Personlighetsforstyrrelser

[Gjest Snø_fnugg]

Jeg er nysgjerrig på dette. Hvordan virker ulike personlighetsforstyrrelser inn på dagliglivet til de som har dem? Har de mulighet til å kjenne empati for andre? Er noen pf lettere å leve med enn andre? Er endring av negativ adferd kun motivert av redsel for straff og ikke anger/skyldfølelse?

Blir glad for alle innspill!

[AnonymBruker]

I denne boken (Sjarmør og tyrann) https://www.nb.no/nbsok/nb/ac6c2fddef6d4af2a5588c8929d43acf?lang=no#0, som kan leses gratis på nasjonalbibliotekets side, får du vite mye om mange personlighetsforstyrrelser. Boken omhandler mange personlighetsforstyrrelser som er helseskadelige for partnere, barn og/ eller andre som er i relasjoner med de som har disse personlighetsforstyrrelsene. Det er en svært interessant og lærerik bok, som også blir brukt av fagfolk.

Anonymkode: af2d5...77e

[AnonymBruker]

På side 30 i den boken nevnt over, står det om trekk ved de forskjellige pf (som er omtalt i boken) @Snø_fnugg

Anonymkode: af2d5...77e

[Gjest aell]

Har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er regnet som en alvorlig personlighetsforstyrrelse, og den er svært vanskelig å leve med. Hver dag er vanskelig da jeg blant annet hele tiden tolker folks nøytrale handlinger som avvisning, og er livredd for å bli forlatt, noe som fører til at jeg kan være ganske klengete og jeg blir ofte desperat hvis jeg frykter at jeg kommet til å bli forlatt, noe jeg gjør veldig ofte da f.eks hvis en venn ikke kan finne på noe når jeg spør, så tolker jeg det som at vennskapet er over. Jeg "splitter" også mye på folk slik at jeg veksler mellom å elske og å hate folk jeg er glad i. 

Jeg har store svingninger i humøret, og kan våkne opp og være glad i meg selv, livet og generelt sett bare veldig fornøyd. Så kan noen svare meg i det jeg oppfatter som en avvisende tone og jeg faller ned i et mørkt hull, hater meg selv og kan få selvmordstanker. Jeg har også sinneproblemer og kan knuse gjenstander eller skade meg selv på grunn av manglende evne til å regulere følelser. Til tross for at jeg har sterke følelser føler jeg meg ofte veldig tom, og jeg har et svingende selvbilde. Mine fremtidsplaner varierer veldig fra dag til dag. En dag skal jeg bli lærer og neste dag skal jeg bli psykolog. 

På grunn av disse sterke følelsene blir jeg impulsiv og kan gjøre "dumme" ting. Blant annet selvmordsforsøk. 

Men jeg er fullstendig kapabel til å føle empati for andre mennesker, og har mye kjærlighet i meg. Min pf kan nok gå negativt ut over mine nærmeste, men den går i størst grad negativt  ut over meg selv. Jeg ønsker ikke endring pga redsel for straff, men fordi EUPF er et rent helvete å leve med.

[AnonymBruker]

Symptomer på patologisk narssisisme er omtalt på side 76, og omfattende beskrivelser står på de påfølgende sidene.

Anonymkode: af2d5...77e

[AnonymBruker]

Det er et fåtall av personlighetsforstyrrelser som kjennetegnes av mangel på empati. Av de 3 mest vanlige er det bare 1 (Dyssosial) som har det som trekk. Personlighetsforstyrrelser er også ganske vanlig. Rundt 10-15% av befolkningen regnes å ha en eller annen personlighetsforstyrrelse. 

Oversikten i denne linken er ganske god. Hvis man leser nedover på kjennetegn, vil alle kjenne seg igjen i mye av det som står der på flere ulike personlighetsforstyrrelser fordi det handler om helt vanlig personlighetstrekk egentlig. Det som skiller en med personlighetsforstyrrelse, fra en som ikke har det er at man setter en grense der man mener at enkelte sider i noens personlighet er så utpreget at de blir uhensiktsmessig for personen og vil virke inn på fungeringen og kan være et handicap i relasjon med andre mennesker. 

