Grue seg til å få svigerdatter

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: de964...18b

Den balansegangen er vanskelig, tror jeg.

Anonymkode: b1b08...9db

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er jo derfor jeg skriver her. For å lufte tankene, og høre andres erfaringer. Og høre om det er noen som føler det samme. Det er jo egentlig helt sprøtt å bekymre seg over noe slikt. Men mitt inntrykk av at det er slik er ikke hentet fra egen fantasi eller KG, men fra det virkelige liv. En oppfatning dannes gjerne av ting man opplever selv og ser rundt seg. Og ting man hører fra familie, venner og kolleger.

ts 

Anonymkode: de964...18b

Men det er bare ugyldig empiri... Hvis jeg skal bedømme ut fra mine erfaringer og omgangskrets, så har de fleste jeg kjenner et helvete til svigermor, inklusive min egen svigermor som hater meg (det har hun sagt ganske tydelig, så ingen tvil der...). De aller fleste av disse kvinnene er jo helt normale, snille mennesker som ikke driver å dominerer sine menn (bortsett fra min svigermor, men hun er et særtilfelle). Svigermødrene virker derimot ikke som de er helt i vater, kanskje det er en guttemødregreie...

Anonymkode: 97a9a...e74

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er bare ugyldig empiri... Hvis jeg skal bedømme ut fra mine erfaringer og omgangskrets, så har de fleste jeg kjenner et helvete til svigermor, inklusive min egen svigermor som hater meg (det har hun sagt ganske tydelig, så ingen tvil der...). De aller fleste av disse kvinnene er jo helt normale, snille mennesker som ikke driver å dominerer sine menn (bortsett fra min svigermor, men hun er et særtilfelle). Svigermødrene virker derimot ikke som de er helt i vater, kanskje det er en guttemødregreie...

Anonymkode: 97a9a...e74

En kan jo ikke si at empiri er ugyldig? Det er ikke forskning det er snakk om her, selv om forskning helt sikkert finnes. Og kunne vært interessant, i stedet for bare synsing. 

Og du snakker jo litt mot deg selv når du først sier at mine opplevelser og oppfatning ikke er gyldig. Og så bekrefte at du også opplever at de fleste svigerdøtre og svigermødre har en trøblete relasjon. Og så at svigermødre generelt ikke er i vater, og at det er en guttemødre-greie. 

Ts 

Anonymkode: de964...18b

[AnonymBruker]

Men hvorfor skal man ha noe særlig kontakt med svigerforeldre? Det er jo ikke de man er i et forhold med? Jeg har kontakt med min familie og kjæresten med sin, noe annet ville vært rart. dessuten tar de fleste forhold slutt uansett, så jeg skjønner ikke vitsen med å bli presentert for den ene kjæresten etter den andre. 

Anonymkode: cab4d...767

[Jolene]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller det at dere egentlig ikke er i noe forhold som er konflikten her vil jeg tro. Det er vel vanskelig for en mor å skjønne at dere er mer enn venner når dere begge har sex med andre.

Anonymkode: b8ffb...7ab

Jeg og min mann er gift og har vært sammen i mange år? Hvordan vi definerer en forholdsramme angår da vitterlig ikke min svigermor noe med?

Endret 7. april 2018 av Jolene

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

En kan jo ikke si at empiri er ugyldig? Det er ikke forskning det er snakk om her, selv om forskning helt sikkert finnes. Og kunne vært interessant, i stedet for bare synsing. 

Og du snakker jo litt mot deg selv når du først sier at mine opplevelser og oppfatning ikke er gyldig. Og så bekrefte at du også opplever at de fleste svigerdøtre og svigermødre har en trøblete relasjon. Og så at svigermødre generelt ikke er i vater, og at det er en guttemødre-greie. 

Ts 

Anonymkode: de964...18b

Men i motsetning til deg tror ikke jeg at min erfaring på noen måte danner en regel om at det alltid ER sånn. For det ER jo ikke det, for det finnes jo faktisk de som ikke har problemer med svigermor.... sånn innimellom. Jeg går ikke rundt og tenker på om mine jenter vil få et trøblete forhold til sine fremtidige svigermødre. Eller om jeg får et trøblete forhold til fremtidige svigersønner, for den del. 

