Mister mamma og føler meg så alene. Trenger noen å snakke med, noen svar

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

For en uke siden begynte min kjære, vakre og alt for unge mamma på palliativ behandling. Hun har vært bevisstløs siden torsdag, jeg har sittet ved siden av henne omtrent siden. Jeg har sovet med henne om natten, holdt henne i hånden, sagt at hun ikke må være redd og at det er greit at hun gir slipp. Hun har som så mange andre i terminalfasen respirasjonssvikt, noe som er veldig tøft og høre på og se.. for to uker siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kunne miste henne, jeg er selvfølgelig knust. Kjenner at det er et par mennesker, en liten håndfull med folk jeg hadde forventet skulle stille opp når jeg hadde det så tøft som man kan ha det. Men mine to nærmeste venninner (som er veldig klar over situasjonen) er så opptatt med seg selv (og festing og puling og organisering, ikke noe annet) at jeg sa til de at jeg ikke orket å snakke om sånne ting akkurat nå. De har sendt meg et hjerte hver på Facebook annenhver dag, og jeg kjenner at det holder ikke. Samtidig forstår jeg at det er vanskelig å forholde seg til meg, hva skal man gjøre, hva skal man si.. jeg har og to brødre som er sammen 24/7, bor sammen i denne perioden osv. De er som en person. Det har alltid vært meg og mamma. Jeg føler meg så smålig som klager over disse tingene..

hva tror dere skjer når man dør?  

Setter stor pris på hvert eneste svar ❤️

[Gjest blåbærpike]

Sender deg en klem  Du har lov til å klage nå, og du har også lov til å fortelle venninnene dine hva du trenger fra de. Dere høres unge ut, kanskje de ikke vet helt hvordan de kan støtte deg og er redd for å tråkke feil? 

Jeg tror at det ikke skjer noe når vi dør, men hva man tror på er opp til hver enkelt. Har mammaen din en tro? 

Endret 27. mars 2018 av blåbærpike

[EvaLena]

Jeg er ikke religiøs av noe slag, men jeg har ett håp og tro på at vi havner i en annen dimensjon etter døden. Samtidig er det noe som sier meg at det å dø/være død er som å skru av en PC. Det blir mørkt og ikke noe skjer med pc’n.

En avdød venn av meg forestilte døden med hvordan vi hadde det før fødselen. Vi husker ikke noe som helst, alt var bare mørkt, trygt og godt.

Jeg sender deg en  i denne vanskelige tiden.

[SunnivaOslo]

Hei. Du kan godt sende meg en personlig melding for å prate hvis du vil. 

[Gjest GoldenLioness]

19 timer siden, Kk47463kkkkkkkkkkk skrev:

For en uke siden begynte min kjære, vakre og alt for unge mamma på palliativ behandling. Hun har vært bevisstløs siden torsdag, jeg har sittet ved siden av henne omtrent siden. Jeg har sovet med henne om natten, holdt henne i hånden, sagt at hun ikke må være redd og at det er greit at hun gir slipp. Hun har som så mange andre i terminalfasen respirasjonssvikt, noe som er veldig tøft og høre på og se.. for to uker siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kunne miste henne, jeg er selvfølgelig knust. Kjenner at det er et par mennesker, en liten håndfull med folk jeg hadde forventet skulle stille opp når jeg hadde det så tøft som man kan ha det. Men mine to nærmeste venninner (som er veldig klar over situasjonen) er så opptatt med seg selv (og festing og puling og organisering, ikke noe annet) at jeg sa til de at jeg ikke orket å snakke om sånne ting akkurat nå. De har sendt meg et hjerte hver på Facebook annenhver dag, og jeg kjenner at det holder ikke. Samtidig forstår jeg at det er vanskelig å forholde seg til meg, hva skal man gjøre, hva skal man si.. jeg har og to brødre som er sammen 24/7, bor sammen i denne perioden osv. De er som en person. Det har alltid vært meg og mamma. Jeg føler meg så smålig som klager over disse tingene..

hva tror dere skjer når man dør?  

Setter stor pris på hvert eneste svar ❤️

Skjønner det er tøft. Noen takler bare ikke å være rundt folk som har det tøft fordi de ikke vet hvordan de skal reagere eller hva de skal si. 