Ellers virker det som du tror at folk med personlighetsforstyrrelse er onde, kriminelle mennesker. Flesteparten av personlighetsforstyrrelser dreier seg ikke om sånne ting i det hele tatt. 

Anonymkode: c8a71...5e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et fåtall av personlighetsforstyrrelser som kjennetegnes av mangel på empati. Av de 3 mest vanlige er det bare 1 (Dyssosial) som har det som trekk. Personlighetsforstyrrelser er også ganske vanlig. Rundt 10-15% av befolkningen regnes å ha en eller annen personlighetsforstyrrelse. 

Oversikten i denne linken er ganske god. Hvis man leser nedover på kjennetegn, vil alle kjenne seg igjen i mye av det som står der på flere ulike personlighetsforstyrrelser fordi det handler om helt vanlig personlighetstrekk egentlig. Det som skiller en med personlighetsforstyrrelse, fra en som ikke har det er at man setter en grense der man mener at enkelte sider i noens personlighet er så utpreget at de blir uhensiktsmessig for personen og vil virke inn på fungeringen og kan være et handicap i relasjon med andre mennesker. 

Ellers virker det som du tror at folk med personlighetsforstyrrelse er onde, kriminelle mennesker. Flesteparten av personlighetsforstyrrelser dreier seg ikke om sånne ting i det hele tatt. 

Anonymkode: c8a71...5e7

Nemlig. Det er større sjanse for at en person uten tidligere psykisk lidelse "går på en smell" og blir farlig for omgivelsene, enn at noen med en personlighetsforstyrrelse gjør det. Kan takke mediene for den vrangforestillingen om at PF = psykose = drapsmann. 

Anonymkode: 1bbab...b00

[ESFP]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nemlig. Det er større sjanse for at en person uten tidligere psykisk lidelse "går på en smell" og blir farlig for omgivelsene, enn at noen med en personlighetsforstyrrelse gjør det. Kan takke mediene for den vrangforestillingen om at PF = psykose = drapsmann. 

Anonymkode: 1bbab...b00

Er dette din personlige mening? Kriminalomsorgen opplyser at 73 prosent av de innsatte har symptomer forenelig med en eller flere personlighetsforstyrrelser.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i en del av det @aell skriver. Bare at jeg har ikke diagnose. 

Men jeg kan også våkne opp en dag, ha masse energi og bare være glad. Være ivirg på å planlegge, lære og generelt se frem til ting. Men så skjer et eller annet og jeg blir sur og irritert over alt og ingenitng, og jeg hater mennesker. 

Jeg liker plutselig ikke meg selv i speilet heller, og tenker at ingen mann noen gang vil ha meg. 

Er jeg forelsket så kan det sammenlignes med å være syk. Jeg er så sikker på at jeg bare drømmer, at han garantert ikke vil det samme osv. Jeg tenkernpå han hele tiden, er sjalu og redd han skal rote med andre. Blir sjalu på andre kvinner og. Ikke akuratt et venninneemne. Jeg kan sultefore meg ogstraffe meg selv, men skader som ikke synes utenpå. 

Jeg kan være så imøtekommende og glad, men jeg faller bare langt inn i meg selv sånn plutselig. Og folk føler ikke lenger de har kontakt med meg. 

Anonymkode: 39c2a...30c

[AnonymBruker]

1 time siden, aell skrev:

Har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er regnet som en alvorlig personlighetsforstyrrelse, og den er svært vanskelig å leve med. Hver dag er vanskelig da jeg blant annet hele tiden tolker folks nøytrale handlinger som avvisning, og er livredd for å bli forlatt, noe som fører til at jeg kan være ganske klengete og jeg blir ofte desperat hvis jeg frykter at jeg kommet til å bli forlatt, noe jeg gjør veldig ofte da f.eks hvis en venn ikke kan finne på noe når jeg spør, så tolker jeg det som at vennskapet er over. Jeg "splitter" også mye på folk slik at jeg veksler mellom å elske og å hate folk jeg er glad i. 

