Grue seg til å få svigerdatter

[Jolene]

Det kommer veldig an på hvordan du er som svigerfamilie også. Når man ikke alltid føler seg velkommen, ser at du blir syndebukken til alle konflikter, og at familien din brukes mot deg, ja, da får man ikke så godt og nært forhold.

- Hilsen svigerdatter til en guttemamma.

Endret 7. april 2018 av Jolene

[AnonymBruker]

Svigermor har 3 sønner, en som er evig singel og to svigerdøtre. Ingen problemer der, den ene broren og fruen har flyttet nær svigermor. Selv ser vi henne minst en gang i uken og om man ikke sees så snakkes man på tlf. Det spørs helt på hva slags person man er! Jeg og svigermor har ingenting til felles utenom sønnen hennes og nå barnebarnet. Men gjensidig respekt og ikke kontrollere en voksen sønn så går det jo bra.

Anonymkode: 302b2...a11

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jolene skrev:

Det kommer veldig an på hvordan du er som svigerfamilie også. Når man ikke alltid føler seg velkommen, ser at du blir syndebukken til alle konflikter, og at familien din brukes mot deg, ja, da får man ikke så godt og nært forhold.

- Hilsen svigerdatter til en guttemamma.

Det er vel heller det at dere egentlig ikke er i noe forhold som er konflikten her vil jeg tro. Det er vel vanskelig for en mor å skjønne at dere er mer enn venner når dere begge har sex med andre.

Anonymkode: b8ffb...7ab

[Kontormus]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller det at dere egentlig ikke er i noe forhold som er konflikten her vil jeg tro. Det er vel vanskelig for en mor å skjønne at dere er mer enn venner når dere begge har sex med andre.

Anonymkode: b8ffb...7ab

Atte... hæ?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kontormus skrev:

Atte... hæ?

Skjønte den ikke jeg heller 😂

Anonymkode: 302b2...a11

[BlendaSensitive]

Herregud... glad min svigemor ikke er sånn som TS!

 

Jeg har faktisk tettere kontakt med svigerfamilien enn egen familie. Men mine svigeforeldre forstår også at barna blir selvstendige individer som ikke er til for å holde mamma i hånden hele livet. Kort sagt: vi har helt normal kontak, de får komme så ofte de vil, og vi får komme så ofte vi vill.

Normal folkeskikk gjelder alltid.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den sikreste måten å miste sønnene dine på er å være kjip mot kjærestene deres...

Anonymkode: a5023...170

Jeg har ingen planer om å "være kjip".

 

1 time siden, l86 skrev:

Burde du ikke heller ønske at du får såpass oppegående sønner som voksne at de er i stand til å skaffe seg en kjæreste og egen familie etterhvert? Det må vel være hyggeligere det enn å ha en einstøing til sønn som ikke klarer å få seg egen familie selv om han vil? Venter selv en sønn nå og forstår ikke problematikken, ønsker jo for han at han skal få seg kone og familie når han blir voksen dersom han ønsker det. Man mister jo ikke barna sine selv om de får seg kjærester, det er bare en naturlig del av voksenlivet tenker jeg. Det beste du kan gjøre for å bli inkludert er å være hyggelig og inkluderende mot dine sønners kjærester. Jeg har selv et veldig godt forhold til min svigermor og vi er mye sammen med henne. Hun har alltid behandlet meg som en del av familien og ikke som en trussel mot hennes forhold til sin sønn. 

Jeg ønsker selvsagt at jeg får oppegående sønner, som lever det livet de ønsker å leve.

1 time siden, O.G. skrev:

Du får håpe guttene blir homofile.

Det er det samme for meg hvilken legning sønnene mine har. Hvem de velge å leve livet sitt med må de selvsagt få lov til å velge selv.

Jeg føler ut fra noen av svarene som har kommet, at jeg kanskje bør presisere at jeg selvsagt ønsker at guttene skal leve livene slik de vil. Legning, religion, bosted, og så videre må være helt opp til dem. Jeg vil selvsagt også være gjestfri og imøtekommende mot de kjærestene de velger å ta med hjem. Normal høflighet og folkeskikk, som en av kommentarene påpekte. Det er ikke slik at jeg ser for meg å være den svigermoren som står på døren hver dag, og som skal dominere livene til voksne barn. Man eier ikke sine barn. Man eier ikke andre mennesker. Det handler absolutt ikke om det. Håper og tror jeg kommer til å ha mitt eget liv utenom de voksne barnas.