Hadde de bare visst at «Fy faen, dette suger» er godt nok å høre i en slik situasjon...da bestemor på mannen min sin side mistet mannen sin gjennom 70 år så fikk vi en unik kontakt. Hun sørget og ville bare gi slipp. Hun ble syk og raste ned i vekt. Jeg var den eneste hun kunne prate med for jeg dikket ikke rundt med henne.

Jeg sa rett ut at det var helt greit at hun ville skrike og at det var kjipt og dritt at hun satt igjen alene uten ham. Alle andre prøvde bare å trøste og be henne være sterk og gå videre. Kom deg ut i frisk luft. Det funker dårlig etter noen måneder etter at mannen din gjennom 70 år er død og du er 90 år og syk.

Vi pratet mye om døden. Om hvordan hun ønsket å være sammen med han. Jeg forsto. Hun hadde levd et langt og lykkelig liv, produsert barn som hadde fått barn og barn igjen. Det er greit å ville gi slipp da og være litt egoistisk. Hun sovnet inn like over nyttår måneder etter han.

Hun spurte meg om jeg trodde hun ville treffe han igjen. Jeg svarte ja. Han ser på deg nå og smiler. Husk at for han er det bare et øyeblikk å vente på deg. Det er du som må være tålmodig. Men når du dør så er han der og holder deg i hånden og tar deg videre til hva enn som venter etter dette livet.

Jeg er ikke religiøs, men jeg tror at det er noe mer der ute. Jeg tror på sjelen. Og jeg er overbevist om at hun er sammen med mannen sin igjen   

 

[Wonders]

Vi er her, ts  Og håper du holder ut denne vonde tiden. Har gått igjennom noe av det samme selv, og sittet hos min mormor, og bare kjent på hjelpløsheten.  Sender deg varme og styrke til tiden nå og tiden som kommer. Livet er snudd opp ned og alle andre må vente, og alle sender dere masse masse kjærlighet. Ikke noe annet betyr noe nå, enn å være der med mamma din. Spill gjerne musikk for henne, jeg er sikker på at hun hører det.

 

Jeg tror som @GoldenLioness at det venter mange på mamman din på den andre siden, og for dem kjennes ventingen ut som bare ett øyeblikk.

 

Her er sangen vi spilte for mormor, og som hun elsket. 

 

 

 

Endret 28. mars 2018 av Wonders

[Kinder]

Jeg skjønner at du føler deg alene i den situasjonen. Er dere unge, for det høres ut som om at venninne dine ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til deg i din situasjon, derav hjertene på Facebook. Og du er selvsagt ikke smålig som klager over det. Klart alle må ha noen å snakke med i en sånn situasjon du er i nå, og har du ingen i din omgangskrets, så håper jeg at det kan hjelpe litt å skrive her innpå når du har behov for det. 
 

[Apis]

Jeg snakker med mine besteforeldre nærmest på daglig basis,når jeg  lukker øynene kan jeg faktisk kjenne lukten og både huske stemmen og fortellingene min bestemor fortalte når jeg var liten gutt og hun gikk bort når jeg var 6år, jeg tror nære slektninger går med oss på en eller annen måte 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt og har også vært i samme situasjon. Jeg mistet min mamma da jeg var 22 år (hun var 46 og døde av kreft). Jeg satt ved hennes side helt til siste slutt og var der da hun trakk siste pust og ga slipp. Det ble selvsagt en veldig trist opplevelse men også en veldig fin opplevelse. Det er en veldig fin ro over det hele og man får en følelse av at det er fred etterpå. At alt det vonde er over og at den døde endelig har fått ro og har det bra. I ettertid er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk være der den siste tiden og tatt ordentlig farvel.
Jeg har ingen direkte religiøs tro men tror at det finnes noe etterpå og man blir tatt tatt i mot av tidligere avdøde familie og venner. Det er ihvertfall en fin tanke å ha til trøst i tiden både før, under og etter et dødsfall.

