råd tas i mot med stor takk😉

[Gjest GoldenLioness]

Hva sier hun selv da?

[Perle]

Dette høres fælt ut å si, men jamsje er hun "kjedelig"? Det er ikke sikkert hun aktivt blir hold utenfor, men vare at hun "forsvinner". 

Har ikke barn, men tenker at det må være en eller annen aktivitet/arena hun "skinner" på? Være seg tegning, teater, dans eller skyting 4H, kor, ridning, sjakk, eller svømming? Noe som dere kan dyrke å ta videre?

Hun kommer snart i den alderen hvor barn begynner å velge sine egne venner utfra interesser og ikke utfra alder, og dette med at de bare tilfeldigvis går i samme klasse.

Tror det viktigste dere kan gjøre er å gi en henne  en mestringsarena, trygghet og en god selvfølelse. Dette vil tiltrekke seg venner tenker nå jeg. 

 

Endret 8. april 2018 av Perle

[AnonymBruker]

Min sønn hadde ingen venner, og ble utestengt. Han begynte å vegre seg fra å gå på skole, og hadde det ikke bra. Vi flyttet for å gi ham en sjanse til å etablere seg i et nytt miljø. 

Nå trives han godt, og har fått mange venner. 

Det var vondt å flytte fra huset og området jeg trivdes så godt i. Mye styr å flytte, og det koster også, men jeg er nå ikke i tvil om at det var verdt det. 

Vi flyttet akkurat i overgangen til ungdomsskole, og det tror jeg var lurt, for da var det mange fra ulike skoler, og nye klasser. Lettere å få innpass enn når alle kjenner hverandre fra før. 

Det er vanskelig å fikse noe der barnet er, når det allerede er falt utenfor. 

Anonymkode: 61b7d...168

[AnonymBruker]

Kjenner jeg får vondt i magen av en jente som går seks år på skolen uten venner, hvorfor har dere latt det gå så langt? Etter så mange år er man forbi det stadiet hvor foreldre kan bestemme hvem som skal kommer på besøk og hvem barnet skal leke med, så jeg tenker hun må finne venner på andre arenaer. Går hun på noen fritidsaktiviteter der hun kan få venner? Ellers er det absolutt verdt et forsøk, kor, korps, håndball, teater, turn, dans, speider eller andre ting der man er flere sammen og jobber sammen for å få til noe. Å bytte skole er ikke et alternativ sier du, men skal hun på ungdomsskolen med akkurat de samme folkene risikerer du jo bare at problemet fortsetter der? 

Jeg gikk hele barneskolen uten venner i egen klasse, ble ikke mobbet men ble ikke inkludert heller. Det gikk greit fordi jeg hadde masse venner i nabolaget, på fritidsaktiviteter og i noen andre klasser på skolen. Hadde jeg ikke hatt det hadde barndommen min vært kjip. Foreldrene mine valgt å sende meg på privatskole fremfor ungdomsskolen hele resten av årskullet mitt skulle på, da fikk jeg masse nye venner bra hele byen, og for første gang var jeg skikkelig inkludert og en del av klassen. Det var dyrt og upraktisk for dem, men jeg så glad for at mitt velvære gikk foran.  Du sier det er for langt å bytte skole, men hva er langt? Og kan det være verdt å gi datteren din en ny sjanse? Hun har tross alt fire år igjen i grunnskolen + evt 3 på vgs (med da kan man gå på internatskole ved behov). 

Anonymkode: 7e487...fa8

[Nyepoke]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn hadde ingen venner, og ble utestengt. Han begynte å vegre seg fra å gå på skole, og hadde det ikke bra. Vi flyttet for å gi ham en sjanse til å etablere seg i et nytt miljø. 

Nå trives han godt, og har fått mange venner. 

Det var vondt å flytte fra huset og området jeg trivdes så godt i. Mye styr å flytte, og det koster også, men jeg er nå ikke i tvil om at det var verdt det. 

Vi flyttet akkurat i overgangen til ungdomsskole, og det tror jeg var lurt, for da var det mange fra ulike skoler, og nye klasser. Lettere å få innpass enn når alle kjenner hverandre fra før. 

Det er vanskelig å fikse noe der barnet er, når det allerede er falt utenfor. 

Anonymkode: 61b7d...168

Flytte hadde vært det beste, men det er ikke ett alternativ da vi foreldre ikke bor sammen og den andre parten ikke kommer til å flytte eller la meg ta med meg henne på flyttelasset, dessverre. 

 

[AnonymBruker]

Slik jeg leser det har jo jenta venner, bare ikke venner med eget kjønn? 