 

Anonymkode: 97a9a...e74

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men i motsetning til deg tror ikke jeg at min erfaring på noen måte danner en regel om at det alltid ER sånn. For det ER jo ikke det, for det finnes jo faktisk de som ikke har problemer med svigermor.... sånn innimellom. Jeg går ikke rundt og tenker på om mine jenter vil få et trøblete forhold til sine fremtidige svigermødre. Eller om jeg får et trøblete forhold til fremtidige svigersønner, for den del. 

 

Anonymkode: 97a9a...e74

Og jeg er redd for at det er sånn. Siden det er slik det virker. Og siden vi sikkert har forskjellig bakgrunn, så har vi ulike ståsted og forhold til problematikken. Hadde jeg hatt døtre ville jeg ikke tenkt eller følt så veldig på det jeg heller. 

Ts

Anonymkode: de964...18b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg gruer meg til å bli svigermor jeg å 😢 ikke få lov å se sønnen min eller barnebarna mer enn en gang i året fordi det eller oppleves invaderende og om jeg prøver å få noe hyggelig til med familien så kommer vi til å bli kuttet helt ut..gruer meg til guttene mine blir voksne. Jeg er ikke så flink på sosiale ting og om jeg får en sensitiv svigerdatter så kommer hun til å hate meg fordi jeg vil bli for glad i henne og ikke kjenne mon plass under hunden. 

Anonymkode: b8ffb...7ab

Slik kan man reagere med egen mor også, eller far for den saks skyld.

Anonymkode: 017ad...d58

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og jeg er redd for at det er sånn. Siden det er slik det virker. Og siden vi sikkert har forskjellig bakgrunn, så har vi ulike ståsted og forhold til problematikken. Hadde jeg hatt døtre ville jeg ikke tenkt eller følt så veldig på det jeg heller. 

Ts

Anonymkode: de964...18b

De jeg kjenner som har kuttet kontakt med familie har gjort det med egne mødre/fedre. Ikke svigers.

Men jeg tror at utgangspunktet ditt er der at du er nødt til å jobbe med dette. Jeg har en svigermor som jeg i mange år hadde et godt forhold til - mens jeg nå etter barn unngår henne dessverre. Mannen sliter også med henne, og det har blant annet å gjøre med at hun ikke aksepterer grenser. Hun har også mistet nære venner på grunn av det jeg antar er samme(basert på hva hun forteller om deres krangler).

Før hun begynte å legge seg ekstremt mye opp i våre helt normale valg og kreve endel - så hadde jeg langt mer kontakt med henne enn med min egen mor. 

Men jeg unngår henne ikke via vårt barn - det er far og barn som reiser endel sammen til henne, og så blir jeg hjemme eller drar til mine foreldre. 

Hun ser barnebarnet sitt langt mer enn mine foreldre. 

Anonymkode: 017ad...d58

[AnonymBruker]

Bare vær inkluderende, ta henne seriøst, og se på henne som like mye familie - som det sønnen din er. Svigerdatteren blir jo hoved/kjernefamilien til sønnen din - og du må behandle henne deretter. Om svigerbarna føler seg tilsidesatt, uvelkomne og ikke respektert, så vil de såklrat ikke ha noe med deg å gjøre. 

Jeg flyttet til mannens bosted for å studere når jeg var ung- flyttet rarsk inn med mannen. Planen var egentlig å flytte hjem til hjemstedet mitt der mamma, pappa og besteforedrene mine bodde. Svigermor og svigerfar ønsket meg velkommen med åpne armer, respekterte meg, elsket meg og brydde seg om meg som jeg alltid hadde vært der - de så ikke på meg som en inntrenger - men som den fremtidige konen til sønnen deres, og mor til deres barnebarn. Trengte ikke tenke meg om i 5 sekunder en gang ang bosituasjonen - jeg ble på mannens hjemsted med familien hans/vår.