Det er veldig trist at du ikke får det du trenger fra vennene dine men de sliter nok sikkert med å skjønne hvordan de skal takle dette. Å være støtte for mennesker som er i din situasjon er veldig vanskelig. Til og med jeg som har vært der selv blir veldig usikker når andre er der. Folk er forskjellige og man vet liksom aldri hva som er greit eller ikke. Jeg synes i hvert fall at du kan koste deg på å være ærlig mot vennene dine. Si i fra at du føler deg alene og bare trenger noen som er der for deg. Dersom vennene dine ikke takler det, prøv å finne støtte andre steder. Har du familiemedlemmer som du kan snakke med? Eller andre slektninger? De har også spesialsykepleiere på avdelingen du kan snakke med. Og husk: er det noen perioder i livet der man har lov til å være "egoistisk" og ta hensyn til egne behov og ønsker, så er det i den situasjonen du er i nå! Alt du føler og tenker nå er lov og greit.

Og som nevnt tidligere her, bruk gjerne oss her på forumet for å tømme deg litt. Det å skrive følelsene dine ned hjelper og letter bittelitt, og vi er også flere som har vært i samme eller lignende situasjoner som du kan dele erfaringer med.
Stor klem fra meg, du har all min medlidenhet og forståelse.

Anonymkode: 1b5df...114

[AnonymBruker]

17 timer siden, GoldenLioness skrev:

Skjønner det er tøft. Noen takler bare ikke å være rundt folk som har det tøft fordi de ikke vet hvordan de skal reagere eller hva de skal si. 

Hadde de bare visst at «Fy faen, dette suger» er godt nok å høre i en slik situasjon...da bestemor på mannen min sin side mistet mannen sin gjennom 70 år så fikk vi en unik kontakt. Hun sørget og ville bare gi slipp. Hun ble syk og raste ned i vekt. Jeg var den eneste hun kunne prate med for jeg dikket ikke rundt med henne.

Jeg sa rett ut at det var helt greit at hun ville skrike og at det var kjipt og dritt at hun satt igjen alene uten ham. Alle andre prøvde bare å trøste og be henne være sterk og gå videre. Kom deg ut i frisk luft. Det funker dårlig etter noen måneder etter at mannen din gjennom 70 år er død og du er 90 år og syk.

Vi pratet mye om døden. Om hvordan hun ønsket å være sammen med han. Jeg forsto. Hun hadde levd et langt og lykkelig liv, produsert barn som hadde fått barn og barn igjen. Det er greit å ville gi slipp da og være litt egoistisk. Hun sovnet inn like over nyttår måneder etter han.

Hun spurte meg om jeg trodde hun ville treffe han igjen. Jeg svarte ja. Han ser på deg nå og smiler. Husk at for han er det bare et øyeblikk å vente på deg. Det er du som må være tålmodig. Men når du dør så er han der og holder deg i hånden og tar deg videre til hva enn som venter etter dette livet.

Jeg er ikke religiøs, men jeg tror at det er noe mer der ute. Jeg tror på sjelen. Og jeg er overbevist om at hun er sammen med mannen sin igjen   

 

Så utrolig fint skrevet!

Anonymkode: 1b5df...114

[AnonymBruker]

Først vil jeg bare si at jeg er lei meg for at du har det vondt TS, og at at din mor er så syk. 

Det er vondt å miste sin mor. Jeg mistet min mamma for to år siden, akkurat nå i påska. Det var tungt og sjokkerende, og grusomt at hun ble revet vekk fra meg. Det med andre mennesker rundt en, er spesielt sårt når man går igjennom noe så vanskelig og trist som du gjør nå. Men husk at sorg er så utrolig spesielt og personlig. Det er ikke lett for andre å forstå sorg, og folk kan si de mest vanvittige ting som føles som at de setter varige spor. Som et overtramp, nesten. Man er så utrolig sårbar og følsom. Ingen forstår sorg før man selv står i det. Og dine venninner prøver nok så godt de greier å støtte deg. God klem TS, det er vondt dette. Men du greier det.

Anonymkode: 35647...c80

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

Tusen takk for svar alle sammen. Setter stor pris på det. Dere er gode mennesker, kondulerer for deres tap <3 Har dere tips til tale i begravelse? Er så vanskelig å sette ord på 

[EvaLena]

1 time siden, Kk47463kkkkkkkkkkk skrev:

Tusen takk for svar alle sammen. Setter stor pris på det. Dere er gode mennesker, kondulerer for deres tap <3 Har dere tips til tale i begravelse? Er så vanskelig å sette ord på 

Du kan snakke om alle de hyggelige tingene du satte så stor pris på. Feks at det føltes så trygt sammen med mamma. At du aldri kommer til å glemme den gode kaken, middagen (fyll inn det som passer) som bare mamma’n din klarte å lage så god. At hun var så snill, hjelpsom, fortell hvordan mamma’n din var. Skriv en tale som om du skal snakke til folk som ikke kjente henne.