Når det er sagt, så handler det om frykten for å miste de man er glad i. Og som jeg skrev innledningsvis så har jeg dessverre opplevd en del tap, som gjør at jeg er redd for å miste flere. Jeg frykter endring, fordi endringer stort sett har vært av det negative. Jeg har også opplevd at mannlige venner og familiemedlemmer har "forsvunnet" i det øyeblikket de får seg dame. Og hørt og sett så veldig mange eksempler på at det er svigerdatterens familie som får flest ferier og mest kontakt. Det handler kanskje ikke alltid om at svigerfamilien er dårlig eller lite inkluderende, men at svigerdatter ganske enkelt har bedre forhold til sin egen familie og dermed foretrekker dem. Kanskje mennene er litt rundere i kantene, og dermed ikke "krever" at det skal gå likt begge veiene.

Mange jentemødre gleder seg til fremtidige turer med mor og datter, og få oppleve å bli mormor. Å få svigersønn virker mye enklere enn å måtte forholde seg til en svigerdatter. Hvis en guttemamma ønsker å ta med seg sønnen sin på turer (uten svigerdatter), så har man av en eller annen grunn problemer med å kutte navlestrengen. Men det handler jo ikke om det. Det handler jo bare om at man, uavhengig av kjønn, er glad i barna sine. Man har elsket dem siden før de ble født og man ønsker å fortsette å ha en relasjon til dem uavhengig av en god eller dårlig kjemi med en svigerdatter. Hvorfor skal ikke en guttemamma kunne ha et like godt forhold til/gjøre de samme tingene med en voksen sønn som hun ville med en voksen datter? Det er dette som jeg undrer meg veldig over. En svigersønn blir ikke snurt og bitter over at kjæresten drar til New York med moren sin, på shopping og så videre. Men hva tenker en svigerdatter?

ts

Anonymkode: de964...18b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av tråden «jenter bedre enn gutter». Jeg synes det er fantastisk å være guttemamma. Som barn er de lette å oppdra, kosete, morsomme og har mange interesser utenom bråkete slossing. Har et godt forhold til dem, og mitt høyeste ønske er å fortsette å ha det når de blir voksne. Men i alle mulige sammenhenger påstås det at sønner «mister» man når de blir voksne. At det er svigerdatteren som bestemmer. Og at farmor får mindre kontakt med barnebarn og så videre. Jeg har jo sett mange eksempler på det samme, så tenker at det kan være mye i det. Selv om det selvsagt vil være individuelt. Men jeg er så redd for at det blir sånn... At jeg skal miste familien min. Dermed kommer jeg jo til å være veldig skeptisk, og dermed kanskje risikere å bli en kjip svigermor. Det henger sammen med tap og det å ha blitt forlatt. Det er er årsak til at jeg er redd for det. Men det er så tullete å bruke barndommen til ungene med å tenke slik. Noen flere som tenker slik?

Anonymkode: de964...18b

Kanskje du heller får en svigersønn. 

Anonymkode: 6cd29...aa5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal ikke en guttemamma kunne ha et like godt forhold til/gjøre de samme tingene med en voksen sønn som hun ville med en voksen datter? Det er dette som jeg undrer meg veldig over. En svigersønn blir ikke snurt og bitter over at kjæresten drar til New York med moren sin, på shopping og så videre. Men hva tenker en svigerdatter?

ts

Anonymkode: de964...18b

Jeg har allerede svart deg. 

Du generaliserer mye. Og tenker alt for mye. De fleste svigerdøtre har ingen problemer med at mor og sønn bruker tid sammen. Du kan ikke lese KG som en fasit. Det er jo kun de med problemer som deler sine historier her. 

Nå er verken jeg eller mannen på aleneturer med mamma. Det er nok ikke så normalt i voksen alder, heller ikke i mor-datter forhold.

Men mannen er da ofte hjemom uten at jeg er med. Ofte drar han (med eller uten et eller flere barn) sammen med foreldrene sine på hytta, mens jeg får unna litt jobb, eller nyter litt alenetid. Han, faren og broren drar på en og annen fotballtur til England. Innimellom trenger han mammaen sin, fortsatt, og det synes jeg bare er fint. At hun kommer innom og diller litt når han er syk, at han ringer henne når han er lei seg. Kunne ikke falt meg inn å blande meg inn i det, for jeg vet at det betyr mye for begge å ha denne relasjonen. (jada, jeg diller jeg og, men begrenset hva man klarer med barn, hus og full jobb, og da er svigermor fantastisk å ha) 

Anonymkode: 57389...e33

[AnonymBruker]

1 time siden, Kontormus skrev:

Atte... hæ?

Hun lever i ett åpent forhold. 