Ser det samme med bekjente - og kjenner på det samme med barna mine. Eneste jeg noensinne har vært fast bestemt på er at jeg alltid, uansett - skal ønske kjærestene til barna mine velkommen med åpne armer. Det har så mye å si. Og om barna mine velger å flytte, så står det vartfall ikke på meg. an kan ha et supert forhold selv om man bor langt unna hverandre, så lenge man elkser og respekterer hverandre.

Anonymkode: ddf5e...9dd

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en fantastisk svigermor, som var mamma til to sønner. Forholdet mellom oss vokste seg fint og sterkt, og spesielt følte jeg at vi landet på et nesten mor-datter-forhold da hun tok opp problemer hun hadde i overgangsalderen med meg. Hun fortalte også at det var godt med svigerdøtre hun kunne snakke om sånt med, siden hun ikke hadde egne døtre. 

For oss ble det normalt at jeg og svigermor dro på tur sammen. Jeg dro også med min egen mor. Min (eks-)mann traff min far og sin egen far. Det har nok mer med interesser å gjøre tenker jeg. Min eks hadde liten interesse av å dra på shoppetur med sin mor, like lite som jeg hadde interesse av å dra på bilmesse med min far. 

Man må ta barnet som det er tenker jeg. Av mine tre brødre er det en av dem som ønsker å finne på ting med moren vår, resten har interesser som ikke sammenfaller. Men den ene svigerdatteren kan gjerne dra på tur alene med moren min  

Må si jeg synes det er rart om to stykker drar på tur sammen uten felles interesser, samme hvilket kjønn man er. Man velger vel turpartner ut fra samme ønsker om reisemål?  

Anonymkode: 1cc7d...7f6

[Ymra]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ingen planer om å "være kjip".

 

Jeg ønsker selvsagt at jeg får oppegående sønner, som lever det livet de ønsker å leve.

Det er det samme for meg hvilken legning sønnene mine har. Hvem de velge å leve livet sitt med må de selvsagt få lov til å velge selv.

Jeg føler ut fra noen av svarene som har kommet, at jeg kanskje bør presisere at jeg selvsagt ønsker at guttene skal leve livene slik de vil. Legning, religion, bosted, og så videre må være helt opp til dem. Jeg vil selvsagt også være gjestfri og imøtekommende mot de kjærestene de velger å ta med hjem. Normal høflighet og folkeskikk, som en av kommentarene påpekte. Det er ikke slik at jeg ser for meg å være den svigermoren som står på døren hver dag, og som skal dominere livene til voksne barn. Man eier ikke sine barn. Man eier ikke andre mennesker. Det handler absolutt ikke om det. Håper og tror jeg kommer til å ha mitt eget liv utenom de voksne barnas.

Når det er sagt, så handler det om frykten for å miste de man er glad i. Og som jeg skrev innledningsvis så har jeg dessverre opplevd en del tap, som gjør at jeg er redd for å miste flere. Jeg frykter endring, fordi endringer stort sett har vært av det negative. Jeg har også opplevd at mannlige venner og familiemedlemmer har "forsvunnet" i det øyeblikket de får seg dame. Og hørt og sett så veldig mange eksempler på at det er svigerdatterens familie som får flest ferier og mest kontakt. Det handler kanskje ikke alltid om at svigerfamilien er dårlig eller lite inkluderende, men at svigerdatter ganske enkelt har bedre forhold til sin egen familie og dermed foretrekker dem. Kanskje mennene er litt rundere i kantene, og dermed ikke "krever" at det skal gå likt begge veiene.

Mange jentemødre gleder seg til fremtidige turer med mor og datter, og få oppleve å bli mormor. Å få svigersønn virker mye enklere enn å måtte forholde seg til en svigerdatter. Hvis en guttemamma ønsker å ta med seg sønnen sin på turer (uten svigerdatter), så har man av en eller annen grunn problemer med å kutte navlestrengen. Men det handler jo ikke om det. Det handler jo bare om at man, uavhengig av kjønn, er glad i barna sine. Man har elsket dem siden før de ble født og man ønsker å fortsette å ha en relasjon til dem uavhengig av en god eller dårlig kjemi med en svigerdatter. Hvorfor skal ikke en guttemamma kunne ha et like godt forhold til/gjøre de samme tingene med en voksen sønn som hun ville med en voksen datter? Det er dette som jeg undrer meg veldig over. En svigersønn blir ikke snurt og bitter over at kjæresten drar til New York med moren sin, på shopping og så videre. Men hva tenker en svigerdatter?

ts

Anonymkode: de964...18b

Og min personline erfaring er helt motsatt. Vi har mye mer omgang med svigers enn med min familie - det er for eksempel dem det er naturlig å feriere med.