Jeg var litt sånn selv da jeg gikk på barneskolen. Lekte med guttene, og passet aldri sammen med jentene. Ble stengt ute, og syntes det var så slitsomt med det sosiale spillet som var mellom jentene for å skulle passe inn. Jeg orket ikke følge med på de kuleste trendene og kle meg slik de mente man skulle. 

Slik var det også til dels på ungdomsskolen, men da jeg begynte på vgs fikk jeg mange venner rett og slett fordi jeg fant likesinnede. Jeg gikk en studiespesifisert linje der alle de andre hadde mer eller mindre samme interesser som meg. 

Utestengelse er jo selvsagt ikke greit, men det kan være greit å spørre jenta di om hva hun selv ønsker. «Hva ønsker du at jeg som mamma skal gjøre for at du får det godt på skolen?» barn er ofte veldig kloke og har gode refleksjoner rundt sin egen situasjon.

Anonymkode: b8117...034

[Veslefrikk]

4 minutter siden, Nyepoke skrev:

Flytte hadde vært det beste, men det er ikke ett alternativ da vi foreldre ikke bor sammen og den andre parten ikke kommer til å flytte eller la meg ta med meg henne på flyttelasset, dessverre. 

 

Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon, men på jentas vegne blir jeg veldig provosert nå. For det først fordi dere har latt dette pågå i seks år nå...! Og fordi dere som foreldre tilsynelatende ikke er villige til å gjøre det som kanskje skal til for at datteren deres skal få det bedre. 

Å flytte trenger ikke å bety 90 mil unna, men kanskje et par mil slik at jenta kommer i en annen skolekrets og treffer nye medelever. Som foreldre plikter dere å gjøre alt som står i deres makt for at datteren deres skal ha det bra. Satt litt på spissen så syns jeg dere bedriver omsorgssvikt når dere har latt datteren deres ha det på denne måten gjennom hele hennes skolegang og ikke gjør nødvendige tiltak for å bedre situasjonen. 

[Nyepoke]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner jeg får vondt i magen av en jente som går seks år på skolen uten venner, hvorfor har dere latt det gå så langt? Etter så mange år er man forbi det stadiet hvor foreldre kan bestemme hvem som skal kommer på besøk og hvem barnet skal leke med, så jeg tenker hun må finne venner på andre arenaer. Går hun på noen fritidsaktiviteter der hun kan få venner? Ellers er det absolutt verdt et forsøk, kor, korps, håndball, teater, turn, dans, speider eller andre ting der man er flere sammen og jobber sammen for å få til noe. Å bytte skole er ikke et alternativ sier du, men skal hun på ungdomsskolen med akkurat de samme folkene risikerer du jo bare at problemet fortsetter der? 

Jeg gikk hele barneskolen uten venner i egen klasse, ble ikke mobbet men ble ikke inkludert heller. Det gikk greit fordi jeg hadde masse venner i nabolaget, på fritidsaktiviteter og i noen andre klasser på skolen. Hadde jeg ikke hatt det hadde barndommen min vært kjip. Foreldrene mine valgt å sende meg på privatskole fremfor ungdomsskolen hele resten av årskullet mitt skulle på, da fikk jeg masse nye venner bra hele byen, og for første gang var jeg skikkelig inkludert og en del av klassen. Det var dyrt og upraktisk for dem, men jeg så glad for at mitt velvære gikk foran.  Du sier det er for langt å bytte skole, men hva er langt? Og kan det være verdt å gi datteren din en ny sjanse? Hun har tross alt fire år igjen i grunnskolen + evt 3 på vgs (med da kan man gå på internatskole ved behov). 

Anonymkode: 7e487...fa8

Hvorfor vi har latt det gå så langt....ja si det. Vi har vært i dialog med skolen i alle disse årene og de sier de jobber med det. Siden vi foreldre ikke bor sammen, og far ikke vil flytte eller la meg ta henne med på flyttelasset så har jeg ikke så mye valg. Skulle gjerne flytta. Bytte skole er for langt fordi det ikke går kollektiv der far bor, og skolebuss får man bare til skolen man tilhører. 

 

Hun har ett par venninner utenom skolen, som hun leker med innimellom, men hun synes det er veldig trist å ikke få være med i jentegjengen i klassen. På skolen leker hun med guttene, så det er ikke slik at hun ikke leker med noen. Det er bare savnet etter å få være med i gjengen, få være med noen hjem etter skolen eller ha med seg noen hjem. 

[Nyepoke]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg leser det har jo jenta venner, bare ikke venner med eget kjønn? 

Jeg var litt sånn selv da jeg gikk på barneskolen. Lekte med guttene, og passet aldri sammen med jentene. Ble stengt ute, og syntes det var så slitsomt med det sosiale spillet som var mellom jentene for å skulle passe inn. Jeg orket ikke følge med på de kuleste trendene og kle meg slik de mente man skulle. 