Jeg har store svingninger i humøret, og kan våkne opp og være glad i meg selv, livet og generelt sett bare veldig fornøyd. Så kan noen svare meg i det jeg oppfatter som en avvisende tone og jeg faller ned i et mørkt hull, hater meg selv og kan få selvmordstanker. Jeg har også sinneproblemer og kan knuse gjenstander eller skade meg selv på grunn av manglende evne til å regulere følelser. Til tross for at jeg har sterke følelser føler jeg meg ofte veldig tom, og jeg har et svingende selvbilde. Mine fremtidsplaner varierer veldig fra dag til dag. En dag skal jeg bli lærer og neste dag skal jeg bli psykolog. 

På grunn av disse sterke følelsene blir jeg impulsiv og kan gjøre "dumme" ting. Blant annet selvmordsforsøk. 

Men jeg er fullstendig kapabel til å føle empati for andre mennesker, og har mye kjærlighet i meg. Min pf kan nok gå negativt ut over mine nærmeste, men den går i størst grad negativt  ut over meg selv. Jeg ønsker ikke endring pga redsel for straff, men fordi EUPF er et rent helvete å leve med.

Høres ut som meg 😉 Hvor gammel er du? Hva lever du av? 

Anonymkode: 2b927...75b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ESFP skrev:

Er dette din personlige mening? Kriminalomsorgen opplyser at 73 prosent av de innsatte har symptomer forenelig med en eller flere personlighetsforstyrrelser.

Syns du virkelig det er rart at det er sånn?

De som har dyssosial personlighetsforstyrrelse vil ta ganske mye lettere på lovbrudd enn andre mennesker. Derfor vil det være en opphopning av dem i fengsel. Noen av dem som er emosjonelt ustabil vil også rakst havne bak lås og slå fordi de er en gruppe som ofte selvmedisinere med rusmidler og det det medfører for en person som tidvis har lite grenser og er veldig impulsiv. Disse to og engstelig/unnvikende er de mest vanlige personlighetsforstyrrelsene. Sistnevnte er det nok få av i fengsel. I tillegg er personlighetsforstyrrelse ofte et resultat av ustabil oppvekst/psykososiale forhold. Mao selv uten personlighetsforstyrrelse ville noen av dem vært i gruppen som er mer sannsynlig til å bli kriminell som voksen. 

Men det blir likevel feil å si at folk med personlighetforstyrrelse er mer kriminelle bare fordi man ser en opphopning av enkelte av diagnosene i fengsel. 

Anonymkode: c8a71...5e7

[Guidet Kvinne]

1 time siden, aell skrev:

Har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det er regnet som en alvorlig personlighetsforstyrrelse, og den er svært vanskelig å leve med. Hver dag er vanskelig da jeg blant annet hele tiden tolker folks nøytrale handlinger som avvisning, og er livredd for å bli forlatt, noe som fører til at jeg kan være ganske klengete og jeg blir ofte desperat hvis jeg frykter at jeg kommet til å bli forlatt, noe jeg gjør veldig ofte da f.eks hvis en venn ikke kan finne på noe når jeg spør, så tolker jeg det som at vennskapet er over. Jeg "splitter" også mye på folk slik at jeg veksler mellom å elske og å hate folk jeg er glad i. 

Jeg har store svingninger i humøret, og kan våkne opp og være glad i meg selv, livet og generelt sett bare veldig fornøyd. Så kan noen svare meg i det jeg oppfatter som en avvisende tone og jeg faller ned i et mørkt hull, hater meg selv og kan få selvmordstanker. Jeg har også sinneproblemer og kan knuse gjenstander eller skade meg selv på grunn av manglende evne til å regulere følelser. Til tross for at jeg har sterke følelser føler jeg meg ofte veldig tom, og jeg har et svingende selvbilde. Mine fremtidsplaner varierer veldig fra dag til dag. En dag skal jeg bli lærer og neste dag skal jeg bli psykolog. 