Jeg tror noe av dette handler om grunnlaget man legger selv. For det første hvilken kontakt man klarer å opprettholde når barna blir voksne og flytter ut. Er man flink til å ta initiativ til jevnlige treff, ferier og relativt tett kontakt, er det kanskje lettere også når en ny person kommer inn. Og som veldig veldig veldig mange har vært inne på her i tråden, handler det mye om hvordan man tar imot svigerdatteren. Jeg har fra første stund blitt tatt i mot med åpne armer av min svigermor, hvor hun har hatt en oppriktig interesse av å bli kjent med meg og mitt liv. Jeg har blitt inkludert i alle familieaktiviteter og har kontakt med svigermor også uten sønnen. Slik har vi fått et veldig godt og nært forhold, og det er helt naturlig for oss å være sammen med hans familie. Familien hans har faktisk vært flinkere til å ta imot meg, enn det min familie har vært mot han og det har også vært medvirkende til at det er mest kontakt den veien.

Når det gjelder det du skriver om feriering og kontakt, tror jeg også det handler ganske mye om tilfeldigheter. Hvilke foreldre man ender opp med å bo nærmest for eksempel, og litt om man for eksempel har felles interesser. Kontakt handler heller ikke bare om hvem man "foretrekker", men hvem som tar mest kontakt den andre veien. Tar for eksempel et sett med foreldre initiativ til middag en gang i uken, blir det naturlig mer kontakt enn med den andre familien som bare tar initiativ ved spesielle anledninger.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tror nok det er mye i dette. Samtidig er det jo vanskelig for svigermor å vite at det er slik det henger sammen. I hennes øyne så hadde jo hun god jevnlig kontakt helt til kjæresten kom inn i bildet. Eller kanskje hadde hun god kontakt med sønnen og ekskjæresten og opplever noe helt annet nå? Må tro det går an å prate litt sammen. Og så tenker jeg at selv om det er mannens ansvar, så skader det ikke om svigerdatter gjør en ekstra innsats for å møte svigerfamilien, om mannen ikke er så flink til det. 

Ts

Anonymkode: de964...18b

Du får lære dem å bli selvstendige og orge selv, da? Det skader sikkert ikke at en svigerdatter tar insj, men hvorfor skulle hun egentlig ville det? Ideelt sett hadde jo alle menn og kvinner bidratt like mye til å orge og adme familien as, og det fine er at det kan jo du virkelig påvirke at dine lærer at er en selvfølgelighet. 

Anonymkode: 17171...247

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller det at dere egentlig ikke er i noe forhold som er konflikten her vil jeg tro. Det er vel vanskelig for en mor å skjønne at dere er mer enn venner når dere begge har sex med andre.

Anonymkode: b8ffb...7ab

Jeg må dessverre si meg enig med deg, mye av det denne brukeren har fortalt tilsier at hun kanskje ikke er svigermors drøm. 

Anonymkode: da118...916

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å se positivt på det, så er det jo mulig at sønnene finner flotte jenter. Som man blir glad i, og som kan bli som den datteren man aldri fikk. Hvem vet. Det er synd jeg har med meg denne bagasjen som gjør at jeg skal se så mørkt på disse tingene. 

Ts

takk til dere som svarer forresten. Hjelper med de positive historiene og erfaringene. 

Anonymkode: de964...18b

Du snakker som om du er pålagt å tenke at svigerdatter er en inntrenger, men det er du ikke! Du kan jobbe med dette sånn at du minsker sjansen for å skyve svigerdatter og fremtidige barnebarn bort. 

Jeg liker f.eks min mormor mye bedre enn min farmor og det har utelukkende med HVEM hun ER, hvordan hun oppfører seg og jeg tror de færreste barnebarn går og antar at mormor er bedre. 