Anonymkode: b8ffb...7ab

[AnonymBruker]

La oss nå heller ikke ignorere det faktum at veldig mange menn er dårlig til å pleie kontakt med familien. Det er en kvinnejobb, det er kvinner som organiserer selskaper, gaver og besøk til alle anledninger og sammenhenger, mens menn bare passivt deltar uten å trenge å ta noe initiativ til det. Menn tar kun initiativ til å treffe kompiser. Min mann har lite kontakt med familien, har tar det egentlig som en selvfølge at denne kontakten skjer av seg selv. Svigermor hater meg, så jeg innrømmer glatt at jeg ikke akkurat er en pådriver for kontakt, men jeg nekter jo ikke mannen dette heller. Jeg lar han faktisk ta ansvar for dette selv, med det resultat at det er lite kontakt og selvfølgelig er dette jo MIN skyld ifølge svigermor...

 

Anonymkode: 97a9a...e74

[AnonymBruker]

For det første: det blir nok noen test-svigerdøtre på deg, få unge menn ender opp med føste dama. 

Vil du bygge en god relasjon, er det en viktig ting å gjøre: gi kompliment! Er hun fin, så fortell henne det. Få misliker personer som er rause med komplimentene  

og spar kritikken. Jeg ble ikke veldig begeistret når en eks svigermor sa at hun hadde håpet at sønnen heller skulle blitt sammen med exen igjen! Men hun hentet seg inn igjen etter noen år, og trakk det tilbake  vi utviklet egentlig et veldig sterkt forhold, helt på høyde med mor/ datter  

min nye svigermor unngår jeg, etter at hun flere ganger har vært ufin mot meg! Men mannen og barna er der ofte. Jeg er også flink på å sende med han noe til henne, middagsrester, bakverk, gaver fra reiser etc. Dette setter hun veldig pris på, og har nok innsett at jeg er både grei og raus. Hadde hun bare ikke sagt så mye stygt de føste årene, kunne vi nok hatt en fin relasjon. Det er hennes tap  

Anonymkode: cd9c1...0b0

[AnonymBruker]

Som mange skriver. Dette varierer masse på hvordan du/fremtidig svigerdatter er. 

Er selv gift med en som ikke er så voldsom på å besøke/invitere sin familie, men det har jeg sagt til han er hans valg, og ikke noe som skal være mitt ansvar. Så får han ta støyten når det blir kommentar på at de ser oss for lite osv.

Mitt forhold til min svigermor er greit, vi reiser på besøk eventuelt middag omtrent hver måned, men igjen så er vi likt hos min familie(min kommer hit litt oftere). Det som er irriterende for de fleste svigerdøtre tror jeg er når svigermor overkjører eller prøver å kontrollere for mye på sønnen/svigerdatter sitt forhold og eventuelt barnebarn. Når man er voksen og i et forhold så har man ikke behov for å bli behandlet som et barn lenger. Min har selv gjort dette, men det fører bare til at vi takker mer nei til forskjellige invitasjoner. 

Anonymkode: 28f07...6c7

[AnonymBruker]

For å se positivt på det, så er det jo mulig at sønnene finner flotte jenter. Som man blir glad i, og som kan bli som den datteren man aldri fikk. Hvem vet. Det er synd jeg har med meg denne bagasjen som gjør at jeg skal se så mørkt på disse tingene. 

Ts

takk til dere som svarer forresten. Hjelper med de positive historiene og erfaringene. 

Anonymkode: de964...18b

[AnonymBruker]

Du vil jo ikke miste noe familie eller sønn, du vil få en større familie. Det må da bare være positivt? Tankegangen din er helt fjern for meg, tror du virkelig at disse sønnene du er så glad i skal gå hen å gifte seg med noen troll som tar dem vekk fra deg? Ønsker du ikke dem lykke, familieliv, egne barn/kjærester/koner/svigerfamilie/storfamilie? Er det bedre at de forblir single, da får jo ikke du noe mer familie, det er jo det som blir et tap? Selvfølgelig er sikkert dine fremtidige svigerdøtre fantastiske jenter, som kan berike alles liv. Men ikke hvis de blir møtt med slike tanker og holdninger som du har! Jeg er rent sjokkert! 