Slik var det også til dels på ungdomsskolen, men da jeg begynte på vgs fikk jeg mange venner rett og slett fordi jeg fant likesinnede. Jeg gikk en studiespesifisert linje der alle de andre hadde mer eller mindre samme interesser som meg. 

Utestengelse er jo selvsagt ikke greit, men det kan være greit å spørre jenta di om hva hun selv ønsker. «Hva ønsker du at jeg som mamma skal gjøre for at du får det godt på skolen?» barn er ofte veldig kloke og har gode refleksjoner rundt sin egen situasjon.

Anonymkode: b8117...034

Helt riktig hun har venner, men savner å være en del av jentegjengen. 

Det spørsmålet har hun fått mange ganger og vi har gjort flere tiltak uten at det har hjulpet, det har vært alt fra invitere med seg noen hjem, snakke med de andre foreldrene, jeg har «tvunget» henne (hun har vært enig) til å leke med jentene i friminuttet for å vise sin interesse, men det har ikke fungert. 

Vi får håpe det kan endre seg når det blir nye klasser på ungdomsskolen. 

[AnonymBruker]

Hvorfor er flytting nærmere en annen skole så uaktuelt? 

Hadde mitt barn risikert en ødelagt barndom og en vanskelig start på voksenlivet, hadde jeg flyttet tvert om det skulle til for å bytte skole. 

Ingenting er viktigere en ens eget barns helse.

 

Anonymkode: 2f227...5ec

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Nyepoke skrev:

Hvorfor vi har latt det gå så langt....ja si det. Vi har vært i dialog med skolen i alle disse årene og de sier de jobber med det. Siden vi foreldre ikke bor sammen, og far ikke vil flytte eller la meg ta henne med på flyttelasset så har jeg ikke så mye valg. Skulle gjerne flytta. Bytte skole er for langt fordi det ikke går kollektiv der far bor, og skolebuss får man bare til skolen man tilhører. 

 

Hun har ett par venninner utenom skolen, som hun leker med innimellom, men hun synes det er veldig trist å ikke få være med i jentegjengen i klassen. På skolen leker hun med guttene, så det er ikke slik at hun ikke leker med noen. Det er bare savnet etter å få være med i gjengen, få være med noen hjem etter skolen eller ha med seg noen hjem. 

Hun skal altså ha det kjipt i mange år til fordi du ikke vil ta opp kampen med far...  Dere burde bestilt time på familiekontoret og snakket sammen om hvordan dette påvirker barnet og hva dere kan gjøre for at hun skal få en bra hverdag de neste årene, inkludert at bytte av skole/flytte til en annen skolekrets kan være et alternativ. Hvis han bor et sted der det ikke går kollektivtrafikk så bør jo han også kunne tilpasse seg med enten å flytte etter eller kjøre jenta når hun er hos han. Hvis han nekter alt så vil jo de ansatte fra familiekontoret se dette og kunne gi deg støtte om du iverksetter tiltak. Du bør ikke ha overdreven tro på at dette skal løse seg på ungdomsskolen, hvis dere bor et sted med små forhold er det gjerne ikke mer enn to klasser, og faren for å dra med seg problemene fra barneskolen er stor. Hva da? La henne stå utenfor i de tre årene også?

Anonymkode: 7e487...fa8

[Nyepoke]

10 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon, men på jentas vegne blir jeg veldig provosert nå. For det først fordi dere har latt dette pågå i seks år nå...! Og fordi dere som foreldre tilsynelatende ikke er villige til å gjøre det som kanskje skal til for at datteren deres skal få det bedre. 

Å flytte trenger ikke å bety 90 mil unna, men kanskje et par mil slik at jenta kommer i en annen skolekrets og treffer nye medelever. Som foreldre plikter dere å gjøre alt som står i deres makt for at datteren deres skal ha det bra. Satt litt på spissen så syns jeg dere bedriver omsorgssvikt når dere har latt datteren deres ha det på denne måten gjennom hele hennes skolegang og ikke gjør nødvendige tiltak for å bedre situasjonen. 

Og der kom «omsorgssvikt-kortet»....ventet på det. Det er ikke slik at alle som spør om råd her på KG bedriver omsorgssvikt. 

 

[Nyepoke]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skal altså ha det kjipt i mange år til fordi du ikke vil ta opp kampen med far...  Dere burde bestilt time på familiekontoret og snakket sammen om hvordan dette påvirker barnet og hva dere kan gjøre for at hun skal få en bra hverdag de neste årene, inkludert at bytte av skole/flytte til en annen skolekrets kan være et alternativ. Hvis han bor et sted der det ikke går kollektivtrafikk så bør jo han også kunne tilpasse seg med enten å flytte etter eller kjøre jenta når hun er hos han. Hvis han nekter alt så vil jo de ansatte fra familiekontoret se dette og kunne gi deg støtte om du iverksetter tiltak. Du bør ikke ha overdreven tro på at dette skal løse seg på ungdomsskolen, hvis dere bor et sted med små forhold er det gjerne ikke mer enn to klasser, og faren for å dra med seg problemene fra barneskolen er stor. Hva da? La henne stå utenfor i de tre årene også?