Anonymkode: 120ad...8d2

[AnonymBruker]

Du kan jo heller tenke sånn at det er mulig å gjøre noe med relasjoner til andre mennesker. Tror noen grunnleggende regler som vil kunne gi et ok forhold er:

1. Tenk at svigerdatteren din er et viktig menneske i livet ditt som du ønsker å ha et godt forhold til.

2. Bry deg genuint om barnebarna, still opp alt du kan - men sjekk at du ikke går over grensene til svigerdatter og vis at du respekterer morsautoriteten hennes.

3. Vær vennlig og respekter grenser som blir satt -men vis at du ønsker å være tilstede.

Tror mye av konflikten mellom svigerdøtre og svigermødre er at man ikke er "blodbundet", samtidig som man går og tråkker på hverandres domener (sønn og barnebarn og tradisjonelle kvinneinteresser som hus/mat/familerelasjoner).

Er selv guttemamma og har sett svigerdøtre/svigermødre-forhold som ikke går humpefritt, så har tenkt litt på det. Det må jo finnes en eller annen måte å møtes på, tenker jeg, hvis man har den rette innstillingen. Så får man bare tilpasse seg den faktiske situasjonen og ikke gi opp.

Anonymkode: 8c2b3...8fe

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller det at dere egentlig ikke er i noe forhold som er konflikten her vil jeg tro. Det er vel vanskelig for en mor å skjønne at dere er mer enn venner når dere begge har sex med andre.

Anonymkode: b8ffb...7ab

Så latterlig.  Brukeren er jo gift med mannen sin like mye som alle andre gifte mennesker. Og at de velger å leve på en måte der de også er fri til å dele sin seksualitet med andre tviler jeg på at svigerforeldrene vet. Og du, er den eneste delen som er eksklusiv partneren din: sex? 

Anonymkode: 120ad...8d2

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ingen planer om å "være kjip".

 

Jeg ønsker selvsagt at jeg får oppegående sønner, som lever det livet de ønsker å leve.

Det er det samme for meg hvilken legning sønnene mine har. Hvem de velge å leve livet sitt med må de selvsagt få lov til å velge selv.

Jeg føler ut fra noen av svarene som har kommet, at jeg kanskje bør presisere at jeg selvsagt ønsker at guttene skal leve livene slik de vil. Legning, religion, bosted, og så videre må være helt opp til dem. Jeg vil selvsagt også være gjestfri og imøtekommende mot de kjærestene de velger å ta med hjem. Normal høflighet og folkeskikk, som en av kommentarene påpekte. Det er ikke slik at jeg ser for meg å være den svigermoren som står på døren hver dag, og som skal dominere livene til voksne barn. Man eier ikke sine barn. Man eier ikke andre mennesker. Det handler absolutt ikke om det. Håper og tror jeg kommer til å ha mitt eget liv utenom de voksne barnas.

Når det er sagt, så handler det om frykten for å miste de man er glad i. Og som jeg skrev innledningsvis så har jeg dessverre opplevd en del tap, som gjør at jeg er redd for å miste flere. Jeg frykter endring, fordi endringer stort sett har vært av det negative. Jeg har også opplevd at mannlige venner og familiemedlemmer har "forsvunnet" i det øyeblikket de får seg dame. Og hørt og sett så veldig mange eksempler på at det er svigerdatterens familie som får flest ferier og mest kontakt. Det handler kanskje ikke alltid om at svigerfamilien er dårlig eller lite inkluderende, men at svigerdatter ganske enkelt har bedre forhold til sin egen familie og dermed foretrekker dem. Kanskje mennene er litt rundere i kantene, og dermed ikke "krever" at det skal gå likt begge veiene.