Anonymkode: 936ab...a56

[AnonymBruker]

Vi er oftere på besøk hos min svigermor og svigerfar enn mine foreldre. Jeg kommer fra en familie som ikke har mye kontakt, og mannen syns det er behagelig, for familien hans er slik at de snakker og drar på besøk flere ganger i uken. Så det ble mindre kontakt når vi flyttet hjemme fra. Og tror nok i begynnelsen at jeg fikk "skylden" for det. Men de innså fort at det var sønnen som styrte det, og når svigermor fikk det bekreftet og skjønte at det ikke var jeg som holdt avstand så ble vi nærmere. Jeg ba nesten nødt å snakke med henne for jeg merket at hun var litt lei seg. Nå har jeg og sønnen hennes vært kjærester og gift i mange år, så hun kjenner familien min godt, så hun ser at hun og svigerfar blir oftere prioritert enn noen andre i familien. Og om vi får barn så kommer de til å ha ett like nært forhold til de som mine foreldre, kanskje til og med mer.

Men selv når hun trodde jeg holdt han litt på avstand, så var hun bestandig hyggelig og jeg var bestandig velkommen, både med og uten sønnen hennes. Så vi har ett godt forhold, og jeg drar av og til på besøk alene om mannen min er opptatt. Hadde hun vært kald og gjort at jeg hadde følt meg uvelkommen så hadde ikke jeg pleiet det forholdet like mye. Men i vårt tilfelle så har begge pleiet forholdet til hverandre, så tror ikke hun føler at jeg og familien min har stjålet sønnen hennes. Men min familie er kjempe glad og setter pris på han, og det samme gjør hans familie med meg. Noe som gjør at både jeg og mannen føler at vi har fått en større familie. Men selv om han alltid kommer til å være hennes gutt, og hun kommer til å være en av hans viktigste kvinner her i livet. Så kommer jeg først for han, og han kommer først for meg. Det er slik det skal være når man finner sin livspartner. Det er ikke naturlig at foreldrene skal komme først lengre, men dere kommer bestandig til å være viktige.

Anonymkode: 7a088...d3b

[AnonymBruker]

Jeg eeeeelsker svigermor og svigerfar. De stiller opp og har masse kjærlighet å gi. Jeg elsker også mine foreldre så å gi like stor plass til begge er viktig. Jeg er meg selv og det er nok mye de lar være å si for å ikke blande seg og såre. De er veldig flinke til å ta hensyn at vi har vårt eget liv. De er gode voksne og jeg lærer enda. Når vi har hatt misforståelser så er det enkelt å snakke. De er så gode! Og jeg prøver å være like god tilbake. Jeg kan ikke fatte og begripe at eksen til samboer hater dem. 

Anonymkode: b462c...dca

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

La oss nå heller ikke ignorere det faktum at veldig mange menn er dårlig til å pleie kontakt med familien. Det er en kvinnejobb, det er kvinner som organiserer selskaper, gaver og besøk til alle anledninger og sammenhenger, mens menn bare passivt deltar uten å trenge å ta noe initiativ til det. Menn tar kun initiativ til å treffe kompiser. Min mann har lite kontakt med familien, har tar det egentlig som en selvfølge at denne kontakten skjer av seg selv. Svigermor hater meg, så jeg innrømmer glatt at jeg ikke akkurat er en pådriver for kontakt, men jeg nekter jo ikke mannen dette heller. Jeg lar han faktisk ta ansvar for dette selv, med det resultat at det er lite kontakt og selvfølgelig er dette jo MIN skyld ifølge svigermor...

 

Anonymkode: 97a9a...e74

Jeg tror du har så rett. Mange gutter skifter nok bare  "kvinne som organiserer livet mitt" når de får seg partner. De færreste kvinner gjør vel noe aktivt for å hindre eller sabotere, de bare orger med sin egen familie og mannen bare gjør som da han bodde hos mor: er passivt med. 

Anonymkode: 17171...247

[AnonymBruker]

Regner med at du er svigerdatter. Hvordan fungerer det? 

Anonymkode: 84a68...ff6

[Kontormus]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil jo ikke miste noe familie eller sønn, du vil få en større familie. Det må da bare være positivt? Tankegangen din er helt fjern for meg, tror du virkelig at disse sønnene du er så glad i skal gå hen å gifte seg med noen troll som tar dem vekk fra deg? Ønsker du ikke dem lykke, familieliv, egne barn/kjærester/koner/svigerfamilie/storfamilie? Er det bedre at de forblir single, da får jo ikke du noe mer familie, det er jo det som blir et tap? Selvfølgelig er sikkert dine fremtidige svigerdøtre fantastiske jenter, som kan berike alles liv. Men ikke hvis de blir møtt med slike tanker og holdninger som du har! Jeg er rent sjokkert! 

Anonymkode: 936ab...a56

Sjokkert!? Da er vi to. Men jeg er sjokkert over alle svigermor-trådene og alt hva svigermor blir kritisert for. 😉 Syns ikke det er rart at en blir bekymret hvis KG-brukerne er representative for hva en kan forvente av en svigerdatter