På grunn av disse sterke følelsene blir jeg impulsiv og kan gjøre "dumme" ting. Blant annet selvmordsforsøk. 

Men jeg er fullstendig kapabel til å føle empati for andre mennesker, og har mye kjærlighet i meg. Min pf kan nok gå negativt ut over mine nærmeste, men den går i størst grad negativt  ut over meg selv. Jeg ønsker ikke endring pga redsel for straff, men fordi EUPF er et rent helvete å leve med.

Utrolig fint og innsiktsfullt innlegg. 

[AnonymBruker]

Jeg har engstelig/unnvikende pf. Jeg er ikke farlig for andre, men for meg selv er jeg et mareritt. Det er slitsomt. 

Anonymkode: ecfc5...435

[bortebra]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i en del av det @aell skriver. Bare at jeg har ikke diagnose. 

Men jeg kan også våkne opp en dag, ha masse energi og bare være glad. Være ivirg på å planlegge, lære og generelt se frem til ting. Men så skjer et eller annet og jeg blir sur og irritert over alt og ingenitng, og jeg hater mennesker. 

Jeg liker plutselig ikke meg selv i speilet heller, og tenker at ingen mann noen gang vil ha meg. 

Er jeg forelsket så kan det sammenlignes med å være syk. Jeg er så sikker på at jeg bare drømmer, at han garantert ikke vil det samme osv. Jeg tenkernpå han hele tiden, er sjalu og redd han skal rote med andre. Blir sjalu på andre kvinner og. Ikke akuratt et venninneemne. Jeg kan sultefore meg ogstraffe meg selv, men skader som ikke synes utenpå. 

Jeg kan være så imøtekommende og glad, men jeg faller bare langt inn i meg selv sånn plutselig. Og folk føler ikke lenger de har kontakt med meg. 

Anonymkode: 39c2a...30c

Du beskriver mer vanlige følelsessvingninger, som foregår mer på innsiden av deg enn det går utover omgivelsene. Mye av kjennetegnene til personlighetsforstyrrelser, kan også vi som ikke har det, oppleve som kjente, MEN det er først når disse virkelig påvirker på en negativ måte samspillet med omgivelsene og ens syn på verden, at det blir til en forstyrrelse. Det er som et mentalt handikapp.  

[AnonymBruker]

Jeg har asperger syndrom og det utelukker alle former for personlighetsforstyrrelser i følge diagnosemanualen, selv om jeg synes det er litt rart, men sånn på papiret er jeg altså immun.

Anonymkode: 6cf08...d64

[ESFP]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns du virkelig det er rart at det er sånn?

De som har dyssosial personlighetsforstyrrelse vil ta ganske mye lettere på lovbrudd enn andre mennesker. Derfor vil det være en opphopning av dem i fengsel. Noen av dem som er emosjonelt ustabil vil også rakst havne bak lås og slå fordi de er en gruppe som ofte selvmedisinere med rusmidler og det det medfører for en person som tidvis har lite grenser og er veldig impulsiv. Disse to og engstelig/unnvikende er de mest vanlige personlighetsforstyrrelsene. Sistnevnte er det nok få av i fengsel. I tillegg er personlighetsforstyrrelse ofte et resultat av ustabil oppvekst/psykososiale forhold. Mao selv uten personlighetsforstyrrelse ville noen av dem vært i gruppen som er mer sannsynlig til å bli kriminell som voksen. 

Men det blir likevel feil å si at folk med personlighetforstyrrelse er mer kriminelle bare fordi man ser en opphopning av enkelte av diagnosene i fengsel. 