Mange jentemødre gleder seg til fremtidige turer med mor og datter, og få oppleve å bli mormor. Å få svigersønn virker mye enklere enn å måtte forholde seg til en svigerdatter. Hvis en guttemamma ønsker å ta med seg sønnen sin på turer (uten svigerdatter), så har man av en eller annen grunn problemer med å kutte navlestrengen. Men det handler jo ikke om det. Det handler jo bare om at man, uavhengig av kjønn, er glad i barna sine. Man har elsket dem siden før de ble født og man ønsker å fortsette å ha en relasjon til dem uavhengig av en god eller dårlig kjemi med en svigerdatter. Hvorfor skal ikke en guttemamma kunne ha et like godt forhold til/gjøre de samme tingene med en voksen sønn som hun ville med en voksen datter? Det er dette som jeg undrer meg veldig over. En svigersønn blir ikke snurt og bitter over at kjæresten drar til New York med moren sin, på shopping og så videre. Men hva tenker en svigerdatter?

ts

Anonymkode: de964...18b

Så selv om du er så gla i sønnene dine skulle du ønske de var døtre?

Anonymkode: 17171...247

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De jeg kjenner som har kuttet kontakt med familie har gjort det med egne mødre/fedre. Ikke svigers.

Men jeg tror at utgangspunktet ditt er der at du er nødt til å jobbe med dette. Jeg har en svigermor som jeg i mange år hadde et godt forhold til - mens jeg nå etter barn unngår henne dessverre. Mannen sliter også med henne, og det har blant annet å gjøre med at hun ikke aksepterer grenser. Hun har også mistet nære venner på grunn av det jeg antar er samme(basert på hva hun forteller om deres krangler).

Før hun begynte å legge seg ekstremt mye opp i våre helt normale valg og kreve endel - så hadde jeg langt mer kontakt med henne enn med min egen mor. 

Men jeg unngår henne ikke via vårt barn - det er far og barn som reiser endel sammen til henne, og så blir jeg hjemme eller drar til mine foreldre. 

Hun ser barnebarnet sitt langt mer enn mine foreldre. 

Håper ikke det går så langt at det blir snakk om å kutte kontakten og slikt da. Tenkte mer på at jeg ville følt det veldig sårt om jeg fikk en svigerdatter som insisterte på å være med sin familie mesteparten av tiden. Er klar over at det ikke er hennes ansvar at mannen (altså min sønn i dette scenariet) tar kontakt og sørger for at vi inkluderes i hverandres liv. Ønsker å oppdra han til å ta vare på familien sin, både den nye og den gamle. Jeg kommer nok til å snakke med han om jeg opplever det sårt. 

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 017ad...d58

Anonymkode: de964...18b

[Vera Vinge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enebarn og har hatt et veldig nært forhold til mamma. Hun har tatt mye plass og maste hvis vi ikke så hverandre på en stund. Hun organiserte middager, inviterte seg selv og stilte veldig gjerne opp som barnevakt., tok med barna på ferie osv. Svigermor er typen som absolutt ikke vil mase, ikke vil legge seg opp i våre liv, ikke være "svigermor fra helvete". Hun lykkes veldig med det, hun er nydelig og jeg er fryktelig glad i henne. Men i konkurranse med mamma gikk hun ikke seirende ut.

Så jeg skjønner godt at TS gruer seg. Jeg har gutter selv og jeg gruer meg litt også. Jeg håper at jeg har lært av både mamma og svigermor, la guttene leve livet sitt uten innblanding fra meg, men også kreve litt plass så jeg ikke ender opp på sidelinjen.

Anonymkode: b1b08...9db

Dette tror jeg er et veldig viktig poeng. Jeg kan forstå at man ikke vil trenge seg på, men hvis man da får en svigerdatter (og en sønn) som ikke tar mye initiativ, vil være til bry eller spørre om hjelp, kan det jo bli litt lite kontakt. Min svigermor (tidligere også svigerfar, før han døde) tar mye kontakt, både for å være sammen, for å be om hjelp til noe eller for å tilby hjelp. Hun er ikke redd for å trenge seg på, men klarer også fint å ta i mot tilbakemelding om at hun blander seg for mye, hvis hun skulle gjøre det. Og det gjør jo at vi ser henne mer enn min far f.eks, som er redd for å være til bry og i tillegg litt treig på å ta initiativ. Så selv om jeg som person har en naturlig redsel for å trenge meg på hos folk, håper jeg at jeg kan lære av svigermor der. Kontakt avler kontakt, så lenge kjemien ikke er fullstendig på jordet.