Det er også lov å bruke humor som kan få folk til å le litt. Hun vil nok minnes av gode og morsomme ting. Du kan også fortelle om at hun sikkert kunne bli sint også og fortelle om en episode hvor hun ble sint, men som dere kanskje kunne le av senere.

Det er også lov å gråte, få noen andre til å fremføre talen din eller ikke holde tale i det hele tatt. 

Jeg føler virkelig med deg i sorgen 

[Betti 70]

Jeg vet hvordan du føler deg. Jeg sender deg en stor klem 🤗 

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

Tusen tusen takk!! ❤️❤️❤️

[Kragebein]

Tråden er ryddet for personangrep, krenkende innlegg og svar til dette. Minner om retningslinjene for rommet Vi som sørger.

Kragebein, mod

[Donout]

Kondolerer TS

Jeg er helt elendig på å ordlegge meg i sånne situasjoner, men jeg ville bare legge igjen et spor om at jeg tenker på deg. 
Stakkars stakkars deg! Jeg kjenner jeg blir helt tom for ord, og at jeg har lyst å skrike sammen med deg. Det må være en helt for jævlig følelse.

Livet er så ufattelig urettferdig! Av og til lurer jeg på hvordan i alle dager livet kan være sånn.

 

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

17 minutter siden, Donout skrev:

Kondolerer TS

Jeg er helt elendig på å ordlegge meg i sånne situasjoner, men jeg ville bare legge igjen et spor om at jeg tenker på deg. 
Stakkars stakkars deg! Jeg kjenner jeg blir helt tom for ord, og at jeg har lyst å skrike sammen med deg. Det må være en helt for jævlig følelse.

Livet er så ufattelig urettferdig! Av og til lurer jeg på hvordan i alle dager livet kan være sånn.

 

Setter stor pris på det @Donout. Du er et godt menneske. Jeg isolerer meg helt, vil ikke snakke med noen av vennene mine. De tar avstand også, så hvert ord betyr sikkert mer enn det ville gjort om jeg hadde alle vennene mine med i begravelsen feks. Den var i går.. den var intim og helt perfekt 

[Donout]

Akkurat nå, Kk47463kkkkkkkkkkk skrev:

Setter stor pris på det @Donout. Du er et godt menneske. Jeg isolerer meg helt, vil ikke snakke med noen av vennene mine. De tar avstand også, så hvert ord betyr sikkert mer enn det ville gjort om jeg hadde alle vennene mine med i begravelsen feks. Den var i går.. den var intim og helt perfekt 

Jeg hadde også isolert meg om jeg hadde mistet min mamma. Det er veldig enkelt for oss som ikke har opplevd dette å skrive at "Det blir lettere med tiden" "Vær sterk".. og alt det der. For de som mister noen må sånne ord sikkert føles helt håpløse - nesten litt "latterlige". Er det alt folk har å si liksom? 

Jeg tror ikke det finnes noen kur for sorg. Det vil nok innerst inne alltid føles helt for jævlig. Alle kommer til å gå gjennom sorg en eller flere ganger i livet. Ingen av oss overlever jo selve livet. For det har vi bare til låns. 

Hvordan kan vi bli født inn i noe sånt har jeg ofte tenkt. Skal det virkelig være sånn? At vi skal måtte oppleve en så grusom smerte? 

Klem til deg. Jeg skulle ønske jeg kunne tryllet vekk smerten din, virkelig. Godt å høre at begravelsen til din mamma ble helt perfekt. <3 

[Kk47463kkkkkkkkkkk]

Tusen millioner takk. Virkelig. Er så skuffet over venner også, og føler meg ensom. Skulle ønske de tok mer kontakt selvom jeg ikke vil møte de.. men det går seg vel til. Jeg har brødrene mine  klem til deg, takk igjen!