Anonymkode: c8a71...5e7

Jeg synes ikke det er rart. Jeg stilte et spørsmål til en som mente at det var større sannsynlighet for at personer som ikke hadde en psykisk lidelse var farlig for omgivelsene enn en med personlighetsforstyrrelse. Om 15-20 prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse og 73 prosent av de innsatte har dette, tolker jeg det slik at det flere av dem med personlighetsforstyrrelse som gjør kriminelle handlinger og er en fare for omgivelsene enn dem som ikke har det. Dersom dette ikke hadde hatt betydning ville andelen av innsatte med personlighetsforstyrrelse vært 15-20 prosent. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ESFP skrev:

Jeg synes ikke det er rart. Jeg stilte et spørsmål til en som mente at det var større sannsynlighet for at personer som ikke hadde en psykisk lidelse var farlig for omgivelsene enn en med personlighetsforstyrrelse. Om 15-20 prosent av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse og 73 prosent av de innsatte har dette, tolker jeg det slik at det flere av dem med personlighetsforstyrrelse som gjør kriminelle handlinger og er en fare for omgivelsene enn dem som ikke har det. Dersom dette ikke hadde hatt betydning ville andelen av innsatte med personlighetsforstyrrelse vært 15-20 prosent. 

Og jeg mener det slutningen din er feil, fordi det bare gjelder helt spesifikke personlighetsforstyrrelser. Noen av de andre personlighetsforstyrrelsene kan gjøre mennesker mindre sannsynlig en normalt til å begå lovbrudd. Derfor blir det ikke riktig. 

Anonymkode: c8a71...5e7

[Gjest aell]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som meg 😉 Hvor gammel er du? Hva lever du av? 

Anonymkode: 2b927...75b

Nærmer meg 20 år, og er snart ferdig med videregående utdanning. Lever derfor på mine foreldres inntekt, dog har jeg hatt deltidsjobb ved siden av skolen. Hva jeg skal studere etter endt videregående utdanning er jeg fremdeles usikker på. 

21 minutter siden, Guidet Kvinne skrev:

Utrolig fint og innsiktsfullt innlegg. 

Det var veldig hyggelig å høre:-)

[ESFP]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg mener det slutningen din er feil, fordi det bare gjelder helt spesifikke personlighetsforstyrrelser. Noen av de andre personlighetsforstyrrelsene kan gjøre mennesker mindre sannsynlig en normalt til å begå lovbrudd. Derfor blir det ikke riktig. 

Anonymkode: c8a71...5e7

Jeg har ikke sagt noe om at dette gjelder ALLE typer personlighetsforstyrrelse. Noen forstyrrelser er mer alvorlig for omgivelsene enn andre. Jeg mener er at de som har en personlighetsforstyrrelse der de mangler empati, er impulsive, løgnaktige, aggressive og ikke har noen samvittighet for sine handlinger er overrepresentert i fengsel. Hvordan vil du ellers forklare at så mange innsatte tenderer til å ha en personlighetsforstyrrelse? Jeg synes da det blir helt feil å si at "mannen i gaten" er farligere for omgivelsene. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, ESFP skrev:

Jeg har ikke sagt noe om at dette gjelder ALLE typer personlighetsforstyrrelse. Noen forstyrrelser er mer alvorlig for omgivelsene enn andre. Jeg mener er at de som har en personlighetsforstyrrelse der de mangler empati, er impulsive, løgnaktige, aggressive og ikke har noen samvittighet for sine handlinger er overrepresentert i fengsel. Hvordan vil du ellers forklare at så mange innsatte tenderer til å ha en personlighetsforstyrrelse? Jeg synes da det blir helt feil å si at "mannen i gaten" er farligere for omgivelsene. 

Det var neppe det den AB..b00 mente. Påpekte vel mer at personlighetsforstyrrelser slås sammen i en grøt, som ikke har en skit med hverandre å gjøre (som HI) og gjerne slått sammen med psykose også selv om psykoselidelse er noe helt annet igjen.

Selvsagt vil en person med Dyssosial PF f.eks ha mye større sannsynlighet for å være farlig på en eller annen måte enn den åndsfriske mannen i gata.

Anonymkode: c8a71...5e7