Anonymkode: 7e487...fa8

Har ikke noe med at jeg ikke vil ta opp kampen med far, vi skal på familievernkontoret om 2 uker. Men kunne jo tenkes noen her inne hadde ett godt råd jeg ikke har prøvd....

[Veslefrikk]

3 minutter siden, Nyepoke skrev:

Og der kom «omsorgssvikt-kortet»....ventet på det. Det er ikke slik at alle som spør om råd her på KG bedriver omsorgssvikt. 

 

Jeg skrev ikke at dette er omsorgssvikt. Jeg skrev « satt på spissen» så syns jeg at det er det. 

[AnonymBruker]

Tenker også at det har gått altfor lenge og får vondt av datteren din.

Selv ble jeg ekskludert av jentegjengen i klassen min. Jeg ble også mobbet. Det har satt spor i meg, og et stort hakk i selvtilliten min som enda sitter i meg som voksen. Etter to år flyttet moren meg til privatskole og jeg fikk mange venner i klassen. Men likevel, 2 år med ekskludering og få venner på skolen var ganske ødeleggende. 

Jeg synes du burde flytte henne til en annen skole, uansett hva som kreves. 

Anonymkode: 66f37...cd6

[AnonymBruker]

Dette kan du kontakte Fylkesmannen i ditt fylke om. Barnet ditt har det en kaller et dårlig psykososialt miljø på skolen. Skolen skal egentlig av eget initiativ lage en aktivitetsplan for barn dersom de ser at de ikke har det bra på skolen, men Fylkesmannen kan tvinge skolen til å lage en slik plan og kan også overprøve tiltakene som skolen ønsker å sette inn. Fylkesmannen vil da fatte et enkeltvedtak, og det kan du også påklage til Utdanningsdirektoratet dersom du ikke er enig med det. Tiltakene kan også endres "løpende" etterhvert som man ser hva som fungerer og hva som ikek fungerer.

Du trenger ikke ringe til ditt fylkesmannsembete - du kan sende inn en melding via nettsiden, og så tar de kontakt med deg. Det pleier å gå rimelig raskt så snart de får meding om saken.

 

Anonymkode: 80e50...4cb

[AnonymBruker]

Jeg gikk hele barne- og ungdomsskolen uten en eneste venn eller venninne. feiret aldri bursdagen min annet enn med voksne og var aldri med noen hjem. Gjorde det bra på skolen og ble aldri mobbet.

Og jeg trivdes med det!

Årsken.... jeg var født introvert. Jeg ble sliten av alt sosialt og slik er det fortsatt. Jeg bor alene og drømmer ikke om mann & barn. Jeg ønsker å være alene.

Anonymkode: a6c7b...feb

[Nyepoke]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk hele barne- og ungdomsskolen uten en eneste venn eller venninne. feiret aldri bursdagen min annet enn med voksne og var aldri med noen hjem. Gjorde det bra på skolen og ble aldri mobbet.

Og jeg trivdes med det!

Årsken.... jeg var født introvert. Jeg ble sliten av alt sosialt og slik er det fortsatt. Jeg bor alene og drømmer ikke om mann & barn. Jeg ønsker å være alene.

Anonymkode: a6c7b...feb

Så bra at du trivdes med det. Denne frøkna trives ikke med det, hun ønsker å få være en del av jentegjengen i klassen.

[Nyepoke]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan du kontakte Fylkesmannen i ditt fylke om. Barnet ditt har det en kaller et dårlig psykososialt miljø på skolen. Skolen skal egentlig av eget initiativ lage en aktivitetsplan for barn dersom de ser at de ikke har det bra på skolen, men Fylkesmannen kan tvinge skolen til å lage en slik plan og kan også overprøve tiltakene som skolen ønsker å sette inn. Fylkesmannen vil da fatte et enkeltvedtak, og det kan du også påklage til Utdanningsdirektoratet dersom du ikke er enig med det. Tiltakene kan også endres "løpende" etterhvert som man ser hva som fungerer og hva som ikek fungerer.

Du trenger ikke ringe til ditt fylkesmannsembete - du kan sende inn en melding via nettsiden, og så tar de kontakt med deg. Det pleier å gå rimelig raskt så snart de får meding om saken.

 

Anonymkode: 80e50...4cb

Takk for godt råd.😊